Brudd i statsoppgjøret – lønnsoppgjøret går til mekling

Meklingen blir 25. og 26. mai, og dersom den mislykkes, kan det bli streik fra slutten av mai.

Unio var blant dem som valgte å bryte lønnsforhandlingene med staten.

– Med statens tilbud ville våre medlemmer gått ned i reallønn, sier forhandlingsleder i Unio stat, Guro Elisabeth Lind, på Unios nettside.

Oppgjøret går nå til mekling hos Riksmekleren.

Lønnsforhandlingene i årets mellomoppgjør i staten har pågått siden 26. april.

Vil ha lønnsøkning større enn prisøkning

Unios hovedkrav har vært reallønnsvekst for medlemmene – altså at lønnsøkningen skal være større enn prisveksten.

Les om kravene: Statsoppgjøret: – Vi krever et generelt tillegg til alle

Ifølge Unios nettside hadde statens siste tilbud en ramme på 2,7 prosent lønnsøkning. Det er under forventet prisvekst på 2,8 prosent.

I tillegg ville statens beregning av lønnsglidning og overheng betydd et enda svakere resultat totalt sett, ifølge Unio.

Kan bli hengende etter

– Å gå ned i reallønn er helt uakseptabelt for våre medlemmer, sier forhandlingsleder i Unio stat, Guro Elisabeth Lind.

Unio er Norsk Sykepleierforbunds hovedorganisasjon. Lind forhandler derfor også for sykepleiere.

De fleste statsansatte sykepleiere jobber på høyskoler og universiteter.

I fjor lå lønnsveksten i staten langt under lønnsveksten i industrien.

– Med dette tilbudet er vi bekymret for at offentlig sektor nok et år blir hengende etter. Det er både urettferdig og uklokt, sier Lind.

– Gjør viktige samfunnsyrker mindre attraktive

Lind sier hun er overrasket over at ikke staten vil gjøre mer for å holde på kompetente medarbeidere.

– Statens lønnspolitikk gjør viktige samfunnsyrker mindre attraktive. Bare halvparten av unge forskere vil i dag anbefale andre en forskerkarriere, og i politiet mangler det etterforskere. Det er synd at ikke staten viser ansvar og setter bedre pris på sine medarbeidere, sier Lind, som er leder i Forskerforbundet.

Meklingen starter 25. mai og meklingsfristen er midnatt 27. mai. 

– Vi går inn i mekling med forventning om reallønnsvekst for våre medlemmer, sier Guro Elisabeth Lind.

Sjelden streik i mellomoppgjør

Ikke siden 1995 har offentlig ansatte gått til streik i et mellomoppgjør. Fristen for forhandlingene var natt til 1. mai.

– Jeg er skuffet over at det ikke var mulig å komme frem til en løsning i årets forhandlinger. For staten er det viktig å holde seg til frontfagsrammen, som er på 2,7 prosents årslønnsvekst, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H).

Omfatter nærmere 170 000 statsansatte

– Det er viktig å respektere frontfagsmodellen, fordi den bidrar til å sikre norsk konkurranseevne og arbeidsplasser. Nå trenger partene bistand fra Riksmekleren for å komme i havn, fortsetter Nikolai Astrup.

Lønnsoppgjøret i staten omfatter nærmere 170 000 statsansatte.

LO og NHO har blitt enige om en ramme for oppgjøret på 2,7 prosent, så vidt under anslått prisøkning på 2,8 prosent, noe som betyr en svak reallønnsnedgang.

– Statens tilbud hadde en fordelingsprofil som ikke ville gjøre noe med ulikhetene opparbeidet gjennom år. Det kunne vi rett og slett ikke akseptere, sier Egil André Aas, leder i LO Stat, i en pressemelding.

1,7 prosent

Han mener staten må ta på seg ansvaret for forhandlingsbruddet.

– Vi var villig til å finne en god løsning i forhandlinger. Staten vil åpenbart til Riksmekleren i år også. Og da får vi ta turen dit, sier Aas.

I fjor fikk ansatte i offentlig sektor en lønnsøkning på drøyt 1,7 prosent, tilsvarende rammen i frontfaget. Privat sektor endte med en økning på 2,2 prosent i snitt, noe som gjorde at mange offentlig ansatte følte seg grundig forbigått.

Over 1500 medlemmer

NSF har i overkant av 1500 medlemmer ansatt i staten.

Slik fordeler de seg:

• Rundt 1100 i universiteter og høyskoler
• 85 i Nav
• 73 i Forsvaret
• 49 i Bufdir/Bufetat
• 19 i direktorater, tilsyn med mer