fbpx Lønnsoppgjøret 2021: –Universitets- og høyskolesektoren står overfor en markant utfordring Hopp til hovedinnhold

Lønnsoppgjøret 2021: –Universitets- og høyskolesektoren står overfor en markant utfordring

Reidun Stavland
TILTAK: – Skal universitets- og høyskolesektoren rekruttere, må noe gjøres med lønns- og arbeidsvilkår. Det må også settes i verk grep for å få flere delte stillinger mellom klinikken og akademia, skriver Stavland. Foto: Capit studio

– Vil universitets- og høgskolesektoren rekruttere nye arbeidstakere med de lønns- og arbeidsvilkår som blir tilbudt i framtiden? spør fylkeslederen i NSF Vestland, Reidun Stavland.

Dette er et leserinnlegg. Innholdet gir uttrykk for forfatterens egne synspunkter og holdninger. Innlegg sendes til meninger@sykepleien.no. Les også veiledningen.

I løpet av de neste ti årene vil universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) stå overfor en markant utfordring. Svært mange med førstekompetanse vil etter stor sannsynlighet forsvinne ut av sektoren og gå over i pensjonistenes rekker.

Nokut, som akkrediterer sykepleierutdanningene og spesialsykepleierutdanningene, har krav om at aktuelle universiteter og høyskoler har en gitt andel ansatte med førstekompetanse. I praksis betyr det at det enkelte universitet eller den enkelte høyskole blir godkjent eller ikke godkjent til å drive utdanning på bakgrunn av andel førstekompetanse.

Det betyr at aktuelle arbeidstakere må ha gjennomført et ph.d-løp (doktorgrad) i tillegg til pedagogisk kompetanse, eller gjennomført forskning og pedagogisk utviklingsarbeid tilsvarende et ph.d-løp.

Noe må gjøres

Det bør ikke komme som en overraskelse for det enkelte universitets- og høyskolestyre, eller arbeidsgiversiden ved universitet og høyskole, at mangelen på førstekompetanse er et ventet scenario, men det forutsetter selvfølgelig at den enkelte institusjon har planer som viser kompetanse og alder for de ansatte, og at det enkelte styre har etterspurt kompetanseplaner og igangsatte tiltak. Lønn er et godt tiltak for å rekruttere og beholde arbeidstakere.

Det er brudd i lønnsoppgjøret i staten. Det er som forventet. Medlemmene i staten krever et lønnsløft. Lønns- og arbeidsvilkårene for de ansatte i UH-sektoren er svært dårlige, og noe må gjøres for å rekruttere og beholde arbeidskraften.

Ansatte på universiteter og høyskoler har ikke arbeidstid, og man blir definert som særskilt uavhengig.

Arbeidstiden for de ansatte må også gjennomgås. Ansatte på universitet og høyskole har ikke arbeidstid, og de blir definert som særskilt uavhengig. Undervisning i teoretiske og praktiske studier kan ikke ses som særlig uavhengig da det forutsetter oppmøte til gitte tidspunkt og til avtaler med ansatte i klinikken. Det betyr at arbeidet tar den tiden det tar.

Ønsker delte stillinger

Under pandemien har de ansatte i UH-sektoren også gjort en markant innsats. Over natten måtte de snu seg rundt for å lære seg nye digitale plattformer for å møte og undervise studenter og ansatte i klinikken uten at dette har blitt kompensert.

Studentene på sin side vil nok kanskje hevde at de lærer mest av de lærerkreftene som har god klinisk erfaring. Her kan delte stillinger mellom eksempelvis kommuner, foretak og UH-institusjon være en god løsning. NSF arbeider for at det skal la seg gjøre. Ansatte ved både universiteter og høyskoler, samt på klinikken, ønsker slike stillinger, men lønns- og arbeidsvilkår må først avklares. En spesialsykepleier i eksempelvis intensiv er ikke interessert i å gå ned flere hundre tusen kroner i lønn for å ta jobb i akademia.

Skal universitets- og høyskolesektoren rekruttere, må noe gjøres med lønns- og arbeidsvilkår. Det må også settes i verk grep for å få flere delte stillinger mellom klinikken og akademia slik at studentene sikres god klinisk oppfølging både på campus og i klinisk praksis.

Les også:

– Arbeidsgivere, bruk lønnsoppgjøret klokt!

Trine Bruseth Sevaldsen
MÅ TENKE LANGSIKTIG: – I Møre og Romsdal er jeg kjent med at flere sykepleiere som til vanlig jobber innen reiseliv og private bedrifter, returnerte til helsetjenesten etter permittering og oppsigelser ved pandemiens oppstart. Spørsmålet er om de vil bli værende i tjenesten når pandemien er over, skriver fylkeslederen. Foto: Anita Grønland

– Jeg oppfordrer arbeidsgiverne i kommuner og sykehus til å bruke årets lønnsoppgjør for å gjøre seg attraktive slik at sykepleiere som har forlatt yrket, ledes tilbake, skriver lederen i NSF Møre og Romsdal.

I løpet av de ti første årene som sykepleier, forlater 20 prosent yrket. Over 5000 sykepleiere mangler i dag. Det vil eskalere.

22. mars meldte NRK at kun 64 intensiv- og anestesisykepleiere hadde meldt seg til «tjeneste» på oppfordring fra Helsedirektoratet i starten av pandemien. NSF anslår at så mange som 600–700 intensivsykepleier har forlatt yrket de siste sju årene.

Vi må lede sykepleiere tilbake

Sykepleiere slutter på grunn av dårlige lønns- og arbeidsvilkår samt høyt arbeidspress. Dette gjelder særlig for intensivsykepleiere. Denne yrkesgruppen er ofte utsatt for lav grunnbemanning, og pasientene deres har behov for kontinuerlig livsviktig spesialkompetanse. Norsk helsevesen er tjent med å gi intensivsykepleiere bedre lønns- og arbeidsvilkår.

Det er helt nødvendig å bruke lønn som virkemiddel.

Det er dokumentert at sykepleiere er den yrkesgruppen som er vanskeligst å rekruttere til offentlig sektor. Gjennom årets lønnsoppgjør har kommuner og sykehus muligheten til å gjøre noe med denne problemstillingen.

Det er helt nødvendig å bruke lønn som virkemiddel for å lede sykepleierne tilbake.

En samfunnsmessig utfordring

I Møre og Romsdal er jeg kjent med at flere sykepleiere som til vanlig jobber innen reiseliv og private bedrifter, returnerte til helsetjenesten etter permittering og oppsigelser ved pandemiens oppstart. Vil disse ettertraktede sykepleierne bli værende i tjenesten når pandemien er over? Eller vil de gå tilbake til sine respektive jobber som kanskje har mindre krevende arbeidstid og bedre lønn?

Sykepleiere som velger å forlate yrket, er en samfunnsmessig utfordring. De innehar kompetanse som kommuner og sykehus sårt trenger – nå og i fremtiden.

Beregninger NSF har gjort, viser at Norge bruker 800 millioner kroner hvert år på å utdanne sykepleieårsverk som helsevesenet ikke benytter seg av. Snakk om sløsing med skattebetalernes penger ved at sykepleiernes livsnødvendige kompetanse ikke benyttes på riktig måte og på riktig sted – i pasientnært arbeid.

Dette trenger vi

Vi trenger et sykepleierløft som blant annet innebærer:

  • 650 000 kr i grunnlønn for spesialsykepleiere med lang erfaring
  • Full lønn under videreutdanning
  • Bemanningsnorm for sykepleiere i kommunale helse- og omsorgstjenester
  • Helsefremmende arbeidstidsordninger for sykepleiere

Livsviktig investering i livsnødvendig kompetanse haster, så bruk lønnsoppgjøret klokt.

En gang sykepleier – alltid sykepleier vil i horisonten være mulig om sykepleierløftet blir oppnådd.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.