Når en mann skriver at vi må løfte frem det «maskuline» i sykepleieryrket, da koker det i meg
Problemet er ikke at sykepleie forbindes med kvinnelige verdier. Problemet er at samfunnet fortsatt rangordner verdier etter kjønn. At det fortsatt oppfattes som svakhet å bry seg.
Harald Julseth skriver i sitt innlegg «Mannlige sykepleiere møter fortsatt holdninger de ikke burde tåle» at sykepleieryrket forbindes med «kvinnelige verdier» som omsorg og empati og at dette hindrer rekruttering av menn. Han etterlyser mer fokus på «ansvar, adrenalin og faglig dybde».
Som kvinnelig sykepleiestudent med erfaring fra lederroller i det offentlige og næringslivet, kjenner jeg meg igjen i frustrasjonen over at yrket undervurderes. Men jeg reagerer sterkt på løsningen han foreslår: å løfte frem det «maskuline» for å gjøre yrket mer attraktivt.
Når en mann skriver at omsorg, empati og pleie er årsaken til lav status og at vi bør fremheve adrenalin og lederskap, bekrefter han bare det gamle kjønnsbaserte hierarkiet. Problemet er ikke at sykepleie forbindes med kvinnelige verdier. Problemet er at samfunnet fortsatt rangerer verdier etter kjønn og undervurderer alt som forbindes med kvinner.
Omsorg er ikke «mykt». Det er høykompetent arbeid
Jeg er dypt fascinert av det medisinske og det faglige. Men hvis det er én ting utdanningen har lært meg, så er det dette: Sykepleie handler ikke bare om å forstå og behandle sykdom. Det handler om å forstå mennesket som har den.
God sykepleie er ikke bare prosedyrer og tiltak. Det er evnen til å se hele mennesket bak symptomene. Det er å forstå at helsetjenesten ofte er bygget opp rundt sykdommer mens vi som sykepleiere er utdannet til å hjelpe mennesker.
Det betyr å oppdage tegn til depresjon hos slagpasienten du setter kateter på. Det betyr å forstå at en dårlig regulert diabetes handler om mer enn blodsukker og insulin. Kanskje handler det også om ensomhet, skam eller manglende mestring.
Vi har bygget et helsevesen der hjelpen er oppstykket:
Har du en infeksjon, sendes du til en spesialist. Har du smerter, får du en utredning. Men mennesket – med hele sitt kaos, liv og følelsesliv – passer ofte ikke inn i spesialistenes rammer.
Det er nettopp her sykepleieren har sin styrke. Vår rolle – forankret i lovverk og profesjonsetikk – er å se hele mennesket. Å kople det fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle. Det er en enorm styrke i faget vårt. Og det er akkurat denne formen for omsorg som ofte undervurderes og som jeg mener burde regnes som høykompetent arbeid.
Omsorg er ikke noe mykt, «kvinnelig» tillegg. Det er kjernekompetanse. Og det er på tide at det anerkjennes som nettopp det.
Det han beskriver, er kvinneundertrykking
Når Harald forteller hvordan det føles å bli møtt med lave forventninger, å bli redusert til «den omsorgsfulle», eller få moralske plikter tredd over hodet i et yrke som krever høy faglig kompetanse – da kjenner han på den systemiske undertrykkelsen kvinner har stått i i generasjoner.
Han kjenner det på kroppen. Det er kvinnekamp han beskriver. Han merker det fordi han har trådt inn i et kvinneyrke. Og da, plutselig, blir det alvor. Da blir det skrevet om. Da lyttes det. Da er det uakseptable «holdninger mannlige sykepleiere ikke burde tåle».
Det er både provoserende – og viktig. Viktig fordi det gir anledning til å peke på det mange av oss har kjent på, men som sjelden blir tatt på alvor: At omsorg og «kall» har blitt brukt som stilltiende aksept for å holde kvinner på plass, en begrunnelse for lav lønn og lav status. At vår faglighet og profesjonalitet har blitt skjult bak forventningen om at vi gjør dette «av kjærlighet».
Og så må jeg si det som det er: Når en mann skriver at vi må løfte frem det «maskuline» i sykepleieryrket – fordi det ellers forbindes med «kvinnelige verdier» som empati og omsorg – da koker det i meg.
Det han egentlig sier, er at omsorg, empati og pleie er mindre verdt. At det er grunnen til lav status. Og at for å redde ryktet til yrket, må vi assosiere det mer med adrenalin, medisinsk-teknisk kompetanse og lederskap – med andre ord: «menns kvaliteter».
Men vet du hva? Det er ikke noe galt med omsorg. Problemet er ikke at sykepleie forbindes med «kvinnelige verdier». Problemet er at samfunnet fortsatt rangordner verdier etter kjønn. At det fortsatt oppfattes som svakhet å bry seg. At det fortsatt kreves mannlige stemmer for å definere hva som er viktig og verdifullt arbeid.
Løsningen er ikke å fremme sykepleieyrket som mer maskulint. Det er å løfte frem og verdsette det som allerede finnes i yrket – og slutte å vurdere kompetanse ut fra kjønnsassosiasjoner.
Sykepleie trenger ikke å forandres for å bli mer attraktivt. Det trenger et samfunn som slutter å undervurdere kvinner.
Relatert
Mannlige sykepleiere møter fortsatt holdninger de ikke burde tåle
Sykepleieryrket forbindes fortsatt med omsorg og kall – ikke med medisinsk ko
– For meg er sykepleie frihet
Han kjørte hjem fra Alpene over stengte grenser og så verden endre seg.
Samler mennene på sykepleie i Ålesund
– Mennene ble møtt med stereotypiske holdninger, sier universitetslektor Gunh
Med egne ord: Dette har menn i sykepleien opplevd
De blir ofte møtt med skepsis og kan kjenne på utenforskap, men opplever også
Hvorfor vil så få menn bli sykepleiere?
Kvinner inntar tidligere mannsyrker.
– Vær en mann som har lyst til å gjøre gode saker for andre
På Oslomet er andelen mannlige sykepleierstudenter høy og studentene blir.
Mest lest
14 Kommentarer
Disse debattene er først og fremst splittende. Hvorfor publiseres så mange av disse polariserende innleggene? Svaret ligger i insentivene som har etablert seg i redaktørstyrte medier (hvilket impliserer at det foregår en utvelgelse av saker som skal publiseres). Oppmerksomhetsøkonomien appellerer først og fremst til basale følelser, slik som gjerne kan utløses av denne tittelen. Hvorfor fortsetter eksempelvis Sykepleiens lesere å akseptere dette premisset for debatt? Hvor blir det av metaperspektivene? Dette innlegget apellerer først og fremst til å skyte ned personen med budskapet, og ikke saken i seg selv: hvorfor har det blitt så allment akseptert med slik en tribalistisk tilnærming? Min hypotese er at slike innlegg først og fremst bidrar til å opprettholde avstanden som har etablert seg mellom kjønnene. Kritikken rettes mot innsenderne, men ansvaret tilfaller redaktøren.
Hei Student,
Jeg oppfatter ikke at innlegget er polariserende. Jeg oppfatter at den ene peker på et problem som den andre bekrefter. Hun peker på at hans opplevelser i et kvinnedominert yrke er det kvinner alltid har opplevd og at man må ta dette problemet ved roten. To gode innlegg som utfyller hverandre! Go sykepleiere 🌟
Andreas
,Du er selv skyldig i det du anklager forfatterne og redaktørene for. At noe er kontroversielt betyr ikke at det ikke bør tas opp til debatt. Denne problemstillingen er høyst aktuell, og har vært fokus lenge for både NSF og Sykepleien (hvordan rekruttere flere menn, bl.a.). Hvis du skal problematisere noe, så får det være at vi aldri kommer videre i debatten.
enda et innlegg med symbolpolitikk og kjønnskamp-retorikk som egentlig bare sementerer gamle fronter og får oss til å klappe oss selv på ryggen 🙄
Inger
,Dette kunne du svart til Harald Julseth også. Hans innlegg er like splittende.
Hvis man tenker over hva som faktisk er best for pasienten, og dermed hva som utgjør en god sykepleier er det klart at ting som omsorg og empati ikke børde sees som "lavstatus", men tvert imot veldig verdifulle egenskaper. Skjønner ikke hva de tenker på når man prøver å forandre dette. Sykepleiere gjør en av de viktigste oppgavene i samfunnet vårt og krever mye kompetanse, det i seg selv burde gi yrket status. Jeg tror egentlig ikke mangel på leger skylles status, men heller vanskelige arbeidsforhold som mange innser de ikke hadde takla
Claudia
,Det ene hjelper ikke uten det andre!
Omsorg som fagligkompetanse plus alt det andre.
Men omsorg/empati kan være vanskelig å lære seg, kan være nesten umulig å vise i noen livsperioder, det kan være vanskelig å presentere helhetlig hele tiden, hvis ikke egentlig helt umulig. Derfor er det jo så viktig at vi er mange,mange, mange, sånn at det til tiders også er mulig å velge seg en pause fra omsorgen når vi trenger den. Omsorg/empati betyr for meg å har evne å ser den andre og dens behov og finne en metode a verne akkurat om de behovene og det ma ikke være mine egne behov! Men bare for det er de ikke mindre viktig tvertimot! Og her snakker jeg ikke om men og kvinner men om oss som mennesker!!!
Klart blir ingen frisk av bare omsorg, det vet vi jo alle sammen. Men vi vet også at vi kan gjøre alt faglig riktig og kommer tross alt ikke i mål og da har vi gjerne oversett noe, da var vi kanskje for blind, for trøtt, for ensidig underveis.
Jeg tror vi treffer et viktig nerv i disse form for diskussjoner. Men de bør føre oss nærmere til hverandre!!!
Sammfunnet trenger oss!!
Og vi er en del av sammfunnet!
Viktig at alle kan komme med det de har å bidra med så lenge det hjelper i "helingsprosessen"!
Bidrag er godt skrevet, men dessverre hjelper sinne så sjelden videre, stor klem!
Ønsker deg hjertelig vilkommen i sykepleieryrke!!!
Makan til splittende symbolpolitikk med ensidig fokus på kjønnskap heller enn å faktisk ta Harald sine poenger. Dette var IKKE en artikkel som bidrar til god debatt for å rekrutere flere menn i yrket. Istendenfor, som flere nevner, veldig splittende med en retorikkbruk som åpenbart glorifiserer "de varme hendene", heller enn å forsøke å trekke frem sidene av yrket som faktisk kan fremmes for å tiltrekke flere menn. Sykepleien har, som forfatteren nevner, flere dimensjoner. Leit å ikke da trekke frem de områdene som kanskje virker mer attraktive på menn. Forfatteren går selv i kjønnsfellen hun hevder Harald tråkker i. Total skivebom.
Katie
,Jeg skjønner at det er lett å tro at menn og kvinner trekkes mot ulike sider av sykepleiefaget – men forskning viser at både menn og kvinner søker seg til yrket fordi de vil hjelpe mennesker og utvikle seg faglig:
https://journals.oslomet.no/index.php/yrke/article/download/5791/5065/3…
https://sykepleien.no/meninger/2025/04/sykepleiere-redder-liv-hvorfor-e…
Ideer som «kvinnelige verdier» og «kvaliteter som appellerer til menn» bygger på kjønnsstereotyper – og nettopp der mener jeg Haralds løsning bommer.
Omsorg er ikke feminint, og det er heller ikke et hinder for rekruttering. Det er en styrke – og en kritisk undervurdert verdi i samfunnet vårt. Og kvalitetene han ønsker å løfte frem for å tiltrekke menn – ansvar, adrenalin, faglig dybde – de appellerer også til kvinner.
Innlegget mitt er ikke en kritikk av Harald eller menn. Det er en kritikk av et samfunn som fortsatt verdsetter egenskaper ulikt – basert på kjønn.
Jeg mener det er nettopp dét som er roten til problemet vi prøver å løse. Og derfor hører dette perspektivet hjemme i debatten.
Else
,Hei Katie. Du kommer med et særdeles velformulert innlegg her!
"Problemet er ikke at sykepleie forbindes med «kvinnelige verdier». Problemet er at samfunnet fortsatt rangordner verdier etter kjønn. At det fortsatt oppfattes som svakhet å bry seg. At det fortsatt kreves mannlige stemmer for å definere hva som er viktig og verdifullt arbeid."
Det er (dessverre) nødvendig å debattere dette, siden enkelte mannlige sykepleiere synes de blir presset inn i en rollebevissthet de ikke synes de passer inn i, og føler seg krenket av.
Og du har faktisk helt rett. - Dette er ikke en kamp mellom kjønnene i sykepleierfaget, men en debatt på metanivå der omsorgsyrker tradisjonelt utøvd av kvinner ikke blir nok verdsatt i samfunnet.
Kirsten Tornøe
,Når du virkelig blir syk, ligger der og er prisgitt andre, så setter du virkelig pris på noen som formidler at de bryr seg om DEG og at de kan sine ting! Det er ikke for ingenting at det heter "The art of nursing"!, som innebefatter både kunnskaper ferdigheter og holdninger!
Therese
,Det kan også være du misforstår begrepene maskulin og feminin, og derved ikke tar poenget til den mannlige profesjonsutøveren (?) Muskuline og feminine verdier er, og har alltid vært relevante for både mennesker/individer, samfunn og naturen/miljøet vi er en del av, uavhengig av biologiske kjønn. Dette handler trolig ikke om at du er kvinnelig eller mannlig sykepleier. Kanskje det handler om å balansere verdiene? Jeg er kvinne, vel vitende om mine feminine OG maskuline aspekter. Som profesjonsutøver er jeg enig i at helsetjenesten kan ha godt av å ønske såkalte maskuline verdier velkommen! Vel å merke; såfremt det bikker over i ubalanse på motsatt "pol" 😊 Balanse er optimalt, og forhåpentligvis ingen utopi...
Tone
,Takk for viktig og godt skrevet artikkel om et viktig tema! Sykepleie er omsorg på et avansert og kompetent nivå! Og samfunnet dessverre langt mer «kjønnet» enn vi liker å tro! Hilsen spesialsykepleier i 40 år
Jeg opplever at budskapet i innlegget ditt er utydelig og at det bidrar mer til kjønnspolarisering enn til å peke på hvilken kompetanse og hvilke egenskaper det er behov for i sykepleieryrket. Innlegget etterlater inntrykk av at du setter kvaliteter som omsorg og empati opp mot ferdigheter som lederskap, beslutningstaking og teknisk kompetanse. Hvorfor gjøre det? Er det ikke behov for begge deler? Basert på mange års erfaring i yrket, er jeg av den oppfatning at klinisk kompetanse, medisinsktekniske ferdigheter, evnen til å gjøre komplekse sykepleiefaglige vurderinger og prioritere riktig i krevende situasjoner er avgjørende for å yte god pasientomsorg. Alt dette foregår ofte under tidspress. Vi trenger sykepleiere med høy faglig kompetanse, trygghet og gode kommunikasjons- og samarbeidsevner - uavhengig av kjønn. Og gjerne de som er ekstra motivert av teknisk kompetanse, ansvar og lederskap. Dette må vi være tydelige på, slik at vi rekrutterer de som har riktig motivasjon og forutsetninger for å mestre et krevende og meningsfullt yrke. Både kvinner og menn.