fbpx – Sykepleierforbundets kamp for faglige rettigheter er ikke fullendt Hopp til hovedinnhold

– Sykepleierforbundets kamp for faglige rettigheter er ikke fullendt

Tor Engevik
ET STYKKE VEI Å GÅ: – Vi trenger fagforeningen vår fordi vi fremdeles har et stykke vei å gå for å få rett til heltid, gode turnuser, likelønn og likeverdige arbeidsvilkår for alle sykepleiere, skriver lederen i NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens. Foto: Marit Fonn

– Norsk Sykepleierforbund er en fagorganisasjon som setter faget høyt, men vi er i høyeste grad også en fagforening, skriver Tor Engevik.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Norges Sykepleierforbund ble startet den 24 september 1912. Helt fra den spede begynnelse var det klart at, i tillegg til lønn og gode arbeidsvilkår, så var det sykepleiefaget som skulle løftes frem. «Først dyktighet – så rettigheter», var forbundets parole den gang.

Høy faglig kompetanse er fortsatt ett av Sykepleierforbundets viktigste mål. De 36 faggruppene i Norsk Sykepleierforbund – fra faggruppen i geriatri og demens til operasjons- og intensivsykepleiere – er alle viktige bidragsytere til utvikling og videreformidling av forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.

Etter et år med pandemi er det vel ingen som tviler på at denne kunnskapen er livsviktig.

Gode arbeidsvilkår er vårt verneutstyr

Sykepleieres involvering og deltakelse i forskning, fagutvikling og pasientrettet arbeid er avgjørende for pasientsikkerheten. Og når noen av oss kan ha kan ha oppmerksomheten rettet på fag, så kan vi være trygge på at andre i Norsk Sykepleierforbund tar seg av fagforeningsarbeidet.

Det var ikke bare i 1912 at rettigheter var en kampsak for forbundet vårt.

Det var ikke bare i 1912 at rettigheter var en kampsak for forbundet vårt. For selv om vi har kommet langt når det gjelder offentlig velferd i Norge, så er ikke Sykepleierforbundets kamp for faglige rettigheter fullendt. Når sykepleiere kjemper for bedre helse og mot sykdom og pandemier, ja så er gode arbeidsvilkår selve verneutstyret vårt. 

Mange jobber uønsket deltid

Det er ganske utrolig at i en situasjon der vi mangler tusenvis av sykepleiere, så jobber fortsatt mange av våre kolleger uønsket deltid. Det gir dem dårligere vilkår for å holde seg faglig oppdatert og redusert mulighet til å kunne forsørge seg selv. Og ikke minst vil det gi en pensjon som det kan bli vanskelig å leve av i fremtiden.

Sykehuset i Østfold saksøkte sine egne spesialsykepleiere som ønsket seg fulle stillinger. De modige sykepleierne fikk medhold i Tvisteløsningsnemnda, men tre av de fire tapte retten til full stilling i tingretten. Med støtte fra Sykepleierforbundet forsetter de kampen for heltid i lagmannsretten. Vi krysser derfor fingrene for at denne viktige kampen for heltid lykkes. 

Sykepleiere ble fratatt lønnstillegg

En annen sak som pågår i rettssystemet, er saken fra Grefsenhjemmet. Der ble sykepleierne fratatt lønnstillegg i forbindelse med at Grefsenhjemmet skiftet arbeidsgiverorganisasjon fra Virke til NHO. en situasjon der kommunehelsetjenestene har mangel på sykepleiere, har vi altså arbeidsgivere som setter sine ansatte ned i lønn. Det er nesten ikke til å tro og det bedrer neppe rekrutteringen til tjenestene. 

Sykepleierne tapte dessverre i tingretten og lagmannsretten. Hvis dette resultatet blir stående, så vil nok flere arbeidsgivere kunne bli fristet til å avslutte inngåtte avtaler ved å bytte arbeidsgiverorganisasjon. Saken er viktig, og de ti sykepleierne får derfor god hjelp av Sykepleierforbundet når saken nå skal opp for Høyesterett. Sykepleierne har hele fagbevegelsen i ryggen.

Vi trenger fagforeningen

Norsk Sykepleierforbund er en fagorganisasjon som setter faget høyt, men vi er i høyeste grad også en fagforening. Hvis vi i fremtiden skal ha gode og motiverte sykepleiere som jobber med fagutvikling og yter gode faglige tjenester, så må vi ha arbeidsforhold og en lønn vi kan leve med.

Uten fagforeningene hadde vi ikke hatt noen velferdsstat.

Da kan ikke vi sykepleiere ha en lønn som bare utgjør cirka 85 prosent av lønnsnivået i mannsdominerte yrker. Det er heller ikke noen logikk i at kriteriene for å få yrkesskadeerstatning er utarbeidet slik at de favoriserer ansatte i tradisjonelle mannsyrker.

Vi trenger fagforeningen vår fordi vi fremdeles har et stykke vei å gå for å få rett til heltid, gode turnuser, likelønn og likeverdige arbeidsvilkår for alle sykepleiere. En av årsakene til at vi har kommet oss såpass godt gjennom pandemien, er at vi bor i en velferdsstat. Men uten fagforeningene, hadde vi ikke hatt noen velferdsstat.

Fagforeningens betydning

Forfatter Stig Holmås beskriver fagforeningens betydning i dette diktet:

Dikt til mine barn

Jeg etterlater mine barn dette diktet

For at de skal lære å elske vindene, havet,
Den søte lukten av stor kjærlighet, –
og fagforeningene.
Uten dem hadde vi ingenting.
Den sultne ser ikke det vakre.
Den trette orker ikke elske.

Jeg etterlater mine barn dette diktet
For at de skal lære å elske vindene, havet,
Den søte lukten av stor kjærlighet, –
og fagforeningene.
Uten dem hadde vi ingenting.

På Arbeiderpartiets landsmøte i 2005 formante partisekretær Martin Kollberg delegatene om at partiets støttespillere er: «… fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen». Og de vant valget. 

Pandemien bør være en «game changer», for hvis vi i fremtiden skal beholde sykepleiernes kritiske kompetanse, så bør 2021 være det året der alle politikere kaller på Sykepleierforbundet.

Les også:

Sykepleierne på Grefsen­hjemmet anker til Høyesterett

BÅDE PERSONLIG OG PRINSIPIELL: – Det er en viktig sak for medlemmene på Grefsenhjemmet, men også en prinsipiell sak, sier NSF-advokat Magnus Buflod, som anbefalte de ti sykepleierne å anke saken helt til topps i domssystemet. Foto: Marit Fonn

– Kampen mot å bli satt ned i lønn har vært lang. Sykepleierne på Grefsenhjemmet er glade for støtten fra forbundsstyret, sier NSF-advokat Magnus Buflod. 

Ti sykepleiere på Grefsenhjemmet vant verken frem i tingretten eller lagmannsretten. 2. september vedtok forbundsstyret i Norsk Sykepleierforbund (NSF) å støtte å anke saken til Høyesterett.

Borgarting lagmannsrett forkastet anken 28. august.

Les om dommen i lagmannsretten: Grefsenhjemmet vant frem – ti sykepleiere tapte

NSF-leder: – Sviktende forståelse

– Lagmannsrettens begrunnelse rokker ved tariffavtalen som fundament for regulering av lønns- og arbeidsvilkår. Begrunnelsen bygger på sviktende forståelse av hvordan tariffavtalen fastsetter lønns- og arbeidsvilkårene som er bindende for arbeidsgiver og medlemmene. Dette har ledet domstolen til feil konklusjon, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen på NSFs nettside.

Les om hva saken handler om: – Kan arbeidsgiver sette ansatte ned i lønn? Det handler denne saken om

Ansatte på Grefsenhjemmet i Oslo fikk for flere år siden et ekstra lønnstillegg, kalt stabiliseringstillegg. Det var da Grefsenhjemmet gikk fra å være medlem i Virke til NHO, at sykepleierne mistet dette tillegget.

Avtalen om stabiliseringstillegget det er snakk om innebærer blant annet dette:

  • Sykepleiere på sykehjem får 11 000 kroner etter fire år på samme arbeidsplass. Etter 12 år øker tillegget til 15 000 kroner.

Advokaten: – Glade for støtten

NSF-advokat Magnus Buflod har bistått de ti sykepleierne på Grefsenhjemmet og anbefalte dem å anke saken videre.

– Det er en viktig sak for medlemmene på Grefsenhjemmet, de er glade for støtten fra NSF. Kampen mot å bli satt ned i lønn har vært lang, men nå ser de frem til at det snart kan settes punktum, sier Buflod til Sykepleien.

– Men Høyesterett kan avvise å behandle anken?

– Det er riktig at det er ankeutvalget som bestemmer om saken skal behandles. Men saken er utvilsomt prinsipiell og hører derfor naturlig hjemme i Høyesterett. Det viser også det store engasjementet i det juridiske fagmiljøet, der dommen er gjenstand for omfattende kritikk, sier Buflod.

– NSF har et særlig ansvar

– NSF har med sine over 120 000 sykepleiere et særlig ansvar for å ta vare på systemet vi sammen med andre fagforeninger har utviklet for å utlikne styrkeforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne, sier Lill Sverresdatter Larsen på nettsiden.

«Bekymringsfull svak avgjørelse»

En av dem som er kritisk til dommen i lagmannsretten, er Alexander Næss Skjønberg, førsteamanuensis i arbeidsrett ved BI.

– Den viser at lagmannsretten ikke har håndtert alle rettslige spørsmål, sier han til Sykepleien.

Bekymringsfull svak avgjørelse fra Borgarting i Grefsenhjemmet, er tittelen på et innlegg i rett24.

– En komplisert sak, dette?

– Ja, mye dreier seg om tariffjus, som ikke vanligvis behandles i vanlig domstol, men for arbeidsretten. Saken har stor prinsipiell betydning.

– En ny tariffavtale innebærer at man kan miste goder

– Å ta fra noen et lønnstillegg de allerede har fått høres merkelig ut?

– Når man er bundet av en ny tariffavtale, så innebærer det at man kan miste goder. Det er lovlig. Spørsmålet er om stabiliseringstillegget er i strid med den nye tariffavtalen. Det er det som er uklart, sier Skjønberg.

Han utdyper:

– Dommen i lagmannsretten innebærer at hvis en tariffavtale faller bort uten at en ny tariffavtale er avtalt, risikerer man å miste en del lønns- og arbeidsvilkår. Det er det som er det prinsipielle, og som får betydning for hele arbeidslivet i Norge. I tillegg til at det har stor betydning for disse sykepleierne som går ned i lønn.

– Sier ikke noe om stabiliseringstillegget

– Ifølge Grefsenhjemmets advokat innebærer den nye tariffavtalen med NHO bedre betingelser for sykepleierne?

– Det kan være. Med et skifte av tariffavtale kan man få bedre betingelser – og dårligere. Men i denne saken er det slik at den nye tariffavtalen ikke sier noe om dette stabiliseringstillegget.

– Hvorfor skulle den det?

– Godt spørsmål. Men lagmannsretten kom aldri der at det ble diskutert. Den sier bare at uansett falt dette stabiliseringstillegget bort. Den tar ikke stilling til hvilken betydning den nye tariffavtalen har.

– Saken handler om arbeidslivet generelt

– Hvordan vil du forklare saken til en vanlig sykepleier som ikke er ekspert på jus?

– Saken handler mer om hvilken betydning dette har for arbeidslivet generelt. Lagmannsrettens dom innebærer at man risikerer å miste rettigheter når en tariffavtale faller bort. Hvis du har fått lønnen din regulert av en tariffavtale, som så faller bort, så innebærer lagmannsrettens dom at man skal reforhandle lønnen, sier Skjønberg.

Og legger til:

– Men så er det annerledes i denne saken på Grefsenhjemmet, fordi de har fått ny tariffavtale.

– Bør ikke si opp i protest

– Ble du overrasket over dommen?

– Ja, jeg ble det. Lagmannsretten tar ikke innover seg de faglige argumentene som har vært fremmet.

– Mange har kommentert dommen på Sykepleiens Facebook-side, og mener at de ti sykepleierne bør si opp straks i protest. Er det en god idé?

– Nei, det er litt problematisk. Det bør man ikke gjøre. Det kan muligens anses som aksjon hvis de begynner å slutte i fellesskap, sier førsteamanuensis Alexander Næss Skjønberg.

Vil kommentere senere

Sykepleien har bedt NHO-advokat Joakim Augeli Karlsen om en kommentar til anken. Han har representert Grefsenhjemmet i to rettssaker.

Karlsen sier han har vært i retten hele uken og vil heller komme tilbake til saken senere.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.