fbpx Ny rapport: Finansieringsordningen for høyere utdanning har «uheldige sider» Hopp til hovedinnhold

Ny rapport: Finansieringsordningen for høyere utdanning har «uheldige sider»

Edel Marlèn Taraldsen
MER PENGER: – Det trengs økt finansiering for å utdanne gode sykepleiere som ivaretar samfunnets behov, sier studentleder, Edel Marlèn Taraldsen. Foto: Privat

NSF Student har lenge ønsket en endring i finansieringsmodellen av universiteter og høyskoler.

– Vi vet det er store sprik i de 36 sykepleierutdanningene som tilbys i dag, sier NSFs studentleder.

I dag, 17. mars, la det regjeringsoppnevnte utvalget som har sett på finansieringssystemet av høyskoler og universiteter, frem sin rapport.

Svakheter i dagens system

– Måten universiteter og høyskoler finansieres på i dag har en del uheldige sider. Mange og detaljerte finansieringsindikatorer gjør at virksomhetene lett blir veldig tilpasset systemet, og dermed bruker for mye tid og krefter på det som premieres, sier utvalgsleder Siri Hatlen i en pressemelding.

Hun sa videre at dagens indikatorer langt på vei har utspilt sin rolle og har først og fremst en symbolsk virkning.

– Utvalget anbefaler å styre mer i det store der utviklingsavtalene gis en sentral rolle og derigjennom styrke mangfoldet, forenkle systemet og redusere byråkratiet, sier Hatlen.

Nå sendes rapporten ut på høring.

Vil fra E til C

NSF Students leder, Edel Marlèn Taraldsen, var til stede da utvalget leverte rapporten til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

Finansieringssystemet består i dag av bokstav-kategorier som går fra A, som er høyest, til F, som er lavest. Sykepleierutdanningen er plassert i kategori E. NSF Student har i flere år forsøkt å bli flyttet til kategori C. Det vil bety 52 600 kroner ekstra per student til utdanningsinstitusjonene.

– Har dere fått gjennomslag for dette?

– Rapporten går ikke inn i den enkelte utdannings plassering i dagens kategorier. Slik jeg har forstått det, foreslås det å redusere kategoriene. For oss handler det ikke så mye om hvilken bestemt kategori vi tilhører til slutt, for faktumet er det samme – det trengs økt finansiering for å utdanne gode sykepleiere som ivaretar samfunnets behov, sier Taraldsen til Sykepleien.

Selv om studentlederen så langt ikke har fått lest rapporten, mener hun det kom flere positive signaler fra utvalgets leder i dag. Blant annet foreslår utvalget en tydelig sentral styring, samtidig som autonomien til utdanningsinstitusjonene skal ivaretas.

Vil ha sentral styring

Vi ønsker også en overordnet sentral styring. Sammen med en reduksjon i antall kategorier, mener vi det vil føre til god og fornuftig intern fordeling av midlene som tildeles, sier Taraldsen.

Studentlederen sier hun for så vidt har tiltro til at utdanningsinstitusjonene klarer å prioritere sine midler fornuftig.

– Men vi stiller oss samtidig skeptiske til at det per i dag ikke gis innblikk i den interne fordelingen, og hvorvidt den kunne vært lagt opp på en mer fornuftig og samfunnstjenlig måte, sier hun.

Mer sentral styring

En annen ting Taraldsen trekker frem som positivt, er at utvalget mener det må bli mer sentral styring.

– I dag vet vi ikke om utdanningene bruker de pengene de får inn per student i en kategori på den faktiske utdanningen. Det ønsker vi å få oversikt over ved at utdanningsinstitusjonen må rapportere inn pengebruken sentralt.

– Hvorfor er dette viktig?

– Fordi vi vet det er store sprik i de 36 sykepleierutdanningene som tilbys i dag. En oversikt over hvordan institusjonene bruker midlene de får tildelt, vil potensielt kunne gi en pekepinn på hvorfor forskjellene oppstår, sier Taraldsen.

Her er de viktigste forslagene fra ekspertgruppen:
  • Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning bør inneholde planer for dimensjoneringen av høyere utdanning i Norge
  • Utviklingsavtalene bør få en tyngre rolle i styringen av sektoren og det bør følge finansiering med avtalene.
  • Utvalget vil forenkle indikatorsystemet betydelig ved å gå fra åtte til to indikatorer. De ønsker kun å beholde indikatorer for studiepoeng og avlagte doktorgrader. Utvalget mener endringene i indikatorene vil bidra til bedre samlet måloppnåelse for sektoren over tid. Forutsetningen er at de gjeldende budsjettrammene blir videreført og at uttellingen på indikatorer som avvikles, øker basisfinansieringen.
  • Utvalget foreslår å fjerne publiseringsindikatoren, som de mener har utspilt sin rolle. De peker på at kulturen for å publisere er en helt annet i dag enn den var på begynnelsen av 2000-tallet.
  • Utvalget foreslår også å avvikle kandidatindikatoren for å gjøre det mer attraktivt for institusjonene å tilby kortere videreutdanningskurs. Utvalget mener at studiesentre eller utdanningssentre og lignede aktører kan spille en viktig rolle i å nå ut med fleksible og desentraliserte tilbud. Finansieringen av slike sentre må harmoniseres nasjonalt og kan skje via universitetene og høyskolene eller til sentrene, eller i kombinasjon. Nye midler til institusjonene til fleksibel utdanning bør finansieres over institusjonenes rammebevilgninger.
  • Utvalget anbefaler å redusere antallet finansieringskategorier til mellom to og fire. Dette skal tydeliggjøre at kategoriene ikke er ment å reflektere eller styre faktiske kostnader, og redusere den uønskede normative effekten på institusjonene og det opplevde statushierarkiet blant ulike utdanninger. Utvalget peker på at utviklingen i høyere utdanning de siste 20 årene har redusert kostnadsforskjellene mellom ulike typer utdanninger og anbefaler at departementet går i dialog med sektoren om den konkrete inndelingen av et redusert antall kategorier.
  • Utvalget foreslår ikke å omfordele rammebevilgningen mellom institusjonene, men at det over tid legges til rette for en ytterligere styrking av flere forskningsmiljøer, for å sikre god tilgang til forskningsbasert utdanning av høy kvalitet i hele landet og gi større deler av arbeidslivet bedre tilgang til kunnskapsmiljøer.
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.