fbpx Sykepleiere i Høyesterett: – Vi oppfatter det som at vi er satt ned i lønn Hopp til hovedinnhold

Sykepleiere i Høyesterett: – Vi oppfatter det som at vi er satt ned i lønn

Vivian Ogoleh og Marianne Carolin, Grefsenhjemmet
TO AV TI: Sykepleierne Vivian Ogoleh og Marianne Carolin syns det er vanskelig å forstå hvorfor de er blitt fratatt lønnstillegget. – Lønna vår er langt under det Oslo kommune betaler, sier Carolin. De to jobber på det private Grefsenhjemmet i Oslo. Foto: Privat

Hadde arbeidsgiver rett til å ta lønnstillegget fra sykepleierne? NSF bistår sykepleierne på Grefsenhjemmet når saken behandles i Høyesterett. – Saken har betydning langt utover de ti medlemmene, sier NSFs advokat.

Ti sykepleiere har saksøkt arbeidsgiveren sin fordi de ble fratatt et lønnstillegg. Nå skal Høyesterett finne ut om arbeidsgiveren hadde rett til det. Det er tredje gang en domstol skal behandle saken.

Ankesaken starter 27. april.

Marianne Carolin og Vivian Ogoleh har begge lang fartstid ved det private Grefsenhjemmet i Oslo. For å beholde dem og andre sykepleierkolleger, ga arbeidsgiveren dem et stabiliseringstillegg.

Carolin fikk tillegget i 2001. Ogoleh i 1994. Begge mistet det i 2016.

Har tapt i to omganger

De ti sykepleierne tapte i tingretten i 2019. De tapte i lagmannsretten i 2020.

Les om dommen: Grefsenhjemmet vant frem – ti sykepleiere tapte

I november 2020 sa ankeutvalget likevel ja til å la saken gå videre til Høyesterett.

Saken er berammet til to og en halv dag.

– Det har vært vanskelig. Men jeg har valgt å fortsette å jobbe på Grefsenhjemmet, sier sykepleier Marianne Carolin til Sykepleien.

Slik var avtalen:

  • Sykepleiere på sykehjem får 11 000 kroner etter fire år på samme arbeidsplass.
  • Etter 12 år øker tillegget til 15 000 kroner.
  • For enkelte lederstillinger er tillegget på 7000 kroner.

NSF-advokat: – Har betydning langt utover de ti

Det var da Grefsenhjemmet skiftet arbeidsgiverorganisasjon – fra Virke til Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) – at tillegget ble fratatt dem.

– Denne saken har betydning langt utover de ti medlemmene på Grefsenhjemmet. Det er derfor Høyesterett tar den til behandling, sier Magnus Buflod, advokat i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Han bistår sykepleierne i saken.

Magnus Buflod, NSF-advokat
SAKENS KJERNE: – Er det lov å frata arbeidstakerne et lønnstillegg når arbeidsgiver går fra en arbeidsgiverforening til en annen? spør NSF-advokat Magnus Buflod. Han mener nei. Foto: Marit Fonn

– Men hadde ikke sykepleierne selv kontaktet NSF, ville det ikke blitt noen sak?

– Nei, det ville det ikke, sier Buflod.

Lang historie

I 19 år har sykepleier Marianne Carolin jobbet på Grefsenhjemmet, der hun også er tillitsvalgt. Åtte av de ti såkalte ankende parter jobber fortsatt der. To har sluttet.

Det var i 2014 og 2016 at Carolin og flere kolleger ble fratatt stabiliseringstillegget.

Dette har skjedd:
  • Lønnstillegget (stabiliseringstillegget) ble først tariffavtalt med Oslo kommune i 1998. Tilsvarende avtale ble inngått med Virke.
  • Flere sykepleiere på Grefsenhjemmet fikk derfor dette tillegget.
  • Grefsenhjemmet skiftet arbeidsgiverorganisasjon fra Virke til NHO i 2014. NHO har ikke tilsvarende tariffavtale, og tillegget ble derfor tatt fra sykepleierne.
  • I 2017 saksøkte ti sykepleiere Grefsenhjemmet med bistand fra Norsk Sykepleierforbund.

– Er det lov å frata arbeidstakerne lønnstillegget?

– Sakens kjerne er: Er det lov å frata arbeidstakerne et lønnstillegg når arbeidsgiver går fra en arbeidsgiverforening til en annen? sier NSF-advokat Magnus Buflod.

Han utdyper:

– Har ansatte, her sykepleierne, krav på å beholde et lønnstillegg de har fått etter en tariffavtale når denne ikke er bindende? Og kan arbeidsgiver ta tilbake lønnstillegget når ny tariffavtale bare regulerer minstelønn?

NSF-advokaten mener svaret på det siste er nei. Motparten ser det annerledes:

– Virke-avtalen er opphørt og etablerte ikke individuelle rettigheter, som sykepleierne fortsatt har krav på, sier Margrethe Meder, prosessfullmektig for NHO.

– Det gikk ut over nattesøvnen

– Jeg ble jo enormt skuffa den gangen, sier Marianne Carolin.

– Det var måten det ble gjort på, som gjorde det ekstra ille. Jeg kom på jobb den dagen det hadde vært behandlet i Grefsenhjemmets styre. Det var da jeg fikk beskjed: «15 000 kroner er tatt fra deg.» Det var dessuten like før jul i 2015.

Andre hadde allerede mistet det.

Marianne Carolin, sykepleier på Grefsenhjemmet
GLAD FOR STØTTE: – At saken er tatt til retten, er veldig bra. Jeg er absolutt glad for at NSF står på, selv om vi ikke er så mange, sier sykepleier og tillitsvalgt Marianne Carolin. Foto: Privat

– Det gikk ut over nattesøvnen, sier Carolin.

– Kom det overraskende?

– Det gjorde det.

– Å bli satt ned i lønn var vondt

Marianne Carolin har blitt i jobben, både fordi den er givende og fordi det er praktisk. Barna, som nå er 7 og 12 år, har gått i barnehage og på skole i nærheten av sykehjemmet.

– Men lønna er langt under det som Oslo kommune betaler. Vi sliter med å øke lønna på jobben. Derfor var det ekstra kjipt å bli fratatt det tillegget, sier hun.

– Jeg har jobbet privat i alle år. Vi fikk høre at NHO ikke liker særavtaler. Det var også mye usikkerhet på lønnskontoret. Å bli satt ned i lønn var vondt. Jeg er veldig glad for at NSF kjemper for oss.

– Tre runder i retten – det må være utmattende?

– At saken er tatt til retten, er veldig bra. Det betyr at vi blir tatt seriøst, så det er bare positivt. Jeg er absolutt glad for at NSF står på, selv om vi ikke er så mange. Det er oppløftende, sier Marianne Carolin.

– Lønnsutviklingskurven min er ganske flat

– Dette er en prinsipiell sak mot å bli satt ned i lønn. For det er sånn vi oppfatter det, at vi er satt ned i lønn. Det har jo konsekvenser for lån og dagliglivet.

– Jeg ligger nesten på minstelønn etter 30 år, forteller hun.

Årslønnen hennes er 524 000 kroner. Minstelønnssatsen er 507 000. Mens Oslo kommune har ansiennitetsstige som går til 16 år, stopper NHOs stige på 10 år.

– Så lønnsutviklingskurven min er ganske flat, sier hun.

– Økt minstesats hjelper ikke oss

– Jeg hadde ansiennitet med meg fra et annet privat sykehjem da jeg begynte på Grefsenhjemmet i 2001. Vi har ikke fått noen nye goder med NHO. Økt minstesats hjelper ikke oss.

Grefsenhjemmet er en suksesshistorie, ifølge nettsiden til Standard Norge.

– Vi gjør det bra, ifølge iso-sertifiseringsordningen vår. Alt er toppers. Vi leverer jo. Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke skal bli bedre betalt. Jeg opplever det som diskriminering og sosial dumping, sier Mariann Carolin.

– Vi har kjempet og kjempet

Også Vivian Ogoleh (59) er blant de ti som har gått til sak. Hun begynte å jobbe på Grefsenhjemmet i 1992.

– Selv om vi tjener dårlig, er arbeidsmiljøet veldig bra. Jeg har hjertet mitt her, sier Ogoleh.

– Vi har kjempet og kjempet for å beholde dette tillegget. Det var jo del av vår betaling. Folk går ikke ned i lønn uten grunn. Er det dugnad, er det noe annet, sier hun.

Les også: – Kan arbeidsgiver sette ansatte ned i lønn? Det handler denne saken om

– Det er litt rart at de ikke vil gi oss tillegget

Vivian Ogoleh viser til at tillegget bare gjelder for sykepleiere.

– Det er oss det er vanskelig få tak i. Det er ikke så mange sykepleiere på Grefsenhjemmet, heller, påpeker hun.

– Likevel var det ikke alle som fikk stabiliseringstillegget, selv om de hadde ansienniteten. Det syntes vi var urettferdig. Men da vi begynte å kjempe for alle, mistet vi vårt. Det var da vi kontaktet NSF, forteller hun og legger til:

– Hvis vi hadde holdt munn, hadde vi kanskje beholdt det.

– De som jobber i Oslo kommune, får dette tillegget. De i Virke-virksomheter som har oppdrag for Oslo kommune, får det også.

– Det er litt rart at de ikke vil gi oss det. Det er jo ikke så mye. Maks 1250 per måned før skatt, sier Vivian Ogoleh.

NHO: – Tillegget kan ikke beholdes som en særordning

Margrethe Meder, prosessfullmektig for NHO, viser til at NHO-avtalen ikke har et stabiliseringstillegg.

– Virke-avtalen er opphørt. Spørsmålet er om en tariffavtale kan ha et individuelt krav som beholdes når tariffavtalen ikke lenger gjelder. Det mener Grefsenhjemmet, NHO, Virke og Spekter ikke er tilfelle, sier hun.

– Men kunne ikke de ti sykepleierne bare fått beholde tillegget? Det er jo ikke mye det er snakk om?

Gjeldende tariffavtale har ikke et slikt tillegg, og det er tariffavtalen som regulerer lønnsforholdene i virksomheten. Det må både arbeidsgiver og arbeidstaker forholde seg til.

– Vårt syn er at det ville være i strid med gjeldende avtale å opprettholde dette spesielle tillegget som en særordning. Det er NSF uenig i. Dette er et rettslig spørsmål, som eventuelt må løses i arbeidsretten, sier Margrethe Meder.

Dette mener arbeidstakersiden

Dette er påstanden fra de ankende sykepleierne som er bistått av NSF:

Stabiliseringstillegget, som ble en del av de ankende parters arbeidsavtale mens tariffavtalen om stabiliseringstillegg var bindende, fortsetter å være en del av arbeidsavtalen etter at arbeidsgiver og arbeidstaker ikke lenger er bundet av denne tariffavtalen.

Dette mener arbeidsgiversiden

I et felles sluttinnlegg skriver Stiftelsen Grefsenhjemmet og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) til Høyesterett:

  • Saken gjelder spørsmålet om sykepleierne har individuelle pengekrav på stabiliseringstillegg.
  • Grefsenhjemmet og NHO mener det ikke er rettslig grunnlag for kravene etter at arbeidsgiver ikke lenger er bundet av tariffavtalen der stabiliseringstillegg var regulert.

Deres påstand er at anken fra de ti sykepleierne avvises.

Begge sider får støtte

NHO, Virke og Spekter har erklært partshjelp til Grefsenhjemmet. Det vil si at de støtter sykehjemmets syn i saken.

På sykepleiernes side er NSF, Fagforbundet, Parat og Unio. LO har dessuten levert et støtteskriv.

– Organisasjonene bidrar til at saken blir opplyst. Mye handler om tariffavtalenes virkning for arbeidsavtalen til den enkelte. Dette er det organisasjonene som vet mest om. Derfor er det i deres interesse at Høyesterett gir riktig dom på riktig grunnlag, sier NSF-advokat Magnus Buflod.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.