Hopp til hovedinnhold

– Hvorfor måtte det ta over fire måneder før noen nevnte stramt tungebånd?

Bildet viser Mona Kampelien og hennes sønn Theodor som sover i armkroken hennes
Mona Kampelien (28) hadde gledet seg til å amme. Da hennes førstefødte kom til verden i 2017, ble ammedrømmen et ammemareritt. Hun følte seg hjelpeløs i møte med helsevesenet.

– Jeg gikk flere ganger til fastlege og helsesøster med ammeproblemene, men det var ikke hjelp å få. Alle jeg møtte på i helsevesenet, mente at det var best å avslutte ammingen.

Smertefull barseltid

Mona forteller at det hele startet med sterke smerter mens de ennå var på sykehuset. Ammehjelper hjalp til med å få ned overproduksjonen, men smertene vedvarte. Da Mona skrek seg gjennom ammingen, fikk hun beskjed av jordmor om at hun skulle gi ammingen tid.

Ingen sjekket tungebåndet. Mona selv hadde ingen forutsetninger for å bringe det på bane.

– Blodspruten sto fra brystvortene mine på sykehuset, samtidig som tårene trillet. Jeg hadde aldri opplevd slik smerte før.

Den nybakte mammaen opplevde tre runder med kraftige brystbetennelser, med påfølgende langvarige antibiotikabehandlinger. Det ble mange henvendelser til helsestasjonen, legekontoret og ammehjelpen, men ingen nevnte noe om stramt tungebånd.

– Det er en forferdelig følelse for en nybakt mor å grue seg til at ens eget barn våkner for pupp, fordi det gjør så vondt!

LES:  Ny «ammesjef»: – Enhver må få ta sine egne ammevalg

Ny veileder øker kompetansen

Anne Mette Hofstad er jordmor ved barselavdelingen på Sykehuset Levanger. Hun forteller at det nå har kommet en  veileder om stramt tungebånd fra Barnelegeforeningen. Ifølge Hofstad er den nye veilederen blitt en del av fagprosedyren som alle ansatte skal gjennom.

Ved Levanger sykehus fødes det omtrent 900 barn årlig, og det utføres tungebåndsklipp ukentlig. Jordmødre og barnepleiere er observante på tungebåndet når de undersøker den nyfødte babyen.

– Vi sjekker jo den nyfødte babyen, og om vi ser et tydelig stramt tungebånd, følger vi ekstra godt med på ammingen. Hvis det oppstår ammeutfordringer, tar vi saken videre til barnelegen. Barnelegen vil at vi skal gjøre en god ammeobservasjon før vi sender dem videre til vurdering for klipp, sier jordmoren.

I veilederen fra Barnelegeforeningen er det også en prosedyre for tungebåndsklipp. Hofstad påpeker at det kun er den fremre strengen som blir klippet på barselavdelingen, fordi denne er synlig stram, og understreker at mange har god effekt av dette klippet, selv om det ikke anses som fullstendig.

– På grunn av lite forskning og lite kompetanse kan det fort bli synsing om hva stramt tungebånd egentlig er. Det snakkes om det bakre og det fremre tungebåndet, og noen kan tro at det er to tungebånd. Men det er jo bare ett, og jeg antar at det kun er noen få private leger i Norge som klipper det bakre tungebåndet.

Tungen gjør jobben

Malin Staaf er utdannet terapeut i ansiktsmotorikk. Hun har selv erfaring med manglende kompetanse ved sin lokale helsestasjon.

– Det er altfor lite kunnskap om stramt tungebånd i Norge. Jeg opplevde selv å ikke bli trodd. Da andremann var tre måneder gammel, sa helsesøster på helsestasjonen at gulpingen trolig kom av omgangssyke eller urinveisinfeksjon, sier Staaf.

Hun valgte å reise til utlandet for fullstendig klipp av barnas tungebånd.

Som myofunctional terapeut hjelper Staaf mennesker med opptrening, slik at de får brukt ansiktet, tungen og svelget på en gunstig måte. En av tilstandene hun jobber med, er nettopp stramt tungebånd.

– Det er generelt svært lite kunnskap om tungen. Mange vet ikke engang at tungen skal ligge og hvile i ganen. Mange mødre har spurt meg om ammingen kan påvirkes av barnets tungebånd. Selvfølgelig kan den det. Tungen gjør jo jobben når barnet dier, forklarer terapeuten.

Staaf hevder at symptomene på stramt tungebånd kan være mange og vonde. Mange mødre får smertefulle, åpne sår på brystet fordi barnet har feil sugetak.

Staaf understreker at mange babyer har stramt tungebånd uten å ha symptomer.

– Det er oftere at helsesykepleiere, jordmødre og leger sjekker for stramt tungebånd når mor har symptomer, enn når kun babyen opplever plager, legger Staaf til.

Ammeobservasjon

Også Jordmor Hofstad har erfart at ammingen kan bli påvirket hvis babyen har stramt tungebånd, og sier at tilstanden kan avdekkes om mor opplever utfordringer med ammingen.

– Vi foretar ofte en ammeobservasjon der jordmor eller ammeveileder er på utkikk etter symptomer hos mor og barn. Om barnet har et dårlig vakuum, lager klikkelyder eller har problemer med å ta et godt sugetak, eller om mor har såre brystknopper, kan årsaken være stramt tungebånd.

Veien mot målet

I Norsk støttegruppe for stramt leppe- og tungebåndpå Facebook deler foreldre sine erfaringer. Gruppen har i overkant av 7000 medlemmer.

Her fant den nybakte mammaen Mona det hun hadde søkt etter – en beskrivelse av akkurat de problemene hun opplevde. Her lærte hun at tungebåndet kunne være stramt bak slimhinnen, uten synlig streng.

Men igjen ble hun avfeid. Det var ingenting som het bakre tungebånd, hevdet både lege og helsesykepleier.

Babyen ble klippet på en privatklinikk da han var fire måneder gammel. Mona hadde Raynauds fenomen. Det beskriver hun som en tilstand som gir hvite brystknopper som følge av at ungen har feil sugetak. Hun hadde også soppinfeksjon og ekstrem overproduksjon.

Kunnskapsløft

I etterkant av klippet overleverte Mona all sin oppsamlede informasjon om stramt tungebånd til sin helsesykepleier. På denne måten ønsker hun å hjelpe helsestasjonen til å øke sin kompetanse, slik at de kan møte foreldre med større forståelse om tilstanden.

Hun påpeker likevel at det ikke hjelper at jordmødrene på barselavdelingen er aldri så lydhøre for problematikken, om de ikke har tilstrekkelig kunnskap.

– Det hadde egentlig ikke spilt noen rolle om jordmor hadde oppdaget det på sykehuset, når de likevel ikke har kunnskap om at det finnes fremre og bakre del av tungebåndet. Da kan de ikke utføre tiltak på riktig måte.

– Utviklingen i det offentlige går sakte

Jordmor Hofstad mener at kort liggetid på barselavdelingen også kan være en årsak til at mange nybakte mødre ikke får informasjon om stramt tungebånd.

– Mange rekker ikke å få symptomer på den korte tiden de er på barsel. Kanskje oppstår det utfordringer når de kommer hjem. Mor kan få såre brystknopper, og kanskje går ikke babyen opp i vekt. Da tar foreldrene kontakt med helsestasjonen, og jeg vet ikke om det foreligger noe fagstoff om emnet i helsesykepleierutdanningen, sier Hofstad.

Hun forteller at foreldre kan etterspørre henvisning til sitt offentlige sykehus, men understreker at hun forstår at man kan bli møtt med lite kompetanse hos både leger og andre.

– Utviklingen i det offentlige går sakte, og det er dessverre ikke alle sykehus som har kommet like langt som oss. Barnelegen avgjør om det blir klipp, og det kan være tilfeldig hvor interesserte de er i å utføre inngrepet. Hvorfor, det kan jeg ikke svare på, sier jordmoren.

Jordmødre må forberede foreldre på at de ikke elsker barnet sitt

Illustrasjonen viser en deprimert mor som står utenfor barnerommet.
Graviditeten var ikke planlagt. Jeg hadde kun vært sammen med kjæresten min i tre måneder, men jeg nærmet meg 30 og ville ha barn. «Er du klar for en liten sjokkbeskjed?», spør legen.

«Her er det to hjerter som slår.»

Jeg gikk ut derfra, litt i sjokk, veldig glad. Samboeren min reagerte likt. De første månedene kunne vi nesten ikke vente. Så stolte!

Vi var ofte inne for å se at alt sto bra til. Begge vokste helt likt. Vi snakket mye med jordmor. Hun sa jeg måtte glede meg, og det gjorde jeg! Jente og gutt! Så heldig, kan det bli bedre?

Så snudde det. I uke 30 ville jeg nesten at fødselen skulle begynne. Jeg kastet opp og hadde veldig vondt i bekkenet, var hormonell og gråt ufattelig mye. Livredd for at samboeren skulle gå fra meg. Jeg spiste og så TV, klarte ikke å bevege meg, full av vann i kroppen.

Endelig kom barna. Men ikke følelsen

Jeg husker den første gråten da sønnen min kom ut. Da begynte kjæresten min og jeg også å gråte! Så kom datteren min, like etter. Jeg fikk se tvillingene i noen sekunder før jeg måtte hvile etter keisersnittet, en stor operasjon. Men da jeg fikk se dem ordentlig, kjente jeg ikke noen «godfølelse». De ble lagt på brystet mitt, og jeg følte så å si ingenting.

Hele den første dagen holdt jeg sengen. Faren måtte ta seg av tvillingene. Jordmødrene stresset meg med amming, for jeg fikk ikke noe melk den første uken. Jeg var så sliten og lei og ville bare stikke av. Vi måtte få avlastning på sykehuset noen netter. Da gråt jeg til samboeren min. Det var ikke gledestårer. Jeg spurte ham: «Hva har vi gjort?».

I krybben lå de fineste barna. Og jeg tenkte at jeg ikke vil ha dem.

Jeg ga opp ammingen på sykehuset. Uken gikk, og vi ble sendt hjem. Allerede andre dag hjemme ringte jeg søsteren min og gråt. Hun og samboeren passet tvillingene i flere dager, enda de var så små. Jeg måtte sove.

Hva var dette?

Alle jeg har snakket med og lest om, elsker det lille nurket sitt med én gang. Jeg ville jo bare putte dem inn igjen og late som ingen ting. Kunne jeg klare å adoptere dem bort? Eller tenk om noen tok dem? Tankene kom, til jeg jaget dem vegg igjen.

Snapchat-minner kom opp. Februar 2017 besøkte jeg andre Miss World-jenter og var på karneval. Februar 2018 var jeg mamma til to.

Jeg ble nesten kvalm av alle dem som skrøt så mye av ungene sine på sosiale medier. Fysj, tenkte jeg. Har du det virkelig så fint?

Jeg følte meg innestengt og som en ubrukelig mor. Knyttet meg minst til det barnet som krevde mest. Ikke å få sove er skikkelig tortur. Jeg satt inne hele sommeren med to barn og en kropp jeg hatet. Alle var ute i bikinier og solte seg, følte jeg. Jeg drømte meg bort. I drømmene hadde jeg ikke barn.

Så snakket jeg med helsesykepleier. Da falt brikkene på plass.

Jeg var ikke ond, jeg var deprimert

Helsesykepleieren snakket om fødselsdepresjon. Hun mente at jordmor burde ha informert meg om det. Noe hun ikke gjorde. Det var bare fokus på hvor stolt jeg kom til å bli og hvor mye jeg burde glede meg til å trille rundt.

Jeg visste om noe som het fødselsdepresjon, men hadde ingen anelse om at jeg kunne få det. Det må tas opp før man føder.

Dette rammer så mange kvinner, men hvem snakker høyt om det? Mange sitter hjemme nå, gråter og er lei seg og føler de har mistet seg selv. Det er så mye press for å være så forelsket i sitt nye barn i dag at det er litt skremmende. Man vil jo helst fremstå glad og perfekt på sosiale medier. Det bør alle nybakte foreldre tenke over.

Men informasjonsansvaret ligger hos jordmor. Han eller hun må formidle at noen rett og slett ikke føler seg lykkelig og glad etter fødsel.

Uforberedt som jeg var, følte jeg meg som en så ufattelig dårlig mor. Kald og trist. Men jeg har snakket med mødre som ikke klarte å holde barna sine en gang, eller som fryktet de skulle skade de små. Det slapp jeg unna, heldigvis.

Nettverket var redningen

For jeg har vært heldig. Jeg har hatt to snille og gode barn fra dag én.

I dag er tvillingene blitt ett år, og jeg føler meg mye bedre. Jeg er som alle andre – sliten og lei til tider, men nå er jeg blitt kjent med barna mine, og de betyr alt for meg. Jeg elsker dem og passer veldig godt på dem.

Min depresjon og sorg gikk aldri ut over barna mine, men det er fordi jeg har et sterkt nettverk av familie rundt meg og fordi barna har en fantastisk far. Jeg skulle bare ønske jeg visste mer om fødselsdepresjon før fødselen.

Saken ble først publisert i Aftenposten [bak betalingsmur].