Anvendelse av velutviklede ikke-tekniske ferdigheter er avgjørende for å forebygge kirurgi-relatert pasientskade. Ulike verktøy operasjonaliserer ikke-tekniske ferdigheter ved å definere og gi eksempler på atferd knyttet til ferdighetene. Det er ikke tidligere utviklet et verktøy for operasjonssykepleiefaget.  

Et sentralt funn i denne doktorgradsstudien er at etterlatte ved narkotikarelaterte dødsfall får lite hjelp i akuttfasen. De går i stor grad under radaren i de profesjonelle hjelpetjenestene.

Etterspørselen etter mer spesialisert behandling i sykehjem øker, og det er avgjørende at helsepersonell tar i bruk forskning for å kunne tilby oppdatert, riktig og trygg behandling. 

Å holde følelser på avstand kan hindre pleierne i å bearbeide emosjonelle og eksistensielle opplevelser. Det kan bli mindre læring av erfaringer fra omsorgsarbeid ved livets slutt. Dette kan ha en negativ innvirkning på omsorgskvaliteten som tilbys, samt på arbeidsmiljøet og trivselen til pleierne. 

Å få operert inn et dren gir trolig bedre funksjonsnivå og øker trolig ganghastigheten hos personer med idiopatisk normaltrykkshydrocefalus.

Ved å bruke en VR-simulering for å øve på ISBAR-metoden, en strukturert tilnærming til kommunikasjon, ble det undersøkt om VR kunne være like effektivt som tradisjonelle læringsmetoder.

I en travel hverdag er det krevende for sykepleierne å få oversikt over nødvendig informasjon når pasienter med uhelbredelig kreft skal overføres fra sykehuset til hjemmet.

Sosiale medier kan utløse både positive og negative følelser, avhengig av om kvinnene sammenlikner seg med idealiserte eller virkelighetsnære kropper.

Praksisen innebærer at de veiledes av tredjeårsstudenter. Da får de en bedre forståelse av sykepleiens kompleksitet og fagets relevans.

Distal dyp venetrombose (DVT) og overfladisk venetrombose er tilstander som tidligere er ansett som ufarlige og diskutert om de trenger blodfortynnende behandling

Infeksjonene ble som oftest behandlet med antibiotika. Urinveisinfeksjoner var vanligst, etterfulgt av luftveis- og hudinfeksjoner.

Fødende kvinner vil ha ekte og personlig omsorg. En ny norsk studie har undersøkt hva som er viktig for kvinner når de skal føde. Resultatene viser at kvinner vil ha en omsorg som ivaretar mer enn den medisinske sikkerheten. Omsorgen må føles personlig og ekte. Den fødende ønsker å kjenne at jordmora virkelig bryr seg om henne, og at hun blir sett og hørt.

De får mindre rusjag og mer tid og penger. Selv om behandlingsopplegget er krevende, føler de seg friere.

Gravide udokumenterte migranter i Norge får ofte forsinket svangerskapsomsorg og har høyere risiko for negative perinatale utfall, noe som tyder på fortsatt begrenset tilgang til helsetjenester.

Flere sykepleiere og systematiske, kompetansehevende tiltak trengs på sykehjem i distriktskommuner i Troms og Finnmark etter at KAD ble innført.

De sover bedre når de har lengre hviletid mellom skift og er fornøyd med turnusen sin.

Ved vanskelig venetilgang foretrekker anestesisykepleiere å bruke ultralyd, selv om det tar lengre tid.

Stress hos helsepersonell kan muligens reduseres på kort sikt med stressmestringstiltak. Det er imidlertid usikkert om den positive effekten varer over lengre tid. 

Alternative informasjonskanaler kan øke polske innvandrerkvinners mulighet til å ta et informert valg om å delta i Mammografiprogrammet.

Metoden synes å være spesielt effektiv for pasienter med et høyt smertenivå i utgangspunktet.

De føler seg i skvis mellom kvinnens rettigheter og avdelingens rutiner.