Behandling handler om tid
Finansieringssystem hindrer god pasientbehandling. Skal det være sånn, spør artikkelforfatterne.
På regjeringa.no finnes en samlet oversikt over regjeringens mål om satsingsområder og vi siterer: «En av samfunnets viktigste oppgaver er å legge til rette for forhold som fremmer barn og unges utvikling, og som gir dem de ferdighetene de trenger for å leve et anstendig liv. Å ta vare på barn og ungdom er et felles ansvar».
Vi oppfatter det nå slik at liv og lære ikke henger sammen. Dette ser vi i det nye finansieringssystemet. Helse- og omsorgsminister Bent Høies innføring av innsatsstyrt finansiering (ISF) stikker kjepper i hjulene for viktig utvikling i faget vårt.
Innsatsstyrt finansiering (ISF) er et aktivitetsbasert finansieringssystem som på papiret skal stimulere til gode tjenester for pasientene. Systemet har vært brukt for pasienter med fysisk sykdom i mange år. Fra 1. januar 2017 ble dette også innført for psykiske lidelser. Vi mener at dette ikke fungerer etter hensikten. Et trist og stille barn trenger helt andre ting enn et barn med et brukket ben. Barn og unge med psykiske plager og deres familier trenger ofte omfattende og bredt sammensatt hjelp. ISF saboterer dette.
Potensielt dødelig sykdom
Vi har det siste året gjort oss en viktig erfaring i vårt arbeid med barn og unge med alvorlig spiseforstyrrelser og deres familier.
Et lite sitat fra Ingeborg Sennesets nye bok «Anorektisk»: Spiseforstyrrelsen er en brennmanet. Vakker, glidende, lokkende. Den ligner ufarlige glassmaneter, bare penere. Du hopper i sjøen, vel vitende om at de finnes, likevel i tro om at du, akkurat du, kan klare å unngå dem. Når de lange, ekle tentaklene klistrer seg til deg, brenner de så alt annet forsvinner. Hvordan kan noe så pent og uskyldig brenne så kraftig, så dødelig?
Spiseforstyrrelse kan være en svært alvorlig og potensielt dødelig sykdom som rammer barn, unge og deres familier. Det har vært en utfordring å avdekke hvem som strever med spiseforstyrrelser og gi hjelp raskt nok. Dette har ført til utarbeidelse av ny nasjonal faglig retningslinje for oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Denne ble iverksatt fra april i år. For barn og unge som strever med spiseforstyrrelser er det helt vesentlig å få til rask endring i deres tilstand. En spiseforstyrrelse påvirker en hel familie og sprer frykt og smerte hos de nærmeste. Det å komme i gang med en tilfriskningsprosess raskt er derfor viktig for alle. I retningslinjen står følgende: «Reduksjon av undervekt er et hovedmål for behandling av pasienter med anoreksi. Det er svært viktig hos barn og unge, samt nysyke voksne, med rask vektøkning for reduksjon av undervekt. Langvarig undervekt fører til irreversible helseskader, som vekstretardasjon og manglende pubertetsutvikling hos barn og unge og benskjørhet hos både unge og voksne.» I Helsedirektoratets nye faglige retningslinjer angir man altså et det handler mye om tid.
Handler om å redde liv
Basert på den nye retningslinjen har vi satt sammen et behandlingstilbud for barn og unge med spiseforstyrrelser og deres familier. Hovedhensikten har vært å forstå helsetilstanden for å starte behandling raskt. Det handler om å redde liv. Det handler også om å redde en ungdomstid for både den som er rammet, deres søsken, foreldre og venner. Tidligere har vi kunnet bruke flere uker på utredning før behandling ble iverksatt. Nå inviterer vi familien til et førstegangsmøte som varer 5 timer. De møter to behandlere med spesialkompetanse. Vi bruker tiden på å samle tilstrekkelig informasjon til å gjøre en diagnostisk vurdering. Legeundersøkelse, strukturerte intervju og samtaler gjennomføres. Vi oppsummerer med pasienten og familien og kommer sammen frem til en behandlingsplan. Familien får lære om hva en spiseforstyrrelse er og anbefalt behandling. Det utarbeides plan for ernæring og aktivitet. Tilbakemeldingene fra familiene som har fått dette tilbudet har vært meget gode. Foreldre opplever å bli tatt på alvor i sin store bekymring. Familien går ut av døren med en plan i hånden og opplever at behandlingen allerede er i gang. Flere andre poliklinikker har tatt kontakt med oss med bakgrunn i at de har ønsket å prøve ut vår modell. Vi i Asker BUP har ønsket å videreutvikle denne måten å arbeide på også i forhold til andre pasientgrupper.
Må dele opp behandlingen
Frem til 1. januar i år har finansieringen av vår modell vært uproblematisk for poliklinikken. Det er den ikke lenger. Dette bekymrer oss og det kan føre til at vi blir nødt til å gå bort fra ordningen. Skal ISF styre vårt behandlingstilbud i feil retning? For å kunne gi et forsvarlig og faglig godt behandlingstilbud til barn og unge trenger vi kompetente fagfolk. Finansieringen av disse fagfolkene ivaretas ved at poliklinikken får penger fra staten for hver konsultasjon vi gjennomfører. Barn og unge betaler ingenting selv og slik skal det være. Etter endringen som ble gjennomført 1. januar 2017 får poliklinikken nå bare betalt for drøye 2 konsultasjoner per pasient per dag uansett hvor lang tid som brukes og selv om 2 behandlere deltar.
Regjeringens finansieringssystem gjør at det ikke lønner seg å tilby flere timer til pasienten og familien samme dag. Gjennom å sette av en hel dag hvor familien er i sentrum, får vi betydelig mindre finansiering tilbake enn vi ville fått om vi fordelte den samme behandlingen ut over uker. Dette tvinger oss til å gjennomføre utredning som trekker ut i tid. Iverksettelse av behandling blir forsinket. Både barn og foreldre må kjøre frem og tilbake mange ganger. Skolefraværet blir større. Fravær fra arbeid for foreldre blir større. Samlet belastning for individ og samfunn øker.
Retningslinjer og finansiering på ulikt lag
Det er vår forståelse at et samlet Storting ønsker å styrke arbeidet med barn og unges psykiske helse. Dette fremkommer altså både i nye nasjonale faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet og i kommende pakkeforløp. For oss innebærer det at barn, unge og deres familier blir møtt på en best mulig måte, at hjelpen oppleves relevant og at hjelpen kommer i gang raskest mulig.
Hvordan har helse- og omsorgsministeren tenkt at vi skal følge hans anbefalinger fra nasjonale retningslinjer og innsatsstyrt finansiering på samme tid?
0 Kommentarer