De opplever dagens skjermanbefalinger som vanskelig å etterleve og strever med å balansere skjermbruken.

Tiltak som påminnelser, direkte observasjoner og tilrettelegging av håndhygiene fører til færre utbrudd.

Informasjonen på etterkontrollen handler mest om seksualitet og prevensjon, og lite om bekkenbunnsplager.

De lærer av sine medstudenter og trener på ferdigheter de ikke tør å prøve på i klinisk praksis.

De må ha en systematisk tilnærming til prøvetaking, håndtering og oppbevaring av prøver samt bruk og vedlikehold av utstyr.

Med kompetansehevende kurs og tydeligere rutiner kan de gi bedre tjenester til personer med diabetes type 2.

Spesielt VR-teknologi og «omvendt undervisning» – flipped classroom – hjelper helsefagstudentene med å tilegne seg kunnskap.

God informasjon og støtte fra intensivsykepleiere kan gjøre det lettere for dem å samtykke.

Sykepleierne fikk brukt kompetansen sin bedre, men det ble vanskeligere å yte helhetlig omsorg.

De må få tilpasset informasjon og enklere digital tilgang. Det må også bli lettere å finne frem inne på helseinstitusjonene.

Skjemaet er logisk oppbygd, lett forståelig og relevant for pasientene, som gjør det anvendelig i klinisk praksis.

Mestringstiltak kan muligens gi dem bedre livskvalitet. De positive effektene vises trolig som økt mestringstro og reduksjon i fatigue, angst- og depresjonssymptomer.

Helsepersonell har ofte lav vaksinedekning, selv om den antakelig kan føre til færre dødsfall blant eldre på langtidsinstitusjon.

Tiltaket har muligens liten eller ingen innvirkning på influensa, luftveisinfeksjoner eller innleggelse på sykehus, men fører likevel trolig til færre dødsfall.

De etterlyser journalsystemer som samhandler, bedre samarbeid mellom hjelpeinstansene og økt kompetanse.

De mistet muligheten til medbestemmelse og følte seg stigmatisert av helsepersonell utenfor avdelingen.

Faglig utvikling og meningsfylt arbeid er viktig for at de skal bli værende i yrket.

I mange KAD-enheter brukes ikke verktøyene som en del av sykepleiernes beslutningsgrunnlag.

De bruker debrifing som strategi for å mestre slike hendelser og etterlyser bedre oppfølging av arbeidsgiveren.

Sykere pasienter trenger mer medisinskteknisk hjelp og omsorg. Flere sykepleiere bør kunne ta videreutdanning i klinisk avansert allmennsykepleie.

Ernæring stanses eller nedprioriteres i forbindelse med prosedyrer. Andre barrierer er forsinket etablering av jejunumtilgang og manglende undervisning og opplæring.

Vi takker alle som har vært fagfeller for Sykepleien Forskning i 2024.

De kan leve mer som vanlig under kreftbehandlingen og være sosiale med venner og familie.

Å falle er vanlig blant eldre. Fall kan føre til alvorlige konsekvenser og økt behov for helsetjenester. Forskning og oppdatert kunnskap om fallforebygging bør tas i bruk i praksisfeltet. Det trengs effektive strategier for å implementere kunnskapen i helsetjenesten.