fbpx Lav liggetid: – Kvinner føler seg presset ut av barselavdelingene Hopp til hovedinnhold

Lav liggetid: – Kvinner føler seg presset ut av barselavdelingene

Bildet viser en baby som blir stelt og skriker.
NEGATIVT: – Når kvinnene sier til jordmødrene at de føler seg presset til å dra hjem, så er det negativt, mener lederen for jordmødrene i NSF. Foto: Hans Engbers / Mostphotos

– Det er ikke faglige retningslinjer som styrer fødselsomsorgen, det er økonomien, sier Hanne Charlotte Schjelderup.

Kvinner ligger i snitt på sykehus i 2,6 døgn etter fødselen. Det mener leder i Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schjelderup, er for kort.

– Men kan ikke det skyldes pandemien og restriksjoner rundt besøk?

– Noe kan nok forklares med pandemi, men at liggetiden har gått ned, er en utvikling som har skjedd lenge før pandemien, sier Schjelderup.

Ifølge tall fra Medisinsk fødselsregister, har liggetiden blitt redusert med nesten halvannet døgn de siste 20 årene.

– Er det nødvendigvis negativt?

– Ja. Når kvinnene sier til jordmødrene at de føler seg presset til å dra hjem, så er det negativt, sier hun.

Hun mener det er ekstra bekymringsfullt ettersom dagens fødepopulasjon har endret seg.

– Kvinnene som føder er stadig eldre, har flere sykdommer og risiko for komplikasjoner. Det gir økt behov for oppfølging overvåkning etter fødsel – ikke mindre, legger hun til.

– Pengene som styrer

Schjelderup mener det skyldes dagens finansieringssystem.

– Hvordan da?

– For å si det enkelt. En frisk kvinne som gjennomfører en normal fødsel, genererer lite penger. En fødsel med medisinske komplikasjoner, genererer mer penger. Det er uheldig, sier hun og utdyper:

– Kvinnene blir ofte sendt hjem før amming er etablert, og det er knapp tid til å gi nødvendig informasjon om hvordan den første tiden etter fødsel blir. Når vi i tillegg vet at under halvparten av kvinnene får hjemmebesøk av jordmor en til tre dager etter fødsel, mener jeg det truer pasientsikkerheten, sier hun.

– Hver tredje kvinne opplever fødselsdepresjon

Ifølge Schjelderup har blant annet fødselsdepresjoner økt voldsomt de siste årene.

– De siste tallene jeg har viser at hver tredje fødende kvinne får fødselsdepresjon. Det er ikke faglige retningslinjer som styrer fødselsomsorgen, det er økonomien, sier hun.

Schjelderup trekker også frem utregninger som er gjort av forskere i Storbritannia.

– De viser at det er fem ganger så dyrt å behandle fødselsdepresjoner og andre komplikasjoner i etterkant, enn å gi et godt tilbud gjennom hele fødselen og den første tiden etterpå, sier hun.

Hanne
VIL HA NYTT SYSTEM: Hanne Charlotte Schjelderup vil endre dagens finansieringssystem i fødselsomsorgen. Foto: NSF

– Finansieringsordningen er ikke egnet 

Jordmorlederen påpeker også at Helsedirektoratet har slått fast at dagens finansieringsmodell ikke egner seg for fødselsomsorgen. 

– I tillegg har Riksrevisjonens undersøkelser vist at systemet fører til sparetiltak som reduserer kvaliteten på fødetilbudet, sier hun.

Det er derfor ikke overraskende at jordmorlederen vil endre dagens finansieringssystem.

– Det lovet også den nye regjeringen, men så langt har ingenting skjedd, sier hun.

Rettet opp feil klokka 15:00. Stod først hjemmebesøk av jordmor etter 14 dager. Er rettet til en til tre dager. 

Les også:

Medisinsk fødselsregister: Her føder vi

Hanne
IKKE SOM PLANLAGT: – Å føde i veikanten, eller på en ferge, er ikke ideelt, sier leder av NSF Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup. Foto: NSF

De aller fleste fødsler går etter planen, men hvert år opplever rundt 150 kvinner å føde på vei til fødeavdelingen.

I fjor ble det født 55 892 barn her i landet. Av disse foregår de aller fleste fødslene normalt – men ikke alle.

Tallene fra Medisinsk fødselsregister viser at 151 kvinner fødte under transporten til fødeavdelingen, og 170 kvinner fødte uplanlagt hjemme.

– Det betyr at 321 kvinner fikk en helt annen fødselsopplevelse enn de hadde planlagt. Å føde i veikanten, eller på en ferge, er ikke ideelt, sier leder av NSF Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup.

– Sentralisering øker risiko for komplikasjoner

Jordmorlederen viser til en forskningsartikkel som viser at kvinner opplever transportfødsler som skremmende og dramatisk.

– Livsviktig følgetjeneste av jordmor er heller ikke sikret alle fødende med lang reisevei, til tross for sterk sentralisering av fødetilbudet, sier hun og viser til Hilde Engjoms forskningsfunn.

Hun fant at sentraliseringen gir en økning i risiko for potensielt livstruende komplikasjoner for førstegangsfødende, og at risikoen øker parallelt med avstand. 

– Må snu å dra hjem

– Å føde uplanlagt hjemme, hva betyr det?

– Det betyr at de enten ikke rakk å dra til fødeavdelingen, eller at de måtte snu og dra hjem for å føde, sier Schjelderup.

Hun har merket seg at tallene ligger stabilt på samme nivå, år etter år.

– Det viser jo at reiseveien til sykehuset flere steder er for lang, sier hun.

– Induksjon krever mer

En annen utvikling som jordmorlederen har merket seg, er at stadig flere fødsler settes i gang med medisiner, såkalt induksjon.

– Det krever mye mer overvåkning og øker faren for komplikasjoner. Likevel er det ikke satt inn mer ressurser for å kunne håndtere økningen, sier Schjelderup.

LES OGSÅ: Lav liggetid: Kvinner føler seg presset ut av barselavdelingene

Hun sier både barneleger og jordmødre er bekymret for denne utviklingen.

– For oss jordmødre betyr det at vi må lytte til fosterlyden under hele fødselen. Faren for komplikasjoner for både mor og barn øker, sier hun.

Faren for blødninger og oksygenmangel for fosteret øker, og er noe av det Schjelderup nevner.

Induksjon og normal fødsel tar like lang tid

Tallene fra fødselsregisteret viser at en indusert fødsel i snitt tar like lang tid som en naturlig fødsel.

Det overrasker overlege Ferenc Macsali i Medisinske fødselsregister i Folkeinstituttet.

– Erfaring tilsier at igangsatte fødsler tar lengre tid enn spontane fødsler, men basert på de nye tallene ser dette ikke ut til å medføre riktighet, sier Macsali i en pressemelding.

Dette er data fødselsregisteret tidligere ikke har kunnet se på, men som de nå har data på for Helse Midt-Norge og Helse Vest.

Induksjon øker risiko for komplikasjoner

Hanne Charlotte Schjelderup, er imidlertid ikke like overrasket.

– En indusert fødsel gjør at riene kommer jevnt til fødselen, styrt av drypp, til det er over, sier hun og forklarer nærmere:

– Kroppen får ikke pause slik den gjør under en normal fødsel hvor riene kommer mer ujevnt tilpasset mors og barnets behov – og i kroppens eget tempo. At en fødsel som er satt i gang tar litt kortere tid enn en fødsel uten medikamentell igangsettelse, det tenker jeg er naturlig.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.