fbpx Trøbbel i praksis? Fortvil ikke – praksisvettreglene er her! Hopp til hovedinnhold

Trøbbel i praksis? Fortvil ikke – praksisvettreglene er her!

Edel Marlèn Taraldsen
PRAKSISVETT: NSF's studentleder, Edel Marlèn Taraldsen, anbefaler alle studenter å henge praksisvettreglene opp på vaktrommet. Foto: Privat

Praksis er læring – ikke jobb! Slik lyder praksisvettreglenes første «bud».

Mange studenter skal i disse dager ut i praksis, noen for første gang, mens andre forbereder seg på sin siste. Hvert år får NSF Student hundrevis av henvendelser fra sine medlemmer.

– Mange av dem handler om praksis, sier studentleder Edel Marlèn Taraldsen.

Praksisvettregler

Å sikre at sykepleierstudentene får gode praksisplasser som oppfyller læringsmålene er en viktig sak for studentorganisasjonen. Det er i praksis sykepleierstudentene har mulighet til å teste ut sine kunnskaper ute i virkeligheten. Noen ganger går ikke alt om planlagt, og studentene kontakter NSF Student for å få hjelp.

– Hvor er det det svikter?

– Ofte i kommunikasjonen mellom student, lærerveileder og praksisveileder, kommer det nokså kontant fra Taraldsen.

I fjor laget derfor NSF ti «praksisvettregler».

– De er først og fremst ment for studentene, men de er også nyttige for alle som jobber i avdelinger som tar imot studenter, sier Taraldsen.

Hun anbefaler alle studenter at NSF Students praksisvettregler er synlige på deres praksisplass. Hvis de ikke finner dem, kan studentene kontakte tillitsvalgte for å få hengt opp en plakat, råder Taraldsen.

– Alle fylkesledere har fått tilsendt praksisvettreglene. De har sendt dem videre til sine lokale tillitsvalgte, sier hun.

– Handler om folkeskikk

– Hvordan kom dere frem til akkurat disse ti reglene?

– De er selvfølgelig bygd på våre erfaringer om hvor konflikter oppstår. Rådene er stort sett det du kan kalle god, gammeldags folkeskikk, sier hun.

Taraldsen tror at praksisvettreglene kan være en god hjelper dersom det oppstår situasjoner som får blodtrykket til å stige.

– Hvor kan studentene som skal ut i praksis få tak i plakatene?

– Dersom studentene ønsker disse tilsendt, kan de sende en mail til NSF Student, eller ta kontakt med sin studentrepresentant i fylket de tilhører. Plakatene finnes også på våre sosiale medier som facebook og Instagram, sier Taraldsen.

Her er NSF Students praksisvettregler: 

10 praksisvettregler

 

Slik får studenter best mulig praksis

Bildet viser ung kvinne som kjører bil
VÆR DIN EGEN SJÅFØR: På samme måte som en sjåfør lærer seg å lese veien, kan studenter som skal ut i praksis også være proaktive for å unngå de største humpene i praksisperioden. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Studenter kan selv sørge for å få en god praksisperiode. Cluet er å være proaktiv fremfor reaktiv.

Studenter i praksis har krav på god veiledning, men de kan også selv gjøre grep for å lære mest mulig i praksisperioden sin.

I siste nummer av Nursing Standard som er Storbritannias «Sykepleien», får studenter som skal ut i praksis gode råd til hvordan praksisperioden kan bli best mulig. Løsningen er å være proaktiv fremfor reaktiv.

Innta førerposisjonen

– Tenk deg at du er i en bil og at sjåføren venter til ting dukker opp rett foran bilen før det reageres. Det ville blitt en ganske humpete tur, skriver Mandy Day Calver, som er helse- og livscoach.

Hun fortsetter:

­– Heldigvis lærer de fleste sjåfører å lese veien for å sikre en mest mulig sikker og behagelig kjøretur. På samme måte kan sykepleierstudenter ha en proaktiv tilnærming, i stedet for alltid å vente på å bli fortalt hva de skal gjøre eller bare reagere på situasjoner som oppstår. Dette vil gi studentene både mer kontroll og tilgang til førerposisjonen.

Calver deler inn rådene om hva studenter kan gjøre før, under og etter praksisperioden.

Bildet viser sykepleierstudent og pasient
SNAKK MED PASIENTENE: Et godt råd til å få mest mulig igjen fra praksisperioden din er å snakke med pasientene. Her er det sykepleierstudent Marit Jacobsen som snakker med Dag Jørgen Søraa mens hun måler temperaturen hans ved Helgelandsykehuset i Mo i Rana. Arkivfoto: Elin Alte

Før praksisperioden begynner, kan du:

  • Researche ditt nye kliniske område eller spesialitet, snakke med tidligere studenter og bruke ulike forum på nettet.
  • Avtale et besøk på arbeidsstedet på forhånd. Dette viser ikke bare at du er motivert, men vil også kunne redusere eventuell nervøsitet.
  • Tenk tilbake på tidligere praksisperioder hvis du har hatt det. Reflekter rundt hva som gikk bra og mindre bra. Bruk denne kunnskapen til å sette deg klare læringsmål, ikke bare innen klinisk kompetanse, men også hvordan du vil forbedre hele praksisopplevelsen.

Under praksisen kan du:

  • Introdusere deg for alle i teamet og fortelle hvilket trinn på utdanningen du går. Det vil hjelpe de ansatte i å vite hva de kan forvente av deg.
  • Dele dine læringsmål med veilederen din og klargjøre hvilke spesifikke ferdigheter eller oppførsel/holdninger du vil forbedre.
  • Avtale en til en-møter med veilederen din og ha klare planer for hva du ønsker å diskutere der.
  • Spørre om alt du trenger å vite. Ikke hør på kritiske stemmer i hodet som sier at «dette burde jeg vite». Husk at rollen din er å lære.
  • Være kontinuerlig på utkikk etter læringsmuligheter som passer ditt erfaringsnivå.
  • Snakke med pasientene. Ofte kan de gi deg mer læring enn du kan få ut av pensumslitteraturen.

Etter praksisen kan du:

  • Reflektere over hva du har lært og alle konstruktive tilbakemeldinger du har fått. Spør deg selv hva ellers du kan ta med deg fra denne praksisen.

Kilde: Nursing Standard

 

Les mer om samme tema:

Ber studentene ta mer plass

Konfliktene i praksis er ofte personlig

Ord mot ord i praksis