Betre informasjonsflyt, hospitering og kvalitetssikring av fødselsepikrisen kan styrkje kontinuiteten mellom tenestenivåa.

Samtidig førte delt veilederansvar til manglende kontinuitet. Det ble krevende å følge studentenes faglige utvikling og vurdere kunnskapsnivået over tid.

Personer som har hatt hjerneslag, kan få robotassistert gangtrening i rehabiliteringen. Det fører trolig til at flere klarer å gå på egen hånd.

Praksisveilederne og sykepleierstudentene må ha tydelige forventninger til hverandre, og praksisveilederne trenger støtte og opplæring. 

Kun en tredel av pasientene med Parkinsons sykdom og annen parkinsonisme får oppfølging av parkinsonsykepleier. Enda færre kjenner til tilbudet.

Kurset «Møte med aggresjonsproblematikk» (MAP) gir langvarig mestringstrygghet – som er knyttet til økt selvtillit, mindre angst og lavere risiko for utbrenthet.

De opplever dagens skjermanbefalinger som vanskelig å etterleve og strever med å balansere skjermbruken.

Tiltak som påminnelser, direkte observasjoner og tilrettelegging av håndhygiene fører til færre utbrudd.

Informasjonen på etterkontrollen handler mest om seksualitet og prevensjon, og lite om bekkenbunnsplager.

De lærer av sine medstudenter og trener på ferdigheter de ikke tør å prøve på i klinisk praksis.

De må ha en systematisk tilnærming til prøvetaking, håndtering og oppbevaring av prøver samt bruk og vedlikehold av utstyr.

Med kompetansehevende kurs og tydeligere rutiner kan de gi bedre tjenester til personer med diabetes type 2.

Spesielt VR-teknologi og «omvendt undervisning» – flipped classroom – hjelper helsefagstudentene med å tilegne seg kunnskap.

God informasjon og støtte fra intensivsykepleiere kan gjøre det lettere for dem å samtykke.

Sykepleierne fikk brukt kompetansen sin bedre, men det ble vanskeligere å yte helhetlig omsorg.

De må få tilpasset informasjon og enklere digital tilgang. Det må også bli lettere å finne frem inne på helseinstitusjonene.

Skjemaet er logisk oppbygd, lett forståelig og relevant for pasientene, som gjør det anvendelig i klinisk praksis.

Mestringstiltak kan muligens gi dem bedre livskvalitet. De positive effektene vises trolig som økt mestringstro og reduksjon i fatigue, angst- og depresjonssymptomer.

Helsepersonell har ofte lav vaksinedekning, selv om den antakelig kan føre til færre dødsfall blant eldre på langtidsinstitusjon.

Tiltaket har muligens liten eller ingen innvirkning på influensa, luftveisinfeksjoner eller innleggelse på sykehus, men fører likevel trolig til færre dødsfall.

De etterlyser journalsystemer som samhandler, bedre samarbeid mellom hjelpeinstansene og økt kompetanse.

De mistet muligheten til medbestemmelse og følte seg stigmatisert av helsepersonell utenfor avdelingen.

Faglig utvikling og meningsfylt arbeid er viktig for at de skal bli værende i yrket.

I mange KAD-enheter brukes ikke verktøyene som en del av sykepleiernes beslutningsgrunnlag.