fbpx Nyutdannede sykepleiere får ofte et virkelighetssjokk Hopp til hovedinnhold

Nyutdannede sykepleiere får ofte et virkelighetssjokk

Bildet vise Thomas Habtu

Ved å implementere mentorordninger og tverrfaglige møter kan helsevesenet legge grunnlaget for en mer bærekraftig og støttende fremtid for sykepleiere. 

I et debattinnlegg i Sykepleien i slutten av august kommenterer professorene Bjørg F. Oftedal og Margareth Kristoffersen et intervju med sykepleiestudent Sekine Netland. Netland uttalte seg om sitt yrkesvalg.

Professorene stiller spørsmål ved hvorfor flere slutter i yrket til tross for mulighetene de får som sykepleier. Samtidig mener Oftedal og Kristoffersen at problemstillingen har en sammenhenger med begrensede muligheter for kompetanseutvikling, og de skriver at sykepleiere må ha muligheten til å utvikle seg i et sterkt fagmiljø.

Et sentralt aspekt som ofte har blitt neglisjert i kampen for å redusere turnoveren, er behovet for et bedre arbeidsmiljø og tiltak som kan heve kompetansen. Det kan være tiltak i form av mentorordninger og tverrfaglige møter på tvers av tjenestene.

Disse tiltakene er ikke bare viktige, men også kostnadseffektive, og de kan skape et bedre og mer støttende arbeidsmiljø for både nyutdannede og erfarne sykepleiere.

Høy turnover

I helsevesenet spiller sykepleierne en avgjørende rolle ved at de leverer omsorg av høy kvalitet til pasientene. Likevel har det vært en pågående bekymring for den høye turnoveren. Så mange som en av fem sykepleiere forlater yrket etter ti år.

Den amerikanske sykepleieren Marlene Kramer ga ut boken «Reality shock: Why nurses leave nursing» i 1974 på bakgrunn av at hun hadde undersøkt utbrenthet i sykepleieryrket. Kremers teori er fortsatt kritisk og gjeldende nesten 50 år senere for å forstå kompleksiteten i problemstillingen og behovet for å iverksette systematiske og standardiserte tiltak.

Virkelighetssjokk teoretiserer at de som er nye i sykepleieyrket, går gjennom både utfordrende og lærende overganger i flere faser. Det er flere faktorer som bidrar til dette, inkludert arbeidsbelastning, mangel på autonomi, stress og følelsen av å ikke bli støttet.

Mange nyutdannede sykepleiere opplever at de står overfor en bratt læringskurve når de begynner å praktisere. Uten tilstrekkelig planlagt og tilpasset opplæring, kan dette føre til frustrasjon og usikkerhet. Å håndtere virkelighetssjokk er fortsatt avgjørende for å forbedre sykepleiernes velvære og tilfredshet.

Lære av andres erfaringer

Mentorordninger er en effektiv måte å styrke arbeidsmiljøet for sykepleiere på. Gjennom mentorordninger kan erfarne sykepleiere veilede og støtte nyansatte eller mindre erfarne kolleger. Dette gir nykommerne muligheten til å lære av andres erfaringer, få råd om komplekse situasjoner og utvikle nødvendige ferdigheter.

Mentorene fungerer som støttesystemer og rollemodeller, og de kan hjelpe de yngre sykepleierne med å navigere gjennom utfordringene som følger med yrket.

En velstrukturert mentorordning kan også bidra til å fremme faglig vekst. Ved å tilby skreddersydde veiledningsmøter, diskusjoner om faglige problemstillinger og muligheter for læring, kan sykepleierne utvide sin kunnskap og kompetanse. Det kan bidra til å øke selvtilliten deres, redusere følelsen av isolasjon og oppmuntre dem til å bli aktive deltakere i å forbedre tjenestene de leverer.

Følelsen av et fellesskap

Tverrfaglige møter på tvers av tjenester er et annet verktøy i arbeidet med å skape et bedre arbeidsmiljø for sykepleiere. Helsetjenestene involverer et mangfold av profesjoner – leger, sykepleiere, terapeuter og sosionomer – som alle spiller en avgjørende rolle i pasientomsorgen.

Ved å legge til rette for tverrfaglige møter kan ulike profesjoner samarbeide om pasientbehandlingen, dele kunnskap og perspektiver og sammen arbeide for å finne de beste løsningene.

Tverrfaglige møter gir sykepleiere muligheten til å bidra med sin unike innsikt og kunnskap om pasientenes daglige behov og utfordringer. Dette fremmer en følelse av fellesskap og samhørighet på tvers av profesjonene, og det gir sykepleierne anerkjennelse for deres viktige rolle i omsorgsteamet.

I en nylig publisert nyhetsartikkel om Mørkved sykehjem, beskriver sykepleierne kunnskapsdeling som et av de mest essensielle verktøyene for trivsel på arbeidsplassen.

Må vite hva som kommer

For å bekjempe den høye turnoveren blant sykepleiereer det viktig å forstå problemstillingen og ta i bruk kompetansehevingstiltak som mentorordninger og tverrfaglige møter for å skape et bedre arbeidsmiljø.

Disse tiltakene bidrar også til å redusere følelsen av isolasjon og mangel på støtte.

Nyutdannende sykepleiere opplever ofte et virkelighetssjokk i møte med helsevesenet. Ved å implementere mentorordninger og tverrfaglige møter kan helsevesenet legge grunnlaget for en mer bærekraftig og støttende fremtid for sykepleiere og helsetjenesten som pasientene får.

15 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Frodo

Pasjent
1 year siden

Beste ønsker til alle sykepleiere og medisinsk personale. Takk for at dere er.

Thomas Habtu

Stipendiat, Sykepleier
1 year siden

Tusen takk på vegne av alle sykepleiere og helsepersoneller.

Håkon Jensen-Tveit

Sykepleier.
1 year siden

Mye av problemet er vel at mange av lærerne på sykepleierutdanningen ikke har arbeidet som sykepleiere på mange år. De vet derfor lite om hvordan den praktiske hverdagen er for sykepleiere.
Jeg hadde ingen undervisning i hvordan jeg skulle takle å bli avbrutt kontinuerlig i det jeg holder på med. Ei heller at jeg må bruke en del energi på skrivere som ikke fungere eller at vi kan mangle helt basale ting som putevar eller batterier til telemetriboksen.
Hvis man påla sykepleielærere å arbeide direkte med pasienter f.eks hvert 5. år hadde nok realitetssjokket blitt mindre.

Johannes Hovland

Dosent
1 year siden

Dette er et tema og en situasjon som har vært tatt opp i flere år og i mange sammenhenger. Jeg er ansatt i sykepleierutdanningen og caset er ikke løst med å sende lærere ut i praksis. Det er mer sammensatt enn det. Artikkelen peker på viktige tiltak i praksisfeltet, og det er arbeidsgiver som har ansvaret for opplæring når (ny)ansatte begynner i arbeid. Det fratar ikke utdanningen ansvar, og vi kan bli bedre og mer aktive i arbeidet med å koble utdanning og arbeidslivet sammen. I det arbeidet må studentene delta feks når de likevel er i praksis. En utdanning bidrar til det grunnleggende kunnskapsgrunnlaget for å kunne utøve sykepleie. Studentene har 50 % praksis og det bør gi et godt grunnlag for å forstå hvilke utfordringer og muligheter praksisfeltet gir frem mot man er ferdig utdannet. Så er det en vei å gå men jeg tror ikke sykepleierstudenter er de eneste som opplever en stor overgang fra utdanning til yrkesliv. Man blir ikke ferdig utdannet etter 3 år. Mange, inkludert meg selv, opplever god læring underveis og etter utdanning. Nå har jeg vært spl i 40 år med 30 år i utdanningen. 25 av dem med videreutdanning og kompetanseheving, inkludert praksis. Jeg lærer fortsatt, mest av studentene. Og de viser meg at vi ofte krever mer enn det vi gir dem grunnlag og forutsetning til å gjennomføre. Der har vi mye å jobbe med ift valg av pensum, undervisnings- og læringsmetoder, og organisering av utdanningen. Samtidig når jeg spør mine studenter om hvorfor de valgte sykepleie svarer så å si alle at de vil hjelpe, vise omsorg. Ingen svarer at de valgte denne utdanningen fordi den for dem kunnskap og interessante faglige utfordringer. Nedgangen i søkertall kan tyde på at flere unge ser at det ikke er en easy case å jobbe innen helse. Men det er definitivt spennende å jobbe med fagene, enten det er i utdanningen eller i praksis. For man trenger kunnskap for å håndtere de utfordringene som man møter i praksis. Praksisfeltet og utdanningene har i mange tilfeller et godt og tett samarbeid som styrker studentenes læring i praksis. På OsloMet er vi involvert i flere. Så er det et viktig spørsmål om hvorfor overgangen er så stor? Og hvordan man kan løse alle de små oppgavene i hverdagen som å finne batterier eller få andre viktige detaljer til å fungere i et system så man kan få tid og muligheten til å gi den hjelpen eller omsorgen man hadde en visjon om som student.

Linea Holtan

Sykepleier
1 year siden

Jeg tror at det hadde vært nyttig og hatt ett emne om dette med egen livsmestring og grensesetting. Å virkelig forstå at det vi lærer på skolen er det ideelle og ikke slik virkeligheten faktisk ser ut når man begynner å jobbe som sykepleier. Det er såklart viktig å vite hvordan ting skal være for å prioritere rett osv. men min erfaring er at det gjerne er noen fellestrekk hos de som velger sykepleie, som nøyaktige, lojale, omsorgsfulle, empatiske, mennesker som fort kan ende på akkord med seg selv. Å få noen verktøy for å håndtere denne overgangen knyttet til egen mestring hadde nok vært nyttig!

Thomas Habtu

Stipendiat og Sykepleier
1 year siden

Takk for din reflekterte kommentar! Jeg er helt enig med deg i at å fokusere på livsmestring og grensesetting i sykepleieutdanningen ville være svært nyttig. Det er viktig å forstå at det ideelle som læres på skolen ikke alltid samsvarer med virkeligheten som sykepleier. Jeg setter pris på din erfaring og synspunkt på fellestrekkene blant de som velger sykepleie, samt behovet for verktøy til å håndtere overgangen knyttet til egen mestring. Dette er verdifulle innspill som kan bidra til en mer helhetlig og støttende sykepleierutdanning.

Thomas Habtu

Stipendiat og Sykepleier
1 year siden

Takk for din innsiktsfull refleksjonen. Det er svært verdifullt å få innsikt i din lange erfaring og engasjement i sykepleierutdanningen. Jeg er enig i at samarbeidet mellom utdanning og praksisfeltet er av avgjørende betydning, og din erfaring gir et positivt perspektiv på kontinuerlig læring. Som sykepleier har jeg erfart at å ha slike ordninger gjør hverdagen og mestringen av profesjonen mye lettere, og dermed skaper et godt arbeidsmiljø. Jeg mener at ansvaret ligger både i utdanningen og praksisfeltet. Dessverre har ikke alle implementert mentorprogram og muligheter for praksisnært faglig påfyll. For å styrke overgangen mellom utdanning og praksis, er det nødvendig med systematiske og standardiserte ordninger som fremmer faglig vekst og økt kompetanse. Ser frem til videre utvikling og forbedring for å knytte utdanning og arbeidsliv enda tettere sammen.

Monica

Spesialsykepleier
1 year siden

Samtidig lærer man hvordan det egentlig BØR fungere når man tar utdannelse. I utdannelsen legger man stor vekt på fag, kunnskap og ikke minst faglige vurderinger - i det virkelige sykepleierliv kan jeg ofte oppleve at det verken er rom, tid, penger eller vilje til å virkelig heve kompetanse og fagmiljø - samt lytte til sykepleierens vurderinger. Pengene rår og et godt, rettferdig og tilgjengelig helsevesen for alle er langt borte - slik det er, nå - den politiske viljen er for dårlig - og vi ligger fremdeles bak i all lønnskamp til tross for pandemi ovs...
Lærerene på Universitet og høgskoler burde kanskje fortelle studentene hva som EGENTLIG venter dem - men hvor mange fortsetter studiet , da? Det ville vel blitt tidenes drop out...tenker jeg.

Teke Mayok

Sykepleier
1 year siden

Nursing teachers live on a different planet. They are in their own world. Everything I learnt in class, I had to learn again in the real world. Eventually, I realized just like you, it is because they have not worked for many years so they think only book stuff. Ideologies are not the same as reality. 😅

Thomas Habtu

Stipendiat og sykepleier
1 year siden

Thank you for your comment and engagement. I appreciate your perspective and acknowledge that ideologies and theories may only sometimes align perfectly with practical experiences. While I agree that theoretical knowledge acquired in school may not mirror real-world scenarios precisely, it's essential to recognize that the theoretical foundation gained in an academic setting contributes significantly to our overall understanding. It lays the groundwork for approaching various situations, even though practical applications may differ. It is also important to remember that we are professionally responsible for effectively translating and applying what we learn in school to real-world scenarios, collaborating with experienced professionals to gain hands-on expertise. Even though nursing education is 50% theory and 50% practice, for most, the transition is more demanding than expected.

Regarding nursing teachers, I have been fortunate to have several experienced teachers who have inspired me throughout my education. To my knowledge, many of them have extensive clinical practice experience, providing valuable insights into the practical implications of theoretical knowledge. Their guidance in class and during practice periods has shaped my understanding of the field. Nevertheless, maintaining organized and standardized continuity through a mentorship program is crucial during the transition.

Ingrid

Sykepleier og lærer
1 year siden

Jeg tenker at det er nesten umulig å forberede nye sykepleiere på den hverdagen som møter de når de er ferdig utdannet. Et virkelighet sjokk eller en ilddåp er nok ikke til å unngå når man skal arbeide med sårbare og syke mennesker i alle livets faser. En mentorordning er et godt tiltak. Studentene får også en forsmak på yrket i praksisperiodene. Undervisningen kan jo også legges opp til å casearbeid som er tett på den virkelige hverdagen. Som nyutdannet sykepleier må man ikke gi opp hvis yrket ikke var slik man hadde tenkt seg. Noen ganger blir veien til mens man går, og det er ofte den beste lærdom.

Thomas Habtu

Stipendiat, Sykepleier
1 year siden

Det er flott at du deler tankene dine om utfordringene med å forberede nye sykepleiere på den komplekse hverdagen de møter etter endt utdanning. Jeg er enig i at arbeidet med sårbare og syke mennesker kan være krevende, og det er inspirerende å se at du ser på en mentorordning som et positivt tiltak. Å få en forsmak på yrket gjennom praksisperiodene og VR simulering er også gode ideer for å gi studentene en mer realistisk opplevelse.

Ditt perspektiv om å ikke gi opp selv om yrket kanskje ikke er slik man hadde tenkt seg, er virkelig verdifullt. Livet og karrieren utvikler seg ofte mens man går, og det er viktig å huske at lærdommen ofte kommer fra utfordringene. Takk for at du delte disse innsiktsfulle tankene, og jeg håper at din positive holdning vil inspirere andre i sykepleiefeltet.

Paul Donald Rae

Sykepleie
1 year siden

Jeg opplevde ingen interesse for mentor "stilling" i min kommune. Prøvd flere ganger og møtt veggen. Introduksjon av Avdelingsleder etter flere år med større kostnader og "stjaling" av sykepleie fra andre stilling var etter min mening vanskellig å forstå. Arbeidskulturen må endres.

Thomas Habtu

Stipendiat og Sykepleier
1 year siden

Takk for at du deler din erfaring og opplevelse. Det virker som om du har stått overfor utfordringer med å etablere et mentor ordning, og det er forståelig at det kan være frustrerende å møte veggen flere ganger. Det å ønske endringer i arbeidskulturen er en viktig innsikt, og det er positivt at du deler din opplevelse for å bidra til denne utviklingen. Å jobbe for endringer kan være krevende, men din engasjement for å se positiv utvikling i arbeidskulturen er verdifullt. Jeg håper at kommunikasjonen kan forbedres og at det blir lagt til rette for et mer støttende miljø i fremtiden. Takk igjen for at du delte dine tanker, og jeg ønsker deg all mulig suksess i å påvirke positive endringer på arbeidsplassen din.

Som svar på av Anonym (ikke bekreftet)

Thomas Habtu

Stipendiat og sykepleier
1 year siden

Takk for at du deler din erfaring. Jeg har jobbet flere steder og har erfaring med å ikke ha hatt muligheten til mentor, i motsetning til andre steder. Jeg synes alle bor ha interesse for mentorstillingen. Jeg er enig i at endringer i arbeidskulturen kan være nødvendige for å bedre støtte og oppmuntre slike initiativer. Jeg håper at det blir mulig å se positive endringer i fremtiden for å skape en mer støttende og inkluderende arbeidsmiljø i din kommune.

Som svar på av Anonym (ikke bekreftet)

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse