fbpx Et samlet fagmiljø står bak MAP-programmet for forebygging av vold Hopp til hovedinnhold

Et samlet fagmiljø står bak MAP-programmet for forebygging av vold

Bildet viser en mann og en ung jente som snakker sammen
FOREBYGGING: En MAP-avdeling kjennetegnes blant annet ved at personalet utvikler gode relasjoner til pasientene, og at konfliktsituasjoner blir håndtert på en måte som reduserer pasientenes opplevelse av avmakt og krenkelse. Illustrasjonsfoto: Maskot / Nordisk Premium / NTB

Dette er en fagartikkel som er kvalitetssikret og godkjent av Sykepleiens fagredaktører.

Gjennom programmet Møte med aggresjonsproblematikk (MAP) får de ansatte ved avdelinger som tar imot mennesker med ulike psykiske og fysiske plager, opplæring i å møte truende situasjoner på en hensiktsmessig måte.

Hovedbudskap

Møte med aggresjonsproblematikk (MAP) er et nytt nasjonalt opplæringsprogram som har blitt utarbeidet i et samarbeid mellom de fire regionale helseforetakene. Hensikten har vært å tilby standardisert, kunnskapsbasert og kvalitetssikret opplæring av medarbeidere i å forebygge og håndtere aggresjon og vold.

Det har blitt mer aggresjon og vold i arbeidslivet, både i Norge og internasjonalt (1). Yrkesgrupper i helse- og sosialtjenestene er særlig utsatt (se figur 1 (2)). Vold er en betydelig utfordring for både helsearbeidere og pasienter (3, 4).

Aggresjon og vold i arbeidslivet fører med seg store omkostninger for samfunnet, for virksomhetene og for den enkelte arbeidstakeren som rammes (5, 6). Arbeidsmiljøloven § 4-3 (7) krever at arbeidstakere skal beskyttes mot vold og trusler så langt det er mulig. Ved arbeid som kan medføre en risiko for å bli utsatt for vold eller trussel om vold, skal det gis nødvendig opplæring og øvelse i å forebygge og håndtere slik vold (8).

Figur 1. I hvor stor grad ulike yrkesgrupper er utsatt for vold og trusler

Aggressive og truende situasjoner kan oppstå ved avdelinger som tar imot og behandler mennesker med ulike psykiske og fysiske plager. Aggresjonen kan blant annet ha sammenheng med pasientens helsesituasjon, frykt, opplevelse av avmakt eller institusjonsmiljøet i seg selv.

Det er viktig at personalet som jobber ved slike avdelinger, kjenner til og forstår hva som kan ligge bak aggressiv atferd, for å kunne møte personen på en profesjonell og ivaretakende måte (9). Situasjoner med aggresjon og vold som blir møtt uten tilstrekkelig systematikk og kompetanse, vil erfaringsmessig kunne medføre en betydelig forhøyet risiko for både pasient og personal.

Et felles kunnskapsgrunnlag tar form

Det har eksistert mange ulike opplæringsprogrammer i Norge knyttet til denne problematikken, eksempelvis Terapeutisk mestring av aggresjon (TMA) i Helse Stavanger, Terapeutisk møte med aggresjon (TERMA) i Helse Bergen, Forståelse og mestring av aggresjon (FMA) i Tromsø og Terapeutisk konflikthåndtering (TKH) fra Sykehuset Innlandet.

LES: – Trusler og vold i akuttpsykiatrien kan forebygges
LES: Bedre kommunikasjonsferdigheter kan forebygge vold og trusler

Fagmiljøet som har jobbet med forebygging og håndtering av aggresjon og vold, har i stor grad vært fragmentert, men i 2015 begynte sentrale aktører å samarbeide gjennom kompetansesenternettverket SIFER (kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri; se faktaboks under).

De tre regionale sikkerhetsavdelingene ved St. Olavs hospital avdeling Brøset, Oslo universitetssykehus og Helse Bergen samt Helse Stavanger og Helse Fonna har alle lange tradisjoner for systematisk arbeid med aggresjon- og voldsproblematikk. Samtidig kunne alle de nevnte kliniske miljøene se potensialet i og nytteverdien av en sammensmeltning av hverandres kunnskap og erfaring.

SIFER

SIFER er et nasjonalt kompetansesenternettverk for sikkerhetspsykiatri, fengselspsykiatri og rettspsykiatri. Våre regionale kompetansesentre er lokalisert i Helse Bergen for Helse Vest, i St. Olavs hospital i Trondheim for Helse Midt-Norge, i Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø for Helse Nord og i Oslo universitetssykehus for Helse Sør-Øst.

Formålet for SIFER er å legge til rette for samarbeid om forskning, fagutvikling og formidling mellom kompetansesentrene for sikkerhetspsykiatri, fengselspsykiatri og rettspsykiatri. Samfunnsoppdraget er å bidra til et bedre tjenestetilbud for pasienter og brukere i sikkerhetspsykiatrien, fengselspsykiatrien og rettspsykiatrien samt spre kunnskap om fagområdene til beslutningstakere, forvaltning, eiere, mediene og allmennheten for øvrig.

SIFER har et nært og formelt samarbeid med helsedirektoratet, justis- og politimyndigheter, brukerorganisasjoner, høyskoler, universiteter og kriminalomsorgen.

Starten av arbeidet var preget av endringsmotstand og beskyttelse av sitt eget. Det kom tydelig frem at vi gjorde en del ting ulikt, men under alle detaljene var det et åpenbart felles møtepunkt: Vi ønsket alle det beste for pasientene. Dette ønsket har vært den drivende kraften i det komplekse og krevende arbeidet med å utarbeide MAP-modellen.

Vi startet forfra: Hva ønsker vi å oppnå? Hvilket kunnskapsgrunnlag skal vi gi til medarbeiderne for å oppnå disse målsettingene? Hvordan skal vi jobbe dette frem? Prosessen var i gang.

Fire år og flere tusentalls timer med videomøter og diskusjoner senere har vi omsider kommet frem til starten på et omforent kunnskapsgrunnlag: ti ulike moduler som kan presenteres samlet som et grunnkurs for helsepersonell, eller hver for seg som enkeltstående kunnskapsmoduler. MAP er blitt en syntese av en omfattende erfaringsbase kombinert med et oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Hva er MAP?
  • MAP står for Møte med aggresjonsproblematikk.
  • Et opplæringsprogram for forebygging og håndtering av aggresjons- og voldsproblematikk innenfor helse- og sosialsektoren.
  • Tilbyr standardisert, kunnskapsbasert og kvalitetssikret opplæring av ansatte.
  • Har vært et samarbeidsprosjekt mellom de fire regionale helseforetakene, ledet av Nasjonalt kompetansesenternettverk for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER-nettverket).
  • Implementert i psykisk helsevern ved de fleste av landets helseforetak.

MAP forebygger aggresjon i tre nivåer

Opplæringsprogrammet består altså av ti moduler som er teori- og empiriforankret (10), som har et brukerperspektiv, og som gjenspeiler beste praksis på området.

Opplæringsprogrammet er støttet av prosjektmidler fra Helsedirektoratet og implementert ved de fleste av landets helseforetak. MAP er omtalt i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 (11), og det er inkludert i de kommende nasjonale faglige rådene om redusert og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne (12).

Opplæringen skal bidra til grunnleggende trygghet og sikkerhet både for helsepersonell og for pasientene.

Modellen baserer seg på Verdens helseorganisasjons forebyggingsmodell, som deler aggresjonsforebyggende arbeid opp i tre nivåer: primær-, sekundær- og tertiærforebygging (13) (se figur 2).

Primærforebygging er de tiltakene som helsepersonell utfører for å unngå at aggresjon og vold oppstår i utgangspunktet.

Sekundærforebygging er tidlig oppdagelse av konflikt under opptrapping. Paterson og medarbeidere (13) beskriver sekundær aggresjonsforebygging som de tiltakene som helsepersonell benytter for å redusere aggresjonen, herunder også deeskalering og personalets evne til selvregulering.

Tertiærforebygging er handlinger og tiltak som helsepersonell gjennomfører for å redusere konsekvensene og minimere skadepotensialet for pasienter og medarbeidere.

Figur 2. MAP-modellen

Opplæringen som gis i MAP, skal bidra til grunnleggende trygghet og sikkerhet både for helsepersonell og for pasientene, samt sørge for at vilkårene i arbeidsmiljøloven ivaretas. Innholdet i MAP vil kunne være relevant og nyttig i de fleste kliniske kontekster hvor aggresjonsproblematikk kan oppstå.

Opplæringsprogrammet

Opplæringsprogrammet i MAP inneholder elementer som kan bidra til å

  • forebygge og håndtere aggresjons- og voldsproblematikk
  • fremme et terapeutisk miljø
  • fremme brukermedvirkning
  • bedre samhandling og relasjonsbygging
  • fremme profesjonelle kommunikasjonsferdigheter
  • gi struktur, innhold og bevisstgjøring av det miljøterapeutiske arbeidet
  • påvirke holdnings- og verdiarbeid

Hva er nytt?

I forhold til de tidligere norske opplæringsprogrammene nevnt over skiller MAP seg ut ved primært å ha fokus på hvordan aggresjon kan forebygges. Å forstå aggresjonsdynamikken og personalets egen rolle i samspillet er fundamentalt.

Samtidig gir manualen også nødvendig handlingskompetanse på hvordan aggresjonsproblematikk kan og bør møtes på en profesjonell og hensiktsmessig måte når slike situasjoner først oppstår. Praktiske kommunikasjonsferdigheter og evne til selvregulering blir sterkt vektlagt. Målet er at medarbeiderne skal få en solid verktøykasse til å kunne jobbe trygt og effektivt i møte med denne utfordrende problematikken.

Dette kjennetegner en avdeling som jobber med MAP:
  • Personalet jobber kontinuerlig med å utvikle gode relasjoner med pasientene, da dette bidrar til økt sikkerhet og gir terapeutiske muligheter.
  • Personalet håndterer konfliktsituasjoner på en måte som reduserer pasientens opplevelse av avmakt og krenkelse.
  • Personalet jobber systematisk og strukturert med voldsforebygging.
  • Personalet har en felles forståelse for hvordan man håndterer konfliktsituasjoner ved avdelingen på en trygg og sikker måte for både pasienten, omgivelsene og personalet.
  • Avdelingen har et etisk og faglig begrunnet forhold til sine miljøregler.
  • Personalet er bevisst sin egen rolle i aggresjonsforebyggende og aggresjonsdempende atferd. Dette innebærer blant annet evnen til selvregulering, slik at man unngår å møte situasjoner med unødig maktkamp og egne affekter.
  • Ved aggressive situasjoner velger personalet tiltak og handlinger som står i proporsjon til situasjonens alvorlighet. Konflikter og pasienturo tilstrebes å løses på lavest mulig nivå og så tidlig som mulig.
  • Personalet har en terapeutisk og respektfull tilnærming ved grensesettingssituasjoner og fysiske konfliktsituasjoner.
  • Personalet etterstreber å forstå hvilke årsaker og behov som kan ligge bak pasientens sinne, trusler og aggresjon.
  • Avdelingens personale vedlikeholder jevnlig sin aggresjonsforebyggende kompetanse via undervisning, veiledning og/eller trening.
  • Avdelingen har en læringskultur hvor det er et kontinuerlig, konstruktivt fokus på hvordan avdelingen, personalet og pasienten kan utvikle seg for å redusere vold og bruk av tvang.
  • Avdelingen følger systematisk opp ansatte som har vært utsatt for en aggressiv hendelse.
  • Personalet har evalueringssamtaler med pasienter i etterkant av aggressive episoder og situasjoner hvor det har blitt benyttet tvang.
  • Personalet har støtte fra ledelsen i at det innarbeides MAP-kunnskap og ‑kultur på avdelingen.

Manualen kan tilpasses ulike arenaer

Opplæringsprogrammet ble lansert i september 2019. Den nasjonale implementeringsmodellen til MAP innebærer at SIFER-nettverket er ansvarlig for opplæring av instruktører i helseforetakene. Deretter er instruktørene ansvarlige for kursing og vedlikeholdsopplæring av medarbeidere i egen organisasjon.

Siden september 2019 har det blitt gjennomført tolv instruktørutdanninger som har utdannet over to hundre sertifiserte MAP-instruktører.

Manualens innhold er overførbart, gyldig og relevant også utover det psykiske helsevernet.

De fleste helseforetakene i spesialisthelsetjenesten har nå enten implementert eller planlagt en implementering av MAP i klinikker for psykisk helse og rus. Det har vært stor etterspørsel, og det vil bli tilbudt et tettpakket program med instruktørutdanninger også i 2021.

Det opprinnelige mandatet til prosjektet var å utarbeide en opplæringsmanual til bruk i psykisk helsevern. Manualens ti moduler utgjør en helhet som er optimalisert for dette kliniske landskapet. Etter omfattende uttesting i andre sektorer og tjenestetilbud er erfaringene så langt at manualens innhold er overførbart, gyldig og relevant også utover det psykiske helsevernet.

Manualens oppbygning med ti ulike moduler gjør at den enkelt kan tilpasses til opplæring på ulike arenaer. Det er allerede satt i gang ulike pilotprosjekter for å optimalisere og tilpasse MAP til blant annet kommunal sektor.

Programmet skal utvikles videre

Vi vil understreke at dette er versjon 1.0 av opplæringsmanualen. Den er på ingen måte komplett eller endelig. Vi håper at den vil kunne fungere som en start på en felles, nasjonal kunnskapsbase. Fagfeltet og kunnskapsgrunnlaget er i konstant utvikling, og alle som benytter seg av opplæringsprogrammet MAP, skal kunne være med på å forme og påvirke fremtidige versjoner.

Det er opprettet en egen forsknings- og fagutviklingsgruppe som er ansvarlig for evaluering og utvikling av opplæringsprogrammet. I tillegg er det opprettet et nasjonalt koordinatornettverk med de ulike helseforetakene for å samhandle rundt det videre utviklingsarbeidet.

Vi har lenge hatt kunnskapen om hva som kan bidra til å redusere konflikter og aggresjon i helsevesenet. Utfordringen har vært å bygge bro mellom det vi vet fungerer, og det som blir etterlevd og gjort i praksis.

Effektiv forebygging av aggresjon og vold er krevende og handler om både personalets kompetanse, organisatoriske faktorer og kultur- og holdningsarbeid. Gjennom MAP-satsingen er vi nå i gang med å etablere et omforent fagmiljø og en organisasjonsmodell som gjør at kunnskapen som finnes, blir aktivt forvaltet og anvendt i de kliniske miljøene.

Sammen skal vi bidra til å redusere aggresjon og vold og sørge for at både medarbeidere og pasienter opplever seg trygge og ivaretatt.

For mer informasjon, se sifer.no/map.

Referanser

1.       Helsedirektoratet. Kartlegging av vold mot helsepersonell og medpasienter. Oslo: Helsedirektoratet; 2017. IS-2618. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/kartlegging-av-vold-mot-helsepersonell-og-medpasienter (nedlastet 24.01.2021).

2.       Tynes T, Stenrud T, Løvseth EK, Johannessen HA, Gravseth HMU, Bjerkan AM, et al. Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2018. Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI; 2018. Tilgjengelig fra: https://stami.brage.unit.no/stami-xmlui/handle/11250/2558672 (nedlastet 12.01.2021).

3.       Dickens G, Piccirillo M, Alderman N. Causes and management of aggression and violence in a forensic mental health service: perspectives of nurses and patients. Int J Ment Health Nurs. 2013;22(6):532–44.

4.       Berring LL, Pedersen L, Buus N. Coping with violence in mental health care settings: patient and staff member perspectives on de-escalation practices. Arch Psychiatr Nurs. 2016;30(5):499–507.

5.       Lanctôt N, Guay S. The aftermath of workplace violence among healthcare workers: a systematic literature review of the consequences. Aggression and Violent Behavior. 2014;19(5):492–501.

6.       Akbolat M, Sezer C, Ünal Ö, Amarat M, Durmuş A. The effects of direct violence and witnessed violence on the future fear of violence and turnover intention: a study of health employees. Current Psychology. 2019.

7.       Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62 (nedlastet 10.02.2021).

8.       Forskrift 17. november 2016 nr. 1339 om endring i forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid). Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-11-17-1339 (nedlastet 01.02.2021).

9.       Urheim R. Aggresjonsforståelse. Bergen: Nasjonalt kompetansesenternettverk for sikkerhets‑, fengsels- og rettspsykiatri; 2018. Tilgjengelig fra: https://sifer.no/wp-content/uploads/2021/02/MAP-Kapittel-1.pdf (nedlastet 28.05.2021).

10.     Nag T, Kristiansen G, Viste L, Fotland T, Kjærvik K, Holtskog TE, et al. MAP opplæringsmanual. 1.0 utg. SIFER; 2019.

11.     Meld. St. 7 (2019–2020). Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2020.

12.     Gravbrøt KI. Nye nasjonale faglige råd om redusert og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne. Høringsutkast. Oslo: Helsedirektoratet; 2021. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/tvang-i-psykisk-helsevern-for-voksne-forebygging-og-riktig-bruk/metode-og-prosess (nedlastet 26.05.2021).

13.     Paterson B, Leadbetter D, Miller G. Beyond zero tolerance: a varied approach to workplace violence. Br J Nurs. 2005;14(15):810–5.

14.     Nag T, et al. Informasjonshefte om MAP. Bergen: Nasjonalt kompetansesenternettverk for sikkerhets‑, fengsels- og rettspsykiatri; 2019. Tilgjengelig fra: https://sifer.no/wp-content/uploads/2019/09/MAP-info.pdf (nedlastet 01.06.2021).

Les også:

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel

Selvregulering når det koker: – Jeg var oftere i konflikt med pasientene da jeg var ny

Lone Viste, klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie i Helse Stavanger, klinikk psykisk helsevern for voksne.
TOK IGJEN: Hun ble «fed up» av pasienten, og tok igjen. – Det smakte umiddelbart godt. Men så ble jeg flau, kjente på skam, fortalte Lone Viste da hun underviste om selvregulering på Gaustad sykehus. Foto: Marit Fonn

Pasienten hadde bitt og spyttet på henne i flere dager. Sykepleier Lone Viste ble sint og brå, men skjønte det ikke selv. Nå lærer hun andre om selvregulering.

– Jeg var oftere i konflikt med pasientene da jeg var ny. Jeg så ikke meg selv utenfra, sier Lone Viste.

Hun er klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie og jobber i Helse Stavanger, på klinikk psykisk helsevern for voksne.

– Jeg har vært med på å eskalere flere situasjoner, tenker jeg i ettertid. Jeg var ikke klar over det da. Jeg klarte ikke å se hvordan jeg selv påvirket samhandlingen.

Noen bruker tvang oftere enn andre. Tilfeldig?

Lone Viste bruker sin lange erfaring fra psykiatrien i undervisningsopplegget MAP, som handler om hvordan personalet kan møte aggresjon på en god måte. Stedet er Gaustad sykehus i Oslo, der sykepleiere og andre fagfolk fra psykiatrien er samlet for å teste ut opplegget.

Se fakta om MAP nederst i saken.

Thomas Nag har akkurat avsluttet en bolk om deeskalering og introduserer Lone Viste:

– Man kan ikke snakke om deeskalering uten å snakke om selvregulering. I ekstreme situasjoner er det vanskelig å være profesjonell, sier Nag, som også er psykiatrisk sykepleier.

Han er kvalitetsrådgiver på Haukeland universitetssykehus.

Les Nags tips om hva man bør gjøre/ikke gjøre: Hva gjør du når pasienten er fly forbanna?

Nag påpeker at noen er oftere i konflikt med pasientene enn andre. Mens noen bruker tvang svært sjelden, har andre stadige basketak.

– Er det tilfeldig, eller har det med personlige egenskaper å gjøre? Er du en person som bærer vann eller bensin til bålet? sier Nag.

– Lett å krenke både pasienter og kolleger

Lone Viste overtar:

– Alle vil vel være den som bærer vann til bålet. Men det er lett å krenke, også kolleger, sier hun.

Hva skjer egentlig med kroppen når vi føler oss truet og utsettes for akutt stress?

Viste spør tilhørerne i salen.

De snakker om hjertebank og tørr munn. Viste følger opp:

– Vi blir anspente. Både i stemme, kropp, tanken. Og man kan bli tissetrengt. Da er det ille.

Skjelver etter beltelegging

Kroppen utskiller adrenalin. Det vedvarer også en stund etter at den akutte situasjonen er over.

– Jeg skjelver i ettertid, for eksempel etter en beltelegging. Selv om faren er over, forteller Viste.

Når adrenalinet fosser i kroppen, øker blodtrykket. Man blir kognitivt redusert; får sneversyn, overflatisk respirasjon, kan bli skjelven og svimmel, men også skjerpet.

– Man skal jo prestere raskt i presserende situasjoner. Hvordan håndtere dette og samtidig ivareta mennesker som trenger hjelp? Og hvor flinke er vi til å se kollegene våre når vi er presset?

– Fortell til kollegene at du ble sint på pasienten

For å få innsikt, må man snakke om hendelser, er hennes budskap:

– Vi er alle feilbarlige. Fortell om det: «Vet du hva jeg gjorde i dag? Jeg ble sint på pasienten, og jeg agerte det ut.» Kanskje er jeg også med å bringe bensin til bålet. Hele kluet med å ha selvregulering med i MAP-modellen, er jo økt bevissthet om oss selv og hvordan vi reagerer og påvirker samspillet, sier Viste.

Å respondere på automatikken er sjelden hensiktsmessig, mener hun:

– Noen er handlekraftige og pågående på impuls, andre mer tilbakelente. Begge deler kan være både riktig og galt.

Les om hvordan Lone Viste hjelp pasienten: Sykepleieren som ble pasientens vendepunkt i psykiatrien

Reagerer du med fight? Eller flight?

Det er vanlig å snakke om tre måter å reagere på i akuttsituasjoner:

  • Flight: De som forsvinner fra åstedet: Begynner å rydde på kjøkkenet. Går på toalettet.
  • Freeze : De er der, men gjør ikke noe.
  • Fight: De som handler.

– Jeg er fight. Jeg har vært for ivrig på å handle raskt. I stedet for å vente og se – hvilke muligheter er det her – ville jeg gå inn i situasjonen, ordne opp, avklare. Kanskje endte det opp med å bruke tvang. Men etter hvert så jeg at andre ventet og brukte tid, de løste akuttsituasjonen på en bedre måte. Å unngå disse automatiske mønstrene, krever trening.

Hun legger til:

– Men det er ikke alltid man skal vente, noen ganger må man handle raskt.

– Hvem har ikke blitt trua eller spyttet på?

Manglende selvregulering kan ha uheldige følger. Viste ramser opp noen:

  • Man kan bli overaktivert.
  • Man bruker tvang raskere enn nødvendig.
  • Man kan bli krenkende, overfor både pasienter og kolleger.

– Det gjelder å kunne se hva som driver oss: Har vi selv blitt krenket? Har vi behov for å forsvare oss selv? Man kan få tunnelsyn, og miste oversikt. Overføre stress til både kolleger og pasienter, sier Viste og fortsetter:

– Hvem har ikke blitt trua, spyttet på, snakket ned? Jeg har i hvert fall opplevd det. Da er det ikke alltid så lett å beholde kontrollen. Situasjonen kan fort eskalere.

Klikk og se sint pasient og sykepleier: 

Klikk og se sint pasient og sykepleier:  (Saken fortsetter under filmen.)

Ble «fed up» av kvinnediskriminerende pasient

Lone Viste forteller om en pasient på skjerming. Han var spesielt devaluerende overfor kvinner.

– Jeg var bare en kvinne som ikke hadde peiling, uttrykte han. Det pågikk i flere uker, og jeg ble «fed up» av denne mannen. Han skrøt av seg selv og sa han var professor på seks områder. Jeg visste at han ikke hadde jobb engang. Det ble 17. mai, og han var på skjerming. Da han ville røyke, fikk han avslag, uten at jeg husker begrunnelsen. Han ble sint og dro ned duken på bordet jeg nettopp hadde pyntet og fortalte meg at jeg hadde en dårlig jobb som bare var en «jævla sykepleier».

Da fikk hun nok.

– Jeg smelte til: «Hva jobber du med da?» Jeg fikk tatt igjen, og det smakte umiddelbart godt. Men så ble jeg flau, kjente på skam. For var det hensiktsmessig å være så spydig? Jeg bidro til å krenke ham, gjøre ham liten. Jeg sa ingenting til kollegene mine etterpå.

– Hva skjedde? spør en i salen.

– Vi ble aldri bestevenner. Men jeg tror jeg fikk mer selvinnsikt. Jeg har mange eksempler på uverdige øyeblikk. Det tror jeg de fleste av oss har, om vi tenker oss om.

Ble bitt i flere dager

Viste forteller om nok et slikt uverdig øyeblikk:

– En dame hadde bitt meg og spyttet på meg i flere dager. Vi var i en holdesituasjon med henne. Jeg fikk beskjed om å trekke meg ut, men ville ikke. Jeg var sint og for hard i bevegelsene, men var ikke klar over det selv, før jeg hadde roet meg ned.

– Dette understreker hvor viktig det er å ha kolleger som tør å gi beskjed, uten å påføre skyld og skam.

Dette er mye lettere hvis man er åpne om det på avdelingen og kan ta og gi konstruktiv kritikk, påpeker hun:

– Man skal kunne komme på jobb og si at i dag er ikke en god dag for meg å være på skjerming. Det er å ta selvreguleringen i forkant, sier Lone Viste.

Blir mye «oss og dem»

– Vi snakker ofte om toleransevindu og selvregulering når det gjelder pasientene, sier Viste.

– Vi snakker mye om «oss og dem», men det er ikke så stor forskjell på personalet og pasientene. Toleransevinduet endrer seg, det gjelder oss alle.

Man kan ha sovet dårlig, kranglet med dem hjemme, være i et samlivsbrudd.

– Dersom vi som helsepersonell er svært aktiverte og stresset på innsiden, vil dette kunne smitte over på menneskene vi jobber med.

Så vil Viste at alle i salen lukker øynene. En selvregulerende teknikk skal testes:

Fire sekunder innpust, seks sekunder utpust. I halvannet minutt. Viste teller sekundene høyt.

Thomas Nag er fornøyd med avrundingen:

– Jeg har god erfaring med at slike enkle pusteteknikker kan være nyttige. Jeg bruker dem ofte før jeg går inn i ladede situasjoner eller på slutten av arbeidsdagen, slik at jeg kan legge fra meg jobben, forteller han.

Hva kan selvregulering føre til?
  • Ikke-truende kroppsspråk.
  • Man bruker nødvendig tid i situasjonen.
  • Man forblir profesjonell og nyttig i krevende situasjoner.
  • Unngår uhensiktsmessig irritasjon.
  • Unngår å forsvare seg mot fornærmelser og krenkelser.
  • Lar være å gi løfter til pasienten man ikke kan holde.
Møte med aggresjon: MAP-modellen
  • MAP står for Møte med aggresjonsproblematikk.
  • Et opplæringsprogram for forebygging og håndtering av aggresjons- og voldsproblematikk.
  • Tilbyr en standardisert, kunnskapsbasert og kvalitetssikret opplæring av ansatte.
  • MAP har vært et samarbeidsprosjekt mellom Nasjonalt kompetansesenternettverk i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (Sifer-nettverket), de tre regionale sikkerhetsavdelingene, Helse Stavanger og Helse Fonna.
  • Består av ti kapitler som kan formidles som en helhet (grunnkurset) eller som enkeltstående moduler.
  • Har blitt testet ut våren 2019, og nasjonal implementering igangsettes fra oktober 2019.
  • Mer informasjon på sifer.no
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.