Forfatterveiledning for fagutvikling

En fagartikkel kan ha til hensikt å gjøre ny kunnskap kjent eller vise hvordan kunnskap er tatt i bruk i praksis. Fagartikler skal ha praktisk eller teoretisk relevans for sykepleiefaget.

Fagartikler kan være en presentasjon av fagutviklings- eller forskningsarbeid, beskrivelse av pasientsituasjoner, trender innen arbeidsmiljø, ledelse og kvalitetsarbeid relatert til helse- og omsorgssektoren eller en bearbeidet masteroppgave om et aktuelt tema.

Har du skrevet en oppgave i master- eller videreutdanning?

Da ønsker vi en fagartikkel fra deg!

Artikkelens innhold og lengde

En artikkel bør ikke være lengre enn maksimalt 12 000 tegn (med mellomrom).

Avgjør først hva du vil fortelle. Lag gjerne arbeidstittel og ingress før du starter å skrive. Avgjør hva som er viktig å få med, ellers kan artikkelen gjerne bli for lang. Artikkelen bør som regel ha ett tema, men det er ingen regel uten unntak, da flere problemstillinger kan høre sammen.

Budskapet eller nye funn skal presenteres med én gang. Deretter bør det være en kort presentasjon av hensikten med eller bakgrunnen for undersøkelsen eller prosjektet, og eventuelt en kort metodebeskrivelse.

Artikkelens hovedinnhold skal være resultater og erfaringer, og avslutningen skal vise konsekvensene funnene har, eller bør ha, for praksis eller forskning.

Artikkelen må ikke ha vært trykket eller publisert andre steder.

Les hele forfatterveiledningen før du sender inn et manuskript.

Språkføring

Skriv enkelt, personlig og konkret.

Sykepleien tilstreber at språket i artiklene er lettfattelig og tydelig.

Skriv aktiv fremfor passiv setningsoppbygging:

Eksempel på aktiv setning: Vi undersøkte om tiltaket hadde en effekt. (Subjektet som utfører handlingen, er synlig – vi undersøkte ...)

Eksempel på passiv setning: Det ble undersøkt om tiltaket hadde effekt. (Subjektet er ikke synlig – hvem undersøkte ...?)

Unngå for mange «dette» og «disse», som gjør teksten uklar. Forklar heller hva du mener.

Forklar faguttrykk, enten i parentes eller i teksten. Skriv hele ordet første gang i teksten hvis du videre ønsker å benytte en forkortelse.

Figurer og tabeller

For mange tall i teksten er lite leservennlig. Tabeller, diagrammer, grafer eller figurer kan lette fremstillingen. Figurer og tabeller skal være selvforklarende og så enkle å forstå som mulig. Hvis tabeller eller figurer er hentet fra bøker, tidsskrifter e.l., må dere innhente tillatelse fra forlaget/tidsskriftet og forfatteren.

Artikkelen kan ha til sammen maksimalt fem figurer eller tabeller (fortrinnsvis tre tabeller og to figurer). Disse må lastes opp som et eget dokument i word- eller excelfil, for at grafikeren skal kunne kopiere teksten og tegne tabellen eller figuren på nytt. JPG kan ikke benyttes. Legg alle tabellene og figurene i én fil.

Hver figur og tabell nummereres i den rekkefølgen som de forekommer i teksten.

Figurene og tabellene skal ha en kort og informativ overskrift. Mer spesifikk informasjon skrives under figuren/tabellen.

Figurer og tabeller bør tåle forminskning til ulike nettformater, som nettbrett og mobiltelefon.

Referanser

I en fagartikkel kreves det at man belegger fakta, henvisninger og påstander med kilder. Det er derfor svært viktig å ha nøyaktige referanser. Referanselisten bør inneholde maksimalt 25 referanser. Sett alltid inn DOI når referansen har det.

Referansene skal settes opp etter Vancouver-stilen.

Vancouver-stil i løpende tekst:

referansen angis med et tall i parentes bak referansen
hvis du refererer til et verk mer enn én gang, skal du bruke samme nummer som første gang referansen ble brukt
hvis du henviser til flere kilder i den samme setningen, oppgi disse slik: (2–4), dvs. 2, 3 og 4, og (2–4, 8) dvs. 2, 3, 4 og 8
referanse må angis også når forfatterens navn står i setningen

Eksempler på korrekt føring av referanselisten:

Artikkel:
_{1. Lindhardt T, Hallberg IR, Poulsen I. Nurses’ experience of collaboration with relatives of frail elderly patients in acute hospital wards: a qualitative study. Int J Nurs Stud. 2008;45(5):668–81. DOI: 10.1016/j.ijnurstu.2007.01.010}

Bok:
_{2. Polit DF, Beck CT. Nursing research: generating and assessing evidence for nursing practice. 9. utg. Philadelphia: Wolters Kluwer Health; 2012.}

Kapittel i bok:
_{3. Brenne AT, Estenstad B. Hjemmedød. I: Kaasa S, Loge H, red. Palliasjon: nordisk lærebok. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2016. s. 161–71.}

Rapport:
_{4. Melbye L, Ådnanes M, Kasteng F. Sykepleiere i psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Trondheim: Sintef; 2017. Sintef-rapport A28053.}

Rapporter og tilsvarende på nett:
_{5. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser. Oslo: Helsedirektoratet; 2012. IS-1948. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/188/Nasjonal-faglig-retningslinje-personer-med-rop-lidelser-IS-1948.pdf (nedlastet 08.11.2017).}

Lover og forskrifter:
_{6. Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell (helsepersonelloven). Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64 (nedlastet 18.02.2021).}

NOU-er:
_{7. NOU 2017: 16. På liv og død: palliasjon til alvorlig syke og døende. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltningen; 2017.}

Stortingsmeldinger:
_{8. Meld. St. 29 (2012–2013). Morgendagens omsorg. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2013.}

Doktoravhandlinger og tilsvarende:
_{9. Humerfelt K. Brukermedvirkning i arbeid med individuell plan [doktoravhandling]. Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap; 2012.}

Bilder

Hvis du har gode breddebilder som kan passe som hovedbilde til artikkelen, må du gjerne legge dem ved. Også andre bilder som illustrerer artikkelen, kan vedlegges.

Eventuelle bilder må være høyoppløselige (helst minst 1Mb) og sendes som vedlegg i mail i jpg- eller png-format. Hvis det er gjenkjennbare mennesker på bildet, må vi vite navn på den eller dem som er med på bildet, og de må ha gitt sin godkjenning til at bildet skal kunne publiseres i Sykepleien. Annen informasjon om bildet skrives under bildet, sammen med fotografens navn. Vi må også ha fotografens tillatelse til å bruke bildet.

Portrettbilde av forfattere

Portrettbildet kan gjerne tas med mobilkamera. Sørg for godt lys, nøytral bakgrunn og legg inn i manushåndteringssystemet eller send til oss på e-post med høyest mulig størrelse på bildet.

Bilde som forklarer hvordan profilbilde skal se ut — *Foto: Sissel Vetter*

Interessekonflikt

Når du sender inn manuskriptet, ber vi deg oppgi eventuelle interessekonflikter. Eksempler på interessekonflikter:

Hvis du i løpet av de siste fem årene har mottatt økonomisk støtte (honorar, reisetilskudd, bevilgninger, forskningsmidler eller liknende) fra en institusjon, organisasjon eller et firma som på noen måte kan tjene eller tape økonomisk på at artikkelen blir publisert.
Hvis du i løpet av de siste fem årene har vært ansatt i en institusjon, organisasjon eller et firma som på noen måte kan tjene eller tape økonomisk på at artikkelen blir publisert.
Hvis du har aksjer eller andre økonomiske interesser i en institusjon, organisasjon eller et firma som på noen måte kan tjene eller tape økonomisk på at artikkelen blir publisert.
Hvis du har en binding, et livssyn, utfører oppgaver eller innehar et verv som kan påvirke din habilitet.
Hvis du har tilknytning som nevnt i forvaltningsloven § 6 første ledd til personer/aktører som omfattes av punkt 1–3 ovenfor.

Vurdering av manuskriptet

I første omgang foretar redaktøren en vurdering av om artikkelmanuskriptet enten aksepteres, sendes tilbake til forfatteren for revidering eller refuseres. Redaksjonen tilstreber rask tilbakemelding til forfatteren om artikkelmanuskripter som sendes til oss, blir akseptert for publisering.

Hvis manuskriptet aksepteres, sendes teksten videre for teknisk og språklig bearbeiding og følges opp av redaksjonen. Ved stor pågang kan bearbeidingen ta noe tid. Forfatteren vil få det språkvaskede manuskriptet tilbake for gjennomlesing.

Vi forbeholder oss retten til å endre tittel, mellomtitler og ingress.

Sykepleien publiserer alle fagartiklene på nettsiden sykepleien.no, på Sykepleiens Facebook-side og lenkes på Instagram og Twitter. Artikler kan også trykkes i Sykepleiens temautgaver.

Innsending av manuskriptet

Artikkelen sendes inn via vårt nettbaserte manuskripthåndteringssystem, ScholarOne. Du kommer til nettstedet ved å klikke på denne lenken.

Forfattere oppretter en konto og laster opp artikkelen med vedlegg, følgebrev, portrettbilder og eventuelle andre dokumenter.

Alle opplysninger som legges inn i manushåndteringssystemet, skal oppgis på norsk, f.eks. stillingstittel og arbeidssted.

Følg instruksene øverst på hvert skjermbilde. Du kan også få hjelp via våre instruksjonsvideoer (ha på lyd):

Veiledningsvideo for å opprette forfatter i ScholarOne

Veiledningsvideo for å sende inn en fagartikkel i ScholarOne

Hvis du får problemer under innsendingen, kan du ringe 22 04 33 49.

Etter innsendelsen får du automatisk bekreftelse på at vi har mottatt manuskriptet. Etter at fagartikkelen er publisert, mottar du et honorar.

Lykke til med skrivingen!

Fakta

Er du med i en faggruppe i Norsk Sykepleierforbund?

Redaksjonen i Sykepleien ønsker å samarbeide med faggruppene om utgivelse av fagartikler. Vi kan være med og veilede på din fagartikkel.

I tillegg til at fagartikkelen publiseres på sykepleien.no, kan faggruppene publisere artikkelen i sine nyhetsbrev, på hjemmesider eller i fagblad.

Ta kontakt med redaktøren for ditt fagtidsskrift og/eller fagredaktør i Sykepleien Eli Smedstad eli.smedstad@sykepleien.no hvis du har spørsmål om fagartikler.

Oppdatert 12/2019