fbpx Militære veteraner ber ikke om hjelp for sine psykiske plager Hopp til hovedinnhold

Militære veteraner ber ikke om hjelp for sine psykiske plager

Bildet viser en tanks i Afghanistan. En norsk soldat står med kikkert opp av hullet i tanksen.
KARTLEGGES: Soldater som har deltatt i internasjonale operasjoner, har høyere risiko for å utvikle dårlig psykisk helse etter hjemkomsten. Sykepleiere bør være oppmerksomme på risikofaktorer som høyt alkoholforbruk, PTSD, arbeidsledighet, lavere alder og lavere militær rang. Illustrasjonsfoto: Lars Magne Hovtun, Forsvaret / NTB

Dette er en fagartikkel. Den er kvalitetssikret og godkjent av Sykepleiens fagredaktører. Manuskript sendes hit. Les også forfatterveiledningen.

Mange soldater får sammensatte psykiske utfordringer etter å ha deltatt i internasjonale operasjoner. Kunnskap om veteraner som gruppe er nødvendig for å kunne gi dem et godt oppsøkende tilbud.

Hovedbudskap

Mange som har deltatt i internasjonale militære operasjoner, får psykiske plager. Sosiale variabler som alder, lav militær rang og arbeidsledighet samt psykiske helseproblemer som PTSD og alkoholproblemer har innvirkning på veteranene og deres nære relasjoner. I dag utgjør norske veteraner en gruppe på 39 000 kvinner og menn. Kunnskap om veteraner på gruppenivå er viktig for sykepleiere i dagens helsetjeneste.

Siden andre verdenskrig har 100 000 nordmenn vært utplassert i internasjonale militæroperasjoner (1). Norske veteraner utgjør i dag en sammensatt gruppe ansatte i Forsvaret: sivile og pensjonister med et omfang på 39 000 kvinner og menn (2).

En rapport fra Forsvarsdepartementet (3) viser at de vanligste plagene hos veteraner er posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og depresjon, og at deres nærmeste kan oppleve økt psykososialt stress med påfølgende psykiske problemer.

Forsvarets sanitet har vært operativ fra 1941 og har som oppgave å sikre eller gjenopprette helsemessige forhold som gjør det mulig å gjennomføre oppdrag med minst mulig sykdom og skade (4). Sykepleierens funksjon i internasjonale militære operasjoner er å behandle og evakuere personell dersom sykdom eller skade oppstår (5).

Etter hjemkomsten deltar veteranene i «ettårsprogrammet», der Forsvaret følger opp eventuelle senskader (6). Andre sivile tiltak er familievernkontor, kameratstøttetelefonen, veteranorganisasjoner og Nav (6).

Kunnskap om veteraner som gruppe vil være viktig for fremtidige sykepleiere.

Regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge» (3) har satt opp 127 tiltak for å styrke og videreutvikle ivaretakelsen av både veteraner og deres nærmeste. Den sivile helsetjenestens rolle i denne handlingsplanen er å sikre at de som har utført utenlandstjeneste, får den oppfølgingen de har behov for, og at også deres nærmeste blir ivaretatt (3).

Kunnskap om veteraner som gruppe vil være viktig for fremtidige sykepleiere. Det vil være i tråd med «Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning» (9), kapittel 2, § 4g: «Kandidaten har bred kunnskap om psykisk helse og de vanligste psykiske lidelsene og sykdommene» og kapittel 2, § 5g: «Kandidaten kan anvende kunnskap for å iverksette tiltak som fremmer god psykisk helse».

Denne fagartikkelen er skrevet med utgangspunkt i en bacheloroppgave i sykepleie. Hensikten med litteraturstudien var å kartlegge psykiske utfordringer hos veteraner som har vært utplassert i internasjonale militære operasjoner.

Metode

Vår systematiske litteraturstudie (7) er basert på ti kvantitative studier. Vi benyttet PO-skjema (8) for å strukturere litteratursøkene, velge ut og kritisk vurdere artikler som svarte til hensikten med studien (8).

Beskrivelse og bruk av PO-skjema

P = problem (pasientproblem). Det beskriver hvilken type pasientgruppe man ønsker å undersøke. For å få nok artikler som besvarte hensikten med litteraturstudien, ønsket vi å undersøke veteraner (veterans) i en skandinavisk kontekst. Norge og Danmark er medlem av Nato og deltar i de samme internasjonale militære operasjonene (9). Søkeordne norwegian veteran* eller danish veteran* ble derfor valgt.

O = outcome (utfall). Det definerer hvilket utfall man er interessert i å vurdere eller oppnå. I denne litteraturstudien valgte vi å benytte begrepet deploy (utplassering i militære operasjoner).

Vi gjennomførte systematiske søk i Helsebiblioteket Journals, Embase, Ovid Medline, Ovid Nursing Database og Psychinfo med følgende inklusjonskriterier:

  • Deltakerne i studiene skulle være veteraner.
  • Studiene skulle være gjennomført i Norge eller Danmark.
  • Studiene skulle være basert på fagfellevurderte originalartikler.
  • Etiske hensyn skulle være ivaretatt.
  • Språk ble begrenset til norsk, engelsk eller dansk.

Vi fant 31 artikler etter systematiske søk, hvorav åtte artikler møtte inklusjonskriteriene. Deretter gjennomførte vi to manuelle søk i Google Scholar med søkeordene norwegian veterans deploy* og danish veterans deploy*. Her møtte seks artikler inklusjonskriteriene.

Vi gjennomførte en kvalitetsvurdering av 14 artikler med Helsebibliotekets sjekkliste for vurdering av prevalensstudier og kohortstudier (10). Sjekklistene hadde spørsmål vi kunne svare «ja», «nei» eller «vet ikke / uklart» på.

Fire artikler kvalifiserte ikke til «ja» på alle punktene og ble ekskludert fra studien. Årsaken var at etiske hensyn ikke ble beskrevet. Til slutt var ti artikler inkludert som datamateriale i litteraturstudien. Vi gjennomførte analysen etter Evans’ firetrinnsmodell (11).

Resultater

Demografiske data og innvirkning på psykisk helse

Flere studier rapporterte at den psykiske helsen ble påvirket av faktorer som alder ved utreise, utdanningsnivå, militær rang og om de fortsatt var ansatt i militæret eller hadde sivile jobber. Arbeidsledighet, lavere alder og lavere militær rang kunne knyttes til en risiko for dårligere psykisk helse etter hjemkomsten (12–17).

Psykiske utfordringer etter hjemkomsten

Mange veteraner rapporterte i standardiserte spørreskjemaer om symptomer på PTSD i større eller mindre grad. Veteranene hadde derimot ikke blitt utredet eller fått behandling for symptomene de rapporterte (14, 16, 18–21).

Alkoholmisbruk før, under og etter internasjonale militære operasjoner

Alkoholmisbruk var en risikofaktor for dårlig psykisk helse – enten ved at de drakk mer alkohol på grunn av psykisk og fysisk belastning, eller ved at de allerede før utsendelsen hadde hatt et høyt forbruk av alkohol (12, 13, 15–17).

Alkoholmisbruk før internasjonale militære operasjoner økte risikoen for dårlig psykisk helse, herunder PTSD-symptomer, angst og depresjon (12, 13). Alkoholmisbruk før utreise var en signifikant faktor for selvmordstanker etter hjemkomsten (12).

Det var flere faktorer som spilte inn på alkoholforbruket under og etter en internasjonal militær operasjon. Under den internasjonale militære operasjonen var det nivået av eksponering og stress som kunne være utløsende faktor for å misbruke alkohol.

Misbruket [av alkohol] etter hjemkomsten ble begrunnet med dårlig søvn, vonde minner og tanker samt stress.

Under slike operasjoner ble soldatene gjerne eksponert for både fysiske og psykiske traumer. De kunne være vitne til vold og drap, oppleve fysisk skade og ha en oppfatning av at arbeidsoppgavene var tunge og meningsløse.

Misbruket etter hjemkomsten ble begrunnet med dårlig søvn, vonde minner og tanker samt stress. Alkoholforbruket var høyere under og etter den internasjonale militære operasjonen enn hva det var før (13, 14, 16).

I tillegg til alkoholmisbruk og PTSD ble det meldt om psykiske utfordringer som angst og depresjon (18, 20), søvnproblemer (13, 18, 20) og selvmordstanker eller selvmordsforsøk (12, 16, 17).

Gode relasjoner med støtte fra familie og medsoldater styrket den psykiske helsen. Veteraner rapporterte at støtte gjennom relasjoner påvirket deres psykiske helse (12, 13, 15–17, 21).

Å motta støtte fra partneren, herunder samboer, ektefelle og kjæreste, styrket den psykiske helsen til dem som kom hjem fra internasjonale militære operasjoner. De som fikk støtte fra sin partner, hadde også lavere forekomst av selvmordstanker, både under og etter den militære operasjonen (12, 21).

Åpenhet bidro til forståelse for det de hadde gått gjennom og opplevd (12, 13, 21). Støtte fra andre styrket den psykiske helsen. Under internasjonale militære operasjoner ville soldatene ha lavere risiko for dårlig psykisk helse dersom de fikk støtte både hjemmefra og fra medsoldater (12, 21).

Manglende støtte og relasjoner gir risiko for dårlig psykisk helse

Det å bo alene etter hjemkomsten ble oppgitt som en risikofaktor for dårlig psykisk helse, herunder symptomer på PTSD, angst, depresjon og selvmordstanker (12, 13, 15–17).

Minimal grad av støtte og dårlige relasjoner til partneren, familien og andre økte risikoen for dårlig psykisk helse. Dårlig relasjoner så langt tilbake som barndommen ble også rapportert (12, 13, 16, 17, 21).

Diskusjon

Sykepleiere trenger kunnskap om veteraner på gruppenivå i møte med veteranene og deres nære pårørende, da de utgjør en stor gruppe mennesker i dagens helsetjeneste.

Litteraturstudien viser at et høyt forbruk av alkohol før utsendelse til internasjonale militære operasjoner var en risikofaktor for dårligere psykisk helse for veteranene etter hjemkomsten.

Studien viser videre at veteraner med lavere utdanningsnivå eller arbeidsledighet har en større risiko for psykiske plager og alkoholmisbruk etter endt tjeneste enn veteraner med høyere utdanning. Dette funnet støttes av Folkehelseinstituttets rapport som viser at de med lav utdanning har høyere risiko for alkoholavhengighet (22), enn de med høyere utdanning og høyere inntekt.

Ifølge «Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning» (23) må sykepleiere ha innsikt i sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår. Det er derfor viktig at sykepleiere tilegner seg kunnskap om levevilkår og risikofaktorer for enkeltpersoner og grupper i samfunnet.

Få søkte hjelp etter hjemkomsten

Studien vår viser at et stort antall veteraner oppga at de hadde psykiske utfordringer etter hjemkomsten som de ikke søkte hjelp for. Samtidig rapporterte mange veteraner om alkoholproblemer før og etter tjeneste. Sykepleiere kan bruke kartleggingsverktøy for å fange opp sammensatte plager hos pasienten (24).

Sykepleiere kan bruke kartleggingsverktøy for å fange opp sammensatte plager hos pasienten.

Her kan VIPS-modellen (velvære, integritet, profylakse og sikkerhet) være et viktig kartleggings- og dokumentasjonsverktøy (25). I modellen inngår ikke bare den kroppslige tilstanden til pasienten, men også punkter om livsstil, sosialt, psykososialt og åndelig eller kulturelt velvære (25).

Når VIPS-modellen brukes i møte med veteraner, har sykepleieren mulighet til å avdekke mer enn bare det som er årsaken til møtet med helsevesenet, og gir støtte til å arbeide systematisk og målrettet.

Pasienter kan kartlegges ved innleggelse på sykehus

Ifølge vår erfaring fra arbeidslivet blir alkoholvaner kartlagt når pasienter legges inn på sykehus. Lid og medarbeidere (24) viser i sin studie at flertallet av innlagte pasienter på somatisk sykehus uten kjente rusproblemer var positive til henvisning og samtale med ruskonsulent når alkoholmisbruk ble kartlagt.

Ved å bruke VIPS-modellen som et helhetlig verktøy kan sykepleieren kartlegge og identifisere et mer helhetlig bilde av områder der veteraner kan ha behov for hjelp.

Det vil likevel være viktig å ta i betraktning at pasienten ikke nødvendigvis ønsker å dele denne typen personlig informasjon med helsepersonellet. Ifølge Johnsen og Bøe (18) har veteraner ofte en barriere mot å spørre om hjelp med psykiske problemer og alkoholmisbruk. I slike sammenhenger vil det være viktig for sykepleieren å anvende kunnskap om at psykiske helseproblemer, rusmiddelproblemer og traumeforståelse bør ses i sammenheng i møte med veteraner og deres nære pårørende i helsetjenesten (24).

Gode relasjoner gir bedre psykisk helse

Når pasienter skal kartlegges, er det også viktig at sykepleieren er ressursorientert (25). Litteraturstudien vår viser at de som har gode relasjoner til partneren, familien og andre nære, har en lavere risiko for å få en dårlig psykisk helse. Her kan veteranens ulike rolleforventninger ha innvirkning.

I rollen som forelder vil barnet ha sine forventninger, mens partneren, treningskameraten eller kolleger har andre former for forventninger. Barnet vil for eksempel kunne forvente at man leser en bok på sengen, mens en kollega vil forvente at arbeidsoppgavene man har, blir gjort (26).

Ved psykiske helseutfordringer kan det være krevende å forholde seg til ulike rolleforventninger. Personer med PTSD kan distansere seg fra andre mennesker, noe som kan føre til avstand i relasjoner til andre (27).

I andre tilfeller vil kanskje veteranen ha forventninger om at pårørende støtter og stiller opp. Her er det viktig å vite at pårørende kan ha nok med seg selv og ikke klarer å yte den støtten veteranen har behov for. Hjelpen pasienten og familien mottar under behandling, kan derfor være avgjørende for hvordan familien klarer seg som en helhet gjennom vanskelige perioder (28).

Sykepleiere kan hjelpe med å styrke relasjonene

For å opprettholde og styrke relasjoner kan sykepleieren sette inn tiltak som familieedukasjon (29) og utstyre veteranen og de pårørende med kunnskap om hvordan man mestrer hverdagen med psykiske helseutfordringer. Familieedukasjon kan innebære trening i kommunikasjon, undervisning om sykdom og behandling i tillegg til emosjonell støtte til familien i situasjonen de står i (29).

For at veteranene skal få et godt helsetilbud der de selv ikke må be om hjelp, trengs det innovative og kreative helsearbeidere.

Målet med regjeringens tiltaksplan (3) er at alle veteraner og deres nærmeste skal få oppleve at de blir ivaretatt av et imøtekommende, kompetent og helhetlig helsetjenestetilbud. For at veteranene skal få et godt helsetilbud der de selv ikke må be om hjelp, trengs det innovative og kreative helsearbeidere. Det blir dermed helsetjenestens oppgave å fremskaffe et helhetlig tilbud til denne gruppen (26).

Det kan gjøres i samarbeid med Forsvaret, som har god kunnskap om veteraner. Et tverrfaglig samarbeid mellom Forsvaret og den offentlige helsetjenesten kan danne et godt hjelpetilbud for gruppen av veteraner og deres pårørende.

Her vil sykepleierne være viktige aktører i helsetjenesten ved at de har kontakt med personer med hjelpebehov i kommunene (30) der veteraner og deres pårørende lever og bor etter at veteranene har vært utplassert i militære operasjoner for Norge.

Konklusjon

Hensikten med studien var å kartlegge psykiske utfordringer hos veteraner som har deltatt i internasjonale militære operasjoner. Funnene viser at veteraners psykiske utfordringer er sammensatte, der både sosial ulikhet, psykiske helseproblemer som PTSD og alkoholproblemer har innvirkning på den enkelte veteranen og deres nære relasjoner.

Det er viktig at sykepleiere på alle nivåer har kunnskap om komplekse utfordringer som psykisk helse- og rusmiddelproblemer, traumer og levevilkår på gruppenivå i møte med veteraner og deres pårørende.

For å kunne nå frem til veteranene som i dag ikke ber om hjelp for sine psykiske plager, vil det være aktuelt at den kommunale helsetjenesten oppretter et oppsøkende tilbud til veteraner og tilbyr oppfølging etter henvisning fra andre instanser.

Vi foreslår at kommunene kan tilrettelegge et opplæringsprogram for utvalgte sykepleiere som kan anvende kunnskapen til veteraner som gruppe, i likhet med palliative team eller kreftkoordinatorer i kommunen.

Referanser

1.       St.meld. 34 (2008–2009). «Fra vernepliktig til veteran». Om ivaretakelse av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-34-2008-2009-/id560494/?ch=1 (nedlastet 09.01.2020).

2.       Regjeringen. Skal bli enklere å være veteranfamilie. Oslo: regjeringen; 15.04.2020. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/skal-bli-enklere-a-vare-veteranfamilie/id2697515/ (nedlastet 21.04.2021).

3.       Forsvarsdepartementet. I tjeneste for Norge. Regjeringens handlingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandstjeneste (2011–2013). Oslo: Forsvarsdepartementet; 2011. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fd/dokumenter/dds-oppflgingsplan-materie-kor3.pdf (nedlastet 21.04.2021).

4.       Forsvaret. Forsvarets sanitet. Forsvaret; 2020. Tilgjengelig fra: https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/organisasjon/forsvarets-sanitet (nedlastet 21.04.2020).

5.       Forsvaret. Sanitetsbataljonen. Forsvaret; 2017. Tilgjengelig fra: https://www.folkogforsvar.no/leksikon/sanitetsbataljonen/ (nedlastet 30.04.2021).

6.       Forsvaret. Tilbud til veteraner. Forsvaret; 2019. Tilgjengelig fra: https://www.forsvaret.no/veteraner/tilbud-og-aktiviteter (nedlastet 30.04.2021).

7.       Christina F, Wengstrøm Y. Att göra systematiske litteraturstudier. Stockholm: Bokförlaget Natur och Kultur; 2013.

8.       Nortvedt MW, Jamtvedt G, Nordheim LV, Reinar LM, Graverholt B. Jobb kunnskapsbasert! En arbeidsbok. Oslo: Akribe; 2012.

9.       North Atlantic Treaty Organization (Nato). Member countries. Brussel: Nato; 2020. Tilgjengelig fra: https://www.nato.int/cps/en/natolive/topics_52044.htm (nedlastet 21.04.2021).

10.     Helsebiblioteket. Sjekklister. Oslo: Helsebiblioteket; 2016. Tilgjengelig fra: https://www.helsebiblioteket.no/kunnskapsbasert-praksis/kritisk-vurdering/sjekklister (nedlastet 21.04.2021).

11.     Evans D. Systematic reviews of interpretive research: interpretive data synthesis of processed data. Australian Journal of Advanced Nursing. 2002;20(2):22–6.

12.     Ejdesgaard BA, Zøllner L, Jensen BF, Jørgensen H-O, Kähler H. Risk and protective factors for suicidal ideation and suicide attempts among deployed Danish soldiers from 1990 to 2009. Military Medicine. 2015;180(1):61–7.

13.     Hougsnæs S, Bøe HJ, Dahl AA, Reichelt JG. Norwegian male military veterans show low levels of mental health problems four years after deployment in Afghanistan. Nord J Psychiatry. 2017;71(1):26–32.

14.     Mehlum L, Koldsland BO, Loeb ME. Risk factors for long-term posttraumatic stress reactions in unarmed UN military observers: a four-year follow-up study. The Journal of Nervous and Mental Disease. 2006;194(10):800–4.

15.     Møller SO, Forsberg OK, Sørensen HJ, Enemark MH, Lyk-Jensen SV, Madsen T. Help-seeking behavior among Danish veterans with self-reported mental problems – a 22 years register-based follow-up study. Nord J Psychiatry. 2020;74(1):51–9.

16.     Thoresen S, Mehlum L. Traumatic stress and suicidal ideation in Norwegian male peacekeepers. The Journal of Nervous and Mental Disease. 2008;196(11):814–21.

17.     Thoresen S, Mehlum L, Moller B. Suicide in peacekeepers. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol. 2003;38(11):605–10.

18.     Johnsen GE, Bøe HJ. Norske afghanistanveteraner: stigma, barrierer og helsehjelp. Tidsskrift for Norsk psykologforening. 2016;53(10)814–22.

19.     Niziurski JA, Johannessen KB, Berntsen D. Emotional distress and positive and negative memories from military deployment: the influence of PTSD symptoms and time. Memory. 2018;26(8):1093–104.

20.     Nordstrand AE, Bøe HJ, Holen A, Reichelt JG, Gjerstad CL, Hjemdal O. Danger-and non-danger-based stressors and their relations to posttraumatic deprecation or growth in Norwegian veterans deployed to Afghanistan. European Journal of Psychotraumatology. 2019;10(1):1601989.

21.     Staugaard SR, Johannessen KB, Thomsen YD, Bertelsen M, Berntsen D. Centrality of positive and negative deployment memories predicts posttraumatic growth in Danish veterans. Journal of Clinical Psychology. 2015;71(4):362–77.

22.     Folkehelseinstituttet. Rusbrukslidelser i Norge. I: Folkehelserapporten – Helsetilstanden i Norge [internett]. Oslo: Folkehelseinstituttet 30.06.2014 [oppdatert 06.12.2019, sitert 23.04.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/hin/psykisk-helse/ruslidelser/

23.     Forskrift 15. mars 2019 nr. 412 om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning, Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-15-412 (nedlastet 23.04.2021).

24.     Lid TG, Tvedt H, Idsøe BN, Hustvedt IB, Nesvåg S. Innlagt på somatisk avdeling – er det greit å bli spurt om alkoholvaner? Sykepleien Forskning. 2020;15(80932):(e-80932). DOI: 10.4220/Sykepleienf.2020.80932

25.     Ehnfors M, Ehrenberg A, Thorell-Ekstrand I. Nye VIPS-boken: velvære, integritet, profylakse, sikkerhet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk; 2015.

26.     Ingstad K. Sosiologi i sykepleie og helsearbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2013.

27.     Snoek JE, Engedal K. Psykiatri: for helse- og sosialfagutdanningene. Oslo: Cappelen Damm Akademisk; 2017.

28.     Eide H, Eide T. Kommunikasjon i relasjoner: personorientering, samhandling, etikk. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2017.

29.     Buus N. Psykiatrisk sygepleje. København: Dansk Sygeplejeråd, Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck; 2009.

30.     Kristoffersen NJ. Sykepleier i organisasjon og samfunn. I: Kristoffersen NJ, Nordtvedt F, Skaug E, red. Grunnleggende sykepleie. 3. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2016. s. 281–341.

Les også:
Magnar Skorven
,  
Sjukepleiar og Veteran
 
|  22.06.2021

Militære veteraner ber ikke om hjelp for sine psykiske plager

Eit viktig tema som ein bør vere meir oppmerksom på som sjukepleiar.

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel

– Jeg er ikke den samme etter denne turen

Sykepleier Max-Hendrik Wathne Gelink i snøkledd Oslo
UPARTISK? Max-Hendrik Wathne Gelink er tilbake i Norge. I Mosul har han samarbeidet med militæret, men oppfatter arbeidet som upartisk: – Vi behandler alle som er skadde eller syke; sivile, barn, soldater, spesialstyrker og IS-krigere, begrunner han.  Foto: Marit Fonn

Skal man kunne yte best mulig akuttmedisin, må man være der de skadde er, mener sykepleier Max-Hendrik Wathne Gelink. Han har vært i Mosul i en måned.

Sykepleieren fra Bergen dro i desember som frivillig helsepersonell til krigssonen Mosul i Nord-Irak.

Når Sykepleien treffer Max-Hendrik Wathne Gelink i Oslo, er det under et døgn siden han landet på Gardermoen. En grå dag med lett snødryss.

Det var i Academy of Emergency Medicine, en slovakisk ikke-statlig organisasjon, han jobbet for å hjelpe skadde sivile og soldater i den krigsherjete byen.

Mentalt sliten

Han er kledd i militærgrønt med sekk på ryggen og har nytt å fortelle. På kafeen tar han capsen av hodet, kler av seg jakken som har påsydd norsk flagg og logo med «Emergency medicine, slovac republic» på ermet.

Sykepleier Max-Hendrik Wathne Gelink
Foto: Marit Fonn

– Hvordan føler du deg?

– På en måte sliten og tappet for krefter. Jeg har vært så lenge i en krigssone. Jeg er mer mentalt sliten enn fysisk. Men jeg er ikke traumatisert, sier han og hoster litt.

Ikke så rart, kanskje, kaldt og fuktig som det var i området han oppholdt seg i, og med arbeidsdager på ti timer, ofte lengre. Han har levd i skitne lokaler og gått på do med hodelykt.

Om natten sov han på en madrass på golvet, kledd i ull i en sovepose med frostrøyken ut av munnen. Madrassen og hodeputen brukte IS før irakerne overtok huset.

– Det siste jeg hørte før jeg sovnet, var lyden av bomber og skudd.

Det samme hørte han da han våknet. Til tross for det har han sovet godt.

Soveplasser
SOV GODT: på madrassen innerst i kroken er soveplassen til Max-Hendrik. Han sov og spiste i samme hus og rom som andre helsearbeidere og soldater. Foto: Privat

40–50 skadde kunne komme til dem på en dag. Halvparten av pasientene var soldater, halvparten sivile.

Gelink har filmet flere av pasientene for å huske dem. Han har sett menn med avrevne bein, barn med splinter i hodet. Pansrete kjøretøy har kommet brasende til klinikken med mennesker på panseret. Mange kommer for sent. På bildene er det mange likposer.

Max-Hendrik Wathne Gelink og kolleger tar seg av en skadet sivil mann. Foto: Privat

Samarbeidet med militæret

Gelink mener at skal man jobbe effektivt med akuttmedisin, må man være nær der skaden oppstår. Avstand til den skadde og transporttid er sentralt.

– Derfor har vi samarbeidet med det irakiske militæret. De bidrar til vår sikkerhet som helsepersonell. Det er det som gjør at vi har kunnet være i Mosul.

– Tradisjonelt har de større hjelpeorganisasjonene vært strengt upartiske. Men vi behandler flere sivile enn noen andre organisasjoner i hele Mosul.

Gelink påpeker at det er vanskelig å være upartisk i denne konflikten fordi det er umulig å samarbeide med IS, selv for en hjelpeorganisasjon:

– Vi oppfatter oss selv og arbeidet vårt som upartisk i den forstand at vi behandler alle som er skadde eller syke; sivile, barn, soldater, spesialstyrker og IS-krigere.

Den islamske stat (IS)
  • En militant islamistgruppe som kontrollerer store områder i Irak og Syria.
  • Kjemper for å opprette en islamsk stat. Gruppen har tatt over store landområder, stått for brutale menneskerettighetsbrudd, og tiltrukket seg fremmedkrigere fra hele verden.
  • Er også kjent som ISIL og ISIS, eller den arabiske varianten DAESH.
  • Vokste fram som en reaksjon på at USA og Storbritannia med allierte invaderte Irak i 2003.

Kilde: Globalis

Forberedte seg på sterke inntrykk

Tidligere i høst var han også i Nord-Irak, da for å lære kurdiske soldater førstehjelp ved frontlinjen. Også da var han frivillig.

Oppdraget rundt jul og nyttår var noe helt annet. Han visste han skulle til krigen.

– Jeg forberedte meg på at det ville bli mange døde og mange sterke inntrykk, for jeg ville ikke gå på en smell. Jeg visste at det ville bli veldig ille. Det hjalp.

Det var ingen leger blant helsepersonellet i Mosul. Ofte var det Gelink som hadde mest medisinsk kunnskap.

– Vi behandlet alle, også IS-krigere, på lik linje med en irakisk soldat eller en sivil. Ofte er det vanskelig å skille mellom partene, flere IS-krigere og sympatisører kom til oss som «sivile». Enten for å spionere på oss, eller for å flykte fra den synkende skuten Mosul og IS, sier han.

Gelink forteller om flere episoder der han så irakiske soldater true skadde IS-krigere med våpen.

– Men de ble behandlet av oss. Kom de seg videre til sykehus, var de reddet.

Mange av de skadde var barn. En kveld kom en tobarnsfamilie som hadde tråkket på en veibombe da de flyktet ut av byen. Verst gikk det ut over fireåringen. Hun måtte amputere det ene beinet.

I Mosul
BEHANDLER OGSÅ BARN: Det var mange skadde barn. Denne jenten var ikke så hardt skadet. Max-Hendrik tar bildet mens han gir intravenøs væske. Foto: Privat

Ikke et arbeid for noviser

Han jobbet sammen med amerikanere og slovaker.

– Men jeg har vært mye alene med de irakiske soldatene om å ta imot de skadde. Da sto og falt det på meg. En del døde, det er for så vidt greit, da er det ikke mer å gjøre. Men jeg behandlet en del kritisk skadde, stabiliserte, smertelindret dem og klargjorde dem for transport til sykehuset. Underveis fikk de ingen behandling, sjåføren var bare sjåfør. Jeg visste at flere ikke ville overleve den transporten.

– Det er ikke mange ferske sykepleiere som kan gjøre en sånn jobb?

– Nei, men jeg er ikke fersk innen akuttmedisin. Jeg har flere års erfaring fra ambulansetjenesten, akuttmottak og militær sanitet. Man kan ikke komme til en krigssone som Mosul bare som sykepleier. Jeg har med meg mye forskjellige kunnskaper som jeg er avhengig av. Blant annet vet jeg hvordan jeg skal kle meg for å overleve i kulde og gjørme, man må kunne ta vare på seg selv for å være i stand til å ta vare på andre.

Man kan ikke komme til en krigssone som Mosul bare som sykepleier.

Max-Hendrik Wathne Gelink

Gelink har vært flere år i Heimevernet.

– Med den militære erfaringen visste jeg hvordan jeg skulle oppføre meg i en krigssone, bedømme situasjoner og hvordan jeg skulle kjøre. Det gjaldt å komme seg fortest mulig fra a til b. Og kjøre midt i veien for å unngå veibomber, som ofte er lagt i veikanten.

Har fått kritikk for å være partisk

– Hvorfor har du valgt å samarbeide så tett med militæret?

– Jeg har fått kritikk for ikke å være upartisk nok. Mange mener dette ikke er ordentlig nødhjelpsarbeid. Men ingen hjelpeorganisasjoner vil etablere klinikk i IS-området, for der vil man bli drept. Vi behandler alle pasienter likt. Det er det som er grunnlinjen i det å være upartisk, mener han.

Sykepleier ble han like før jul, og i høst begynte han å gå i lære som ambulansearbeider i Helse Bergen.

– Det ser ut som du dras mot krig. Kan du bli avhengig av å jobbe under spente forhold?

– Jeg skal nå tilbake til jobben på Haukeland og lurer litt på hvordan jeg vil takle det. Jeg tror ikke at jeg er spenningssøker, men jeg har alltid likt å jobbe under press.

Han tror det vil bli en overgang fra å jobbe med virkelig trengende pasienter.

– Her hjemme må jeg forholde meg til pasienter som delvis har påført seg selv skader, eller som kunne tatt taxi til sykehuset, men i stedet ringer etter en ambulanse. Vil jeg tenke «du kunne tatt deg sammen»? Det er en kjent utfordring i jobben, men jeg er vant til det.

Likposer
LIKPOSER: Han forberedte seg på sterke inntrykk før han dro. Visste han ville se mange døde. Han fikk rett. Foto: Privat

Har bearbeidet på sosiale medier

Han har vært flittig med å formidle seg på Facebook under oppholdet.

– Du har fått råd fra dine Facebook-venner om å debrife hver dag?

– Ja, flere er opptatt av at jeg skal ta vare på meg selv. Det er kjekt. Det er litt derfor jeg har skrevet også, jeg har brukt det som terapi og luftet ut. Jeg har prøvd å skrive i nuet, slik det føles der og da.

– Hvilke hensyn har du tatt når du har skrevet om arbeidet?

– Jeg har unngått å avsløre militær informasjon, og jeg har tenkt at det jeg skriver kan tåle å bli en overskrift i VG. Dessuten er jeg klar over at alt jeg skriver leses også av IS.

– Og hva med pasientene?

– De er anonymisert ved at ingen har navn eller alder. På bilder har jeg sladdet ansikter.

Har fått avsmak på forbrukersamfunnet

Her i Oslo ble han møtt av plakater med nyttårssalg. Bare for få dager siden så han flyktninger dra fra Mosul med uviss framtid og fare for å miste livet av veibomber og skyting.

– Alt de hadde av eiendeler fraktet de på en kjerre – hvis de var heldig. Ellers hadde de bare en plastpose i hånden. Her er det siste skrik i klær, vesker og sko som gjelder. Forbrukersamfunnet slår deg i ansiktet, sier han og ser trist ut.

– Den kontrasten har jeg mer avsmak fra.

– Du kan ikke bli den samme?

– Jeg var forberedt på at jeg ville bli en annen person.

– Er du det?

– Mmmm, samtykker han.

– Hvordan da?

– Det er vanskelig å sette fingeren på. Men alle erfaringer preger deg. Det er utenkelig at du ikke blir preget etter å ha vært i en krigssone.

Sykepleier Max-Hendrik Wathne Gelink på hjelpestasjon i Mosul
KLINIKKEN: Slik så hjelpestasjonen ut. Den ble flyttet til nye steder flere ganger. Foto: Marit Fonn

Ble beskutt

Sikkerheten var et kapittel for seg. De ble skutt på flere ganger. Ambulansene fikk knust lykter og punkterte dekk. Kuler traff pansrete kjøretøy.

– Da tok vi på oss skuddsikre vester.

– Var du redd for å dø?

– Jeg har akseptert døden som en del av risikoen med arbeidet. Jeg har jo ikke lyst til å dø, men det er en potensiell mulighet.

– Og hva sier mamma?

– Hun vil helst at jeg skal være hjemme. Men hun vil ikke legge bånd på meg heller, og hun er stolt over det jeg gjør. Hun er sikkert mer bekymret enn hun gir inntrykk av. Mine to søstre også. Men alle tre støtter meg.

Ble reddet

Før jul merket han at stemningen var spent i huset der de bodde. De bodde 200 meter fra der de hadde klinikken. Han sov alltid sammen med soldatene, spiste med dem og knyttet tette bånd.

– De gikk rundt og holdt våpen inne, det var uvanlig.

Han fikk etter hvert vite at det var mistanke om angrep, og at det var utlendingene som var i fare. Det ville si ham, en amerikansk sykepleier og en tolk. Om kvelden forflyttet de seg med væpnet eskorte til et sted utenfor Mosul for å sove.

– Dagen etter fikk vi vite at sju selvmordsbombere fra IS var skutt og drept samme natten da de var på vei til der vi pleide å sove. Hadde alle de kommet frem til oss, hadde vi uten tvil blitt drept.

Skjønte ikke hvorfor mannen gråt

Han har behandlet mange barn som var sterkt skadet, for eksempel skutt i hodet.

– Jeg har jo sett det de fleste aldri vil få se. Jeg reagerte ikke voldsomt, men noen ganger røsket det i hjerteroten.

En travel dag behandlet han en skadd mann som hikstet av gråt. Gelink skjønte ikke hvorfor, for skaden var liten og han hadde neppe særlig med smerter.

Utenfor lå en likpose. Han spurte tolken: «Hvem er det?» Han fikk vite at det var mannens kone. Som var gravid.

– Da skjønte jeg jo hvorfor han hulket. Og jeg fikk en klump i halsen.

Noen ganger røsket det i hjerteroten.

Max-Hendrik Wathne Gelink

Gelink var alene som helsearbeider og hadde mye å gjøre. En som kom hadde indre blødning og var tydelig i sjokk: Blek, klam og kald med svak puls. En annen mann var skutt i hodet.

– Etterpå gikk jeg på taket for meg selv. Sto der og gråt, egentlig. Det er alltid godt å få det ut når man kan, sier han enkelt.

– Jeg hadde ingen kolleger å snakke med da, og jeg ville opprettholde profesjonalitet overfor de militære som var avhengige av min hjelp og ledelse.

Som for øvrig var sympatisk og støttende, syns han. Stadig vekk fikk han klapp på skulderen av dem for innsatsen.

– Selv var de ikke redde for å vise følelser. Jeg har sett utallige irakiske topptrente spesialsoldater hulke og hyle når de kommer med sine døde og skadde medsoldater.

I Mosul
Foto: Privat

Betaler alt selv

– Blir du debrifet når du nå er hjemme?

– Jeg er frivillig i en liten hjelpeorganisasjon og må nok hjelpe meg selv.

Arbeidet var ubetalt og jeg har hatt permisjon uten lønn. Jeg har betalt reisen og forsikringene selv.

– Du er ihuga?

– Det skal ikke være lett å hjelpe her i verden, men viljen er heldigvis stor. .

Han syns det er skuffende at FN ennå ikke har etablert feltsykehus i Mosul. Slaget der har vært spådd lenge.

– Kunne du reist hvis du var kvinne?

– Det hadde gått fint. Jeg har jobbet med en amerikansk kvinnelig sykepleier. Hun ble godt behandlet.

Like ved markedet de daglig passerte, gikk det nylig av tre selvsmordsbombekjøretøy. 50 ble drept.

– Det var de kraftigste eksplosjonene jeg har opplevd. Bygningen vi var i ristet og vindusrutene skranglet.

Feiret bursdagen sin i en moske

Han feiret både jul, nyttår og bursdag i Mosul. 4. januar ble han 27 år.

– Bursdagen ble en fin feiring, for det var en rolig dag.

De hadde flyttet hjelpeplassen til klinikken kvinnerommet i en stor moske. Hovedrommet var bombet i stykker.

– Vi satt i den grønne hagen, det var sol, vi spiste lunsj og drakk te. Det var som en oase i kaoset, som å være i Babylons hage.

Etterpå fant han 12 udetonerte bomber og granater i nabolaget, flere av dem på en lekeplass.

– Jeg brukte resten av bursdagen til å markere dem, så ingen skulle røre dem før de ble fjernet av profesjonelle mineryddere.

Skulle han hvile seg fra arbeidet ellers, tok han en tur til Erbil, en fredelig storby en og en halv time unna. Der kunne han få seg et godt måltid mat og ta inn andre inntrykk fra folkelivet.

– Men jeg var 90 prosent av tiden i Mosul. Det var jo derfor jeg dro dit, sier Max-Hendrink Wathne Gelink, som har planer om å dra ned igjen om ikke så lenge.

8. desember var det reportasje om Max-Hendrik Wathne Gelink i Søndagsrevyen på NRK.

Pasient i Mosul
VIL TILBAKE: Max-Hendrik vil redde flere liv og har planer om en ny tur til Mosul. Foto: Privat

Les også:

Om Max-Hendrik som l ærer bort førstehjelp til soldater

Tilbake til krigen – og folket hun elsker

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.