fbpx Sykepleiere ønsker mer kunnskap om sepsis Hopp til hovedinnhold

Sykepleiere ønsker mer kunnskap om sepsis

Sykepleier sjekker en pasient på sykehus
KUNNSKAP REDDER LIV: Sykepleiere har stor arbeidsbelastning. Det kan være en hindring for å oppdage sepsis hos pasienter. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Dette er en fagartikkel som er kvalitetssikret og godkjent av Sykepleiens fagredaktører.

Hvis sykepleiere lærer å bruke kartleggingsverktøyet qSOFA, kan de identifisere tidlig utvikling av sepsis. Da kan de forhindre septisk sjokk hos pasienter.

Hovedbudskap

Sykepleiere har ofte stor arbeidsbelastning og liten tilgang på ressurser og støtte. Det kan ha en negativ innvirkning på tidlig oppdagelse og behandling av sepsis. Mange sykepleiere har varierende kunnskapsnivå om sepsis og kartleggingsverktøyet Quick Sepsis Related Organ Failure Assessment (qSOFA). Mange sykepleiere ønsker derfor opplæring om sepsis på arbeidsplassen sin.

Sepsis er en av de vanligste dødsårsakene ved norske sykehus. Tidlige tegn og symptomer kan være utfordrende å oppdage for sykepleiere. Tilstanden kan raskt utvikle seg til å bli livstruende dersom behandlingen er forsinket eller mangelfull. Tidlig oppdagelse er derfor avgjørende for pasientens prognose (1).

Kriterier for qSOFA (Quick Sepsis Related Organ Failure Assessment)
  • Respirasjonsfrekvens ≥ 22/min – 1 poeng
  • Endret mental status (GCS < 15) – 1 poeng
  • Systolisk blodtrykk ≤ 100/mm Hg – 1 poeng
  • qSOFA-skår ≥ 2 poeng økt fra baseline = mulig sepsis

Kilde: Konradsen og Lien (2, s. 609)

Sykepleiere med nær pasientkontakt spiller en sentral rolle i å identifisere pasientens symptomer på sepsis. De kan raskt bidra til at behandling settes i gang for denne tidssensitive og alvorlige tilstanden. Sykepleiernes rolle i tidlig oppdagelse av sepsis kan redde liv (3), men en litteraturstudie viser at de har varierende kompetanse om temaet (4).

Denne fagartikkelen er skrevet med bakgrunn i en bacheloroppgave i sykepleie, som ble gjennomført våren 2021. Prosjektets hensikt var å undersøke hvilken kompetanse sykepleiere har om sepsis.

Metode

Litteraturgjennomgangen bygger på ti kvantitative og én kvalitativ forskningsartikkel med et sykepleieperspektiv, som ble publisert i perioden 2011–2021. Vi gjennomførte søk i databasene Cinahl, Medline, ScienceDirect, Wiley, ProQuest, SweMed og Oria fra januar til mars 2021 med søkeordene sepsis, nurs*, knowledge og competence.

Vi benyttet PICO-skjema (se figur 1), da det bidrar til å strukturere og systematisere databasesøkene (5). Vi valgte å utelukke C, Comparison, og I, Intervention, i PICO-skjemaet siden vi ikke ønsket å sammenlikne ulike tiltak eller effekten av et spesifikt tiltak.

Resultater

Vi støttet oss på Evans’ teori for gjennomføring av litteraturstudier og analyse (7) og endte opp med tre ulike hovedtemaer:

  1. Sykepleieres kunnskap om sepsis og bruk av kartleggingsverktøy knyttet til tidlig oppdagelse
  2. Hvordan sykepleiere oppnår kompetanse om sepsis
  3. Utfordringer for sykepleieres mulighet til å anvende sin kompetanse om sepsis

Litteraturgjennomgangens hovedfunn dreier seg om sykepleieres kunnskap om sepsis og bruk av kartleggingsverktøyet qSOFA, Quick Sepsis Related Organ Failure Assessment, hvordan de oppnår kompetanse om sepsis, og hvilke utfordringer de har knyttet til å anvende denne kompetansen.

Sykepleieres kunnskap om sepsis og bruk av kartleggingsverktøy knyttet til tidlig oppdagelse

Sykepleierne i de fleste av studiene hadde et lavt til moderat kunnskapsnivå om sepsis (8–13). I studien til Goulart og medarbeidere (12) hadde sykepleierne et kunnskapsnivå under det som kreves for å oppdage tilstanden tidlig, og dermed ble behandlingen forsinket. Mange sykepleiere mente derfor at de hadde behov for mer opplæring om sepsis (9, 13, 14).

Det er signifikante forskjeller i kunnskapsnivået blant sykepleiere på ulike avdelinger ved sykehusene. Sykepleiere i intensivavdelinger hadde signifikant høyere skår på kunnskapsnivå om tidlige tegn på sepsis enn de som arbeidet i andre avdelinger (8, 9).

Sykepleiere som arbeidet på medisinske sengeposter eller i infeksjonsavdelinger, hadde en signifikant bedre kunnskapsskår enn de som arbeidet i andre avdelinger (12).

Studien til Adegbite (15) viste i tillegg at det er en signifikant forskjell i kunnskapsnivået blant sykepleiere som arbeider på sykehus, enn hos de som arbeidet i primærhelsetjenesten. Det var sprikende resultater knyttet til om videreutdanning er av betydning for kunnskapsnivået om sepsis (11, 16).

Sykepleierne i de fleste av studiene hadde et lavt til moderat kunnskapsnivå om sepsis.

Sykepleiere i flere av studiene hadde lite kunnskap om kartleggingsverktøyet qSOFA (10, 12, 15–17). Kun halvparten kunne beskrive qSOFA-kriteriene (se figur 1) (10, 12, 15, 16). Selv om sykepleierne i flere av studiene hadde lite kunnskap om qSOFA, viste noen av studiene at de likevel klarte å identifisere sepsis ved hjelp av kjente symptomer, for eksempel lavt blodtrykk, høy hjertefrekvens, høy respirasjonsfrekvens, temperaturendringer eller endring i pasientens bevissthetsnivå (9, 11, 13, 15).

I studien til Goulart og medarbeidere (12) hadde 10 prosent av sykepleierne kunnskap om at det finnes kartleggingsverktøy for å oppdage sepsis. Mange sykepleiere ønsket å ta i bruk en retningslinje for tidlig oppdagelse av sepsis i avdelingen de jobbet i (12, 14, 17).

De mente at gode rutiner og retningslinjer er viktig for å bedre kunne ivareta pasienter som står i fare for å utvikle sepsis (17). Ulike barrierer som høyt arbeidspress og -belastning i avdelingen og mangel på ressurser kunne vanskeliggjøre implementeringen av nye og bedre rutiner (14).

Hvordan sykepleiere oppnår kompetanse om sepsis

Flere studier viste at kun et mindretall av sykepleierne fikk tilbud av arbeidsgiveren om kompetanseheving om sepsis (8, 11, 12, 16). En annen studie viste at arbeidsgivere tilrettela for slik kompetanseheving på sykepleiernes arbeidsplass (18).

Sykepleierne i studien til Hung og medarbeidere (18) rapporterte likevel at sepsis var en av de dårligst håndterte tilstandene for pasienter som blir behandlet i akuttmottak på sykehus. Flere studier viste også at sykepleiere som nylig hadde fått kompetanseheving, skåret signifikant bedre på spørsmål om sepsis enn de som ikke hadde fått opplæring (8, 10), mens en annen studie viste ingen forskjell (11).

Andre studier viste at arbeidserfaring hadde positiv innvirkning på sykepleieres kompetansenivå om sepsis og tidlig oppdagelse av dette (11, 12, 17). Sykepleiere med lederstillinger og triagesykepleiere i akuttmottak skåret signifikant bedre på spørsmål om sepsis og qSOFA enn sykepleiere som jobbet i andre avdelinger på sykehus eller i kommunehelsetjenesten (16).

Utfordringer for sykepleieres mulighet til å anvende sin kompetanse om sepsis

Sykepleiere i studien til Storozuk og medarbeidere (13) rapporterte at behandling av sepsis er svært ressurskrevende fordi pasienter med sepsis ofte krever tettere oppfølging og flere intervensjoner enn andre pasienter.

Sykepleiere i flere av studiene rapporterte i tillegg om stor arbeidsbelastning. Det var liten tilgang til ressurser og støtte, noe som påvirket tidlig oppdagelse og behandling av sepsis negativt (13, 14, 17, 18).

Det var liten tilgang til ressurser og støtte.

I studien til Harley og medarbeidere (17) i akuttmottak kom det i tillegg frem at avdelingens søkelys på å opprettholde flyt i avdelinger med høyt arbeidspress samt dårlig tid hos den enkelte pasienten gikk ut over sykepleiernes muligheter til å utføre nødvendige observasjoner og vurderinger.

Diskusjon

Sykepleiere må ha god kompetanse

Litteraturgjennomgangen viser at sykepleiere har lite kunnskap om kartleggingsverktøyet qSOFA. Funnet støttes av Coiner og Wingo (4), som fant det samme i en systematisk litteraturstudie som ble publisert i 2020. Sykepleieres mangel på kunnskap om sepsis og qSOFA kan være en trussel mot pasientsikkerheten på grunn av fare for mangelfull identifisering og behandling av sepsis i helse- og omsorgstjenestene (19).

Torsvik og medarbeidere (20) fant også at tidlig identifisering og behandling av sepsis kan forebygge livstruende organsvikt som følge av sepsis og øke sannsynligheten for at pasientene skal overleve.

I en rapport fra 2018 peker Statens helsetilsyn (21) på at hastegradsvurdering av pasienter vanligvis blir foretatt av sykepleiere. Det er avgjørende at de har god kompetanse og opplæring for å mestre denne oppgaven. Leger har ansvar for den medisinske behandlingen av pasienter med sepsis, men sykepleieres kompetanse om sepsis og kartlegging, vurdering og varsling er helt sentralt for at den medisinske behandlingen skal bli satt i gang (1).

Andre fordeler med bruk av kartleggingsverktøy er at det legger til rette for god tverrprofesjonell kommunikasjon ved presis og effektiv formidling av forverring hos en pasient (22). Sykepleiere opplever økt trygghet i sin vurdering av pasientens kliniske tilstand (1).

Arbeidsforhold kan hindre at sepsis oppdages

Funn i vår litterære oppgave viser at sykepleiere erfarer at arbeidsgiverne legger ulikt til rette for kursing og opplæring om sepsis og bruk av kartleggingsverktøy.

Virksomhetene i både kommune- og spesialisthelsetjenesten har plikt til å sørge for tilstrekkelig fagkompetanse blant sine ansatte (23, 24). Likevel er det viktig å påpeke at sykepleiere har et personlig ansvar for å holde seg faglig oppdatert samt bidra til å utøve kunnskapsbasert sykepleie (25).

Det er viktig at sykepleiere bruker hverandre og spør om råd når deres egen kompetanse ikke strekker til.

Vi fant også at knappe ressurser kan gå ut over sykepleiernes mulighet til å oppdage sepsis hos pasienter på et tidlig tidspunkt i forløpet. Disse funnene støttes av Glette og medarbeidere (26), som fant at underbemanning har en negativ innvirkning på pasientsikkerheten. Travle og underbemannede avdelinger medfører at sykepleiere ikke alltid oppdager infeksjonstegn som kan utvikle seg til sepsis (26).

Det er viktig at sykepleiere bruker hverandre og spør om råd når deres egen kompetanse ikke strekker til. I denne litteraturstudien kom det frem at sykepleiere med lang arbeidserfaring hadde mer kunnskap om sepsis enn nyutdannede.

Sykepleiere med lite arbeidserfaring kan gå glipp av viktige observasjoner fordi de ikke har opparbeidet seg det samme kliniske blikket som en kollega med lang erfaring har. Det er imidlertid viktig at arbeidsgiveren og kollegiet legger til rette for at sykepleiere kan be om veiledning og samarbeide for å utvikle tilstrekkelig kompetanse om sepsis.

Konklusjon

I denne artikkelen belyser vi viktige faktorer som påvirker sykepleieres mulighet til å utvikle sin egen kompetanse om sepsis og bruke kartleggingsverktøy.

Som litteraturgjennomgangen viser, er det viktig at arbeidsgiveren tilrettelegger for kompetanseutvikling om sepsis og gode rutiner for å bruke kartleggingsverktøy. Det vil medføre at sykepleiere i større grad kan identifisere utvikling av sepsis tidlig og forhindre at en pasient utvikler septisk sjokk og dør av dette.

Referanser

1.       Helsedirektoratet. Tidlig oppdagelse og rask respons ved forverret somatisk tilstand. Nasjonale faglige råd. Oslo: Helsedirektoratet; 2020. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/tidlig-oppdagelse-og-rask-respons-ved-forverret-somatisk-tilstand (nedlastet 23.02.2021).

2.       Konradsen S, Lien HA. Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. Tidsskriftet for Den norske legeforening. 2017;137(9):609–10. DOI: 10.4045/tidsskr.17.0114

3.       Bleakley G, Cole M. Recognition and management of sepsis: the nurse's role. British Journal of Nursing. 2020;29(21). DOI: 10.12968/bjon.2020.29.21.1248

4.       Coiner SE, Wingo NP. Addressing gaps in nurses' knowledge of sepsis: a literature review. The Journal of Continuing Education in Nursing. 2020;52(1):43–6. DOI: 10.3928/00220124-20201215-11

5.       Nortvedt MW, Jamtvedt G, Graverholt B, Nordheim LV, Reinar LM. Jobb kunnskapsbasert: en arbeidsbok. Oslo: Akribe; 2012.

6.       Folkehelseinstituttet (FHI). PICO 2016. Oslo: FHI; 2016. Tilgjengelig fra: https://www.helsebiblioteket.no/kunnskapsbasert-praksis/sporsmalsformulering/pico (nedlastet 07.02.2022).

7.       Evans D. Systematic reviews of interpretive research: interpretive data synthesis of processed data. Australian Journal of Advanced Nursing. 2002;20(2):22–6.

8.       Van den Hengel LC, Visseren T, Meima-Cramer PE, Rood PPM, Schuit SCE. Knowledge about systemic inflammatory response syndrome and sepsis: a survey among Dutch emergency department nurses. Journal of Emergency Medicine. 2016;9(1):1–7. DOI: 10.1186/s12245-016-0119-2

9.       Stamataki P, Papazafiropoulou A, Kalaitzi S, Sarafis P, Kagialari M, Adamou E, et al. Knowledge regarding assessment of sepsis among Greek nurses. Journal of Infection Prevention. 2014;15(2):58–63. DOI: 10.1177/1757177413513816

10.     Nucera G, Esposito A, Tagliani N, Baticos CJ, Marino P. Physicians' and nurses' knowledge and attitudes in management of sepsis: an Italian study. Journal of Health and Sciences. 2018;3(1):13–26.

11.     Rahman NIA, Chan CM, Zakaria MI, Jaafar MJ. Knowledge and attitude towards identification of SIRS and sepsis among emergency personnel in tertiary teaching hospital. Journal of Australasian Emergency Care. 2018;22(1):13–21. DOI: 10.1016/j.auec.2018.11.002

12.     Goulart LdS, Ferreria Junior MA, Sarti ECFB, de Sousa AFL, Ferreira AM, Frota OP. Are nurses update on the proper management of patient with sepsis. Escola Anna Nery. 2019;23(4):1–6. DOI: 10.1590/2177-9465-EAN-2019-0013

13.     Storozuk SA, MacLeod LP, Freeman S, Banner D. A survey of sepsis knowledge among Canadian emergency department nurses. Australasian Emergency Care. 2019;22:119–25. DOI: 10.1016/j.auec.2019.01.007

14.     Burnley M, Underwood J, McEvoy S, Nelson G, Pharm AD, Kauari V, et al. Early detection and treatment of severe sepsis in the emergency department: identifying barriers to implementation of a protocol-based approach. Journal of Emergency Nursing. 2013;38(6):512–7. DOI: 10.1016/j.jen.2011.08.011

15.     Adegbite BR, Edoa JR, Rylance J, Jacob ST, Kawale P, Adegnika AA, et al. Knowledge of health workers relating to sepsis awareness and management in Lambarénéne, Gabon. Acta Tropica. 2021;219. 10.1016/j.actatropica.2021.105914

16.     Liu W. Knowledge about quick sequential organ failure assessment and recognition of sepsis: a survey among emergency nurses. School of Nursing. 2018;2(5):15–8.

17.     Harley A, Johnston ANB, Denny KJ, Keijzers G, Crilly J, Massey D. Emergency nurses’ knowledge and understanding of their role in recognizing and responding to patient with sepsis: a quality study. International Emergency Nursing. 2019;43(1):106–12. DOI: 10.1016/j.ienj.2019.01.005

18.     Hung KKC, Lam RPK, Lo RSL, Tenney JW, Yang MLC, Tai MCK, et al. Cross-sectional study on emergency department management of sepsis. Hongkong Medical Journal. 2018;24(6):571–8. DOI: 10.12809/hkmj177149

19.     Helsedirektoratet. Veileder til lov og forskrift. Ledelse og kvalitetsforbedring I helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet; 2017. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/ledelse-og-kvalitetsforbedring-i-helse-og-omsorgstjenesten (nedlastet 02.05.2021).

20.     Torsvik M, Gustad LT, Mehl A, Bangstad IL, Vinje LJ, Damås JK, et al. Early identification of sepsis in hospital inpatient by ward nurses innredes 30-day survival. Critical Care. 2016;20(244):1–9. DOI: 10.1186/s13054-016-1423-1

21.     Helsetilsynet. Sepsis – ingen tid å miste. Rapport. Oslo: Statens helsetilsyn; 2018. Tilgjengelig fra: https://www.helsetilsynet.no/publikasjoner/rapport-fra-helsetilsynet/rapport-fra-helsetilsynet-2018/sepsis-ingen-tid-a-miste-oppsummering-av-tilsyn-med-spesialisthelsetjenesten-helseforetakenes-somatiske-akuttmottak-og-deres-identifisering-og-behandling-av-pasienter-med-sepsis/ (nedlastet 02.05.2021).

22.     Downey CL, Tahir W, Randell R, Brown JM, Jayne DG. Strengths and limitation of early warning skåres: a systematic review and narrative synthesis. International Journal of Nursing Studies. 2017;76:106–19. DOI: 10.1016/j.ijnurstu.2017.09.003

23.     Helsedirektoratet. Spesialisthelsetjenesteloven med kommentarer. Lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. Oslo: Helsedirektoratet; 2013. Rundskriv IS-5/2013. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/spesialisthelsetjenesteloven-med-kommentarer/Spesialisthelsetjenesteloven-med-kommentarer-IS-5-2013.pdf/_/attachment/inline/1d186908-1abd-4a5d-933f-74d6c87c06af:aaf7b8b49a38f5dac238997d3ce6ccd36881821f/Spesialisthelsetjenesteloven-med-kommentarer-IS-5-2013.pdf (nedlastet 28.04.2021).

24.     Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2011. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30 (nedlastet 28.04.2021).

25.     Norges Sykepleierforbund (NSF). Yrkesetiske retningslinjer. Oslo: NSF; 2019. Tilgjengelig fra: https://www.nsf.no/etikk-0/yrkesetiske-retningslinjer (nedlastet: 23.04.2021).

26.     Knutsen MG, Aase K, Wiig S. The relationship between understaffing of nurses and patient safety in hospitals – a literature review with thematic analysis. Open Journal of Nursing. 2017;7(12):1387–429. DOI: 10.4236/ojn.2017.712100

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel

Slik kan sykepleiere oppdage sepsis tidligere

Bildet viser to pasienter og to sykepleiere som står ved sengene deres på postoperativen.
VIKTIG ROLLE: Sykepleieren på sengepost er ansvarlig for å ha nødvendig kunnskap og kompetanse til å kunne gjenkjenne og identifisere sepsis. Foto: Doug Olson / Mostphotos

Sykepleiere er i en nøkkelposisjon til å oppdage sepsis tidlig. Men de trenger mer kunnskap og bedre klinisk kompetanse, og de må kjenne til kartleggingsverktøyene.

I Norge er det omtrent 7000 tilfeller av sepsis årlig (1). Statistikker viser at 19 millioner mennesker rammes av sepsis hvert år. Fem millioner dør på verdensbasis som følge av tilstanden (2). Flere av dem som overlever sepsis, får langvarige fysiske, psykiske og kognitive funksjonshemninger (3).

I 2016 kom en ny, internasjonal definisjon av sepsis, som vektla behovet for mer oppmerksomhet, slik at diagnosen kan avdekkes på et tidligere tidspunkt (3) (se faktaboks). Diagnosen er i dag et økende problem. Årsakene kan være at befolkningen blir eldre, og at behandlingene mot sykdommer har blitt mer aggressive og intensive. Vi ser dessuten en økende mikrobiell resistens (1).

Sepsis

Også kalt blodforgiftning. Sepsis er livstruende organsvikt utløst av sannsynlig eller påvist infeksjon.

Kilde: Store medisinske leksikon

Hensikten med studien

Hensikten er å belyse sykepleierens rolle med å identifisere sepsis hos pasienter på sengepost.

Ved å observere pasienten kan sykepleieren få nyttig informasjon om pasienten og pasientens helsetilstand. Når sykepleieren oppfatter hvilke pasienter som står i fare for å utvikle sepsis og observerer og kartlegger dem nøye, kan hun eller han bidra til å forebygge komplikasjoner og bedre prognosen for pasienten (4).

I Norge er det omtrent 7000 tilfeller av sepsis årlig.

Metode

Studien er en systematisk litteraturstudie basert på åtte kvantitative forskningsartikler. Vi gjennomførte søk i databasene CINAHL, PubMed og Ovid MEDLINE fra oktober til desember 2017 med følgende inklusjonskriterier: engelsk- og skandinaviskspråklige artikler publisert i tidsrommet 2012–2017, som var overførbare til det norske helsevesenet.

Vi benyttet PIO-skjema siden dette skjemaet bidrar til struktur og klargjør spørsmålet for systematisk litteratursøk, utvelgelse og kritisk vurdering av litteraturen (se faktaboks). Vi valgte å utelukke C (Comparison) fra PICO-skjemaet, da vi ikke ønsket å sammenlikne med et annet tiltak.

PICO

PICO er et verktøy som hjelper med å gjøre spørsmålet (problemstillingen) tydelig og presist i kunnskapsbasert praksis. Etter at du har formulert et presist spørsmål, bør du bestemme hvilket kjernespørsmål du står overfor. Dette hjelper deg når du skal søke etter forskning om spørsmålet. 

PICO er en forkortelse for elementer som ofte vil være med i et spørsmål:

P = Patient/problem

I = Intervention

C = Comparison

O = Outcome

Kilde: kunnskapsbasertpraksis.no

Analyse

Vi gjennomførte analysen etter Evans' (5) modell, som består av fire trinn:

  • Samle inn datamateriale.
  • Identifisere nøkkelfunn i hver studie. Vi leste gjennom én og én artikkel hver for oss og skrev ned alle nøkkelfunn underveis.
  • Sammenlikne ulikheter og likheter, identifisere forskjeller mellom studiene og finne felles temaer.
  • Beskrive fenomenet, der kategoriene og temaene blir utgangspunkt for hovedtemaet. Dette trinnet resulterte i tre hovedtemaer (tabell 1).

Tidligere studier

Flere av studiene påpekte at sykepleieren er i en nøkkelposisjon til å kunne identifisere sepsis fordi sykepleieren står nærmest pasienten og observerer pasienten døgnet rundt (6–8).

Videre kom det frem at sykepleiere har behov for mer kunnskap om temaet siden sykepleiere spiller en sentral rolle med å identifisere sepsis (9–10). Flere av studiene implementerte egne kartleggingsskjemaer for sepsis, noe som resulterte i tidlig identifisering av tilstanden, kortere liggetid og redusert mortalitet (7–9, 11).

Delaney og medarbeidere (6) fremhevet hvor viktig det var at sykepleiere holder seg faglig oppdatert, og at de benytter seg av undervisningsmuligheter for å forbedre kompetansen og kunnskapen.

Et viktig funn i flere studier var at mange sykepleiere følte de hadde behov for mer kunnskap om sepsis da de kjente på et ansvar for å bidra til tidlig identifisering (9–10, 12). Systematisk kartlegging av sykepleierens rolle med å identifisere sepsis kan gi bedre prognose for pasientene (6–7, 11).

Øke klinisk kompetanse

Flere av studiene er oppmerksomme på ulike læringsmetoder for hvordan kunnskapsnivået og den kliniske kompetansen kan økes (6–8, 10). Forfatterne nevner praktisk og teoretisk undervisning, innføring i bruk av kartleggingsverktøy og klare retningslinjer. Undervisningen burde være tilpasset sykepleiere, noe som kan sette sykepleieren i en bedre posisjon til å identifisere sepsis på et tidlig tidspunkt.

Noen undersøkte hvilke forbedringer man så av sykepleierens kunnskaper før og etter at teoretisk undervisning ble gitt (6–8). Det kom frem at sykepleierne følte seg tryggere på å identifisere sepsis etter et undervisningsprogram som innebar både teoretisk undervisning og simulering (6). Et viktig funn er at mange sykepleiere mangler nødvendig kunnskap og kompetanse til å gjenkjenne sepsis (7).

Torsvik og medarbeidere (7) implementerte et egendefinert skjema som beskrev hvordan sykepleiere skulle gå frem ved mistanke om sepsis. Innføringen av skjemaet førte til større bevissthet blant sykepleierne, og de fattet raskere mistanke om sepsis. Bruk av skjemaet resulterte i raskere behandling, reduksjon i utvikling av tilstanden og økt overlevelse på over 40 prosent.

Ansvaret på sengepost

Sykepleieren på sengepost er ansvarlig for å ha nødvendig kunnskap og kompetanse til å kunne gjenkjenne og identifisere sepsis (6, 7). Fordi sykepleierne er i en god posisjon til å identifisere sepsis bør de få mer ansvar (6, 8–9). Tromp og medarbeidere (8) ønsket å belyse sykepleierens viktige ansvar i et sepsisforløp og fant at jo større ansvar sykepleieren hadde med å identifisere sepsis, desto mer bidro det til økt tverrfaglighet og dermed bedre ivaretakelse av pasienten og pasientens behov.

Fordi sykepleierne er i en god posisjon til å identifisere sepsis bør de få mer ansvar.

Det er et sykepleieransvar å gi god pleie og omsorg til komplekse pasienter med sammensatte behov og inneha kunnskapen som trengs for å kunne gjenkjenne og reagere på tegn til akutt og kritisk sykdom (6). Sykepleiere er de første til å vurdere pasientens helsetilstand og har dermed både mulighet til og ansvar for å mistenke sepsis og ta initiativ til at behandling iverksettes raskt (9).

Verktøy til kartlegging

Når sykepleiere brukte kartleggingsverktøy, ble pasienter tidligere identifisert enn når verktøyet ikke ble benyttet. I tillegg var kvaliteten på sykepleien bedre ved bruk av kartleggingsverktøy (8). Dersom kartleggingsverktøy skal være nyttig, er det viktig at sykepleierne har nødvendig kunnskap om sepsis (7).

Nesten halvparten av alle pasientene på sengepost oppfylte minst to eller flere SIRS-kriterier (systemisk inflammatorisk responssyndrom) i løpet av sykehusoppholdet (12–13). qSOFA (Quick Sequential Organ Failure Assessment) er ikke det kartleggingsverktøyet som foretrekkes på sengepost eller på intensivavdelinger (12), selv om det har vist seg å være mer nøyaktig enn SIRS. NEWS (National Early Warning Score) er det mest presise kartleggingsverktøyet på sengepost (12).

Flere av sykepleierne var ukjente med SIRS-kriteriene, og hele 85 prosent svarte at de var litt kjent med eller ikke kjent i det hele tatt med SIRS. Et annet relevant funn viste at sykepleierne hadde liten tiltro til egen kunnskap og lente seg mye på kartleggingsverktøyene (13).

I noen studier ble det utarbeidet egne kartleggingsverktøy med utgangspunkt i allerede eksisterende verktøy. I arbeidet benyttet de elementer fra forskjellige kartleggingsverktøy og fra Surviving Sepsis-kampanjen, siden mange opplevde noen verktøy som upresise og ufullstendige (7–9). Mortaliteten ved sepsis er høyere blant pasienter på sengepost enn på intensivavdeling (11, 13).

Hvordan bedre kunnskapen?

Vår studie viser tydelig hvor viktig det er for sykepleierne å holde seg oppdatert, ta ansvar og benytte seg av undervisningsmuligheter for å forbedre kompetansen og kunnskapene. Kompetanse innebærer å være kvalifisert til å kunne ta beslutninger og handle innenfor et bestemt funksjonsområde (14).

Det viste seg at sykepleiere som tidligere hadde erfaring med sepsispasienter, hadde mer kunnskap om sepsis og følte seg tryggere på identifiseringen (10). Nyutdannede og yngre sykepleiere hadde mer kunnskap om sepsis. Sykepleierne som var over 50 år, skåret lavere på kunnskap om sepsis. Årsaken kan være at SIRS-kriteriene først ble introdusert i 1992 (6, 9–10).

Nyutdannede og yngre sykepleiere hadde mer kunnskap om sepsis.

Nortvedt og Grønseth (4) påpeker derimot at erfarne sykepleiere har solid kunnskap etter flere år i praksis. Videre belyser de hvor nødvendig det er for sykepleiere å holde seg oppdatert på ny forskningslitteratur, og de understreker at sykepleie skal baseres på oppdatert og forskningsbasert kunnskap.

Sykepleieren har en fagutviklende funksjon som innebærer å bidra til kontinuerlig kvalitetsforbedring og holde seg faglig oppdatert. Sykepleieren kan ha nytte av å simulere realistiske pasientsituasjoner for å utvikle observasjonsevnen. Ifølge Delaney og medarbeidere får sykepleierne bedre kunnskap om sepsis hvis de har simulering sammen med teoretisk undervisning (6).

Foreslåtte tiltak

Sykepleierne foreslo selv tiltak for å bedre behandlingen av sepsispasienter, og de foreslo tiltak for å øke kunnskapsnivået i sin egen yrkesgruppe. Sykepleierne tok blant annet i bruk et enkelt, effektivt og standardisert kartleggingsverktøy for å kunne identifisere sepsis tidlig. Sykepleiere som hadde ansvar for pasienter med sepsis eller pasienter som sto i fare for å utvikle sepsis, ble fritatt for andre oppgaver for å kunne følge opp pasienten tettere (9).

Imidlertid var det sykepleiere på akuttmottak som foreslo å ta i bruk kartleggingsverktøy. Dermed kan det diskuteres hvorvidt tiltakene vil være nyttige for sykepleiere på sengepost. Mange sykepleiere lente seg mye på kartleggingsverktøy (12), noe vi tolker som at de var usikre på sin egen kunnskap i møte med risikopasienter.

Når sykepleieren observerer pasienten, brukes sansene til å hente inn data. Sykepleierens evne til å observere betegnes som «det kliniske blikket». Evnen til klinisk blikk og sanselig forståelse utvikles ved å observere.

Det er derfor viktig at sykepleieren har kunnskap om og forståelse for hvilke observasjoner som bør gjøres (14): observasjon av pasientens respirasjon, sirkulasjon, hud, bevissthetsgrad og eliminasjon er viktig ved sepsis eller mistanke om sepsis (15). Tidlig identifisering og målrettet behandling reduserer både mortaliteten og kostnader knyttet til behandling av sepsis (11, 13).

Nøkkelposisjon

Lovverk og yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere, som for eksempel helsepersonelloven, ICN (International Council of Nurses) og rammeplanen for sykepleierutdanningen, skal belyse ansvaret for at egen praksis er etisk, faglig og juridisk forsvarlig, noe som vil påvirke kvaliteten på sykepleien (4).

Sykepleiere må ta ansvar for egen læring og holde seg oppdatert på forskning innen sitt fagområde for å bidra til at ny kunnskap anvendes i praksis. Videre kan sykepleieren forbedre og utvikle sin kliniske kompetanse gjennom hele yrkeslivet (4, 6). Funn viser at mange pasienter diagnostiseres for sent (10), og at sykepleieren står i en god posisjon til å observere tidlige tegn på sepsis.

Flere beskriver at sykepleierne er i en nøkkelposisjon fordi de ser pasienten ofte og gjennom hele døgnet (6–8). Denne gode posisjonen til å kunne identifisere sepsis bør gi sykepleierne mer ansvar, noe som kan bidra til at de identifiserer tilstanden på et tidligere tidspunkt (6, 8).

Helsepersonelloven § 4 legger vekt på forsvarlighet i utøvelsen av sykepleie. Den slår fast at man skal utføre arbeidet i samsvar med kravene til omsorgsfull pleie og faglig forsvarlighet, som kan forventes ut fra kvalifikasjoner, karakter og situasjon (16).

Sykepleierne erfarte at det var for få folk på jobb, for lite medisinsk utstyr og for stor arbeidsmengde til at de kunne yte forsvarlig sykepleie (9). Arbeidsforholdene er i strid med kravet om forsvarlighet i yrkesutøvelsen, og vi tror mangel på ressurser kan føre til utfordringer med å kartlegge sepsis systematisk.

Sykepleierens ansvar

Sykepleieren på sengepost har et ansvar for å ivareta pasientens grunnleggende behov. Sykepleieren bør snakke med pasienten om hva som er viktig for ham eller henne, og om hvordan pasientens behov kan tilfredsstilles (17).

For en akutt syk pasient er det normalt å oppleve angst og utrygghet i forbindelse med situasjonen vedkommende er i (15). Undersøkelser og behandling, ubehagelige prosedyrer og følelsen av hjelpeløshet samt det å miste kontroll over egen situasjon kan være årsaker til at pasienten får denne opplevelsen.

I situasjoner der en pasient er kritisk syk, kan pasientens autonomi og integritet bli truet som følge av at det kan være lett å behandle pasienten som et objekt (15). Det er derfor viktig at sykepleieren på sengepost ivaretar psykiske behov så vel som somatiske. Som sykepleier har vi et ansvar for å ivareta omsorgen til den komplekse pasienten (6).

Godt hjelpemiddel

Kartleggingsverktøy kan være et godt hjelpemiddel til å oppdage tegn på infeksjon og endring i pasientens helsetilstand for helsepersonell som ikke føler seg trygge på sin egen kliniske vurdering. Videre kan kartleggingsverktøy også bidra til bedre beslutninger enn ved bruk av faglig skjønn, og sykepleieren kan få større tiltro til sin egen evne til å identifisere sepsis (4).

Tromp og medarbeidere fant at kvaliteten på sykepleien ble forbedret, og at pasienter ble tidligere identifisert når kartleggingsverktøy ble benyttet (8). Det er viktig å anvende kartleggingsverktøy på korrekt måte for ikke å svekke kartleggingsverktøyets nytteverdi. Vi tror det kan øke kvaliteten på sykepleien og bidra til tidlig identifisering av sepsis når verktøy brukes.

Andre funn viser at sykepleiere lente seg på kartleggingsverktøyene og hadde liten tiltro til egen kunnskap (12). Det kan anses både som en styrke og en svakhet fordi det kan bidra til at kartleggingsverktøy blir brukt, men også til at sykepleierne glemmer det kliniske blikket og egne observasjoner. Vi tror det vil være viktig at sykepleiere ikke anvender kartleggingsverktøy alene, men i kombinasjon med egne kunnskaper, faglig skjønn og det kliniske blikket.

Må bruke tydelig språk

Observasjoner av vitale tegn og kartlegging av organfunksjon ble i liten grad utført på sengepost. Feiltolkning, utilstrekkelige målinger og forsinket reaksjon var blant årsakene som førte til at tilstanden sent ble identifisert.

Sykepleiere har en tendens til å være diffuse i språket, noe som kan føre til utfordringer i samhandling med andre profesjoner (7), viser en studie til Torsvik og medarbeidere. Å omtale pasienten som «i dårlig form» er relativt lite informativt og kan være et eksempel på en slik utfordring. De (7) utviklet et eget triage-system (hastegradsvurdering) som skulle gi sykepleiere og leger et felles språk for å unngå tilbakemeldinger som «i dårlig form».

God kommunikasjon mellom leger og sykepleiere mener vi er essensielt for å identifisere sepsis og kan trolig bidra til at behandlingen starter tidligere. Flere studier viser at flere avdelinger implementerte egne verktøy for å identifisere sepsis (7–9, 11). Det kan tolkes som at eksisterende verktøy er for lite spesifikke, og at flere har bedre nytte av kartleggingsskjemaer tilpasset deres arbeidsplass.

God kommunikasjon mellom leger og sykepleiere mener vi er essensielt for å identifisere sepsis.

Vi tror likevel det burde være et mål å utvikle felles retningslinjer for å identifisere sepsis. Vi kan også stille oss kritisk til om det vil fungere optimalt i praksis, og det må vurderes om et verktøy vil ha samme overføringsverdi på en intensivavdeling som på en sengepost. Det viktigste bør uansett være at alle som jobber på samme avdeling, har lik forståelse for hvordan kartleggingen skal praktiseres.

Konklusjon

Funnene i vår studie viste at økt kunnskap, klinisk kompetanse og bruk av kartleggingsverktøy bidrar til at sykepleiere tidligere kan identifisere sepsis på sengepost. Undervisning, simulering, klare retningslinjer og systematisk kartlegging bidrar til at sykepleiere får utnyttet sin gode posisjon overfor pasientene, slik at sykepleierne kan identifisere sepsis på et tidlig tidspunkt.

Referanser

1.    Rygh M, Andreassen GT, Fjellet AL, Wilhelmsen IL, Stubberud DG. Sykepleie ved infeksjonssykdommer. I: Stubberud DG, Grønseth R, Almås H, red. Klinisk sykepleie bind 1. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2017. s. 69–117.

2.    Singer M, Deutschman CS, Seymour CW, Shankar-Hari M, Annane D, Bauer M, et al. The third international consensus definitions for sepsis and septic shock (Sepsis-3). JAMA. 2016;315(8):801–8.

3.    Finfer S, Machado FR. The global epidemiology of sepsis. Does it matter that we know so little? Am J Respir Crit Care Med. 2016;193(3):228–30.

4.    Nortvedt P, Grønseth R. Klinisk sykepleie – funksjon, ansvar og kompetanse. I: Stubberud DG, Grønseth R, Almås H, red. Klinisk sykepleie bind 1. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2017. s. 17– 40.

5.    Evans D. Systematic reviews of interpretive research: Interpretive data synthesis of processed data. Aust J Adv Nurs. 2002–2003;20(2):22–6.

6.    Delaney MM, Friedman MI, Dolansky MA, Fitzpatrick JJ. Impact of a sepsis educational program on nurse competence. J Contin Educ Nurs. 2015;46(4):179–86.

7.    Torsvik M, Gustad LT, Mehl A, Bangstad IL, Vinje LJ, Damås JK, et al. Early identification of sepsis in hospital inpatients by ward nurses increases 30-day survival. Crit Care. 2016;20(1):244.

8.    Tromp M, Hulscher M, Bleeker-Rovers C, Peters L, van den Berg TNA, Borm G, et al. The role of nurses in the recognition and treatment of patients with sepsis in the emergency department: A prospective before and-after intervention study. Int J Nurs Stud. 2010;47(12):1464–73.

9.    Burney M, Underwood J, McEvoy S, Nelson G, Dzierba A, Kauari V, et al. Early detection and treatment of severe sepsis in the emergency departments: Identifying barriers to implementation of a protocol-based approach. J Emerg Nurs. 2012;38(6):512–7.

10.  Hengel LC, Visseren T, Meima-Cramer PE, Rood PP, Schult S. Knowledge about systemic inflammatory response syndrome and sepsis: a survey among Dutch emergency department nurses. Int J Hosp Med. 2016;9(19):1–7.

11.  Gyang E, Shieh L, Forsey L, Maggio P. A nurse driven screening tool for the early identification of sepsis in an intermediate care unit setting. J Hosp Med. 2015;10(2):97–103.

12.  Churpek MM, Snyder A, Han X, Sokol S, Pettit N, Howell MD, et al. Quick sepsis- related organ failure assessment, systemic inflammatory response syndrome, and early warning scores for detecting clinical deterioration in infected patients outside the intensive care unit. AJRCCM. 2017;195(7):906–11.

13.  Churpek MM, Zadravecz FJ, Winslow C, Howell MD, Edelson DP. Incidence and prognostic value of the systemic inflammatory response syndrome and organ dysfunctions in ward patients. AJRCCM. 2015;192(8):958–64.

14.  Kristoffersen NJ. Sykepleie – kunnskapsgrunnlag og kompetanseutvikling. I: Kristoffersen NJ, Nortvedt F, Skaug EA, Grimsbø GH, red. Grunnleggende sykepleie bind 1. Sykepleie – fag og funksjon. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2016. s. 139–92.

15.  Andreassen GT, Fjellet AL, Wilhelmsen IL, Stubberud DG. Sykepleie ved infeksjonssykdommer. I: Almås H, Stubberud DG, Grønseth R, red. Klinisk sykepleie bind 1. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2015. s. 61–105.

16.  Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell (helsepersonelloven). Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64 (nedlastet 14.01.2019).

17.  Kristoffersen NJ. Helse og sykdom. I: Kristoffersen NJ, Nortvedt F, Skaug EA, red. Grunnleggende sykepleie bind 1. Sykepleiens grunnlag, rolle og ansvar. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2015. s. 31–81.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.