– Det er beredskap hver eneste dag

Denne sommeren har 10-årsmarkeringen av terrorhandlingene 22. juli 2011 og pandemien i stor grad preget nyhetsbildet. Store hendelser hvor helsetjenesten er satt på prøve og har levert til gull.

Årsakene er flere, men ikke minst lykkes helsevesenet når det trengs som mest takket være alle dem som jobber der. Det gjelder sykepleiere, leger, alt annet helsepersonell, men også alle dem som leder, administrerer og ikke minst alle som har støttefunksjoner som gjør det mulig for at helsepersonell å gjøre jobben sin.

Det handler om menneskene som jobber i helsetjenesten, men det handler selvfølgelig også om en god offentlig helsetjeneste med kompetanse på alle nivåer.

Berører oss alle

«Vi må aldri glemme» er blitt ett av flere gode mantraer etter de grusomme terrorhandlingene 22. juli 2011. Markeringene av hendelsene for ti år siden berører oss alle sterkt også i dag slik de gjorde da det skjedde midt i sommerferien den gangen.

Det gjør sterkt inntrykk å høre vitnesbyrdene fra dem som ble rammet, enten de var entusiastiske og engasjerte AUF-ere på Utøya som fikk en livserfaring den dagen unge mennesker burde vært forskånet for, eller de ble rammet av en bombe i regjeringskvartalet. Særlig inntrykk gjør fortellingene om hvordan hendelsene har preget livene til de unge som var på Utøya i tiåret som er gått.

Markeringene og debattene som fulgte denne sommeren, har minnet oss alle på hvor sentrale våre grunnleggende verdier som demokratiet, ytringsfrihet og et åpent og konstruktivt debattklima er. Verdier vi må verne om og aldri gi slipp på. Verdier som vil bli satt på prøve i tiden som kommer og som vi aldri må gi slipp på eller slutte å debattere.

Imponerende innsats

Vi husker alle hvor vi var og hva vi gjorde 22. juli 2011. Selv var jeg på jobb som avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Det var siste dag før ferien. Denne fredagen fungerte jeg også som divisjonsdirektør. Jeg var dermed en del av kriseledelsen og fulgte hendelsene på nært hold minutt for minutt, time for time, dag for dag. Jeg fikk da også det privilegium å se hvordan helsetjenesten på imponerende vis mobiliserte, tok ansvar og løste de store utfordringen som kom.

Jeg så kirurger som hadde gått av vakt på OUS snu i døren hjemme og dra tilbake til jobb. Jeg så sykepleiere og leger i institusjoner og i de berørte kommunene stille opp uten at noen hadde bedt dem om det. De visste alle at det var behov for dem. Da satte de egne liv og ferieplaner på vent for å hjelpe andre.

Jeg så en innsats og mobilisering ved Ringerike sykehus, ved OUS, andre sykehus og i kommunene som gjør meg stolt og ydmyk den dag i dag. Jeg så enkelt sagt dedikerte mennesker i et helsevesen som leverer på høyt nivå når det virkelig gjelder.

Ikke overrasket

Da Gjørv-kommisjonen leverte sin gode og grundige rapport om håndteringen av 22. juli, var jeg ikke det minste overrasket over rosen helsevesenet fikk. Den rosen er usedvanlig vel fortjent, men understreker også noe vi heller aldri må glemme.

Helsetjenesten har ansatte som intuitivt tar sin plass og stiller opp fordi deres jobb er å være i beredskap og å redde liv. Det ligger nærmest i ryggmargen. Og helsetjenesten er i beredskap hele døgnet hver eneste dag året rundt.

Alle aktørene i det offentlige Helse-Norge er i prinsippet beredskapsorganisasjoner. Det gjelder helseforetak på alle nivåer, og det gjelder kommunehelsetjenesten i hele sin bredde.

Øver hver eneste dag

Hver eneste dag gjennom døgnets 24 timer oppstår små og store hendelser som må håndteres. Hendelser som utfordrer både faglig, kapasitetsmessig og på det menneskelige plan. Små og store hendelser som håndteres profesjonelt og godt uten at det fører til heiarop eller medieoppslag. Sånn skal det være.

I praksis betyr det at helsetjenesten øver på uforutsette hendelser hver eneste dag. Derfor fungerer det også i store kriser slik vi så det 22. juli og i tiden etterpå, og slik vi har sett det under pandemien. Og ikke minst slik vi ser det gjennom sommerferien med lavere bemanning.

Tåler de ansatte mer nå?

Jeg er overbevist om at helsetjenesten vil levere til gull også neste gang det virkelig gjelder og spotlighten igjen settes på. Likevel må jeg innrømme at jeg sitter med en snikende følelse av at vi ikke kan ta det for gitt. 

Nå strekkes strikken for sykepleiere og annet helsepersonell til det ytterste, også i hverdagen. Det truer beredskapen. Det er et tema for valgkampen som er i gang.