fbpx Hvordan påvirket covid-19-pandemien sykepleiere i hjemmesykepleien? Hopp til hovedinnhold

Hvordan påvirket covid-19-pandemien sykepleiere i hjemmesykepleien?

En mann bruker antibac

Sykepleierne klarte å tenke nytt om effektiv ressursbruk og disponering av tiden i pandemien. Samtidig gikk sykefraværet ned.

Hovedbudskap

Denne fagartikkelen tar for seg sykepleieres opplevelser og erfaringer med å arbeide i frontlinjen under en global pandemi. Hensikten med undersøkelsen artikkelen bygger på, var å få mer kunnskap om hvordan covid-19-pandemien har påvirket arbeidshverdagen til sykepleiere i hjemmesykepleien, med søkelys på helsefremming og sykdomsforebygging.

Et sentralt mål i samhandlingsreformen var å prioritere sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid for å redusere fremtidige sykehusinnleggelser (1).

Endret oppgavefordeling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten medførte et økt behov for spesialisert sykepleiekompetanse i hjemmesykepleien som følge av flere syke og mer pleietrengende pasienter (2, 3).

I forbindelse med covid-19-pandemien har det forebyggende arbeidet i kommunen vært avgjørende for å forhindre smittespredning og forebygge sykdom.

Basale smittevernrutiner må overholdes

For noen pasienter med dårlig allmenntilstand og nedsatt immunforsvar kan koronaviruset (SARS-CoV-2) medføre et alvorlig sykdomsforløp og død. Viruset smitter hovedsakelig via dråper eller direkte og indirekte kontakt, men kan også smitte via luft (4).

For å hindre smittespredning må basale smittevernrutiner overholdes, og personlig beskyttelsesutstyr må brukes korrekt. Basale smittevernrutiner innbefatter håndhygiene, hostehygiene, bruk av beskyttelsesutstyr, håndtering av pasientnært utstyr, renhold og desinfeksjon med mer (5).

Nasjonale retningslinjer knyttet til testing, isolering, smittesporing og karantene (6), samt munnbindpåbud og avstand til andre har bremset utviklingen av pandemien (7).

Norge, Danmark og Finland innførte tidlig i pandemien nedstenging av arbeidsplasser og skoler (8). Sverige hadde færre restriksjoner i begynnelsen og foretok en langsommere nedstenging.

Sammenliknet med de andre nordiske landene hadde Sverige høyest smittetall og en høyere dødsrate. Generelt kan en betydelig andel koronarelaterte dødsfall knyttes til institusjoner for eldre i alle de nordiske landene (8).

Jevnlig testing forebygget smitte i helsetjenesten

Smitte blant helsepersonell kan gi redusert kapasitet i helsetjenesten. En norsk studie fra 2021 viste at det var relativt lav smitte blant helsepersonell gjennom hele pandemien, og at smitten var høyest blant ambulansepersonell og sykehjemansatte. Jevnlig testing har forebygget smitte blant ansatte og pasienter (9).

Faglig forsvarlig yrkesutøvelse og en plikt til å etablere rutiner og prosedyrer som sikrer dette, er nedfelt i helsepersonelloven § 4 og § 16 (10, 11).

Høyt jobbengasjement kan bidra til arbeidsglede og motivasjon, men det kan også føre til stress og utbrenthet.

Høyt jobbengasjement kan bidra til arbeidsglede og motivasjon, men det kan også føre til stress og utbrenthet. Stress er en viktig fysiologisk reaksjon som setter kroppen i beredskap til å håndtere trusler. Langvarig eksponering av stressfaktorer uten at kroppen får den nødvendige restitusjonen, kan på sikt resultere i emosjonell utmattelse, distansering, redusert ytelse på jobb og økt sykefravær (12).

Ved covid-19-pandemien var mangel på nødvendig personlig beskyttelsesutstyr og frykten for å selv bli smittet eller smitte andre en faktor knyttet til arbeidsrelatert stress. Lite kunnskap om og erfaring med pasienter med covid-19 kunne bli en stressfaktor som påvirket de ansatte og pasientene i helsetjenesten (13).

Hvordan gikk vi frem for å finne svar?

Vi ønsket å belyse hvordan sykepleieres arbeidshverdag i førstelinjen ble påvirket under pandemien. Vi gjennomførte derfor et prosjekt i 2021 der vi undersøkte sykepleiernes helsefremmende og forebyggende funksjon i hjemmesykepleien i forbindelse med covid-19 (14). Dette prosjektet var et samarbeid mellom en enhet i hjemmetjenesten i Trondheim kommune og NTNU.

Prosjektet var basert på en intervju- og litteraturstudie. Datainnsamlingen besto av individuelle intervjuer, som ble gjennomført digitalt i februar 2021. I forkant av intervjuene utarbeidet vi en semistrukturert intervjuguide.

På grunn av prosjektets omfang rekrutterte vi bare tre informanter. Informantene arbeidet pasientnært som sykepleiere i hel stilling eller i kombinasjon med en mellomlederrolle i hjemmesykepleien gjennom hele pandemien.

Prosjektet ble godkjent av Norsk senter for forskningsdata (NSD, meldeskjema 104854) for å kunne gjøre lydopptak som sikret en korrekt gjengivelse av det informantene fortalte.

I forkant av intervjuene sendte vi ut et informasjonsskriv med samtykkeskjema hvor informantene ble gjort kjent med rettighetene knyttet til innsyn i sitt eget intervju, samt muligheten til å trekke seg fra prosjektet (15).

Intervjuene ble anonymisert og konfidensielt behandlet. Lydfilene ble transkribert og deretter slettet. Analysen av datamaterialet gjennomførte vi med inspirasjon av Malteruds systematiske tekstkondensering (16).

Tabell 1. Oversikt over temaer, kodegrupper og koder

Det var utfordringer i starten av pandemien

Alle pasientene som mottok tjenester fra hjemmesykepleien, ble vurdert for å kartlegge behovet for videre hjemmesykepleie. Det ble gjort for å hindre unødvendig kontakt med tanke på smittespredning. Mange av pasientene var engstelige for smitte og sa derfor fra seg hjelpen:

«Vi opplevde et oppsving av engstelige pasienter. De var redd for at vi skulle ta med oss smitte. Det er mange av pasientene vi har som er i risikogruppen, så jeg forstår engstelsen» (informant 1).

I starten gjorde enheten relativt store endringer, og mange nye rutiner skulle på plass. Fellesrapporten ble delt opp slik at hvert arbeidslag hadde rapport på hvert sitt rom, og personalmøtene ble digitale.

Det var mye engstelse i personalgruppen. Mange hadde et stort behov for å snakke med ledelsen. Det var vanskelig for dem at ledelsen var fysisk fraværende, selv om de var tilgjengelige per telefon og e-post.

Ledelsen arbeidet mye med informasjonsflyten til ansatte, pasienter og pårørende. Gjennom digitale personalmøter fikk ledelsen gitt viktig informasjon, og de ansatte kunne ta opp ting de opplevde som vanskelig.

Det var lite smitte blant personalet

Det var svært lite smitte hos personalet til tross for mange mulige smittekilder, da hjemmesykepleieenheten besto av et høyt antall brukere og ansatte. De forsøkte å få den ansatte til å ha den samme arbeidslisten i kortere eller lengre perioder for å begrense antallet kontakter per pasient og ansatt.

«Vi har fått en helt annen bevissthet knyttet til smittevern. Det har vært svært lite smitte her på enheten, så det viser at smittevernet i hvert fall fungerer!» (informant 3).

Det er viktig å benytte en ansattgruppe som gjenspeiler det samme mangfoldet som pasientgruppen.

Enheten manglet i perioder nødvendig beskyttelsesutstyr. Spesielt munnbind og øyebeskyttelse måtte rasjoneres. Informantene opplevde pasientenes krav om munnbind og ledelsens forventning om sparing som krevende:

«Mangel på og rasjonering på smittevernutstyr er en stressfaktor, og det oppleves frustrerende, uoversiktlig og utrygt» (informant 2).

Enheten forteller at de har flere pasienter og noen ansatte med minoritetsbakgrunn. Informantene fremhevet at det er viktig å benytte en ansattgruppe som gjenspeiler det samme mangfoldet som pasientgruppen. På den måten nådde kritisk informasjon om smittevern også frem til pasientene med minoritetsbakgrunn.

Pandemien førte til en yrkesstolthet

Informantene fortalte at enheten til vanlig hadde søkelys på arbeidsmiljø. En informant var bekymret for at fysisk distanse kunne gjøre det krevende å fange opp kollegaer som hadde det vanskelig. En annen uttalte:

«Jeg tror at vi gjennom pandemien har blitt mer opptatt av å se hverandre og ta vare på hverandre. Det gjør at vi får et godt samhold» (informant 3).

Av smittevernhensyn kunne ikke de ansatte lenger hjelpe hverandre med arbeidslistene. Informantene understreket likevel at de brukte skjønn så lenge smittevernet ble ivaretatt:

«Jeg opplever at pandemien har ført til økt fleksibilitet, alle er løsningsorienterte og villig til å hjelpe til. Jeg tror mange har fått en organisasjonstilhørighet og følt at man har betydd noe og gjort en viktig jobb. Pandemien har ført til en økt yrkesstolthet! Samtidig som vi har kommet tettere på hverandre, har vi likevel opplevd større avstand til hverandre i arbeidshverdagen» (informant 2).

Sykefraværet ble redusert det siste året til tross for en lav terskel for å holde seg hjemme ved mulige symptomer på covid-19.

Mange tok jobben med seg hjem

Informantene opplevde at det siste året ble jobbfokusert, og at de i en større grad enn tidligere tok med seg jobben hjem: «Det er ikke så mye igjen av meg når jeg kommer hjem fra jobb. Jeg er ganske sliten, og man blir mentalt sliten selv om vi begynner å bli vant til rutinene» (informant 1).

«Jeg synes dette året har vært kjempekrevende, men samtidig veldig spennende! Jeg ville absolutt ha unngått dette året, men samtidig så har det vært veldig lærerikt. Jeg synes smittevern, smittesporing og vaksinering er veldig spennende!» (informant 2).

Informantene følte seg forpliktet til å følge nøye med på endringene i myndighetenes anbefalinger, retningslinjer og forbud, slik at de til enhver tid kunne svare på pasientenes og de pårørendes spørsmål.

Informantene unngikk mange sosiale sammenkomster på fritiden.

Retningslinjene på enheten var stort sett like gjennom hele pandemien. Informantene unngikk mange sosiale sammenkomster på fritiden selv om de var innenfor de nasjonale retningslinjene fordi de er helsepersonell. De tenkte på konsekvensene en eventuell smittesituasjon vil ha for enheten.

«Jeg tenker på hvor store konsekvenser det kan ha for jobben min om jeg skulle bli smittet og eventuelt smitte noen videre. Jeg forsøker allikevel å være litt sosial, for det er viktig å også huske på sin egen psykiske helse oppi det hele» (informant 2).

Det var flere og nye arbeidsoppgaver

Gjennom året med pandemi hadde sykepleierne fått flere og nye arbeidsoppgaver som rengjøring av utstyr, testing og vaksinering av pasienter og kollegaer, økt prøvetaking, som tidligere var ble utført på fastlegekontorene, samt levering av prøvene for analyse ved sykehuset.

Flere ansatte ble omdisponert til teststasjonen i kommunen og til smittesporing. Opplæring i nye rutiner som for eksempel trening i oppkledning i smittevernutstyr måtte gjennomføres innenfor den ordinære tidsressursen ved enheten.

Ansatte fikk tildelt en obligatorisk digital opplæringsplan via personalsystemet. Informantene opplevde høyere arbeidsrelatert stress gjennom økt arbeidsbelastning fordi arbeidshverdagen måtte gå rundt.

«Sykepleierne er de som definitivt har hatt størst arbeidsbelastning gjennom dette året. Det har blitt flere tidkrevende og nye arbeidsoppgaver. Vi er heldige som har god sykepleiedekning, men jeg tror alle begynner å bli slitne nå» (informant 3).

God informasjonsflyt forhindret smittespredning

I en studie knyttet til covid-19 i de nordiske landene, fremgår det at smittetallene i Norge har vært betydelig lavere enn i Sverige (13). God informasjon er sentralt i sykepleierens helsefremmende og forebyggende arbeid (17).

Et sentralt tiltak overfor pasientene og deres pårørende knyttet til det å trygt kunne motta hjelp fra hjemmesykepleien, var å sikre god og tilpasset informasjonsflyt om smittevern. Informasjonsflyten er lovfestet i pasient- og brukerrettighetsloven og i yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere (18, 19).

Arbeidsgruppen ved enheten besto av helsepersonell fra flere ulike nasjonaliteter, slik at også pasienter og pårørende med minoritetsbakgrunn fikk tilpasset den informasjonen de hadde krav på og behov for.

Gjennom god informasjonsflyt bidro sykepleierne til pasientens selvbestemmelse og at smitterisikoen på enheten ble redusert, noe som kan forklare hvorfor de hadde så lite smitte i enheten (18, 20–21 ).

Samholdet ble sterkere

Sosial kontakt er en viktig faktor for å forhindre negative konsekvenser av arbeidsrelatert stress (13). Informantene fortalte om endringer i arbeidsmiljøet i form av økt distanse som følge av helsemyndighetenes pålegg om antallsbegrensninger og fysisk avstand for å begrense smittespredning (7).

Parallelt med den økte avstanden uttrykte informantene at de ble mer opptatt av å se hverandre, samholdet ble sterkere, og yrkesstoltheten og organisasjonstilhørigheten økte. Funnene kan tolkes som at ansatte hadde stor omtanke for hverandre, og at ledelsen var opptatt av helsefremmende lederskap (12).

Dette kan ha sammenheng med en proaktiv ledelse som tidlig la til rette for digitale personalmøter. Der kunne personalet ta opp vanskelige hendelser og dermed få støtte fra kollegaer og ledelsen.

Det var lavere sykefravær

Grunnet omdisponering av personell til andre enheter og nye og tidkrevende arbeidsoppgaver opplevde informantene økt arbeidsbelastning og arbeidsrelatert press og stress. Økt arbeidsstress og arbeidsmengde, parallelt med frykten for selv å bli smittet eller smitte nære familiemedlemmer og venner, har resultert i økt utbrenthet og sykefravær blant sykepleiere (13).

Et interessant funn var at sykefraværet ved enheten ble redusert. En mulig forklaring kan være at de i større grad holdt seg hjemme og begrenset antallet nærkontakter for å forhindre smittespredning (7).

Lavere sykefravær medførte at enheten opprettholdt en forsvarlig drift.

Dette kan også ha redusert omfanget av andre sesongvarianter, som influensa og vanlig forkjølelse. Lavere sykefravær medførte at enheten opprettholdt en forsvarlig drift og fikk bedre ressursmessige forutsetninger for å møte pandemien med tilstrekkelig bemanning sammenliknet med for eksempel Sverige (8, 10, 11, 22).

Enheten hadde god sykepleierbemanning. Sammen med et positivt arbeidsmiljø og en proaktiv ledelse kan dette være en årsak til at sykefraværet gikk ned.

Styrker og svakheter ved prosjektet

Samtlige informanter arbeidet i ulike roller ved enheten. Deres fortellinger tegner et bilde av ulike erfaringer fra hjemmesykepleien i ett år av pandemien. En svakhet ved prosjektet er et lavt antall informanter. Vi har derfor ingen informasjon om hva andre som ikke deltok, kunne ha fortalt. Resultatene samsvarer likevel med en god del forskning og litteratur (8, 9, 13).

Implikasjoner for sykepleie

Pandemien har gitt sykepleierne høyere bevissthet og mer kunnskap om smittevern, noe som har styrket det forebyggende perspektivet. På kort tid har sykepleierne mestret å tenke nytt om ressursbruk og disponering av tid. Pandemien har vist at de har evne til å håndtere krevende arbeidsdager og samtidig opprettholde et helsefremmende arbeidsmiljø med økt yrkesstolthet.

Flere stressfaktorer kunne ha resultert i økt sykefravær. Likevel ble sykefraværet redusert, forsvarlig drift ble opprettholdt, og det var svært lite smitte til tross for mange mulige smittekilder. Sykepleierne opplevde året med pandemi som utfordrende, men vektla at det var lærerikt, og bidro til faglig utvikling.

Det er vanskelig å trekke en klar konklusjon fordi prosjektet hadde få informanter, samt at pandemien enda ikke er over.

For å kunne besvare hvordan covid-19-pandemien har påvirket arbeidshverdagen til majoriteten av sykepleierne som arbeider i hjemmesykepleien, må det forskes videre på et større utvalg. Prosjektets tematikk kan være et godt utgangspunkt for en større studie av en samfunnskritisk helsepersonellgruppe i kommunehelsetjenesten.

Referanser

1.       Forskningsrådet. Evaluering av samhandlingsreformen. Oslo: Forskningsrådet; 2016.

2.       Fjørtoft A-K. Hjemmesykepleie – ansvar, utfordringer og muligheter. 3. utg. Bergen: Fagbokforlaget; 2016.

3.       Birkeland A, Flovik AM. Hjemmesykepleie – bakgrunn og rammer. I: Birkeland A, Flovik AM, red. Sykepleie i hjemmet. 3. utg. Oslo: Cappelen Damm Akademisk; 2018. s. 13–32.

4.       Folkehelseinstituttet (FHI). Fakta om coronaviruset SARS-CoV-2 og sykdommen covid-19. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2020. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta-og-kunnskap-om-covid-19/fakta-om-koronavirus-coronavirus-2019-ncov/?term=&h=1 (nedlastet 07.05.2021).

5.       Akselsen PE. Basale smittevernrutiner. I: Akselsen PE, red. Smittevern i helsetjenesten. 3. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2018. s. 63–72.

6.       Folkehelseinstituttet (FHI). Forsterket TISK. Oslo: FHI; 2021. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/forsterket-tisk2/ (nedlastet 07.05.2021).

7.       Folkehelseinstituttet (FHI). Avstand, sosial og fysisk kontakt [Internett]. Oslo: FHI; 2020. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/avstand-kontakter/?term=&h=1 (nedlastet 27.05.2021).

8.       Yarmol-Matusiak EA, Cipriano LE, Stranges S. A comparison of COVID-19 epidemiological indicators in Sweden, Norway, Denmark, and Finland. Scand J Public Health. 2021;49(1):69–78. DOI: 10.1177/1403494820980264

9.       Molvik M, Danielsen AS, Grøsland M, Telle KE, Kacelnik O, Eriksen-Volle HM. SARS-CoV-2 blant ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Tidsskriftet Den norske legeforening. 2021. DOI: 10.4045/tidsskr.20.1048

10.     Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. (helsepersonelloven). Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64 (nedlastet 19.05.2021).

11.     Helsedirektoratet. § 4. Forsvarlighet. Oslo: Helsedirektoratet; 2018. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/helsepersonelloven-med-kommentarer/krav-til-helsepersonells-yrkesutovelse/-4.forsvarlighet (nedlastet 25.05.2021).

12.     Orvik A. Organisatorisk kompetanse – innføring i profesjonskunnskap og klinisk ledelse. 2 utg. Oslo: Cappelen Damm Akademisk; 2018.

13.     Galanis P, Vraka I, Fragkou D, Bilali A, Kaitelidou D. Nurses’ burnout and associated risk factors during the COVID-19 pandemic: a systematic review and meta-analysis. J Adv Nurs. 2021;77(8):1–17. DOI: 10.1111/jan.14839

14.     Kunnskapsdepartementet. Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning. LOV-2005-04-01-15-§3-2. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-15-412 (nedlastet 19.12.2021).

15.     Dalland O. Metode og oppgaveskriving. 6. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2018.

16.     Malterud K. Kvalitative metoder i medisinsk forskning. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget; 2003.

17.     Kristoffersen NJ, Nortvedt F, Skaug E-A, Grimsbø GH. Hva er sykepleie? Sykepleie – fag og funksjoner. I: Kristoffersen NJ, Nortvedt F, Skaug EA, Grimsbø GH, red. Grunnleggende sykepleie bind 1: Sykepleie – fag og funksjon. 3. utg. Oslo: Gyldendal akademisk; 2016. s. 15–27.

18.     Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient og brukerrettighetsloven). Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63 (nedlastet 19.05.2021).

19.     Kirkevold M. Personsentrert og individualisert sykepleie – sentrale perspektiver. I: Kirkevold M, Brodtkorb K, Ranhoff AH, red. Geriatrisk sykepleie – god omsorg til den gamle pasienten. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2018. s. 106–21.

20.     Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29 (nedlastet 19.05.2021).

21.     Lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven). Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1994-08-05-55 (nedlastet 19.05.2021).

22.     Norsk Sykepleierforbund (NSF). Yrkesetiske retningslinjer. Oslo: NSF; 2019. Tilgjengelig fra: https://www.nsf.no/sykepleiefaget/yrkesetiske-retningslinjer (nedlastet 19.05.2021).

En mann bruker antibac

0 Kommentarer