Jeg har ikke orket å sette meg inn i detaljargumentasjonen herfra og derfra omkring denne såkalte rusreformen som Arbeiderpartiets landsmøte, 16. april 2021, sa nei til. 

Men altså, markedsliberalisten og «sjukehusdödaren» Bent Høie og de andre i Solberg-regjeringa: etter å ha herjet rundt i helsevesenet vårt i nesten åtte år, så var de, fem måneder før stortingsvalget, blitt de mest omsorgsfulle bestevennene til folk som sliter med rusrelaterte helseproblemer?

Fire år etter debatteres det fremdeles, og snart er det stortingsvalg, igjen.

En menneskeligfiendtlig ruspolitikk

Jeg mener uansett at norske politikeres ruspolitikk i det store og det hele har vært menneskefiendtlig så lenge jeg har fulgt med. Et eksempel: 

På tidlig syttitall var jeg en eksperimenterende ungdom i hovedstaden. Jeg var femten da jeg røyka hasj første gang. Etter hvert fant jeg ut at den stimulansen som passet meg best, var den sentralstimulerende; fordi jeg kunne sitte oppe hele natta og skrive dikt i ett sett. 

Amfetamin intravenøst. Alle som den gangen brukte sprøyter, gikk på apoteket. Der fantes det engangssprøyter og flasker med sterilt vann. Rusbrukere er ikke idioter.

Midt på syttitallet ble det slutt på dette fordi noen der oppe fant ut at slikt salg over disk var «rekrutterende». Dermed måtte man til lege og be om resept på injeksjonsutstyret. Sånt hadde ikke gjennomsnitts-morfinisten tid til. Dermed ble engangsutstyr brukt flere ganger, og sprøyter ble delt av flere. 

Og slik gikk det til at den dødelige sjukdommen hepatitt C spredde seg som ild i tørt gress.

Og dødssjuk ble jeg

Jeg har ikke brukt noe mer stimulerende enn kaffe & tobakk (Tiedemanns Gul) siden 1983. Men smitta rakk jeg å bli, og dødssjuk ble jeg. Første sjukehusinnleggelse vinter'n år 2000 (dette viruset har en inkubasjonstid på 20–30 år), og levertransplantert ble jeg i siste liten på Rikshospitalet i november 2004. En neve medisiner må jeg ta hver dag resten av livet. 

Mange, mange var ikke så heldige.

Og etter at de hadde vedtatt dette reseptregimet, gikk vel de angjeldende politikerne våre til festsalen som de pleier og drakk seg snydens. 

Vi drikker nemlig sprit i Norge, som skyggestatsminister Sylvi Listhaug fra partiet med det misvisende navn «fremskritt» og så videre pleier å formulere bånnlinja. Sjøl om alkohol altså er livsfarligere enn det meste. 

Skål!