Sykepleierutdanningene trenger et løft

Bachelorutdanningene i sykepleie leverer mer enn 4000 kandidater til helsetjenesten hvert år. I 2016 tok 330 sykepleiere mastergrad i sykepleie, og 33 fullførte Phd-graden. I tillegg tok mange ulike videreutdanninger.

Sykepleierkompetansen er etterspurt som aldri før til å løse utfordringene i helsetjenesten.

Det er krevende utdanninger som både gir bred kompetanse og spesialistkompetanse på masternivå. Utdanningene består av naturvitenskapelige fag, sykepleie, medisinsk behandling, humanisme, etikk, samfunnskunnskap, psykologi og pedagogikk. Dette gir til sammen en helhetlig forståelse av individ og familiers møter med helseutfordringer og de sykepleietiltak som er nødvendig for å fremme helse, behandle, lindre, rehabilitere eller legger til rette for en verdig død.

Nasjonale kvalitetskrav

Et av punktene i sykepleierløftet, som ble lansert av NSF i 2016, er å øke kvaliteten i sykepleierutdanningene, blant annet gjennom nasjonale kvalitetskrav.

Mye bra er på gang, som for eksempel arbeidet med felles sluttkompetansebeskrivelser i bachelorutdanningen, bedre kvalitet i praksisstudiene og nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi. Det er igangsatt arbeid med modernisering av rammeplanen, og opptakskrav til bachelorutdanningen er på høring.

Alt dette er veldig bra, men bachelorutdanningen er for dårlig finansiert. Det er for mange studenter per lærer, og det er for få kombinerte stillinger mellom praksis og studiested. Ledelsen i sykepleierutdanningene sliter med for mange oppgaver og for lite myndighet (SPS 2016).

Standardisering

Det har vært gjort et stort arbeid med å innpasse de kliniske videreutdanningene i masterstrukturen. De fleste utdanningssteder har nå dette på plass. Det er fortsatt en utfordring å få standardisert utdanningene, og levere tilstrekkelig med kandidater og kompetanse til hele landet. NSF har utviklet et forslag til modell for standardisering av masterutdanningene. Det er levert til helsemyndighetene.

NSFs ønske er å løfte kvaliteten ved alle studiestedene. Det er ikke minst viktig for pasientene at alle sykepleiere, spesialsykepleier og jordmødre har likt definert sluttkompetanse.

Et nytt styringssystem må beskrive sluttkompetansen til sykepleierne og bidra til at utdanningene standardiseres. Veiledningen i de kliniske studiene må styrkes, blant annet ved at sykepleierne i praksis får veiledningskompetanse og tid avsatt til å veilede studentene. Det er spesielt kritisk i praksisstudiene i kommunal helse- og omsorgstjeneste, og NSF krever forskriftsfestet veiledning av sykepleierstudenter i disse tjenestene, på lik linje som i spesialisthelsetjenesten.

For stor variasjon

For første gang ble det i 2016 gjennomført felles deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi for alle førsteårsstudenter i bachelorutdanningen. Resultatene viste store variasjoner mellom studiesteder med en strykprosent på rundt 20.

I mars i år gikk kunnskapsministeren for andre gang på to år ut og sa at kvaliteten på bachelorutdanningen i sykepleie må heves, og foreslår opptakskrav. Forslaget er ute til høring. «Ved å få sterkere kandidater til sykepleierutdanningen, mener regjeringen at sykepleierutdanningen blir bedre. Sykepleierne vil dermed kunne levere tjenester av enda bedre kvalitet», sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Norsk Sykepleierforbund er positive til forslaget. Vi mener det er viktig å ha høyere krav til inntak og har vist gjennom flere studier (NIFU 2012) at det øker gjennomføringsgraden på bachelorutdanningen.

Krav til nytenkning