Forrige uke fortalte psykiatrisk sykepleier Jon Tore Lie i et innlegg i Sykepleien at han fikk en ubehagelig økonomisk overraskelse etter å ha tatt noen få ekstravakter.

Etter 35 år i helsevesenet hadde han gått ned til 40 prosent stilling og tatt ut pensjon. Da han sa ja til tre ekstra nattevakter, krevde KLP over 35 000 kroner tilbakebetalt i pensjon, fordi vaktene ble regnet som økt stillingsprosent.

Lie reagerer på at systemet straffer pensjonister som sier ja til å hjelpe i en krisesituasjon, og advarer andre mot å gjøre det samme uten å sjekke konsekvensene først.

Urettferdig ordning

Saken har opprørt Sykepleiens lesere. De mener ordningen er urettferdig. KLP skriver i et svarinnlegg at forstår at dette oppleves urettferdig. De forklarer at pensjonsreglene er ulike, avhengig av hvilket år du er født.

– De som er født i 1962 eller tidligere, som Lie, følger gammel ordning. Her kan ekstra arbeid som gir pensjonsopptjening, føre til at pensjonen reduseres, skriver KLP i sitt innlegg.

For de som er født i 1963 eller senere, gjelder en ny og forenklet ordning. Her er hovedregelen at du kan jobbe så mye du vil og samtidig ta ut pensjon – uten at det endrer pensjonen din.

KLP forvalter altså et regelverk som forskjellsbehandler ut ifra fødselsår.

NSF: – Det er dypt urimelig

Sykepleien har spurt NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen hva hun mener om Jan Tore Lies historie.

– Jon Tores historie er dessverre ikke unik, sier Larsen.

Når en pensjonert sykepleier som trår til med noen vakter, blir straffet økonomisk, er det systemet og ikke den enkelte som svikter, mener hun.

– Det er dypt urimelig. De gjør en viktig innsats for pasienter og kolleger og burde bli møtt med takknemlighet, ikke betalingskrav. Reglene er i dag så kompliserte at mange ikke forstår konsekvensene før det er for sent. Dette viser et system som i praksis motarbeider arbeidsinnsats fra dem samfunnet egentlig trenger, sier Larsen.

– Kontakt pensjonskassen

– Hva tenker du om KLPs svar?

– KLP gjør bare jobben sin innenfor dagens regelverk. Det er selve regelverket som er problemet, sier hun.

At sykepleiere må kontakte pensjonskassen for å få oversikt over hvor mye de kan jobbe uten å miste pensjon, sier alt om hvor uoversiktlig ordningen er, mener Larsen.

– Det er positivt at KLP tilbyr veiledning, men det hjelper lite når systemet i utgangspunktet er urimelig. Ansvarlige myndigheter må rydde opp, slik at eldre arbeidstakere ikke blir økonomisk skadelidende av å bidra, sier hun.

Jobber for å rydde opp

– Gjør NSF noe for å ordne opp i systemet?

– Ja. Vi har lenge arbeidet for bedre vilkår for pensjonerte sykepleiere, sier Larsen.

Hun viser til at Norge hadde gode ordninger under pandemien som ble arbeidet inn av NSF. 

– Vi hadde også særlige satser for arbeid knyttet til flyktninger fra Ukraina. Vi har forhandlet frem bedre pensjonistlønnsordninger i både kommuner og sykehus der det er rekrutteringsutfordringer. Da kan pensjonister tjene inntil 93 prosent av garantilønn pluss variable tillegg.

– Men vi er ikke i mål. Vi vil at regelverket skal forenkles, og at det skal være mulig å bidra mer uten å miste pensjonsrettigheter.

Larsen forteller at NSF jobber for at pensjonerte sykepleiere skal kunne tjene mer enn 1G ved siden av pensjon når de blir pensjonister. 

– Politi- og forsvarspensjonister kan det i dag, sier hun. 

– Det er også viktig at informasjonen til pensjonert helsepersonell blir klarere, slik at ingen blir overrasket negativt og lider økonomiske tap for sin innsats i helsetjenesten. Det er et ansvar arbeidsgiver bør ta også før de ber om hjelp til vakter, slik at de som er minimum, kommer innenfor regelverket om 93 prosent av ordinær lønn.

Forventer at regjeringen rydder opp

– Vil det i så fall skje en endring i snarlig fremtid?

– Vi forventer at regjeringen og Stortinget sørger for et regelverk som både stimulerer til arbeid og ivaretar rettferdighet. Om Norge skal møte behovet for helsepersonell i årene som kommer, må vi fjerne hindringer for dem som fortsatt vil bidra. Det haster å rydde opp. Vi har ikke råd til å skyve vekk sykepleiere som fortsatt ønsker å stå i tjeneste, sier hun.

Hun mener det er et paradoks at systemet straffer sykepleiere som vil hjelpe kolleger og pasienter, mens vi samtidig snakker om bemanningskrise. 

– NSF forventer at politikerne ser det samme. Det er også mange pensjonerte sykepleiere som begynner å jobbe i vikarbyrå for å omgå trekk i pensjon. Det er negativt for alle parter, bortsett fra vikarbyrået.