Riksantikvaren har fredet det tidligere krigslasarettet i Sinsenveien 76 i Oslo. Bygningen, som i dag er en del av Aker sykehus, ble oppført av den tyske okkupasjonsmakten i 1941 som spesialsykehus for tyske offiserer.

– Denne fredningen sikrer at et anlegg som både representerer Norges krigshistorie og helse- og omsorgshistorie blir tatt vare på, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Etter krigen ble bygget brukt til attføring av krigsskadede, og senere til sykepleierutdanning og asylmottak. Ifølge riksantikvar Hanna Geiran har bygningen stor kulturhistorisk verdi, og hun gleder seg over at den skal brukes videre i helsesammenheng.

Bygningen skal framover inngå i det nye Aker sykehus som behandlingsbygg for barn og unge innen psykisk helsevern.

Den digitale pårørendeguiden Diggpå ble nylig lansert i fullversjon etter 3 år med utvikling og pilotering. 

Guiden er utviklet med tanke på kommunale tjenester, sykehjem og hjemmetjenester. På sikt er målet at den skal kunne treffe alle som møter pårørende i sitt arbeid, skriver Nasjonalt senter for aldring og helse på sine nettsider.

Guiden inneholder:

(NTB) Norske kommuner oppfyller i gjennomsnitt bare 59 prosent av de lovpålagte tjenestene for barn, viser Unicef Norges kommuneanalyse 2025. Den avdekker også store forskjeller mellom kommunene.

– Dette er dramatiske tall. Et så lavt gjennomsnitt og så store forskjeller mellom kommunene viser at barn i Norge har altfor ulike oppvekstsvilkår, sier Maria Greenberg Bergheim, generalsekretær i UNICEF Norge.

Kommuneanalysen ser på tjenestetilbudet og ressursbruken rettet mot barn, og omfatter 319 av landets 357 kommuner. 19 forskjellige indikatorer måler grad av lovoppfyllelse innen sektorene barnehage, grunnskole, barnevern, helsetjenester, kulturtilbud, mobbing og fravær. Rødøy kommune i Nordland kommer aller best ut, mens Værøy kommune havner sist. Begge er små øykommuner med lavt folketall, men rapporterer svært ulike tall på hvordan lovkravene oppfylles.

(NTB) Åtte forskningsprosjekter har fått støtte til å forske på sammenhenger mellom mat, miljø, klima og folkehelse. Prosjektene handler om blant annet mikroplast, ultraprosessert mat og makt i matsystemene.

Mat, miljø, klima og folkehelse påvirker hverandre. Klimaendringer kan for eksempel påvirke både miljø, matproduksjon og folkehelse, og matproduksjon kan påvirke miljø og klima samtidig som den har betydning for ernæring og helse. 

– Forurensing, klimaendringer og tap av naturmangfold er alle alvorlige miljøkriser vi står overfor. Vi trenger mer kunnskap om hvordan disse krisene henger sammen og hvordan de påvirker helsen vår. Denne forskningen vil gi oss viktig innsikt i mikro- og nanoplast, skadelige stoffer i plast og PFAS i matsystemene – og hvordan vi kan redusere forurensningen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.