fbpx – Forbered deg på det usannsynlige Hopp til hovedinnhold

– Forbered deg på det usannsynlige

Bildet viser en skadet kvinne med et pledd rundt seg. Det er røykskyer rundt henne.
ØVELSE: – Beredskap handler om å være forberedt på å håndtere uventede, kritiske situasjoner og redusere skadevirkninger, skriver Maria Strandås. Her er en sykepleierstudent avbildet under en øvelse utenfor Nord universitet i Bodø. Illustrasjonsfoto: Øvelse Nord / Jan Erik Andreassen

– Det er hevet over enhver tvil at det er viktig å trene på små og store kriser. Dessverre mangler Norge tusenvis av sykepleiere, og beredskap er ikke en del av sykepleiepensumet, skriver Maria Strandås.

Dette er et leserinnlegg. Innholdet gir uttrykk for forfatterens egne synspunkter og holdninger. Innlegg sendes til meninger@sykepleien.no. Les også veiledningen.

I barndommen hadde vi jevnlige brannøvelser hjemme. Vi øvde på å åpne vinduet, kaste branntauet ut og klatre ned. Engstelig og skjelvende klamret jeg meg – som seksåring – fast i tauet, fant fotfeste og heiste meg egenhendig ned på trygg grunn. Vi øvde selv om vi ikke forventet en brann. Nesten tretti år senere sitter det fremdeles i meg som en ryggmargsrefleks.

Vi har alle vært igjennom brannøvelser, men de færreste av oss vet hva vi skal gjøre dersom en større krise oppstår. Vi øver ikke på det fordi det – tross alt – er svært usannsynlig at en krise rammer oss. Sannsynligheten for at du utsettes for skyting på sommerleir, at et leirskred tar huset ditt eller at en pandemi lammer en hel verden, er mikroskopisk. Likevel skjer det.

Vi bør være forberedt

Det er sannsynlig at noe usannsynlig snart vil skje. Når det skjer, bør vi være forberedt. Viktigst av alt er at menneskene som driver redningsarbeidet, de som behandler skader og systemet rundt, er beredt og vet hva de skal gjøre – at de har øvd på det sannsynlige som skjer hver dag og på det usannsynlige som forhåpentligvis aldri skjer.

Beredskap handler om å være forberedt på å håndtere uventede, kritiske situasjoner og redusere skadevirkninger. Øver man på krisehåndtering, kan man også forebygge at kriser skjer fordi feil og mangler avdekkes.

Beredskap har lenge vært et av de viktigste områdene ved Nord universitet. I over 25 år har universitetet trent sine studenter og samarbeidende etater og instanser på krisehåndtering. Siden 1996 har kriseøvelser vært en årlig foreteelse ved Nord universitet i Bodø.

Enn så lenge finnes det ingen statlig støtte til øvelsen.

Øvelsen har vokst fra å være en liten, studentbasert kriseøvelse for studenter innen politi, sykepleie og journalistikk til å bli landets største sivile og militære krise- og beredskapsøvelse. Konseptet «Øvelse Nord» vokste frem og kombinerer kriseøvelser med faglig påfyll. Øvelse Nord er en arena hvor både lokale, regionale og nasjonale beredskapsaktører samles og trener på håndtering av store hendelser og kriser slik at samhandling og håndteringsevne forbedres.

Øvelsen er i årevis drevet på dugnadsånd og i regi av et universitet som ser på det som en viktig del av sitt samfunnsansvar. Enn så lenge finnes det ingen statlig støtte til øvelsen; noe som begrenser kapasiteten til å øve og forske på særlig komplekse scenarioer.

Beredskapen er for dårlig

Akkurat nå står vi midt i den største krisen verden har sett på lang tid. Koronakrisen har vist hvor dyrt det er å ikke øve. Koronakommisjonens rapport om håndteringen av pandemien viser at regjeringen ikke var godt nok forberedt. Til tross for at en pandemi i gjentatte trusselvurderinger var fremhevet som den mest sannsynlige nasjonale krisen, var ikke regjeringen forberedt på å bruke omfattende smitteverntiltak. De hadde ikke vurdert hva en pandemi ville bety for samfunnet, og de manglet smittevernutstyr.

Om kommisjonens rapport sa statsministeren følgende: «Vi må lære av krisen, så vi er bedre forberedt neste gang». Det er riktig og viktig. Men vi kan ikke bare lære av krisene. Vi må trene på potensielle kriser. Vi må være forberedt. For å kunne ta riktige avgjørelser i en krisesituasjon, enten man er i førstelinjen omgitt av syke eller skadde mennesker, eller om man fatter beslutninger for en hel nasjon, så må man jevnlig øve på hva som må gjøres når det usannsynlige skjer.

Sykepleiere får ikke øvd på krisehåndtering.

Sykepleierutdanningen ved Nord universitet er blant Norges største og er en viktig del av Øvelse Nord. Koronakrisen har nok en gang understreket sykepleieres betydning for å sikre forsvarlige helsetjenester og norsk beredskap. Men faktum er at beredskapen er for dårlig. Ikke bare mangler Norge tusenvis av sykepleiere, men beredskap er ikke en del av pensum innen sykepleie og andre helsefagutdanninger i Norge, og sykepleiere får ikke øvd på krisehåndtering.

Verdifulle erfaringer

Sykepleiere står stadig i utfordrende hendelser som må håndteres akutt, og de blir dyktige i å håndtere de. Store kriser som genererer mange titalls skadde, får de derimot ikke øvd på. I en krise står man overfor andre utfordringer enn normalt. Man må gjøre andre vurderinger og ta beslutninger uten å ha tilgang på informasjon. Helsetjenestenes kapasitet overbelastes, og kvaliteten på behandlingen må reduseres for å redde flest mulig.

Naturlig nok vil sykepleiere på ambulanser, akuttmottak og intensivavdelinger ha viktige roller ved en masseskade, men også sykepleiere i mange andre deler av helsevesenet kan bli hentet inn dersom antall skadde er stort nok. Da er det viktig at også disse sykepleierne har øvd.

Jeg var med på Øvelse Nord for første gang som sykepleierstudent. Jeg husker synet av alle skadde vi skulle ivareta, og jeg kjente på stresset og adrenalinet. Jeg følte på uroen da jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre, og roen som senket seg da jeg omsider forsto. Omgivelsene var trygge, og jeg hadde tid til å tenke. Jeg hadde andre jeg kunne lære av og tenke sammen med.

Vi satt igjen med verdifulle erfaringer som vi forhåpentligvis aldri vil få nytte av. Fortsatt er studenter helt sentrale i Øvelse Nord, og det viktigste for studentene er at de får øve seg på sin sin rolle ved en eventuell krise. For sykepleierstudenter er det avgjørende å trene på akutte situasjoner, også i stor skala.

Digital trening

Normalt er tusenvis av mennesker i sving under Øvelse Nord, men for andre år på rad får vi ikke trent skikkelig på krisehåndtering – ironisk nok på grunn av en global krise. Pandemien tvinger oss til å tenke nytt. Nedstengninger, sosial distansering og smitteverntiltak gjør store øvelser umulig. Årets sykepleierstudenter får ikke kjenne adrenalinet suse i blodet. De får ikke ta i de skadde, måle vitale tegn, vurdere hvem de bør prioriteres og hvilke tiltak de skal iverksette.

Digital øvelse gir også verdifull læring.

Når Øvelse Nord går av stabelen 28. april, er det i en ny digital forkledning. Etatene trener digitalt på samvirke. Studentene trener digitalt på masseskadehåndtering. Digital øvelse gir også verdifull læring, men ikke på langt nær på samme måte som fullskala øvelser.

Det er hevet over enhver tvil at det er viktig å trene på små og store kriser. Forhåpentligvis kan vi gå tilbake til normal øvingsdrift i 2022. Forhåpentligvis øker satsingen på øvelser slik at det omsider kommer penger på bordet i kommende års statsbudsjett. Først da får Øvelse Nord anledning til å planlegge langsiktig og bygge opp et forskningsfaglig beredskapsmiljø.

Kanskje flere universiteter vil følge etter og øve sine studenter?

Les også:

Koronakommisjonen med kritikk mot beredskapen

DOMMEN: Statsminister Erna Solberg (med ryggen til) måtte tåle til dels sterk kritikk av myndighetenes pandemihåndtering koronakommisjonen ved leder Stener Kvinnsland, la frem sin 450 sider lange rapport onsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Koronakommisjonen mener at myndighetene tok for lite hensyn til kommunene, blant annet i fordelingen av smittevernutstyr. Se kommisjonens konklusjoner her.

– Kommisjonens vurdering er at myndighetene samlet sett har håndtert pandemien godt, men granskingen har også avdekket kritikkverdige forhold, særlig ved beredskapen, mener koronakommisjonens leder Stener Kvinnsland.

Nærmere ett år etter opprettelsen avla koronakommisjonen sin rapport [pdf] onsdag 14. april.

Regjeringen visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig

Stener Kvinneland, leder av koronakommisjonen

– Regjeringen visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, sier kommisjonsleder Stener Kvinnsland.

– Vi mener det var en alvorlig svikt at vi likevel ikke var forberedt da covid-19-pandemien kom. Vi mener det ikke var beredskap for omfattende smitteverntiltak. Smittevernloven gir muligheter gir mulighet til å stenge ned store deler av samfunnet. Regjeringen var likevel ikke forberedt på å bruke slike tiltak, sier Kvinnsland.

Han sier kommisjonen verken fant planscenarioer, øvrige planer, eller at man hadde øvet på de faktiske scenarioene.

Kommisjonen, som har vært ledet av lege og professor emeritus Stener Kvinnesland, fikk i april i fjor i oppdrag fra regjeringen å vurdere ulike sider ved myndighetenes håndtering av pandemien.

Kommunene får skryt

I rapporten fremheves kommunenes viktige bidrag under pandemien, samtidig som sentrale helsemyndigheter må tåle kritikk for ikke å ha tatt nok hensyn til kommunenes behov:

«Kommunenes innsats og økte aktivitet har trolig redusert trykket og sykdomsbyrden i sykehusene. Statlige myndigheter har konsentrert seg om spesialisthelsetjenesten gjennom pandemien og i mindre grad greid å se kommunenes behov i helse- og omsorgstjenesten.»

Rapportskriverne påpeker blant annet at kommunene har måttet omorganisere virksomheter og omdisponere personell i helse- og omsorgstjenesten for å ivareta smittesporing, testing og andre nødvendige tiltak i forbindelse med pandemien.

«Det kan virke som om prioriteringsnotatene fra Helsedirektoratet i for stor grad tok utgangspunkt i en bekymring for mangel på intensivkapasitet i spesialisthelsetjenesten, uten å ta innover seg det helhetlige bildet og samfunnsoppdraget til den kommunale helse- og omsorgstjenesten,» heter det i rapporten. 

Improvisering på sykehjem

Selv om smitteutbrudd og dødsfall ved sykehjem har fått myte oppmerksomhet det siste året, konkluderer kommisjonen med at sykehjemmene har håndtert smittesituasjonen godt og i hovedsak unngått store smitteutbrudd.

«Det kan se ut som at det enkelte sykehjemmet selv har måttet finne gode løsninger i pandemihåndteringen, og at det kan være behov for en overordnet plan og mer læring på tvers av institusjoner.»

Mangel på smittevernutstyr

Kommisjonen kritiserer blant annet regjeringen for ikke å ha sørget for å bygge beredskapslager for smittevernutstyr. Dette til tross for at de visste det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi:

«Helsedirektoratet påpekte dette både da de evaluerte sarsepidemien i 2003 og ebolautbruddet i 2015. Ingen av disse utviklet seg til å bli pandemier. Regjeringen hadde likevel ikke sørget for å bygge beredskapslager.»

Kommisjonen påpeker at hele våren 2020 var preget av stor utstyrsmangel, særlig i kommunehelsetjenesten, men også i spesialisthelsetjenesten og skriver i sin oppsummering:

«Det lyktes etter hvert å skaffe smittevernutstyr takket være stor handlekraft hos mange. I fordelingen av utstyret tok Helseog omsorgsdepartementet for lite hensyn til kommunene.»

Kommisjonens hovedkonklusjoner

Koronakommisjonen oppsummerer sin evaluering i følgende punkter:

  1. Myndighetenes håndtering har samlet sett vært god.
  2. Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom.
  3. Regjeringen har i beredskapsarbeidet ikke tatt hensyn til hvordan risiko i én sektor avhenger av risikoen i andre sektorer.
  4. Regjeringen visste at det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi.
  5. Kommisjonen vurderer at det var riktig å sette inn inngripende smitteverntiltak 12. mars 2020.
  6. Beslutningene om å innføre de inngripende smitteverntiltakene 12. mars 2020 skulle vært truffet av regjeringen, ikke Helsedirektoratet.
  7. I begynnelsen av koronapandemien forsikret ikke myndighetene seg om at smitteverntiltakene var i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene.
  8. Under covid-19-pandemien har norske myndigheter brukt smitteverntiltak i et omfang som ingen hadde forestilt seg eller planlagt for.
  9. Kommisjonen mener myndighetene jevnlig må vurdere strategien for hvordan pandemien håndteres.
  10. Det er en styrke at kommunene har et stort ansvar for smittevern i Norge.
  11. Smittevernloven har vært et viktig verktøy i krisehåndteringen, men den bør revideres.
  12. Myndighetene har samlet sett lykkes godt med kommunikasjonen ut til befolkningen.
  13. Regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det kom en ny smittebølge i Europa høsten 2020.
  14. Alle er berørt av pandemien, men den har rammet skjevt.
  15. Barn og unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet til dem som er unge i dag.
  16. De økonomiske kostnadene ved pandemien blir høye.
  17. Det er for tidlig å konkludere om de langsiktige konsekvensene av pandemien.

Riktig med nedstenging

Kommisjonen mener det var riktig å ta en beslutning om nedstenging 12. mars i fjor, framfor å vente på mer kunnskap. den mener likevel tidspresset ble større enn det hadde trengt å bli.

– Allerede i midten av februar snakket Helsedirektoratet om at det kunne bli aktuelt med inngripende tiltak. Likevel ble ingen andre departementer involvert, og vi finner ingen spor av at samfunnskonsekvensene av tiltak ble vurdert før nedstengingen, uttaler Kvinnsland.

Situasjonen var uoversiktlig, men tidspresset ble større enn det hadde trengt å bli

Stener Kvinnesland, leder koronakommisjonen

Selv om kommisjonen mener det var riktig å sette inn tiltak, mener Kvinnsland at tiltakspakken var dårlig utredet og dårlig forberedt.

– Situasjonen var uoversiktlig, men tidspresset ble større enn det hadde trengt å bli. Folkehelseinstituttet varslet i slutten av januar om at epidemien ville komme til Norge, sa han.

– I midten av februar begynte Helsedirektoratet å diskutere muligheten for å stenge skoler og andre virksomheter. Vi mener direktoratet hadde hatt tid til å hente inn kompetanse fra andre sektorer og forberede tiltak. Prosessen og vurderingene frem til beslutningen om å sette inn «de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid» er ikke dokumentert skriftlig, fortsatte Kvinnsland.

Koronakommisjonen

Uavhengig kommisjon nedsatt av regjeringen i april 2020.

Kommisjonen har vært ledet av professor emeritus Stener Kvinnsland.

Mandatet har vært å gi en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av Covid 19-pandemien.

Kommisjonen har blant annet sett på:

  • Myndighetenes beredskap og planverk for pandemier både på nasjonalt og kommunalt nivå sett hen til tidligere pandemier og scenarioer
  • Berørte departementer og virksomheters forberedelser, håndtering og samarbeid, herunder ansvarsdeling og samarbeid mellom Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet
  • Iverksatte tiltak for å redusere smittespredning, bedre kapasiteten i helsetjenesten og behandle pasienter
  • Iverksatte tiltak i primærhelsetjenesten og tiltak, forberedelser og beredskap i kommunene for å ivareta beboere i heldøgns omsorg
  • Ansvarsdelingen og samarbeidet mellom statlig og kommunalt nivå
  • Kommunikasjon og informasjon til befolkningen, og befolkningens adferd og respons
  • Økonomiske og sosiale konsekvenser av pandemien og smittetiltakene
  • Hvordan de bredere, samfunnsmessige konsekvensene av pandemien ble håndtert og fulgt opp av myndighetene
  • Hvordan sentrale samfunnsfunksjoner, herunder de demokratiske, klarte å opprettholde sin funksjon, og om de rette funksjonene ble identifisert og ivaretatt

Nettside: koronakommisjonen.no

Ifølge VG skal kommisjonen ha gått gjennom 23 000 dokumenter og i tillegg hatt innspillsmøter og intervjuer med 34 sentrale personer. De skal derimot ikke snakket med toppledelsen ved tre av de fire regionale helseforetakene, noe Norsk Sykepleierforbund (NSF), ved leder Lill Sverresdatter Larsen reagerer på.

Savnet sykepleiere 

Ved oppnevnelsen var NSF-leder Larsen også kritisk til at ingen sykepleiere var representert i kommisjonen.

– Granskning er nødvendig, men sykepleierperspektivet er fraværende og det er en alvorlig svakhet for kommisjonens arbeid på vegne av befolkningen, uttalte hun den gang.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.