fbpx Nå starter KS-oppgjøret: I år handler det bare om penger Hopp til hovedinnhold

Nå starter KS-oppgjøret: I år handler det bare om penger

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
MEST I KOMMUNENE: I år er det mer penger å hente i kommunesektoren enn i sykehusene. I fjor var det omvendt. – Det har med overhenget å gjøre, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Marit Fonn

Reallønnsvekst. Satsing på kvalifiserte ansatte. Unio og Sykepleierforbundet går i forhandlinger med forventninger om at KS forstår at nå er det alvor.

21. april leverer Unio lønnskrav til KS, blant annet på vegne av sykepleierne.

KS er kommunenes arbeidsgiverorganisasjon. Unio er Norsk Sykepleierforbunds (NSF) hovedorganisasjon.

Unio leverer krav til KS på vegne av flere yrkesgrupper. De to største er sykepleierne og lærerne. Ergoterapeuter og fysioterapeuter er blant de mindre yrkesgruppene.

– Det som preger sykepleierne, er at de er vanskelig å beholde og rekruttere. Det sier tre av fire ordførere, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen.

Et alvorlig hinder

I meklingen i lønnsoppgjøret for 2020 ble NSF og KS blant annet enige om følgende:

  • Mangel på sykepleierkompetanse i kommunene er et alvorlig hinder for innbyggernes behov for helse og omsorgstjenester. Sykepleiere er den yrkesgruppen i kommunal sektor som det er mest krevende å rekruttere. Partene er enige om at dette legges til grunn for mellomoppgjøret 2021.

– Dette tar vi med oss nå, sier Larsen.

Les om resultatet for 2020: Sykepleierstreiken i kommunene ble avverget

Vil ha økt lønn særskilt for spesialsykepleierne

Årets oppgjør er et mellomoppgjør, som kun dreier seg om penger.

Fristen for å bli enige er natt til 1. mai. Blir det streik, vil det være fra 27. mai.

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen har tidligere sagt at hun venter seg tøffe forhandlinger.

Hun har også sagt at det er behov for å øke lønnsnivået særskilt for spesialsykepleierne i kommunene.

– Medlemmene våre ble voldsomt provosert

Forhandlingsutvalget i Unio-KS ledes av Steffen Handal, som er leder i Utdanningsforbundet.

– Dette er mye mer enn et vanlig mellomoppgjør, sier Steffen Handal til Sykepleien.

Han begrunner det slik:

– Vi har et etterslep fra i fjor. Frontfaget ble enig om en ramme på 1,7 prosent, og partene i privat sektor sto med pekefingeren mot offentlig sektor, for at vi skulle holde oss til 1,7. Det gjorde vi, mens privat sektor endte langt over. Dette har provosert medlemmene våre voldsomt.

Vil ha en klar reallønnsvekst

– Vi står overfor store rekrutteringsutfordringer. Det siste året har vist tydelig hvor viktig blant andre sykepleiere, lærere og barnehagelærere er for velferden i Norge, sier Handal.

– Jeg forventer å møte en arbeidsgiver som forstår alvoret ved å satse på kvalifisert personell i velferdstjenestene.

Det mener Steffen Handal at KS kan vise ved å sørge for en klar reallønnsvekst for medlemmene han forhandler for.

Vil ikke bli diktert

LO, YS og NHO ble nylig enige om en ramme på 2,7 prosent. Denne rammen legger også føringer for lønnsoppgjøret i offentlig sektor.

– Vi forventer at arbeidsgiver er like fleksibel med frontfagsrammen som de var overfor norsk industri i fjor, sier NSF-lederen.

Industrien endte altså opp med større lønnsøkning enn sykepleierne og andre i offentlig sektor, som holdt seg innenfor rammen på 1,7 prosent.

– Vi kan ikke ha frontfaget som diktat, sa Larsen til Sykepleien da rammen ble kjent.

Mer å hente i kommunene enn i sykehusene

I år er det mer penger å hente i kommunesektoren (KS-området) enn i sykehusene (Spekter-området). I fjor var det omvendt.

– Det har med overhenget å gjøre. Altså hvor mye som er spist opp av årets oppgjør, grunnet bestemmelser i fjorårets lønnsoppgjør, sier NSF-lederen.

– Glidningen, som er et tall for lønnsøkning i løpet av året, er dessverre null. Men lønnsøkning skal skje hele året, ikke bare under lønnsoppgjøret, poengterer Larsen.

– Det bør skje en glidning hele året

NSF-lederen utdyper:

– Ledere sier ofte at lønnen er forhandlet av NSF, men sykepleiere kan også forhandle i løpet av et år.

– I hvilke tilfeller? Hvis man får en ny stilling?

– Ja, eller har tatt et kurs. Fått mer ansvar. Hvis man jobber på flere avdelinger.

Det bør skje en glidning hele året, mener forbundslederen.

– Det skjer i alle andre sektorer, men av en eller annen grunn ikke i helsesektoren, sier Lill Sverresdatter Larsen.

– Det er en indre kamp i Unio

– Men nå er det lønnsoppgjøret som gjelder. I Unio må NSF samarbeide med andre medlemsforbund?

– Ja, det er en indre kamp. Først vedtar NSF krav i sitt styre, som leveres til Unio. Så forhandles det internt i Unio, forklarer Larsen.

– Er det vanskelig å bli enig med de andre?

– Klart det. Det er flere gode grunner til å stille krav, sier Lill Sverresdatter Larsen.

– Det er profilen vi forhandler om

– NSF vil prioritere spesialsykepleierne, de med høyest lønn, mens andre vil kanskje prioritere de som er lavest på lønnsstigen?

– Ja, det er profilen vi forhandler om. For eksempel hvor mange års utdanning som skal vektlegges.

NSF-lederen legger til:

– Styrken ved å forhandle sammen i Unio er at i en konflikt er vi nesten 400 000 uunnværlige arbeidstakere. Alene er vi 123 000. Det er med motparten KS det blir tøffest å forhandle.

Det er Silje Naustvik, nestleder i NSF, som er NSFs representant i Unio-KS.

Forhandlingsstart for områder som involverer sykepleiere:

  • Spekter-området (A-del) startet 14. april
  • KS-området (kommunene): 21. april
  • Oslo kommune: 23. april
  • Stat: 26. april
  • Spekter og NSF: 6. mai. Norsk Sykepleierforbund forhandler da forbundsvist (A2) med Spekter-Helse i helseforetakene og sykehusene med driftsavtale.
  • Virke-HUK: 17. juni. (Tariffområdet Virke-HUK (helse, utdanning, kultur) omfatter private institusjoner drevet av frivillige eller ideelle organisasjoner, som sykehus, sykehjem og rehabiliteringsinstitusjoner og høyskoler.)

Fristen for å bli enige i kommuner og stat er natt til 1. mai. Blir det streik, vil det være fra 27. mai.

Lønnsoppgjøret 2021: – Jeg venter et tøft oppgjør

Lill Sverresdatter Larsen
PRIORITERER SPESIALSYKEPLEIERE: – Det er behov for å øke lønnsnivået særskilt for spesialsykepleierne i kommunene, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen. Disse må også prioriteres på sykehusene, mener hun.  Foto: Marit Fonn

LO og NHO er først ut i lønnsoppgjøret. I april er det sykepleiernes tur. – Vi må få synliggjort en reell vilje til å beholde, mobilisere og rekruttere sykepleiere, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

LO har i dag, 24. mars, levert sine krav til NHO. Årets lønnsoppgjør er dermed i gang, og starter som vanlig i privat sektor.

Det var LO-leder Peggy Hessen Følsvik som overrakte kravene til NHO-direktør Ole Erik Almlid.

NHO har tatt til orde for en reallønnsnedgang, og lønnsoppgjøret er spådd å bli krevende.

– Det kommer til å bli tøffe forhandlinger, sier NHO-direktøren til NTB.

Kan bli LO-streik i april

Oppgjøret i privat sektor legger føringer for lønnsoppgjøret i det offentlige, som starter i april.

Se oversikt over oppstartsdatoer nederst i saken.

NHO mener at rammen for årets lønnsoppgjør må ligge under anslått prisstigning, som er på 2,8 prosent, ifølge NTB.

LO på sin side ønsker økt kjøpekraft for alle.

Det regnes som sannsynlig at det blir brudd i forhandlingene. Blir ikke partene enige, kan det bli streik fra midten av april.

– Pandemien har rammet norsk næringsliv hardt

– Årets oppgjør må reflektere at koronapandemien har rammet norsk næringsliv hardt og ikke minst skjevt, har NHO-direktør Almlid sagt til NTB.

Men pandemien har også skapt høye forventninger om lønnsøkning for dem som har stått i den såkalte frontlinjen. Som sykepleiere og lærere.

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, og det forhandles derfor kun om lønn.

– Forventer at arbeidsgivere tar sitt samfunnsansvar

Lønnsoppgjøret i offentlig sektor starter fra midten av april. Norsk Sykepleierforbund (NSF) forhandler via sin hovedorganisasjon Unio.

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen er leder for Unios forhandlingsutvalg i Spekter-området.

 – Hvilke forventninger har du til årets lønnsoppgjør?

– Jeg venter et tøft oppgjør ut fra signalene fra arbeidsgiver, og også fra andre fagforeninger, skriver Larsen i en e-post til Sykepleien.

– Det er stor mangel på sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre, og det er et alvorlig problem for samfunnet. Vi forventer et lønnsoppgjør hvor arbeidsgivere tar sitt samfunnsansvar for helsetjenestene på alvor.

Vil ha økt lønnsnivå for spesialsykepleierne i kommunene

– Hva blir viktigst i kommunene?

– I kommunene må vi ha et lønnsoppgjør som synliggjør en reell vilje til å beholde, mobilisere og rekruttere sykepleiere. De bidrar med livsnødvendig kompetanse som det er behov for over hele landet, skriver Larsen.

NSF-lederen viser til at mange av oppgavene og pasientene som før ble behandlet i spesialisthelsetjenesten, nå ivaretas av kommunene.

– Det er behov for å øke lønnsnivået, særskilt for spesialsykepleierne.

– Må være en klar prioritering av spesialsykepleiere

– Og hva blir viktigst i sykehusoppgjøret?

– I Spekter-området vil det også være av stor betydning at vi får en ramme som reflekterer alvoret i rekrutteringssituasjonen, altså beholde, mobilisere og rekruttere. Det må dessuten være tydelig at det har vært en klar prioritering av spesialsykepleiere når vi gjør opp regning etter både sentrale og lokale forhandlinger, sier Larsen.

NSF-lederen skal altså være forhandlingsleder i Spekter-området på vegne av Unio-forbundene.

NHO: – Verste krisen siden andre verdenskrig

– I år må vi ikke ende opp med et oppgjør som sender flere ut i arbeidsløshet, har NHO-sjef Ole Erik Almlid sagt til NTB.

Og videre:

– Dette er den verste krisen siden andre verdenskrig. Lønnsoppgjøret må ikke bidra til å gjøre situasjonen verre. Alle forstår at dette er tiden for å sikre jobber, ikke motsatt.

NHO viser til at lønnsutviklingen hos handelspartnere i utlandet vil ligge på rundt 2,2 prosent, et godt stykke under forventet prisstigning på 2,8 prosent.

NSF-lederen ser saken i et annet lys.

– Hva syns du om NHOs utspill om å ha nedgang i kjøpekraften, for å unngå arbeidsledighet?

– Det er to ulike problemer, som begge må håndteres av samfunnet. Det ene er konkurranseutsatt industri, som må ivaretas. Det andre er mangel på livsnødvendig kompetanse i helsetjenestene. Vi er avhengig av at begge problemene håndteres, skriver Lill Sverresdatter Larsen til Sykepleien.

Forhandlingsstart for områder som involverer sykepleiere:

  • Spekter-området (A-del): 14. april
  • KS-området (kommunene): 21. april
  • Oslo kommune: 23. april
  • Stat: 26. april
  • Virke-HUK: 17. juni. (Tariffområdet Virke-HUK (helse, utdanning, kultur) omfatter private institusjoner drevet av frivillige eller ideelle organisasjoner, som sykehus, sykehjem og rehabiliteringsinstitusjoner og høyskoler.)

Fristen for å bli enige i kommuner og stat er natt til 1. mai. Blir det streik, vil det være fra 27. mai.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.