Konklusjonen
Avslutningen på en vitenskapelig artikkel bør gi leseren noe å tenke på – noe å ta med seg videre.
Avslutningen på en vitenskapelig artikkel bør gi leseren noe å tenke på – noe å ta med seg videre.
Kartleggingsverktør kan hjelpe.
Kritisk syke barn på respirator utsettes for en rekke smertefulle prosedyrer. Studien viser at lindrende tiltak ikke alttid brukes i tråd med forskningsbasert kunnskap.
Det er viktig at barns informasjonsbehov når foreldrene får kreft forankres i avdelingens kultur og rutiner.
Artikkelen viser at barn av kreftpasienter har behov for ærlig og konkret informasjon om foreldrenes sykdom.
Antallet brukere det akutte teamet skal betjene, avstander og hvilke andre tilbud som finnes i området, er av vesentlig betydning.
Studien viser at det er betydelige forskjeller på hvorvidt distirktspsykiatriske sentre i Norge har etablert ambulante akutteam i tråd med stortingsvedtak.
Informasjonskompetansen blant lærere varierer.
Artikkelen viser at sykepleiere og studenter ble bedre til å finne og vurdere informasjon etter å ha fått opplæring.
Spreiinga i kvalitet og omfang på skriftelege direktiv for behovsmedisinering i sjukeheimar, tydeliggjer behovet for ei revidering av disse.
Marte-meo metoden kan hjelpe de ansatte i demensomsorgen til opplevelse av økt mestring og bedre samspill i krevende situasjoner.
Studien viser at metoden kan bidra til at helsepersonel i demens-omsorgen opplever mindre stress og økt trygghet i vanskelige stellsituasjoner.
Artikkelen belyser hva som foreligger av forskningsbasert kunnskap om miljøfaktorer som gir funksjon og trivsel for personer med demens.
Dementia Care Mapping hjelper helsepersonell til å se mennesket bak demenssykdommen.
Studien viser erfaringer ved bruk av systematisk metode for utvikling av praksis i demensomsorgen.
Undersøkelse av hvordan nyutdannede sykepleiere vurderer egen kompetanse.
Undersøkelse av sammenhengen mellom kvalitet på behandling av pasienter versus interne rammer og vilkår for helsepersonellets arbeid i norske sykehus
Om den sosiale organiseringen av ansvar i sykehus.
Korleis opplever kvinner med koronar hjertesjukdom sin livskvalitet og korleis mestrar de kvardagen etter infarktet?
Samtale er grunnleggende og kanskje den mest gyldige formen for kunnskapsutvikling vi kjenner til.
Feil og mangler ved sitater og referanselister i akademiske arbeider reduserer den vitenskapelige verdien av forskning.
For at pasienter ikke skulle bli for engstelige, ønsket noen pårørende med ikke-vestlig bakgrunn å holde informasjon om sykdomstilstanden til sine nærmeste hemmelig for dem.
Entusiasme blant det lokale helsepersonellet hadde betydning for hvor utbredt det er med hjemmerespirator.
Pasienter som står på venteliste for kirurgisk behandling for sykelig overvekt, hadde dårligere livskvalitet enn befolkningen for øvrig.