Sykepleiere i tjeneste som helseliaison under Nato-øvelsen

Nyheter
Natoøvelse
MILITÆRLEIR: Løytnant Ståle Evald Ræstad (t.v.) og fenrik Frode Longva Hanssen er her i Setnesmoen leir ved Åndalsnes 7. november.

Sykepleierne løytnant Ståle Evald Ræstad og fenrik Frode Longva Hanssen er i tjeneste som helseliaisoner under i Nato-øvelsen Trident Juncture 2018. Som et bindeledd mellom helsevesenet og Forsvaret, er en av oppgavene å ta vare på våpenet til militærpasienten mens sykehuset behandler skaden.

Til vanlig, i sivilsamfunnet, jobber Ståle Evald Ræstad som fylkesleder i Møre og Romsdal i Norsk Sykepleierforbund mens Frode Longva Hanssen er seksjonsleder i akuttmottaket ved Ålesund sykehus.

Under Nato-øvelsen er de i tjeneste som helseliaisoner, som er tilknyttet sykehus i Molde, Kristiansund og Ålesund. Øvelsen ble avsluttet 7. november, men etter dette foregår blant annet nedpakking av utstyr og hjemtransport, som gjør at flere fortsatt er i tjeneste. Ræstad og Hanssen er med frem til lørdag 10. november.

– Vi jobber i lag på to personer og skal ivareta militærpasienter, både fra innland og utland, som kommer i kontakt med det norske helsevesenet, sier Hanssen.

– Vi håndterer bare såkalt «no-play». Altså ikke de som trener på situasjoner, men de som faktisk blir skadd under øvelsen, sier Ræstad.

STORSKALA: Her er en øvelse på landgang ved Røvika i Møre og Romsdal.

Bindleddet

Helseliaisonene er bindeledd mellom sykehusene og Forsvaret. Om en deltaker blir skadd, er det helsevesenet som behandler skaden, men helseliaisonene ivaretar militærpasienten og skal være en ressurs for vedkommende. Dette gjør de for eksempel ved å passe på våpenet og uniformen, og ved å kontakte pårørende.

– Skadene kan være alt fra overtråkk til mer uheldige skader. Når det er over 50 000 deltakere i øvelsen, er det naturlig nok mye som skjer. Vi blir ikke arbeidsløse her, sier Hanssen.

Hovedoppgaven til helseliaisonene er å være en del av totalforsvaret som regjeringen har pålagt sivilsamfunnet.

– Sivilsamfunnet og militære skal gjensidig støtte hverandre i ulike nivåer i konfliktsituasjoner, sier Ræstad.

Tar med sykepleiererfaringen i øvelsen

Under øvelsen går helseliaisonene ikledd grønne militæruniformer og er godt synlige på sykehusene.

– Militæret sender ut folk som har god forståelse for strukturen i helsevesenet og som har kontakter. Helseliaisonene her er helsepersonell, som for eksempel sykepleiere, som har opphav i Helse-Midt, sier Ræstad.

Begge tar med seg erfaringer fra sykepleien inn i øvelsen.

– Som sykepleier på et sykehus, jobber man mye med logistikk. På en sengepost starter utskrivingslogistikken på en pasient allerede når vedkommende blir skrevet inn. Her i denne øvelsen blir man god til å planlegge og se løsninger. Det er tankegang man er vant til som sykepleier, men man får brukt det på en annen måte, sier Hanssen. 

– Jeg har lært mye om masseskader og evakuering, blant annet. I tillegg har Forsvaret besørget omfattende førstehjelpskurs jeg måtte ta. På den måten legger de igjen mye penger i sivilsamfunnet, sier Ræstad.

– Når noe skjer med en pasient, dropper vi alt

I løpet av øvelsen har helseliaisonene brukt mye av tiden til å gi seg til kjenne på sykehusene og militære leirer, men det er pasientene som har definert dagene.

– Når noe skjer med en pasient, dropper vi alt og kommer oss umiddelbart til sykehuset. Helst er vi der før pasienten ankommer. På den måten kan vi fra start ivareta tingene, som våpenet og uniformen, samtidig som vi kan være en ressurs for pasienten, sier Hanssen.

HELSELIAISONER: Løytnant Ståle Evald Ræstad (t.v.) og fenrik Frode Longva Hanssen er helseliaisoner fra Heimevernsdistrikt 11. Her er de på Molde sykehus 7. november.

Begge ble kalt inn til tjeneste i øvelsen. Ræstad har vært aktiv i Forsvaret siden 2000 og er løytnant. Hanssen er fenrik og ble tilført Heimevernet i juni i år.

– Jeg ble overrasket over å bli kalt inn, men det har vært en bra opplevelse, sier Hanssen.

– Dette er storskala utprøving

– Det har ikke vært en liknende Nato-øvelse siden før den kalde krigen. Dette er storskala utprøving. Og det er en stor jobb å ivareta helsen til deltakerne her, sier Ræstad.

De forteller at de opplever god støtte fra folk i Forsvaret og at de har god kontakt med sykehusene, men avstandene har vist seg å være en utfordring.

– Om det skulle skje mye på en gang, er det tre timers reisetid imellom to av de tre sykehusene. I tillegg er man veldig avhengig av fergetrafikken her, sier Hanssen.

Tror sykehuset ser verdien av helseliaisonene

De forteller at de har vært heldige med sykehuskoordinatoren ved sykehuset i Molde, som har lagt godt til rette for dem.

– Forsvaret stiller krav om at de skal finne et sted for oss å sove. Ved tidligere øvelser har jeg sovet på en feltseng på et sykehus i flere netter. Denne gangen har vi fått tilgang på en leilighet hvor vi kan sove, sier Ræstad.

Han tror sykehuset ser verdien av å ha helseliaisonene der under øvelsen.

– De kan risikere at en skadet soldat kommer inn på sykehuset med våpen og uniform, og da er det veldig greit for dem at vi kan komme og ivareta dette for pasienten, sier Ræstad.