– Hvorfor måtte det ta over fire måneder før noen nevnte stramt tungebånd?

Bildet viser Mona Kampelien og hennes sønn Theodor som sover i armkroken hennes
MONA KAMPELIEN OG THEODOR (4 MÅNEDER): Mona skrek seg gjennom ammingen. Ingen sjekket tungebåndet. Mona selv hadde ingen forutsetninger for å bringe det på bane.

Mona Kampelien (28) hadde gledet seg til å amme. Da hennes førstefødte kom til verden i 2017, ble ammedrømmen et ammemareritt. Hun følte seg hjelpeløs i møte med helsevesenet.

– Jeg gikk flere ganger til fastlege og helsesøster med ammeproblemene, men det var ikke hjelp å få. Alle jeg møtte på i helsevesenet, mente at det var best å avslutte ammingen.

Smertefull barseltid

Mona forteller at det hele startet med sterke smerter mens de ennå var på sykehuset. Ammehjelper hjalp til med å få ned overproduksjonen, men smertene vedvarte. Da Mona skrek seg gjennom ammingen, fikk hun beskjed av jordmor om at hun skulle gi ammingen tid.

Ingen sjekket tungebåndet. Mona selv hadde ingen forutsetninger for å bringe det på bane.

– Blodspruten sto fra brystvortene mine på sykehuset, samtidig som tårene trillet. Jeg hadde aldri opplevd slik smerte før.

Bildet viser Mona Kampelien som ammer sin sønn Theodor
SMERTEFULLT: Mona Kampelien (28) strevde med ammingen i flere måneder: – Det er en forferdelig følelse for en nybakt mor å grue seg til at ens eget barn våkner for pupp, fordi det gjør så vondt!

Den nybakte mammaen opplevde tre runder med kraftige brystbetennelser, med påfølgende langvarige antibiotikabehandlinger. Det ble mange henvendelser til helsestasjonen, legekontoret og ammehjelpen, men ingen nevnte noe om stramt tungebånd.

– Det er en forferdelig følelse for en nybakt mor å grue seg til at ens eget barn våkner for pupp, fordi det gjør så vondt!

LES: Ny «ammesjef»: – Enhver må få ta sine egne ammevalg

Ny veileder øker kompetansen

Anne Mette Hofstad er jordmor ved barselavdelingen på Sykehuset Levanger. Hun forteller at det nå har kommet en veileder om stramt tungebånd fra Barnelegeforeningen. Ifølge Hofstad er den nye veilederen blitt en del av fagprosedyren som alle ansatte skal gjennom.

Ved Levanger sykehus fødes det omtrent 900 barn årlig, og det utføres tungebåndsklipp ukentlig. Jordmødre og barnepleiere er observante på tungebåndet når de undersøker den nyfødte babyen.

Bildet viser jordmor Anne Mette Hofstad
SJEKKER: Jordmor Anne Mette Hofstad forteller at det ved Sykehuset Levanger har blitt rutine å sjekke nyfødtes tungebånd ved ammeutfordringer.

– Vi sjekker jo den nyfødte babyen, og om vi ser et tydelig stramt tungebånd, følger vi ekstra godt med på ammingen. Hvis det oppstår ammeutfordringer, tar vi saken videre til barnelegen. Barnelegen vil at vi skal gjøre en god ammeobservasjon før vi sender dem videre til vurdering for klipp, sier jordmoren.

I veilederen fra Barnelegeforeningen er det også en prosedyre for tungebåndsklipp. Hofstad påpeker at det kun er den fremre strengen som blir klippet på barselavdelingen, fordi denne er synlig stram, og understreker at mange har god effekt av dette klippet, selv om det ikke anses som fullstendig.

– På grunn av lite forskning og lite kompetanse kan det fort bli synsing om hva stramt tungebånd egentlig er. Det snakkes om det bakre og det fremre tungebåndet, og noen kan tro at det er to tungebånd. Men det er jo bare ett, og jeg antar at det kun er noen få private leger i Norge som klipper det bakre tungebåndet.

Tungen gjør jobben

Malin Staaf er utdannet terapeut i ansiktsmotorikk. Hun har selv erfaring med manglende kompetanse ved sin lokale helsestasjon.

– Det er altfor lite kunnskap om stramt tungebånd i Norge. Jeg opplevde selv å ikke bli trodd. Da andremann var tre måneder gammel, sa helsesøster på helsestasjonen at gulpingen trolig kom av omgangssyke eller urinveisinfeksjon, sier Staaf.

Bildet viser myofunctional terapeut Malin Staaf
VIKTIG ORGAN: – Tungen gjør jobben når barnet dier, ifølge myofunctional terapeut Malin Staaf.

Hun valgte å reise til utlandet for fullstendig klipp av barnas tungebånd.

Som myofunctional terapeut hjelper Staaf mennesker med opptrening, slik at de får brukt ansiktet, tungen og svelget på en gunstig måte. En av tilstandene hun jobber med, er nettopp stramt tungebånd.

– Det er generelt svært lite kunnskap om tungen. Mange vet ikke engang at tungen skal ligge og hvile i ganen. Mange mødre har spurt meg om ammingen kan påvirkes av barnets tungebånd. Selvfølgelig kan den det. Tungen gjør jo jobben når barnet dier, forklarer terapeuten.

Staaf hevder at symptomene på stramt tungebånd kan være mange og vonde. Mange mødre får smertefulle, åpne sår på brystet fordi barnet har feil sugetak.

Staaf understreker at mange babyer har stramt tungebånd uten å ha symptomer.

– Det er oftere at helsesykepleiere, jordmødre og leger sjekker for stramt tungebånd når mor har symptomer, enn når kun babyen opplever plager, legger Staaf til.

Ammeobservasjon

Også Jordmor Hofstad har erfart at ammingen kan bli påvirket hvis babyen har stramt tungebånd, og sier at tilstanden kan avdekkes om mor opplever utfordringer med ammingen.

– Vi foretar ofte en ammeobservasjon der jordmor eller ammeveileder er på utkikk etter symptomer hos mor og barn. Om barnet har et dårlig vakuum, lager klikkelyder eller har problemer med å ta et godt sugetak, eller om mor har såre brystknopper, kan årsaken være stramt tungebånd.

Veien mot målet

I Norsk støttegruppe for stramt leppe- og tungebånd på Facebook deler foreldre sine erfaringer. Gruppen har i overkant av 7000 medlemmer.

Her fant den nybakte mammaen Mona det hun hadde søkt etter – en beskrivelse av akkurat de problemene hun opplevde. Her lærte hun at tungebåndet kunne være stramt bak slimhinnen, uten synlig streng.

Men igjen ble hun avfeid. Det var ingenting som het bakre tungebånd, hevdet både lege og helsesykepleier.

Babyen ble klippet på en privatklinikk da han var fire måneder gammel. Mona hadde Raynauds fenomen. Det beskriver hun som en tilstand som gir hvite brystknopper som følge av at ungen har feil sugetak. Hun hadde også soppinfeksjon og ekstrem overproduksjon.

Kunnskapsløft

I etterkant av klippet overleverte Mona all sin oppsamlede informasjon om stramt tungebånd til sin helsesykepleier. På denne måten ønsker hun å hjelpe helsestasjonen til å øke sin kompetanse, slik at de kan møte foreldre med større forståelse om tilstanden.

Hun påpeker likevel at det ikke hjelper at jordmødrene på barselavdelingen er aldri så lydhøre for problematikken, om de ikke har tilstrekkelig kunnskap.

– Det hadde egentlig ikke spilt noen rolle om jordmor hadde oppdaget det på sykehuset, når de likevel ikke har kunnskap om at det finnes fremre og bakre del av tungebåndet. Da kan de ikke utføre tiltak på riktig måte.

– Utviklingen i det offentlige går sakte

Jordmor Hofstad mener at kort liggetid på barselavdelingen også kan være en årsak til at mange nybakte mødre ikke får informasjon om stramt tungebånd.

– Mange rekker ikke å få symptomer på den korte tiden de er på barsel. Kanskje oppstår det utfordringer når de kommer hjem. Mor kan få såre brystknopper, og kanskje går ikke babyen opp i vekt. Da tar foreldrene kontakt med helsestasjonen, og jeg vet ikke om det foreligger noe fagstoff om emnet i helsesykepleierutdanningen, sier Hofstad.

Hun forteller at foreldre kan etterspørre henvisning til sitt offentlige sykehus, men understreker at hun forstår at man kan bli møtt med lite kompetanse hos både leger og andre.

– Utviklingen i det offentlige går sakte, og det er dessverre ikke alle sykehus som har kommet like langt som oss. Barnelegen avgjør om det blir klipp, og det kan være tilfeldig hvor interesserte de er i å utføre inngrepet. Hvorfor, det kan jeg ikke svare på, sier jordmoren.

Jordmødre må forberede foreldre på at de ikke elsker barnet sitt

Illustrasjonen viser en deprimert mor som står utenfor barnerommet.
UFORBEREDT: Jeg kjente ingen godfølelse da jeg fikk se tvillingene mine. De ble lagt på brystet mitt, og jeg følte så å si ingenting, skriver Monica Olivia Pedersen.

Graviditeten var ikke planlagt. Jeg hadde kun vært sammen med kjæresten min i tre måneder, men jeg nærmet meg 30 og ville ha barn. «Er du klar for en liten sjokkbeskjed?», spør legen.

«Her er det to hjerter som slår.»

Jeg gikk ut derfra, litt i sjokk, veldig glad. Samboeren min reagerte likt. De første månedene kunne vi nesten ikke vente. Så stolte!

Vi var ofte inne for å se at alt sto bra til. Begge vokste helt likt. Vi snakket mye med jordmor. Hun sa jeg måtte glede meg, og det gjorde jeg! Jente og gutt! Så heldig, kan det bli bedre?

Så snudde det. I uke 30 ville jeg nesten at fødselen skulle begynne. Jeg kastet opp og hadde veldig vondt i bekkenet, var hormonell og gråt ufattelig mye. Livredd for at samboeren skulle gå fra meg. Jeg spiste og så TV, klarte ikke å bevege meg, full av vann i kroppen.

Endelig kom barna. Men ikke følelsen

Jeg husker den første gråten da sønnen min kom ut. Da begynte kjæresten min og jeg også å gråte! Så kom datteren min, like etter. Jeg fikk se tvillingene i noen sekunder før jeg måtte hvile etter keisersnittet, en stor operasjon. Men da jeg fikk se dem ordentlig, kjente jeg ikke noen «godfølelse». De ble lagt på brystet mitt, og jeg følte så å si ingenting.

Hele den første dagen holdt jeg sengen. Faren måtte ta seg av tvillingene. Jordmødrene stresset meg med amming, for jeg fikk ikke noe...

Les også: