fbpx Sykepleiere ønsker mer kunnskap om sepsis Hopp til hovedinnhold

Sykepleiere ønsker mer kunnskap om sepsis

Sykepleier sjekker en pasient på sykehus

Hvis sykepleiere lærer å bruke kartleggingsverktøyet qSOFA, kan de identifisere tidlig utvikling av sepsis. Da kan de forhindre septisk sjokk hos pasienter.

Hovedbudskap

Sykepleiere har ofte stor arbeidsbelastning og liten tilgang på ressurser og støtte. Det kan ha en negativ innvirkning på tidlig oppdagelse og behandling av sepsis. Mange sykepleiere har varierende kunnskapsnivå om sepsis og kartleggingsverktøyet Quick Sepsis Related Organ Failure Assessment (qSOFA). Mange sykepleiere ønsker derfor opplæring om sepsis på arbeidsplassen sin.

Sepsis er en av de vanligste dødsårsakene ved norske sykehus. Tidlige tegn og symptomer kan være utfordrende å oppdage for sykepleiere. Tilstanden kan raskt utvikle seg til å bli livstruende dersom behandlingen er forsinket eller mangelfull. Tidlig oppdagelse er derfor avgjørende for pasientens prognose (1).

Fakta
Kriterier for qSOFA (Quick Sepsis Related Organ Failure Assessment)
  • Respirasjonsfrekvens ≥ 22/min – 1 poeng
  • Endret mental status (GCS < 15) – 1 poeng
  • Systolisk blodtrykk ≤ 100/mm Hg – 1 poeng
  • qSOFA-skår ≥ 2 poeng økt fra baseline = mulig sepsis

Kilde:Konradsen og Lien (2, s. 609)

Sykepleiere med nær pasientkontakt spiller en sentral rolle i å identifisere pasientens symptomer på sepsis. De kan raskt bidra til at behandling settes i gang for denne tidssensitive og alvorlige tilstanden. Sykepleiernes rolle i tidlig oppdagelse av sepsis kan redde liv (3), men en litteraturstudie viser at de har varierende kompetanse om temaet (4).

Denne fagartikkelen er skrevet med bakgrunn i en bacheloroppgave i sykepleie, som ble gjennomført våren 2021. Prosjektets hensikt var å undersøke hvilken kompetanse sykepleiere har om sepsis.

Metode

Litteraturgjennomgangen bygger på ti kvantitative og én kvalitativ forskningsartikkel med et sykepleieperspektiv, som ble publisert i perioden 2011–2021. Vi gjennomførte søk i databasene Cinahl, Medline, ScienceDirect, Wiley, ProQuest, SweMed og Oria fra januar til mars 2021 med søkeordene sepsis, nurs*, knowledge og competence.

Vi benyttet PICO-skjema (se figur 1), da det bidrar til å strukturere og systematisere databasesøkene (5). Vi valgte å utelukke C, Comparison, og I, Intervention, i PICO-skjemaet siden vi ikke ønsket å sammenlikne ulike tiltak eller effekten av et spesifikt tiltak.

Resultater

Vi støttet oss på Evans’ teori for gjennomføring av litteraturstudier og analyse (7) og endte opp med tre ulike hovedtemaer:

  1. Sykepleieres kunnskap om sepsis og bruk av kartleggingsverktøy knyttet til tidlig oppdagelse
  2. Hvordan sykepleiere oppnår kompetanse om sepsis
  3. Utfordringer for sykepleieres mulighet til å anvende sin kompetanse om sepsis

Litteraturgjennomgangens hovedfunn dreier seg om sykepleieres kunnskap om sepsis og bruk av kartleggingsverktøyet qSOFA, Quick Sepsis Related Organ Failure Assessment, hvordan de oppnår kompetanse om sepsis, og hvilke utfordringer de har knyttet til å anvende denne kompetansen.

Sykepleieres kunnskap om sepsis og bruk av kartleggingsverktøy knyttet til tidlig oppdagelse

Sykepleierne i de fleste av studiene hadde et lavt til moderat kunnskapsnivå om sepsis (8–13). I studien til Goulart og medarbeidere (12) hadde sykepleierne et kunnskapsnivå under det som kreves for å oppdage tilstanden tidlig, og dermed ble behandlingen forsinket. Mange sykepleiere mente derfor at de hadde behov for mer opplæring om sepsis (9, 13, 14).

Det er signifikante forskjeller i kunnskapsnivået blant sykepleiere på ulike avdelinger ved sykehusene. Sykepleiere i intensivavdelinger hadde signifikant høyere skår på kunnskapsnivå om tidlige tegn på sepsis enn de som arbeidet i andre avdelinger (8, 9).

Sykepleiere som arbeidet på medisinske sengeposter eller i infeksjonsavdelinger, hadde en signifikant bedre kunnskapsskår enn de som arbeidet i andre avdelinger (12).

Studien til Adegbite (15) viste i tillegg at det er en signifikant forskjell i kunnskapsnivået blant sykepleiere som arbeider på sykehus, enn hos de som arbeidet i primærhelsetjenesten. Det var sprikende resultater knyttet til om videreutdanning er av betydning for kunnskapsnivået om sepsis (11, 16).

Sykepleierne i de fleste av studiene hadde et lavt til moderat kunnskapsnivå om sepsis.

Sykepleiere i flere av studiene hadde lite kunnskap om kartleggingsverktøyet qSOFA (10, 12, 15–17). Kun halvparten kunne beskrive qSOFA-kriteriene (se figur 1) (10, 12, 15, 16). Selv om sykepleierne i flere av studiene hadde lite kunnskap om qSOFA, viste noen av studiene at de likevel klarte å identifisere sepsis ved hjelp av kjente symptomer, for eksempel lavt blodtrykk, høy hjertefrekvens, høy respirasjonsfrekvens, temperaturendringer eller endring i pasientens bevissthetsnivå (9, 11, 13, 15).

I studien til Goulart og medarbeidere (12) hadde 10 prosent av sykepleierne kunnskap om at det finnes kartleggingsverktøy for å oppdage sepsis. Mange sykepleiere ønsket å ta i bruk en retningslinje for tidlig oppdagelse av sepsis i avdelingen de jobbet i (12, 14, 17).

De mente at gode rutiner og retningslinjer er viktig for å bedre kunne ivareta pasienter som står i fare for å utvikle sepsis (17). Ulike barrierer som høyt arbeidspress og -belastning i avdelingen og mangel på ressurser kunne vanskeliggjøre implementeringen av nye og bedre rutiner (14).

Hvordan sykepleiere oppnår kompetanse om sepsis

Flere studier viste at kun et mindretall av sykepleierne fikk tilbud av arbeidsgiveren om kompetanseheving om sepsis (8, 11, 12, 16). En annen studie viste at arbeidsgivere tilrettela for slik kompetanseheving på sykepleiernes arbeidsplass (18).

Sykepleierne i studien til Hung og medarbeidere (18) rapporterte likevel at sepsis var en av de dårligst håndterte tilstandene for pasienter som blir behandlet i akuttmottak på sykehus. Flere studier viste også at sykepleiere som nylig hadde fått kompetanseheving, skåret signifikant bedre på spørsmål om sepsis enn de som ikke hadde fått opplæring (8, 10), mens en annen studie viste ingen forskjell (11).

Andre studier viste at arbeidserfaring hadde positiv innvirkning på sykepleieres kompetansenivå om sepsis og tidlig oppdagelse av dette (11, 12, 17). Sykepleiere med lederstillinger og triagesykepleiere i akuttmottak skåret signifikant bedre på spørsmål om sepsis og qSOFA enn sykepleiere som jobbet i andre avdelinger på sykehus eller i kommunehelsetjenesten (16).

Utfordringer for sykepleieres mulighet til å anvende sin kompetanse om sepsis

Sykepleiere i studien til Storozuk og medarbeidere (13) rapporterte at behandling av sepsis er svært ressurskrevende fordi pasienter med sepsis ofte krever tettere oppfølging og flere intervensjoner enn andre pasienter.

Sykepleiere i flere av studiene rapporterte i tillegg om stor arbeidsbelastning. Det var liten tilgang til ressurser og støtte, noe som påvirket tidlig oppdagelse og behandling av sepsis negativt (13, 14, 17, 18).

Det var liten tilgang til ressurser og støtte.

I studien til Harley og medarbeidere (17) i akuttmottak kom det i tillegg frem at avdelingens søkelys på å opprettholde flyt i avdelinger med høyt arbeidspress samt dårlig tid hos den enkelte pasienten gikk ut over sykepleiernes muligheter til å utføre nødvendige observasjoner og vurderinger.

Diskusjon

Sykepleiere må ha god kompetanse

Litteraturgjennomgangen viser at sykepleiere har lite kunnskap om kartleggingsverktøyet qSOFA. Funnet støttes av Coiner og Wingo (4), som fant det samme i en systematisk litteraturstudie som ble publisert i 2020. Sykepleieres mangel på kunnskap om sepsis og qSOFA kan være en trussel mot pasientsikkerheten på grunn av fare for mangelfull identifisering og behandling av sepsis i helse- og omsorgstjenestene (19).

Torsvik og medarbeidere (20) fant også at tidlig identifisering og behandling av sepsis kan forebygge livstruende organsvikt som følge av sepsis og øke sannsynligheten for at pasientene skal overleve.

I en rapport fra 2018 peker Statens helsetilsyn (21) på at hastegradsvurdering av pasienter vanligvis blir foretatt av sykepleiere. Det er avgjørende at de har god kompetanse og opplæring for å mestre denne oppgaven. Leger har ansvar for den medisinske behandlingen av pasienter med sepsis, men sykepleieres kompetanse om sepsis og kartlegging, vurdering og varsling er helt sentralt for at den medisinske behandlingen skal bli satt i gang (1).

Andre fordeler med bruk av kartleggingsverktøy er at det legger til rette for god tverrprofesjonell kommunikasjon ved presis og effektiv formidling av forverring hos en pasient (22). Sykepleiere opplever økt trygghet i sin vurdering av pasientens kliniske tilstand (1).

Arbeidsforhold kan hindre at sepsis oppdages

Funn i vår litterære oppgave viser at sykepleiere erfarer at arbeidsgiverne legger ulikt til rette for kursing og opplæring om sepsis og bruk av kartleggingsverktøy.

Virksomhetene i både kommune- og spesialisthelsetjenesten har plikt til å sørge for tilstrekkelig fagkompetanse blant sine ansatte (23, 24). Likevel er det viktig å påpeke at sykepleiere har et personlig ansvar for å holde seg faglig oppdatert samt bidra til å utøve kunnskapsbasert sykepleie (25).

Det er viktig at sykepleiere bruker hverandre og spør om råd når deres egen kompetanse ikke strekker til.

Vi fant også at knappe ressurser kan gå ut over sykepleiernes mulighet til å oppdage sepsis hos pasienter på et tidlig tidspunkt i forløpet. Disse funnene støttes av Glette og medarbeidere (26), som fant at underbemanning har en negativ innvirkning på pasientsikkerheten. Travle og underbemannede avdelinger medfører at sykepleiere ikke alltid oppdager infeksjonstegn som kan utvikle seg til sepsis (26).

Det er viktig at sykepleiere bruker hverandre og spør om råd når deres egen kompetanse ikke strekker til. I denne litteraturstudien kom det frem at sykepleiere med lang arbeidserfaring hadde mer kunnskap om sepsis enn nyutdannede.

Sykepleiere med lite arbeidserfaring kan gå glipp av viktige observasjoner fordi de ikke har opparbeidet seg det samme kliniske blikket som en kollega med lang erfaring har. Det er imidlertid viktig at arbeidsgiveren og kollegiet legger til rette for at sykepleiere kan be om veiledning og samarbeide for å utvikle tilstrekkelig kompetanse om sepsis.

Konklusjon

I denne artikkelen belyser vi viktige faktorer som påvirker sykepleieres mulighet til å utvikle sin egen kompetanse om sepsis og bruke kartleggingsverktøy.

Som litteraturgjennomgangen viser, er det viktig at arbeidsgiveren tilrettelegger for kompetanseutvikling om sepsis og gode rutiner for å bruke kartleggingsverktøy. Det vil medføre at sykepleiere i større grad kan identifisere utvikling av sepsis tidlig og forhindre at en pasient utvikler septisk sjokk og dør av dette.

Referanser

1.       Helsedirektoratet. Tidlig oppdagelse og rask respons ved forverret somatisk tilstand. Nasjonale faglige råd. Oslo: Helsedirektoratet; 2020. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/tidlig-oppdagelse-og-rask-respons-ved-forverret-somatisk-tilstand (nedlastet 23.02.2021).

2.       Konradsen S, Lien HA. Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. Tidsskriftet for Den norske legeforening. 2017;137(9):609–10. DOI: 10.4045/tidsskr.17.0114

3.       Bleakley G, Cole M. Recognition and management of sepsis: the nurse's role. British Journal of Nursing. 2020;29(21). DOI: 10.12968/bjon.2020.29.21.1248

4.       Coiner SE, Wingo NP. Addressing gaps in nurses' knowledge of sepsis: a literature review. The Journal of Continuing Education in Nursing. 2020;52(1):43–6. DOI: 10.3928/00220124-20201215-11

5.       Nortvedt MW, Jamtvedt G, Graverholt B, Nordheim LV, Reinar LM. Jobb kunnskapsbasert: en arbeidsbok. Oslo: Akribe; 2012.

6.       Folkehelseinstituttet (FHI). PICO 2016. Oslo: FHI; 2016. Tilgjengelig fra: https://www.helsebiblioteket.no/kunnskapsbasert-praksis/sporsmalsformulering/pico (nedlastet 07.02.2022).

7.       Evans D. Systematic reviews of interpretive research: interpretive data synthesis of processed data. Australian Journal of Advanced Nursing. 2002;20(2):22–6.

8.       Van den Hengel LC, Visseren T, Meima-Cramer PE, Rood PPM, Schuit SCE. Knowledge about systemic inflammatory response syndrome and sepsis: a survey among Dutch emergency department nurses. Journal of Emergency Medicine. 2016;9(1):1–7. DOI: 10.1186/s12245-016-0119-2

9.       Stamataki P, Papazafiropoulou A, Kalaitzi S, Sarafis P, Kagialari M, Adamou E, et al. Knowledge regarding assessment of sepsis among Greek nurses. Journal of Infection Prevention. 2014;15(2):58–63. DOI: 10.1177/1757177413513816

10.     Nucera G, Esposito A, Tagliani N, Baticos CJ, Marino P. Physicians' and nurses' knowledge and attitudes in management of sepsis: an Italian study. Journal of Health and Sciences. 2018;3(1):13–26.

11.     Rahman NIA, Chan CM, Zakaria MI, Jaafar MJ. Knowledge and attitude towards identification of SIRS and sepsis among emergency personnel in tertiary teaching hospital. Journal of Australasian Emergency Care. 2018;22(1):13–21. DOI: 10.1016/j.auec.2018.11.002

12.     Goulart LdS, Ferreria Junior MA, Sarti ECFB, de Sousa AFL, Ferreira AM, Frota OP. Are nurses update on the proper management of patient with sepsis. Escola Anna Nery. 2019;23(4):1–6. DOI: 10.1590/2177-9465-EAN-2019-0013

13.     Storozuk SA, MacLeod LP, Freeman S, Banner D. A survey of sepsis knowledge among Canadian emergency department nurses. Australasian Emergency Care. 2019;22:119–25. DOI: 10.1016/j.auec.2019.01.007

14.     Burnley M, Underwood J, McEvoy S, Nelson G, Pharm AD, Kauari V, et al. Early detection and treatment of severe sepsis in the emergency department: identifying barriers to implementation of a protocol-based approach. Journal of Emergency Nursing. 2013;38(6):512–7. DOI: 10.1016/j.jen.2011.08.011

15.     Adegbite BR, Edoa JR, Rylance J, Jacob ST, Kawale P, Adegnika AA, et al. Knowledge of health workers relating to sepsis awareness and management in Lambarénéne, Gabon. Acta Tropica. 2021;219. 10.1016/j.actatropica.2021.105914

16.     Liu W. Knowledge about quick sequential organ failure assessment and recognition of sepsis: a survey among emergency nurses. School of Nursing. 2018;2(5):15–8.

17.     Harley A, Johnston ANB, Denny KJ, Keijzers G, Crilly J, Massey D. Emergency nurses’ knowledge and understanding of their role in recognizing and responding to patient with sepsis: a quality study. International Emergency Nursing. 2019;43(1):106–12. DOI: 10.1016/j.ienj.2019.01.005

18.     Hung KKC, Lam RPK, Lo RSL, Tenney JW, Yang MLC, Tai MCK, et al. Cross-sectional study on emergency department management of sepsis. Hongkong Medical Journal. 2018;24(6):571–8. DOI: 10.12809/hkmj177149

19.     Helsedirektoratet. Veileder til lov og forskrift. Ledelse og kvalitetsforbedring I helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet; 2017. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/ledelse-og-kvalitetsforbedring-i-helse-og-omsorgstjenesten (nedlastet 02.05.2021).

20.     Torsvik M, Gustad LT, Mehl A, Bangstad IL, Vinje LJ, Damås JK, et al. Early identification of sepsis in hospital inpatient by ward nurses innredes 30-day survival. Critical Care. 2016;20(244):1–9. DOI: 10.1186/s13054-016-1423-1

21.     Helsetilsynet. Sepsis – ingen tid å miste. Rapport. Oslo: Statens helsetilsyn; 2018. Tilgjengelig fra: https://www.helsetilsynet.no/publikasjoner/rapport-fra-helsetilsynet/rapport-fra-helsetilsynet-2018/sepsis-ingen-tid-a-miste-oppsummering-av-tilsyn-med-spesialisthelsetjenesten-helseforetakenes-somatiske-akuttmottak-og-deres-identifisering-og-behandling-av-pasienter-med-sepsis/ (nedlastet 02.05.2021).

22.     Downey CL, Tahir W, Randell R, Brown JM, Jayne DG. Strengths and limitation of early warning skåres: a systematic review and narrative synthesis. International Journal of Nursing Studies. 2017;76:106–19. DOI: 10.1016/j.ijnurstu.2017.09.003

23.     Helsedirektoratet. Spesialisthelsetjenesteloven med kommentarer. Lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. Oslo: Helsedirektoratet; 2013. Rundskriv IS-5/2013. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/spesialisthelsetjenesteloven-med-kommentarer/Spesialisthelsetjenesteloven-med-kommentarer-IS-5-2013.pdf/_/attachment/inline/1d186908-1abd-4a5d-933f-74d6c87c06af:aaf7b8b49a38f5dac238997d3ce6ccd36881821f/Spesialisthelsetjenesteloven-med-kommentarer-IS-5-2013.pdf (nedlastet 28.04.2021).

24.     Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2011. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30 (nedlastet 28.04.2021).

25.     Norges Sykepleierforbund (NSF). Yrkesetiske retningslinjer. Oslo: NSF; 2019. Tilgjengelig fra: https://www.nsf.no/etikk-0/yrkesetiske-retningslinjer (nedlastet: 23.04.2021).

26.     Knutsen MG, Aase K, Wiig S. The relationship between understaffing of nurses and patient safety in hospitals – a literature review with thematic analysis. Open Journal of Nursing. 2017;7(12):1387–429. DOI: 10.4236/ojn.2017.712100

0 Kommentarer