Min første dag på jobb som sykepleier

Sykepleien intervjuet Frode Smith i mars 2021 da pandemien satte stopper for praksisperioden. Nå er bacheloren ved Lovisenberg Diakonale Høyskole (LDH) i boks, og han har nå reist nordover for å jobbe som sykepleier.

I forrige uke hadde han sin første arbeidsdag ved Kirkenes sykehus på medisinsk sengepost.

– Jeg har grugledet meg enormt til denne dagen. Det er nesten slik at jeg fikk den samme følelsen som kvelden før jeg skulle gifte meg, sier han.

Tanker før oppstart

– Hvilke forventninger hadde du til dagen?

– De var store. Ikke bare til den første dagen, men det å endelig å kunne jobbe som sykepleier. Før studiene hadde jeg jobbet med eiendom i over 20 år, og jeg har også hatt full jobb ved siden av studiene. Det var veldig tøft til tider, så jeg har måttet tvinge meg til noe jeg har vært dårlig på, nemlig å være strukturert.

– Det å endelig være ferdig utdannet i voksen alder er en fantastisk følelse, så forventningene til meg selv og arbeidsplassen er også høy. Jeg ser for meg en veldig bratt læringskurve, og det er jo en stor tilfredsstillelse og mestringsfølelse.

Jobb langt unna Oslo

– Hvorfor søkte du stilling nordpå?

– Av natur er jeg en eventyrer og derfor har jeg søkt jobb så langt unna Oslo som mulig. Det ble Kirkenes, 182 mil fra hovedstaden. Kjøreturen var flott, men lang, og underveis svirret mange tanker rundt – «er jeg flink nok til dette?», «hva hvis jeg gjør feil?», «hvordan er kollegaene mine?» og «hvordan blir jeg tatt imot?». Jeg roet meg selv ned med å tenke på hva mine medstudenter hadde sagt om sin første vakt: at det gikk overraskende bra.

– For meg som er vant med storbyliv i Oslo, ble kontrasten stor da jeg ankom Kirkenes søndag ettermiddag. Her var verken åpne kafeer eller restauranter langs brygga. Så jeg kjørte bort til sykehuset for å føle litt på energien der – tenk her skal jeg ha min første jobb som sykepleier sånn på ordentlig! Åhh! Igjen kjente jeg at pulsen økte noe, men denne gangen var det mer glede enn å grue meg.

Første arbeidsdag

Hvordan opplevde du din første arbeidsdag som sykepleier?

– Min seksjonsleder Ørjan Aven viste meg rundt, og jeg fikk også hilse på de andre på avdelingen.
 
– Det var én til på avdelingen som var nyutdannet, men hun hadde jobbet ekstra her i flere år, så hun kjente både rutiner og ansatte. Alle tok vel imot meg, og det varmer jo et noe usikkert hjerte. Jeg tror jeg husket ett av seks navn på dem jeg hilste på, men slik er det jo av og til.

– Kirkenes sykehus er et relativt nytt sykehus, og jeg la merke at det det var veldig rent der – ryddig. Og det virket som om alt var på stell, i hvert fall bygningsmessig. At det ble skrevet kurver og NEWS manuelt på papir, kom derfor som en liten overraskelse, men det skal visstnok bli digitalt til vinteren.

– Det jeg merket som var annerledes nå i forhold til praksis og ekstrajobber, var at de rundt deg ser på deg med litt andre øyne, man får liksom en annen form for respekt. Skiltet med tittelen er jo mye kortere, og det er greit at «student» nå er borte fra både ID-kort og navneskilt.
 
– Om jeg var stolt, ja? Som en hane!

Redsel for å gjøre feil

– Hva gruet du deg mest til?

– Selv om det er opplæring de første dagene, fikk jeg prøve meg litt som sykepleier også. Det å gjøre feil, er jo det som jeg er mest redd for. Så jeg måtte stramme meg selv opp et par ganger og ikke la nervøsiteten ta overhånd. Jeg måtte si til meg selv «slapp av, Frode, dette har du jo øvd på 100 ganger før». Og det er jo sant, den virkelige læringen starter nå, men likevel kan man faktisk en del, og det er den selvtilliten som er viktig å ha! 

– I forbindelse med avslutningen av studiet, laget lederen i NSF, Lill Sverresdatter Larsen, en hilsen til oss studenter på Lovisenberg Diakonale Høgskole. Hun sa at det er viktig å ha selvtillit. Samtidig understreket hun viktigheten av å spørre når man er usikker på noe. Dette er jo noe som også har blitt prentet inn gjennom tre år og som man som nyutdannet (og student) MÅ gjøre.

Jeg er stolt

– En pårørende spurte meg «koffor i alle daga har du forvilla deg opp hit?» Personen hadde jo et poeng, men da jeg forklarte at «alle» jobber jo på Ullevål eller på Rikshospitalet, og at jeg hadde lyst på litt forandring, så sa han noe som jeg tenkte litt over: «Dere Søringer prater og går så fort heile tia». Jeg måtte smile, for det er jo til dels riktig.

– Og da slo det meg at finnmarkingene virker jo litt mer sindige og de går kanskje litt saktere enn oss sørpå. Personlig merket jeg at jeg blir litt roligere her også, men om det er den friske luften, folkene her eller rett og slett energien på stedet, det vet jeg ikke.

– Men den første dagen på jobb gikk overraskende bra, og jeg er faktisk veldig stolt!