Hvorfor svikter ernæringsoppfølgingen?
For å få godt nok utbytte av behandlingen, og for å beholde god helse og velvære, trenger eldre å spise nok og riktig. Vi tar ernæring alvorlig på utdanningen, likevel svikter oppfølgingen av eldre.
For å få godt nok utbytte av behandlingen, og for å beholde god helse og velvære, trenger eldre å spise nok og riktig. Vi tar ernæring alvorlig på utdanningen, likevel svikter oppfølgingen av eldre.
Det kan sitte langt inne å si «unnskyld». For mange er dette et vanskelig ord å ta i sin munn. Det kan gå mange år før noen sier “unnskyld” selv om de egentlig ønsker å gjøre det. Andre har tungt for å innrømme egne feil, og velger å late som om det går over – og sier aldri noe mer om saken. Resultatet kan bli dårlige relasjoner, konflikter og haltende samarbeid.
Forrige dagen sa jeg selv unnskyldtil en kollega. I det jeg sa det, oppdaget jeg at det er lenge siden jeg har brukt ordet. Reaksjonen hos den andre var overveldende. Hun fikk tårer i øynene og vi fikk en samtale jeg vil spare på. Vi ble enige om at dette må blogges om!
Jeg vil herved slå et slag for det lille ordet! Både på jobb og hjemme.
Jeg vokste opp med autoritære lærere og rollemodeller. Å innrømme svakheter var helt utenkelig. I dag ønsker jeg meg kollegaer og samarbeidspartnere som er menneskelige, mennesker som tør påpeke egne feil og la fasaden falle. Folk som viser ydmykhet og som tar ansvar for god kommunikasjon. Vi trenger gode læremestre for en åpenhetskultur som skaper engasjement og mot til å ta sjanser. Det skapes et godt og sunt arbeidsmiljø når vi våger å by på oss selv.
Å si “unnskyld” når jeg kjenner at jeg har gått over grensen – utvikler mer overbærenhet og trygghet.
Det er ikke sikkert at min unnskyldning blir tatt imot, men densjansen må jeg ta.
Her er 3 tips som vil hjelpe å fremføre unnskyldningen på best mulig måte:
Vær empatisk og ekte når du fremfører din unnskyldning. Å vise følelser og innlevelse er viktig for å oppnå troverdighet. Fatt deg i korthet og kom rask til poenget. Se vedkommende rett inn i øynene. Ikke bruk «men» etter budskapet, det skaper skepsis hos den andre. Bruk heller “unnskyld”, enn “beklager. Det er bare ordet “unnskyld” som sier at du angrer uten forbehold.
Si heller: “Unnskyld for at jeg kjeftet på deg i møtet”, enn “jeg beklager at det skjedde, men ...," eller “det er mulig at jeg burde ha gjort det annerledes, men ..."
Det gjør inntrykk når en kollega våger å innrømme feil og eie sin egen sårbarhet.
Vær ydmyk og ha fokus på det som faktisk skjedde, hva du innser i dag og hva du ønsker å endre fremover. Lange forklaringer og beklagelser tåkelegger hovedbudskapet. Ligg unna å gå i forsvar. Å være åpen og ekte får frem mer forståelse og tilgivelse hos den andre.
Lytt til mottagerens respons og la vedkommende bruke den tiden han trenger. Vær forberedt på forskjellige reaksjoner. Noen blir helt stille, noen lager store scener. De fleste trenger litt tid til å finne de rette ordene. Om du får tilgivelse kan dette være med å skape sterke bånd.
Takk til slutt for at du ble tatt i mot! Det er aldri feil.
Hva om du ikke blir tatt imot? Eller blir avvist? Det skal jeg skrive om neste gang ...
Du vet den følelsen når du gleder deg til å gå på jobb. Gleder deg til å treffe flotte kollegaer, til å snakke med pasientene, få hjelpe dem. Gjøre noe meningsfylt for dem og for deg selv.
Arendal kommune har utviklet en arbeidsmodell for å hjelpe gravide og småfamilier som strever. Modellen fanger opp dem som har vansker med å ivareta omsorgen for barna.
Vi hører mange gode historier om folk med dysleksi som har klart seg så bra. «Hvis du vil, så kan du bli det du vil». Men er det sant? spør Maaike Visser.
For å fange opp dem som har utviklet depresjon etter at hjertesykdommen debuterte, er det ikke nok med spørreskjema, skriver Aud Rød.
Ønsket om å gjøre noe godt for både pasientene og seg selv, er noe av drivkraften til sykepleiere som blir værende i yrket.
Hvorfor kan vi ikke verne om de ”varme hendene”, samtidig som vi øker sykepleiekompetansen vår? spør Sunniva Stav Hagerup.
Ansiennitet er blitt våpenet i kampen om sykepleierne. Er det rettferdig, spør Tanja Watnås.
Den politiske viljen til å gjøre noe med tåkeprat og teoripress på sykepleiestudiet er fremdeles fraværende i Kunnskapsdepartementet. Klarspråk er overlatt et annet departement, skriver Cathrine Krøger.
Ingen klarer å gå gjennom et helt yrkesliv uten å gjøre feil. Tenk etter – har du vært helt feilfri? spør Marianne Haagensen Øien.
For Bent Høie er politisk seier viktigere enn å redde liv, skriver Lars Andreas Haukelidsæter.
Fram mot 2035 blir det mangel på helsearbeidere og ikke minst sykepleiere i Norge. Derfor er det bra å få på plass flere veier til sykepleierkompetanse. Y-veien er farbar for flere og et godt alternativ, mener Ingvar Skjerve.
Det ville vært underlig om Florence Nightingales etterfølgere skulle utføre de samme oppgavene på samme måte i dag som på hennes tid, skriver artikkelforfatterne.
Studenter i praksis fikk i oppgave å observere en multisyk hjemmeboende pasient hver i åtte uker, og dele observasjonene med sine kolleger.
Mange i helsetjenesten er kritiske til hvordan «butikken» overstyrer faglige vurderinger. Men er det virkelig en god idé å gå tilbake til slik det var før?
For regjeringen er det viktig å bevare og videreutvikle de små akuttsykehusene og sørge for at de gir pasientene et tilbud av god kvalitet, skriver helseminister Bent Høie.
Flere lokalsykehus står i fare for å miste akuttkirurgien. Med det viser regjeringen at det er viktigere å spare penger enn å redde liv ute i distriktene, skriver artikkelforfatteren.
Etter at min mor døde brått og uventet i fjor høst, har jeg vært nærmeste pårørende til min 84 år gamle far. Jeg har på nært hold både fått se og oppleve eldreomsorgen i en bydel i Oslo. En sjokkerende og marerittlignende opplevelse, skriver artikkelforfatteren.
Det er ikke bare den totale mengden arbeid og fritid som har betydning for helsen. Det har også fordelingen av den, skriver Svein Arne Thrana.
Når jeg ser på den helhetlige situasjonen til de rusavhengige med dødelighet, boligmangel, kroniske sykdommer og tilbakefall etter behandling finner jeg grunn til å være pessimistisk til rusreformens resultater, skriver Kenneth Arctander Vatnbakk Johansen.
Hva var praksis på føde-/barselavdelinger på 1950- og 1960-tallet? Min oppfordring til pensjonerte sykepleiere er at dere forteller hva dere var vitne til. Det fortjener vi adopterte og våre etterkommere, skriver Marilyn Førsund.
La meg fortelle deg om Anny. Hun bodde i gangavstand for små føtter og hun vinket fra vinduet sitt helt til jeg kom meg hjem. Hun var alltid hjemme og hadde verdens tryggeste fang. Hun hadde angst, tvangshandlinger og forsøkte flere ganger å ta livet sitt. Jeg elsket henne.