Fødende kvinner vil ha ekte og personlig omsorg. En ny norsk studie har undersøkt hva som er viktig for kvinner når de skal føde. Resultatene viser at kvinner vil ha en omsorg som ivaretar mer enn den medisinske sikkerheten. Omsorgen må føles personlig og ekte. Den fødende ønsker å kjenne at jordmora virkelig bryr seg om henne, og at hun blir sett og hørt.

De får mindre rusjag og mer tid og penger. Selv om behandlingsopplegget er krevende, føler de seg friere.

Flere sykepleiere og systematiske, kompetansehevende tiltak trengs på sykehjem i distriktskommuner i Troms og Finnmark etter at KAD ble innført.

De sover bedre når de har lengre hviletid mellom skift og er fornøyd med turnusen sin.

Ved vanskelig venetilgang foretrekker anestesisykepleiere å bruke ultralyd, selv om det tar lengre tid.

Stress hos helsepersonell kan muligens reduseres på kort sikt med stressmestringstiltak. Det er imidlertid usikkert om den positive effekten varer over lengre tid. 

Alternative informasjonskanaler kan øke polske innvandrerkvinners mulighet til å ta et informert valg om å delta i Mammografiprogrammet.

Metoden synes å være spesielt effektiv for pasienter med et høyt smertenivå i utgangspunktet.

De føler seg i skvis mellom kvinnens rettigheter og avdelingens rutiner.

Det påvirket ikke utskrivingsdestinasjon eller overlevelse.

Helsearbeideres uformelle, uregulerte bruk av privat mobiltelefon i jobbsammenheng kan ha både positive og negative konsekvenser. 

Studien utforsker erfaring med nytt selvstendig vilkår i psykisk helselovgivning om manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang i psykisk helsevern.

Overvekt og fedme blant gravide kvinner er økende og gir økt risiko for svangerskapskomplikasjoner. I tillegg påvirker overvekt og fedme helsen til både mor og barn senere i livet. 

Det overordnede målet med denne avhandlingen var å undersøke orale symptomer og problemer hos pasienter med begrenset levetid som mottar palliativ behandling som inneliggende pasienter på grunn av avansert kreft.

Videreutdanning og opplæring i familieveiledning påvirker hvor ofte de har foreldrekontakt.

Denne studien ser på norske helsesykepleiere, i skolehelsetjenesten, som i stor grad blir værende i yrket. Målet med studien var å skape kunnskap om selvrealisering og hva det betyr for at helsesykepleierne fortsetter i praksis.

Hilde Munkeby har i sin doktorgradsavhandling undersøkt etiske utfordringer som utløser dårlig samvittighet, hva dårlig samvittighet innebærer og om det finnes forskjeller mellom sykepleiere og andre helsearbeidere i opplevd stress på grunn av dårlig samvittighet.

Verktøyet DHO er fleksibelt både for sykepleierne og pasientene og kan påvirke relasjonen positivt. Men det kan også gi merarbeid.