fbpx Hvordan sykepleiere blir «entreprenørielle» Hopp til hovedinnhold

Hvordan sykepleiere blir «entreprenørielle»

Illustrasjonen viser en oppslått bok med ulike grafer som kommer ut. Over svever en klode med symboler rundt. Et diplom ligger over kloden. Nederst til høyre står teksten "Doktorgrad".

Sykepleiere starter ofte sin entreprenørielle prosess etter å ha opplevd en kritisk hendelse i helsevesenet, ifølge Gunn-Berit Neergård som har tatt doktorgrad på «entreprenørielle» sykepleiere.

«Are you looking for trouble? How nurses become entrepreneurial and why this matters in healthcare»

Sykepleier Gunn-Berit Neergård har i sin doktorgradsavhandling sett nærmere på kombinasjonen entrepenørskap og sykepleie, en kombinasjon som i følge henne fremdeles er både sjelden og kontroversiell.

  • Doktorand: Gunn-Berit Neergård
  • Disputas: 22. juni 2021
  • Utgått fra: NTNU

Tre svar fra Neergård

  • Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Forskningen handler om sykepleiere som oppdager viktige helseutfordringer i helsevesenet og som forsøker å løse disse gjennom entreprenørskap. Med andre ord; avhandlingen handler om hvordan sykepleiere blir «entreprenørielle». Avhandlingen viser at sykepleiere og sykepleierstudenter er avhengige av å gå gjennom tre ulike prosesser for å bli entreprenørielle. De må 1) delta i en entreprenøriell prosess, 2) utvikle kunnskaper og ferdigheter knyttet til entreprenørskap, og 3) utvikle en entreprenøriell identitet. Helsevesenet, sykepleierutdanninger og entreprenørskapsutdanninger er kontekster som kan hindre eller fremme disse prosessene. Utviklingen for å bli entreprenøriell kan starte allerede når vedkommende er under utdanning. I tillegg finner forskningen at sykepleiere ofte starter sin entreprenørielle prosess etter å ha opplevd en kritisk hendelse i helsevesenet, som leder til refleksjon og ønske om å skape endring. Avhandlingen viser også at sykepleiere møter en rekke spesifikke barrierer i prosessen for å bli entreprenørielle, for eksempel stigma og diskriminering!
  • Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Jeg har benyttet kvalitative metoder og litteraturstudier. Av de kvalitative metodene har jeg blant annet gjort dybdeintervjuer og benyttet tegning i intervjusituasjonen for å gi mening til abstrakte ideer og prosesser. Jeg har intervjuet 17 sykepleierstudenter, 10 lærere og andre medvirkende til sykepleierutdanning om entreprenørskap og innovasjon, samt 17 sykepleiere som har skapt endring i etablerte helseforetak eller egne bedrifter. Totalt baserer avhandlingen seg på 57 intervjuer som har ledet til mer enn 1000 sider transkripsjoner, i tillegg til felt-notater, tegninger og innsamling av dokumentasjon. I litteraturstudien gjorde jeg en systematisk gjennomgang av 647 dokumenter. Jeg har benyttet tematisk analyse i alle mine artikler. Tre av artiklene i avhandlingen er nå publisert i vitenskapelige tidsskrift og bøker.
  • Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Denne forskningen er nyttig for sykepleiere i ulike posisjoner som ønsker å legge til rette for positiv endring i helsevesenet. For det første er det en viktig avhandling for lærere ved sykepleierutdanninger, ettersom avhandlingen diskuterer hvordan entreprenørskap kan læres i utdanningen. I tillegg er avhandlingen nyttig for ledere i helsevesenet, som kan legge til rette for at sykepleiere får utvikle sine ideer for et bedre helsevesen. Til sist; avhandlingen er skrevet om sykepleiere, til sykepleiere – og av en sykepleier! Man trenger ikke være leder eller lærer for å påvirke endringer i helsevesenet! Alle sykepleiere kan skape endring, og denne avhandlingen handler om denne muligheten som hvert enkelt individ har til å agere på problemer i helsesektoren og skape positiv endring.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse