fbpx – Sykepleien burde ikke ha publisert denne artikkelen Hopp til hovedinnhold

– Sykepleien burde ikke ha publisert denne artikkelen

Espen Gade Rolland, NSFs Faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus, Sentralt fagforum i NSF

– I sommer publiserte Sykepleien en fagartikkel om dissosiativ identitetslidelse. Vi kan ikke la denne passere uten å komme med våre innspill og standpunkt, skriver NSFs faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus.

Etter at Tidsskriftet sykepleien valgte å publisere innlegget «Dissosiativ identitetsforstyrrelse: Spiller noen skuespill?» som en fagartikkel, har vi som faggruppe i etterkant fått mange innspill både fra brukermiljø, fagmiljø innen sykepleie og ulike nasjonale faglige miljø både innen traumefeltet og innen andre fagfelt.

Først og fremst vil vi ta avstand fra påstander, diskriminerende holdninger og stigmatiserende utsagn som artikkelen målbærer. Som spesialsykepleiere med lang samlet erfaring og kompetanse innen fagfeltet, er dette ikke noe vi kjenner oss igjen i. Vi kan med sikkerhet si at det ikke representerer sykepleiefagets standpunkt, og vi mener det strider med yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere.

Vi er bekymret

For det andre er vi som faggruppe opptatt av kunnskapsbasert praksis – både å utvikle, men også å presentere kunnskap innebærer et høyt ansvar. Derved tar vi avstand fra artikkelens ukritiske bruk av referanser i tillegg til bruk av referanser som er av utgått karakter.

Bekymringen er stor for om sykepleiere anser artikkelen som kunnskap og faglig tilførsel.

Bekymringen er stor for om sykepleiere – fremtidige sykepleiere og andre samarbeidende yrkesgrupper – anser artikkelen som kunnskap og faglig tilførsel. Vi mener dette er langt derifra. I Tidsskriftet Sykepleiens retningslinjer for fagartikler står det: «En fagartikkel kan ha til hensikt å gjøre ny kunnskap kjent eller vise hvordan kunnskap er tatt i bruk i praksis. Fagartikler skal ha praktisk eller teoretisk relevans for sykepleiefaget».

Vurderte sykepleieetiske retningslinjer

Styret i SPoR vurderte at artikkelen bryter med flere av sykepleieetiske retningslinjene, blant annet kravet om oppdatert kunnskap (Yrkesetisk retningslinjer punkt 1.4, 5.2 og 6.6) og holdninger overfor mennesker vi er satt til å hjelpe (Yrkesetiske retningslinjer punkt 2.8 og 6.2).

På bakgrunn av de nevnte henvendelsene og etterfølgende reaksjoner – både på Sykepleien.noVG.no og granskingsartikkelen til Hagen og Barbosa – rettet styret i SPoR en henvendelse til Rådet for sykepleieetikk i Norsk Sykepleierforbund med følgende spørsmål:

SPoR ønsker at Rådet for sykepleieetikk vurderer to aspekter ved den publiserte artikkelen:

1. SPoR ønsker en reell vurdering av om forfatteren bryter yrkesetiske retningslinjerfor sykepleiere ved å skrive og publisere artikkelen.

2. Vi ønsker en vurdering av det etiske ansvaret Tidsskriftet Sykepleien har for å godkjenne og kvalitetssikre artikler som fagartikler. Spesielt knyttet opp mot TidsskriftetSykepleiens formål: Tidsskriftet Sykepleien skal utøve saklig, uavhengig og kritisk journalistikk forankret i NSFs formålsparagraf, redaktørplakaten og pressens Vær Varsom-plakat.

En tydelig konklusjon

Rådet for sykepleieetikks mandat er å fremme etisk standard i sykepleiepraksis- og utdanning. Konklusjonen etter henvendelsen til Rådet for sykepleieetikk er tydelig:

«Sykepleie og publikasjoner innen sykepleie skal være kunnskapsbasert. Rådet for sykepleieetikk finner at holdningene formidlet i fagartikkelen strider mot Sykepleiens grunnlag, sentrale punkter i Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere, NSFs formålsparagraf, redaktørplakaten og pressens Vær Varsom-plakat. Rådet for sykepleieetikk støtter SPoR i at denne fagartikkelen ikke skulle vært publisert».

Artikkelen burde ikke vært publisert som fagartikkel.

Konklusjonen fra Rådet for sykepleieetikk er svært tydelig og understøtter både styrets oppfatning samt mange av innspillene og debattanters perspektiver. Artikkelen burde ikke vært publisert som fagartikkel selv om redaktøren lever godt med å ha trykket på publiseringsknappen. Det er nettopp her noe av essensen er, nemlig forskjellen mellom kvalitetssikret fagartikler og meninger presentert som fag. Her bør redaksjonen i Sykepleien i større grad og i fremtiden sørge for bedre kvalitetssikring også av fagartikler.

Bør være mer kritisk

Styret i SPoR er klar over at dette er en fagartikkel og ikke en vitenskapelig publikasjon og at kravene for publikasjon er ulike. Mange av faggruppens medlemmer publiserer forskning i internasjonale tidsskrifter og må forholde seg til fagfellevurderinger før en publikasjon finner sted.

Utøvelse av sykepleiefaget innen psykisk helse og rus kan være en krevende øvelse hvor man må navigere i de ulike delene av kunnskapsbasert praksis: Forskningsbasert-, erfaringsbasert- og brukerkunnskap. Det er vår forståelse at fagutvikling også må forholde seg til samme kriterier for kunnskapsbasert praksis for å kunne tilføre ny kunnskap.

Styret i SPoR har stor forståelse for at det vil være tilnærmet umulig å ha fullgod oversikt over sykepleiefeltet og alle dets mange ulike grener for fagredaktører i tidsskriftet, og nettopp derfor bør man søke eksperthjelp omkring artikler som omhandler et annet fagfelt enn ens «eget».  

Redaktøren i Sykepleien etterspør i lederartikkel 11.09.20 flere artikler som omhandler psykisk helse og rus. Kanskje noe av grunnen til manglende tilfang av artikler nettopp gjør seg gjeldende fordi nivået på artikler ikke tilfredsstiller fagområdets krav.

Spesialsykepleiere innen psykisk helse og rus har høy kompetanse, en stor andel har mastergrad, og det er mange med doktorgrad. Dette bør Sykepleien ta inn over seg nettopp for å tiltrekke seg artikler av høy kvalitet.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse