fbpx Deltvakter – et gufs fra fortiden eller ønskeløsning? Hopp til hovedinnhold

Deltvakter – et gufs fra fortiden eller ønskeløsning?

FRIVILLIGE DELTVAKTER: Hos oss har sykepleierne selv valgt å gå deltvakter hver fjerde helg fremfor å arbeide vanlige vakter oftere helg, sier Jura Alkens, hovedtillitsvalgt i Nordre Frogn. Foto: Eivor Hofstad

I Karmøy sier de nei, men både i Harstad, Nordre Follo og Ringerike praktiserer hjemmetjenesten deltvakter i helgene. På Sykepleiens Facebook-side sier leserne klart ifra: «NEI TAKK!»

Sykepleien fikk 215 kommentarer på Facebook da vi skrev om at NSF i Karmøy kommune har sagt nei til et par turnuser. De innebærer deltvakter hver niende helg i tillegg til å jobbe hver tredje helg, samt å ha færre sykepleiere på ukedagene.

Det er særlig de foreslåtte deltvaktene, eksempelvis fra klokken 07.30–12.00 og fra 18.00–23.00, Sykepleiens lesere steiler over.

Facebook-protester

Ingri Gisnås Øverland gikk deltvakter på 1970-tallet hver tredje søndag på St. Olavs hospital. Og på 80-tallet gikk hun igjen slike vakter hver fjerde helg i hjemmesykepleien.

«Det er 40 år siden, og hører det forrige århundre til!!», skriver hun på Sykepleiens facebookside.

Kjersti Hansen istemmer:

«Dette er gufs fra fortiden. Jobbet slik på 80-tallet.»

Berit Thorsrud er enig:

«Deltvakter hører fortiden til! Trodde vi var ferdig med denne diskusjon. Må si jeg blir oppgitt!!»

Melanie Gorka er heller ikke i tvil:

«Dette var jo rett og slett frekt! Hadde sagt opp på dagen. Det er jo ikke slik at det er vanskelig å få jobb som sykepleier.»

NSF fraråder det sterkt

Også Leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen, er klar på at deltvakter er noe organisasjonen ikke ønsker.

Lill Sverresdatter Larsen Lill Sverresdatter Larsen Lill Sverresdatter Larsen
FRARÅDER STERKT: Det er en særdeles belastende arbeidstidsordning som vi sterkt fraråder, uttaler Lill Sverresdatter Larsen om deltvakter. Foto: Kristin Henriksen

– Dette er noe vi historisk sett har arbeidet oss bort fra. Det er en særdeles belastende arbeidstidsordning, som vi sterkt fraråder. Deltvakter er ikke et tema. Det har ingen definisjon i verken arbeidsmiljøloven eller i tariffavtalene, sier hun.

– Er det lov?

– Arbeidsmiljøloven krever 11 timers hvile mellom to arbeidstidsperioder, og alt som fraviker dette, må godkjennes av NSF lokalt. Er det store avvik fra loven, må det godkjennes sentralt. Jeg kjenner ikke til disse ordningene som er nevnt her, men vil gjerne gjøres oppmerksom på steder hvor denne arbeidstidsordningen benyttes, sier Larsen.

Til tross for enstemmig fordømmelse blant både NSF-lederen og Sykepleiens lesere, gjør flere kommuner noe liknende som Karmøy. Blant annet har både Oppegård (nå Nordre Follo), Harstad og Ringerike ulike varianter av deltvakter.

08.00–22.00 og seks timers pause i Nordre Follo

Monica Bay er tredje års sykepleierstudent. Hun har jobbet delte vakter lørdager og søndager hver fjerde helg i to og et halvt år i hjemmetjenesten i Oppegård kommune (nå Nordre Follo).

– Det er ikke ideelt, og vaktene tar på. Det har gått greit for min del, men det er deilig at jeg skal ha min siste deltvakt neste helg. Jeg kan ikke tenke meg å jobbe et sted som praktiserer slike vakter når jeg er ferdig sykepleier. Jeg kunne kanskje klart det hvis det var én vakt hver åttende uke, sier hun.

Bay jobber først fra klokken 08.00–12.00, har så fri i seks timer, deretter jobber hun kveldsvakt fra klokken 18.00–22.00. Hun får en ekstra time betalt, men har ingen matpause, siden vaktene er på fire timer hver.

Hun tar bussen hjem i pausen. Det tar en time hjemover, fordi bussene bare går hver halvtime.

– Jeg er vanligvis ikke hjemme før klokken 13. Da er jeg skrubbsulten og må spise. Så rekker jeg kanskje å gå en liten tur eller hvile litt, før jeg må spise igjen og dra tilbake på jobb klokken 17.30.

MÅLTIDSSTRESS: - Det blir egentlig mye stress med de måltidene, sier Monica Bay, som må spise både lunsj og middag i pausen. Foto: Privat

De ansatte valgte det selv

Jurga Alkens er hovedtillitsvalgt for NSF i Nordre Follo. Hun forteller at de har hatt denne turnusordningen siden 2013, og at det ikke er arbeidsgiver, men de ansatte selv som har kommet frem til denne løsningen.

– Bakgrunnen var at vi ikke hadde tilstrekkelig bemanning i helgene, og vi startet arbeidet med å få en turnus med oftere helgevakter for å få til forsvarlig bemanning. Men de ansatte ønsket å fortsette å arbeide bare hver fjerde helg, og kom derfor selv med forslaget om å gå deltvakter i helgene.

De har regelmessige gjennomganger av om de ønsker å opprettholde turnusen, og det har alle villet foreløpig.

– Hvilke goder får de ansatte igjen for dette?

– I tillegg til å få jobbe sjeldnere helg, har de deltvaktstillegg som er én timelønn, pluss andre variable tillegg, sier Alkens.

Deltaktene gjør også at bemanningen er tilpasset når på døgnet pasienten har størst behov.

– Vi har høyere bemanning morgen og kveld, når trykket er størst, og lavere i «den stille perioden». Deltvaktene sikrer også sykepleiekompetanse på helg, selv om de jobber hver fjerde helg.

I Nordre Follo er heltid regelen, og deltid er unntaket. De ansetter ikke sykepleiere i lavere stillinger enn 80 prosent.

07.30–22.30 og tre og en halv times pause i Harstad

Siv-Tone Furu er hovedtillitsvalgt for NSF i Harstad, hvor de har gått deltvakter hver femte helg siden 2013 hos en avdeling i hjemmetjenesten. Hun forteller at også her har de ansatte sammen med arbeidsgiver kommet frem til denne løsningen for å slippe å jobbe oftere helg.

Deltvaktene er fra klokken 07.30–22.30, med tre og en halv times ubetalt pause og to halvtimes betalte spisepauser. De får også deltvaktstillegg som tilsvarer en timelønn.

– Jeg har ikke fått tilbakemeldinger fra noen som er misfornøyde, men ordningen åpner for at ikke alle må gå en slik femukersturnus. Noen har personturnus med vanlige dagvakter eller kveldsvakter på helg.

Furu er halvt frikjøpt som hovedtillitsvalgt, men jobber selv deltvakter hver femte helg.

– Jeg synes det fungerer fint. Hvis det kommer inn nye pasienter når jeg har helgevakt, får jeg fulgt dem bedre opp. Vi er også det samme teamet på hver helg, og ordningen har ikke gitt større sykefravær.

To andre hjemmetjenesteavdelinger innførte samme femukersturnus for cirka et år siden.

– En av disse avdelingene har sagt opp turnusen og utarbeider nå en ny turnus med en vanlig og en deltvakt hver fjerde helg.

7.30–22.30 og to og en halv times pause i Ringerike

I Ringerike kommune er ordningen med deltvakter helt fersk. Fra mars jobber sykepleierne i hjemmetjenesten hver fjerde helg 7.30–22.30, med to og en halv times betalt pause midt på dagen og to halvtimes betalte spisepauser.

Hovedtillitsvalgte Sølvi Bergerud opplyser at de aller fleste av NSF-medlemmene i hjemmetjenesten har valgt å si ja til det som en prøveordning ut året. Mange av de andre øvrige ansatte i hjemmetjenesten må jobbe annenhver helg, men ingen av NSF-medlemmene gjør det.

– Vi er ikke glade i slike vakter, og det hele skal evalueres underveis og etter prøveperioden. Men det følger jo med noen goder som at de jobber fjerde hver helg i stedet for hver tredje. Mer fri er også velkomment, sier hun. De delte vaktene gir nemlig 46 dager ekstra fri, samt en uke ekstra ferie i året.

Linda Lavik
ROVDRIFT: NSFs fylkesleder i Buskerud, Linda Lavik, synes deltvakter er å drive rovdrift på sykepleiere. Foto: Kristin Henriksen

Ringerike har en tid praktisert sin egen «ringeriksmodell». Denne modellen har 34,5 timers arbeidsuke og gir 46 dager ekstra fri i full stilling, samt en uke ekstra ferie i året. Sykepleierne i 100 prosent stilling i hjemmetjenesten har derfor frem til 1. mars jobbet 8,75 timer i ukedagene og 12,5 timers langvakter i helgene, hver fjerde helg.

Problemet med en slik turnus var ifølge Bergerud at de ble for få ved morgenstellene, og deltvaktene er kommunens forsøk på å løse det.

– Langvaktene fjerdehver helg i stedet for arbeid hver tredje helg har vært godt mottatt blant dem som er friske nok til å klare det. Den gjennomsnittlige stillingsprosenten har også gått opp, men det er størst fordeler for dem i fulle stillinger, fordi antallet oppmøter i ringeriksmodellen er likt for alle ansatte, uansett stillingsprosent. Det er vaktlengden som er ulik, avhengig av stillingsprosenten, sier Bergerud – som selv er helsesykepleier.

– Hadde vi sagt nei til kommunens forslag om deltvakter, hadde vi blant annet mistet fordelene i ringeriksmodellen, sier Bergerud og legger til at hun ser frem til at NSF skal være aktive i arbeidet med ny turnus fra 2021.

Spente på om det vil fungere

Plasstillitsvalgte på den ene avdelingen, Veslemøy Thoresen, sier mange er spente på hvordan deltvaktene vil fungere.

– Det er jo en lang tilstedeværelse for kroppen. Jeg er spent på om man vil klare å få pausefølelsen de to og en halv timene pausen varer, og at man ikke blir tynget av dårlig samvittighet hvis det er sykdom og man føler man burde vært til stede, sier hun.

Pausene vil bli tatt puljevis fra 12.00-14.30 og fra 14.30-17.00.

– For dem med lang reisevei hjem kan ei slik vakt være ekstra slitsom. Med 40 minutters reisevei vil mesteparten av pausen gå til å reise, sier Thoresen.

For å bøte på det problemet, har de fått ordnet et pauserom med stressless-stol hvor de ansatte kan få hvile ut i pausen.

– Kommunen argumenterer med at vi enten må jobbe deltvakter eller oftere helg for at vi skal få heltidsstillinger, men jeg synes ikke det er noe godt argument. De tar av fritiden til de ansatte, sier Thoresen.

Hun lover én ting:

– Jeg kommer til å følge med med argusøyne etter hver helg og samle dokumentasjon, særlig på de punktene jeg har nevnt.

– Rovdrift på sykepleierne

Fylkesleder i NSF Buskerud, Linda Lavik, er veldig skeptisk til delte vakter, også slik Ringerike praktiserer. Særlig fordi Ringerike fra før har så få sykepleiere.

– De skal ha over 30 prosent sykepleierdekning, men har knapt 20 prosent, sier hun og legger til:

– Disse 15-timersvaktene er ei nødløsning som fort kan føre til at sykepleierne ikke vil jobbe i Ringerike. Arbeidsgiver må rekruttere og sette i gang tiltak for å beholde sykepleiere. I stedet driver de rovdrift på de sykepleierne de har.

Lavik mener arbeidsgiver legger mye ansvar på sykepleierne for å løse sykepleiermangelen.

– Det bør være mange andre løsninger de kunne sett på. Ringerike ligger jo sentralt plassert og bør kunne være attraktivt for mange sykepleiere.

Åpnet øynene til kommunepolitikerne om følgene av ny turnus

Bildet viser HTV Janett Gustavsen
FRYKTER AT MANGE KOLLEGER SIER OPP: Hovedtillitsvalgt Janett Gustavsen frykter lekkasje av sykepleiere fra Karmøy til Haugesund hvis NSF sier ja til kommunens turnusforslag. (Foto: Privat)

De nye turnusforslagene til Karmøy kommune hadde oftere helg, delte vakter og færre sykepleiere på ukedagene. NSF har sagt nei, og Janett Gustavsen skrev brev til alle kommunepolitikerne om hvorfor.

Karmøy kommune har foreslått nye turnuser for sykepleierne. Et par av turnusene har Norsk Sykepleierforbund (NSF) sagt nei til. NSF fryktet at økt helgebelastning og færre sykepleiere på ukedagene kunne føre til at flere sykepleiere ville si opp.

Men hovedtillitsvalgte Janett Gustavsen opplevde at arbeidsgiver ikke delte NSFs bekymring. For å bøte på det, skrev hun et åpent brev til samtlige politikere som ble trykket i lokalavisa Karmøynytt torsdag 20. februar.

Brevet forklarte konsekvensene en slik turnus kunne ha for sykepleierdekningen i kommunen.

Etterpå ble hun intervjuet om saken i både Karmøynytt og Haugesunds Avis, hvor hun advarte mot at svært mange vil si opp hvis turnusforslaget ble vedtatt.

Del av omstillingsprosess

Ap-styrte Karmøy kommune er i en omstillingsprosess.

– Kommunen har hatt en ryddeprosess etter at det ble klart at de hadde over 80 millioner kroner i overforbruk på helse og omsorg, sier Gustavsen.

Samtidig har man en samhandlingsreform og et ønske om at flere skal bo hjemme lengst mulig. Det stiller større krav enn før til kommunens bemanning og kompetansesammensetning.

– Vi fikk beskjed om at kommunen måtte omstille. Alle turnuser ble sagt opp i høst, og de lokale plasstilleggene ble fjernet. Ingen personer ble oppsagt, men alle overflødige stillinger ble flyttet til virksomheter der det var mangler, forteller Gustavsen.

Så begynte det å ulme.

Oftere helg og delte vakter

Tilbakemeldingene til Gustavsen fra medlemmene har vært at de allerede i dag mangler sykepleiere i hverdagen, og at ressursene ikke samsvarer med oppgavene. I tillegg ligger Karmøy kommune på minstelønnssatsene til KS.

– Når vi ikke kan være konkurransedyktige på lønn, må vi i hvert fall være konkurransedyktige på arbeidstidsordninger, sier Gustavsen.

Men den gang ei.

Karmøy er med i et heltidsprosjekt der målet i 2020 er å øke antallet heltidsstillinger og stillingsbrøker. For å få til dette, har kommunen altså forslått et par nye turnuser som NSF har sagt nei til.

De går blant annet ut på å jobbe hyppigere helg, gå delte vakter i helgene og ha færre sykepleiere på vakt i ukedagene. Kommunen har foreslått delt vakt hver niende helg som et tillegg til å jobbe hver tredje helg.

– Hvordan fungerer delt vakt?

– Et eksempel kan være at du har arbeidstid fra klokken 07.30 – 12.00, så en pause, og så tilbake til jobb klokken 18.00–23.00. Denne typen vakter er ikke vanlige, men har vært praktisert blant helsefagarbeiderne i Karmøy kommune i omstillingsprosessen, mot at de fikk økt stillingene sine. Det vil ikke vi få, sier Janett Gustavsen.

Flere vil slutte

Hun opplever at arbeidsgiver mener det er viktig at alle ansatte arbeider like mye ubekvemt og helg, uansett hvilken kompetanse de har, og hvilke behov pasientene har.

– NSF mener at arbeidstidsordningen skal bygges rundt en kompetanse- og bemanningsplan som tar utgangspunkt i pasientens behov, mens arbeidsgiver mener tilsynelatende at det er viktigere at sykepleiere arbeider oftere helg enn at det er nok sykepleiere på jobb i ukedagene. Men det er jo på hverdagene vi har mest press.

Gustavsen sier i lokalavisa at det er svært stor frustrasjon blant sykepleierne nå. Hun frykter at svært mange vil si opp.

– Hvor mange vil si opp?

– Jeg har ikke noe eksakt tall, men denne uka har det sluttet to sykepleiere i hjemmetjenesten på grunn av dette. Ved sykehjemmet er det sju av ni sykepleiere som jobber dag og helg, som har sagt de kommer til å si opp stillingene sine dersom de ikke får en turnus med arbeid maks hver tredje helg. Jeg vet også om flere enn dette som vurderer stillingen sin. Det er et masseopprør på gang.

Men kommunen tar det med ro, ifølge Karmøynytt:

– Vi opplever ikke større turnover enn tilsvarende periode i 2019, skriver kommunen i sitt svar i lokalavisa.

Begge parter ønsker enighet

Gustavsen sier de er i dialog med arbeidsgiver og håper å komme til enighet. De kan akseptere hver tredje helg for ordinære vakter, mens et alternativ for noen enheter kan være langvakter hver fjerde helg, forutsatt at det er basert på frivillighet.

– Men nå er vi kommet dit at vi har valgt å ikke godkjenne et par av turnusene. Det er ganske alvorlig, for da går medlemmene uten turnusavtale, sier hun.

Da er det Arbeidsmiljøloven og Hovedtariffavtalen som gjelder. For NSF-medlemmene betyr det at arbeidsgiver ikke kan gjennomsnittsberegne turnus. Regelen blir da maks ni timers vakter, minimum elleve timer hviletid mellom vaktene og maks 35,5 timers arbeidsuke i full stilling.

– De reglene vil gjøre det til en stor utfordring å opprettholde et faglig og forsvarlig tilbud, tror Gustavsen.

Kommunen svarer i Karmøynytt:

– Det vil kreve litt ekstra arbeid for ledere som sitter med dette arbeidet, men det er ikke uhåndterlig. Målet vårt er fremdeles å komme til enighet med NSF.

– Dårlig omdømme

Janett Gustavsen mener Karmøy kommune har fått et dårlig omdømme på grunn av denne saken.

– Problemet er at det vil bli vanskelig å rekruttere inn nye sykepleiere til de stillingene som vil miste sykepleiere i denne prosessen.

– Hva ville du oppnå med å skrive brev til alle kommunepolitikerne?

– Kommunestyret er øverste arbeidsgiverorgan for ansatte i Karmøy kommune. Det er disse politikerne som har lagt føringer for innsparingene overfor administrasjonen. Jeg ønsket å synliggjøre hvilke konsekvenser dette har fått for kommunens arbeidstidspolitikk. Samtidig har jeg et lønnlig håp om at de tar sin del av ansvaret for å løse en svært utfordrende situasjon, og bidra til å unngå at vi mister sårt tiltrengt sykepleierkompetanse.

– Hvordan har responsen vært?

– Foreløpige tilbakemeldinger tyder på at de tar situasjonen på største alvor. Jeg har hatt telefonmøter med enkelte, og alle partiene har respondert på brevet de fikk fra NSF, avslutter Gustavsen.