Sykepleier sto frem på Brennpunkt: – Plikten trumfet ubehaget
– Jeg gjorde det i fortvilelse over den situasjonen jeg står i, sier Svanhild Furre Johannessen.
«Det er lørdag i dag», og det er lite bemanning. Jeg prøver å forberede meg mentalt på å være alene som sykepleier med ansvar for 44 pasienter.»
Det sier sykepleier Svanhild Furre Johannessen i andre episode av NRK Brennpunkts Omsorg bak lukkede dører.
Hun er sykepleier på Nærøysund bo- og behandlingssenter i Nord-Trøndelag, og forteller om at pleierne kun rekker over beboernes mest grunnleggende behov.
«På de travleste dagene rekker vi dessverre ikke det engang», fortsetter hun. «Og da snakker vi om noe så enkelt som stell, mat, drikke. Hjelp til å gå på do til rett tid.»
Sammen med kollega Linda Hellesø har hun gang på gang varslet om en sykepleierhverdag med stadige lovbrudd. Uten at de opplever å bli hørt.
Til slutt valgte de å gå til media.
– Plikten trumfet ubehaget, sier hun.
– Fint og trist samtidig
Onsdag morgen, fire timer etter at Brennpunkt ble publisert, forteller hun at telefonen ikke har stått stille. «Det var som å få sett sin egen hverdag på tv», lyder én melding. Andre skriver at de har stått opp for å se programmet straks det ble publisert. Det er kjente og ukjente som skriver. Nære venner som sier de gråt da de satt og så på.
– Og det er fint og trist samtidig, sier Svanhild Furre Johannessen.
For det er ikke en ønsket situasjon for henne å varsle om det hun mener er uforsvarlige forhold i eldreomsorgen. Men hun mener det ble nødvendig.
– Dette er så viktig å belyse. Det er virkeligheten, og ikke noe som bare gjelder Nærøysund bo- og behandlingssenter, sier hun.
– Jeg håper dette kan løftes til en debatt om systemet, og ikke bare det enkelte sykehjemmet eller den enkelte helsearbeider.
– Må gjøre nytte av det
Kommunalsjef i Nærøysund, Marit Pedersen, sier det ikke er en ønskesituasjon å være tema i Brennpunkt.
– Men når vi først er blitt det, må vi prøve å gjøre nytte av det, sier hun.
– Det er en anledning til å rette opp ting mens det ennå er tid.
Overordnet håper hun på en nasjonal debatt om prioritering.
– Det er en debatt som jeg ønsker særdeles velkommen, sier hun.
– Vi står i en situasjon der det blir færre yrkesaktive og der befolkningen har enorme forventninger til hva de kan forvente av offentlige omsorgstjenester, påpeker hun.
– Kjempeubehagelig
Pedersen beskriver en virkelighet der det blir stadig færre yrkesaktive og stadig flere med pleiebehov.
– Vi er nødt til å prioritere knallhardt, sier hun.
– Den prioriteringen blir kjempeubehagelig, og den blir mer ubehagelig jo nærmere pasienten man kommer.
Hun er opptatt av at det må tegnes et fremtidsbilde som er realistisk. Og at forventningene som ansatte, og ikke minst befolkningen, har til nivået på pleien, ikke står i stil til ressurstilfanget.
– Hva tenker du om at sykepleiere i din kommune varsler om forholdene de jobber under?
– Alle har rett til å bruke den metoden de vil, men jeg skulle ønske at dette hadde blitt håndtert bedre internt, sier hun.
– At det kommer i media kan være uheldig for rekruttering, og jeg frykter det kan skape utrygghet blant pasienter og pårørende.
– Strekker oss
For Svanhild Furre Johannessen handler det å si fra om å orke å stå i en jobb hun elsker.
– Forholdene var sånn at mange av oss ikke klarte stort mer, forklarer hun.
Hun sier at lav bemanning og stadig sykere pasienter førte til at hun måtte gi medisiner, også B-preparater og intravenøst, uten dobbeltkontroll. Hun opplevde å måtte utsette smertelindring til én pasient, fordi hun måtte være hos en annen pasient som lå for døden. Hun måtte prioritere bort toalettbesøk, mellommåltider og sårstell.
– Det er hele tiden brannslukking. Man strekker seg, strekker seg og strekker seg, beskriver hun.
– Det som holder oss gående, er samholdet mellom oss sykepleiere. Vi går noen timer ekstra for at en kollega skal slippe å stå alene. Eller vi har bakvakt uten lønn.
Misforstått lojalitet
Sykepleierne sier i Brennpunkt at de skrev avvik på avvik. Men da de opplevde at det ikke nyttet, ringte de til Statsforvalteren og varslet Arbeidstilsynet. Dette ble fanget opp av lokalavisen, Namdalsavisa, som tok kontakt og spurte om intervju.
– Det var ikke noe jeg sa ja til der og da, forteller Johannessen.
– Vi var veldig opptatt av at vi skulle ha vårt på det tørre før vi gikk ut offentlig. Vi leste lovverk og konfererte. Det var fint å være to om det.
Hun tror sykepleiere kan føle på det hun kaller en misforstått lojalitetsplikt.
– Vi vil verne om arbeidsplassen vår, og vise lojalitet til arbeidsgiver. Samtidig er vi innprentet taushetsplikt, sier hun.
– Men når vi snakker om rammene for jobben vi gjør, så kan vi si mer enn vi kanskje tror. Og vi har vært nøye på å aldri si noe som er personsensitivt.
Hun peker på at den sykepleierne virkelig har lojalitetsplikt mot, det er pasienten.
Ikke redd for jobben
På det tidspunktet hun først valgte å bli intervjuet, opplevde Johannessen å stå ved et veiskille.
– Jeg ville jo fortsette i jobben, men forholdene var sånn at jeg og mange andre ikke klarte stort mer. Jeg sto frem i fortvilelse over den situasjonen vi var i.
Hun sier reaksjonene på å stå frem i lokalavisen var positive. Men hun opplevde at ledelsen så det som uheldig for omdømmet at sykepleierne delte sin bekymring der.
– Har du vært redd for jobben din?
– Nei. For jeg tenker at de ikke kan ta meg for noe. Jeg har ikke brutt noen regler, og jeg har varslet i linje.
Krevende tid for fersk kommune
Kommunalsjef Marit Pedersen sier hun er kjent med at sykepleierne sendte avvik. Men varselet ble hun gjort kjent med av Statsforvalteren. Hun forteller at det var satt i gang tiltak før varselet kom, og at det var en svært krevende tid for en fersk kommune. Nærøysund ble opprettet 1. januar 2020. Så kom pandemien.
– Det har vært en hemmer for en god utvikling, og er en av flere faktorer som har gjort at vi ikke har jobbet så godt som vi kunne ønske, sier hun.
Les også Heia sykepleiere som varsler!
Enkeltepisodene som sykepleierne trekker frem i Brennpunkt, som manglende mulighet for dobbeltkontroll, sier hun ikke er formidlet til henne, og er vanskelig for henne å kommentere.
– Men vi har gode retningslinjer, og det vil være mulig å finne en løsning i sånne situasjoner, mener hun.
Etter varselet til Statsforvalteren er det også gjort en gjennomgang av rutiner, og Pedersen sier rutinene er gode.
Vil det skal bli bedre
Svanhild Furre Johannessen er fortsatt i jobb som sykepleier på Nærøysund bo- og behandlingssenter.
– Hva motiverer deg?
– At det skal bli bedre. At vi skal bli bedre. Jeg har jobbet her i mange år, først som helsefagarbeider, så som sykepleier, og det var en veldig fin arbeidsplass.
– Hva skjedde?
– Det er mange faktorer, men den viktigste er at bemanningen er blitt lavere samtidig som pleietyngden har økt. Vi er gjerne én sykepleier på 44 pasienter, med en til to helsefagarbeidere på hver avdeling. Færre ansatte har fagutdanning. Pasientene er sykere.
Hun sier det ble bedre etter at Namdalsavisa skrev om forholdene. For en periode.
– Grunnbemanningen ble økt på alle avdelinger og på alle vakter. Det ble gitt midler til flere heltidsstillinger, og lyst ut flere sykepleierstillinger. Det kom nye ledere og vi fikk trivselsagenter. Det var bra en stund, men fra i høst har jeg igjen opplevd at det ikke er forsvarlig på jobb.
Hun forklarer det med at pasientene er sykere, med større behov for pleie.
– Vi klarer rett og slett ikke møte pleiebehovet de har.
Denne bekymringen sier kommunalsjef Marit Pedersen at hun ikke kjenner til.
– Bærer ikke nag
Svanhild Furre Johannessen ønsker at det å være med i Brennpunkt skal være en vekker.
– Jeg håper fremdeles at ting skal bli bedre, både for oss sykepleiere og for pasientene, sier hun.
Så langt sier hun at hun ikke har fått noen reaksjoner fra ledelsen på at hun er med i Brennpunkt.
– Hva tenker du om det?
– Jeg vet liksom ikke hva som hadde vært naturlig. Men det hadde vært fint med en positiv melding om at de er glade for engasjerte sykepleiere. Men å ikke høre noe er kanskje like greit. Jeg har i hvert fall ikke fått noen negative kommentarer.
Kommunalsjef Marit Pedersen sier at ut fra hva hun vet, så er det tatt opp i arbeidsmiljøet at sykepleiere fra Nærøysund er med i Brennpunkt, og at engasjement er noe kommunen setter pris på.
– Å ha engasjerte sykepleiere er kjempebra, selv om jeg ikke har helt sansen for metoden, sier hun.
– Vi ønsker å utvikle tjenestene våre ut fra de ressursene vi har, og de kan være helt trygge på at arbeidsgiver ikke bærer nag til dem.
Klar for jobb
Onsdag ettermiddag er Svanhild Furre Johannessen på vei til kveldsvakt.
– Nå skal jeg på jobb og gjøre jobben min som sykepleier. Det gleder jeg meg til, sier hun.
– Men jeg er litt spent. Det kommer et intervju med meg på NRK i ettermiddag, som også vil komme på Dagsrevyen. Og jeg vet hvilken kanal som står på på jobb.
Hun sier hun så langt bare har fått positive reaksjoner fra pasienter og pårørende, og hun er ikke bekymret for hva de vil si.
– Så jeg tror jeg står støtt i dette, sier Svanhild Furre Johannessen.
3 Kommentarer
Morten Iversen
,Modig av Svanhild og kollega å varsle videre når ikke varsling tjenestevei fungerte!
Kanskje er det enklere å varsle om man kjenner til Helsepersonellovens § 17:
"Opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienter eller brukere
Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Det skal ikke gis informasjon om taushetsbelagte opplysninger."
Kai Lier
,Støtter saken uten tvil. Har kjent på dette selv. Men håper disse kameratene når psykiatrien og sikkerhetspsykiatrien. Der personalet stort sett gjemmer seg på konoret eller bak mobiltelefonen. Her er det penger å spare..
Elin Sveen
,Gratulerer med modig og flott innsats for de eldre og syke. Jeg reagerer sterkt på at lederen mener at metoden med å ta ansvar for situasjonen, som er så uverdig at de fleste bør skamme seg, ikke er etter hennes smak. Min erfaring fra kommunehelsetjenesten er at lederne, generelt, er opptatt av å stå fram med «smørsida» opp, og underkjenne virkeligheten. At pandemien skal være årsak til de store utfordringene innen eldreomsorgen kan betegnes som løgn. En slik påstand eller et slikt argument er å undergrave virkeligheten og den nedbyggingen, og sparingen som har pågått i flere tiår. Fra ledere rundt omkring kommer de samme svarene, eller unnskyldningene, om at det er andre sin skyld, eller noe annet, f.eks. pandemien som er årsaken til de utfordringene eller den tilstanden som råder i helse og omsorg sektoren her til-lands. Det er en ansvarsfraskrivelse som har enorme konsekvenser for hver enkelt som trenger hjelp. Statsforvalteren i Innlandet har lagt fram tall som viser at annet hvert menneske(eldre) ikke får i seg riktig eller nok mat. Alarmklokkene har ringt i årevis. Så takk til alle modige, samvittighetsfulle helsearbeidere. Dere har fortjent en god arbeidsplass som verdsetter dere, slik at pasientene slipper å lide. Angående pandemien tror jeg det var verst for pasientene, pleiere og pårørende, og ikke for lederne rundt omkring.