fbpx – Brent student skyr ilden Hopp til hovedinnhold

– Brent student skyr ilden

Bildet viser Gjermund Øysteinsson Moe, nestleder i NSF Møre og Romsdal
MÅ TRÅ TIL: – For at våre framtidige kolleger skal fullføre studiene og bli værende i sykepleieryrket, må et helt apparat trø til og vise interesse, skriver Gjermund Øysteinsson Moe, nestlederen i NSF Møre og Romsdal (avbildet).   Foto: Karin Bell Trældal

– Praksisstudiene påvirker hvor sykepleierstudenter søker jobb etter endt studie. Derfor må kommunene satse på gode praksisperioder for studentene, og særlig i sykehjem og hjemmesykepleie, skriver Øysteinsson Moe.  

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Startskuddet har gått for studiestart! Tusenvis av sykepleierstudenter har startet en fantastisk reise gjennom 180 studiepoeng til målet: bachelor i sykepleie!

Det kribler nok i magen til mange av studentene, forhåpningene er høye og iblandet litt redsel når man skal bevege seg ut i en ny stor verden. For at våre framtidige kolleger skal fullføre studiene og bli værende i sykepleieryrket, må et helt apparat trø til og vise interesse.  

Veilederne er avgjørende

Det er ikke mange månedene før de skal bevege seg ut i praksisfeltet. Halvparten av sykepleierutdanningen er praksisstudier. Når det skjer, åpner det tilgang til framtidig arbeidskraft for sykehusene og kommunene.  

Undersøkelser NSF Student (studentorganisasjonen i Norsk Sykepleierforbund) har utført blant avgangsstudenter, viser at mange studenter velger å søke jobb de stedene de har hatt gode opplevelser i praksis. Både ved siden av studiene og særlig ved fullført utdannelse.

Sykepleiere må ha tid til å veilede.

Kompetente praksisveiledere er avgjørende for at sykepleierstudentene gjennom praksisstudiene skal knytte sammen teori med de praktiske ferdighetene. Dette må være sykepleiere som har tid til å veilede. De må være opptatt av å dele den livsviktige kompetansen videre. De må ha store stillinger slik det blir kontinuitet – både for studenten og sykepleieren. 

Ikke godt nok rustet

Virkeligheten er ikke alltid sånn som ønsket. Sykepleiermangelen preger hverdagen og som de fleste vet, blir den også større om det ikke tas grep. Undersøkelser gjennomført av Norsk Sykepleierforbund (NSF) viser at om lag 18 prosent av vaktene hvor det skulle vært sykepleier i kommunehelsetjenestene, enten blir erstattet av personer med annen og lavere kompetanse, ufaglærte assistenter eller ikke erstattes i det hele tatt.

Nesten hver femte sykepleier er altså ikke til stede! Det får konsekvenser for kvalitet, arbeidspress og for veiledning av studenter. For studenten kan det bety at man ikke får gjøre oppgaver som gir læring og som videre vil medføre at studenten ikke blir rustet til å gjøre den jobben sykepleiere skal gjøre.  

Et varsku til arbeidsgiver

NSF har flere studier som viser at arbeidspresset på sykepleierne er veldig høyt. Veiledere kommer ofte i rollekonflikt fordi det er ikke tid nok til veiledning av studentene. Når oppgavene blir for mange og tiden for knapp, vil pasientenes behov alltid gå foran studentenes. 

Vi vet at gode praksisopplevelser rekrutterer.

Rekrutteringssituasjonen i kommunene er spesielt utfordrende. NSF Student undersøker årlig hvor avgangsstudentene ønsker å jobbe. Den seneste undersøkelsen viser at én av ti nyutdannede sykepleiere har sykehjem eller hjemmesykepleien som førsteprioritet. Hver tiende! Dette må kommunenes ledere og politikere ta på alvor.  

Dette er et varsku til arbeidsgivere!

Legg vekt på sykepleierstudentenes praksisperioder i sykehjem og i hjemmesykepleie. Gi studentene kvalitetssikrede praksisplasser med gode veiledere som former fremtidens sykepleiere. Dette er god investering fordi vi vet at gode praksisopplevelser rekrutterer!  

Les også:

Trøbbel i praksis? Fortvil ikke – praksisvettreglene er her!

Edel Marlèn Taraldsen
PRAKSISVETT: NSF's studentleder, Edel Marlèn Taraldsen, anbefaler alle studenter å henge praksisvettreglene opp på vaktrommet. Foto: Privat

Praksis er læring – ikke jobb! Slik lyder praksisvettreglenes første «bud».

Mange studenter skal i disse dager ut i praksis, noen for første gang, mens andre forbereder seg på sin siste. Hvert år får NSF Student hundrevis av henvendelser fra sine medlemmer.

– Mange av dem handler om praksis, sier studentleder Edel Marlèn Taraldsen.

Praksisvettregler

Å sikre at sykepleierstudentene får gode praksisplasser som oppfyller læringsmålene er en viktig sak for studentorganisasjonen. Det er i praksis sykepleierstudentene har mulighet til å teste ut sine kunnskaper ute i virkeligheten. Noen ganger går ikke alt om planlagt, og studentene kontakter NSF Student for å få hjelp.

– Hvor er det det svikter?

– Ofte i kommunikasjonen mellom student, lærerveileder og praksisveileder, kommer det nokså kontant fra Taraldsen.

I fjor laget derfor NSF ti «praksisvettregler».

– De er først og fremst ment for studentene, men de er også nyttige for alle som jobber i avdelinger som tar imot studenter, sier Taraldsen.

Hun anbefaler alle studenter at NSF Students praksisvettregler er synlige på deres praksisplass. Hvis de ikke finner dem, kan studentene kontakte tillitsvalgte for å få hengt opp en plakat, råder Taraldsen.

– Alle fylkesledere har fått tilsendt praksisvettreglene. De har sendt dem videre til sine lokale tillitsvalgte, sier hun.

– Handler om folkeskikk

– Hvordan kom dere frem til akkurat disse ti reglene?

– De er selvfølgelig bygd på våre erfaringer om hvor konflikter oppstår. Rådene er stort sett det du kan kalle god, gammeldags folkeskikk, sier hun.

Taraldsen tror at praksisvettreglene kan være en god hjelper dersom det oppstår situasjoner som får blodtrykket til å stige.

– Hvor kan studentene som skal ut i praksis få tak i plakatene?

– Dersom studentene ønsker disse tilsendt, kan de sende en mail til NSF Student, eller ta kontakt med sin studentrepresentant i fylket de tilhører. Plakatene finnes også på våre sosiale medier som facebook og Instagram, sier Taraldsen.

Her er NSF Students praksisvettregler: 

10 praksisvettregler

 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.