– Jeg tror aldri jeg har følt meg så «hjemme» i en stilling så fort. Rundt meg har jeg faglig kompetente og engasjerte mennesker som er med på å gjøre en forskjell i folks liv, sier Iselin Skaara til Dalane Tidende.

Hun har jobbet som sykepleier i Eigersund kommune og som blant annet praksiskoordinator og praksislærer for sykepleierstudenter ved Universitetet i Stavanger. Nå er hun ny leder for lavterskeltilbudet Friskliv Dalane i Rogaland.

Friskliv Dalane er et frisklivstilbud til innbyggere i Dalane som ønsker støtte og veiledning til å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Iselin Skaara sier til Dalane Tidende at hun har stor tro på å satse på forebyggende helsearbeid.

Regjeringa har tatt det første steget for å etablere ein nasjonal teneste for helserelaterte spørsmål basert på generativ kunstig intelligens (KI). Nyleg ba Helse- og omsorgsdepartementet om ei vurdering frå Helsedirektoratet knytt til etablering av ei slik teneste, skriver regjeringen i en pressemelding.

– Målet er å tilby kvalitetssikra og trygge digitale helseråd til alle, og sikre at norske tilrådingar og lovverk ligg til grunn for KI-tenesten. Dette markerer eit viktig steg vidare i arbeidet med å styrke satsing på teknologi i dei norske helsetenestene, fortel helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Bakgrunnen for regjeringa sitt initiativ er at norske innbyggarar i aukande grad tar i bruk KI for å finne fram til informasjon, også når det gjeld helse. Særleg gjeld dette unge personar, der sju av ti i alderen 16–24 har brukt KI-verktøy dei siste tre månadane.

Ledere ved universiteter og høgskoler tegner et langt mer positivt bilde av arbeidsmiljøet enn de ansatte, viser samletall fra ARK-undersøkelsene. Vitenskapelig ansatte er minst fornøyde, melder Khrono.

For første gang foreligger det nå tidsserier som viser hvordan ansattes opplevelse av arbeidsmiljøet ved universiteter og høgskoler har utviklet seg siden 2013. I alt er det nesten 100.000 som har svart på ARK-undersøkelsene siden 2013.

— ARK-undersøkelsene viser at ledere generelt har en annen opplevelse av arbeidsmiljøet enn de ansatte. Samtidig er det lederne som har ansvaret for å følge opp arbeidsmiljøet, overfor ansatte som har en ganske annen opplevelse enn dem, påpeker Silje Fladmark til Khrono.

Tilbudet retter seg mot personer over 50 år som har hatt beinbrudd, og målet er å redusere risikoen for nye brudd gjennom tidlig oppfølging og behandling., melder Sarpsborg Arbeiderblad.

Pasientene blir automatisk innkalt til poliklinikken etter brudd, og trenger ikke henvisning. De får tilbud om beintetthetsmåling, blodprøver og konsultasjon med osteoporosesykepleier.
I tillegg vurderes fallrisiko, og pasientene får råd om livsstil, trening og kosthold. Dette er viktige tiltak for å redusere risikoen for nye brudd hos deg med en fersk skade.

Forskning antyder sammenheng mellom covid, covid-vaksine og langvarig hodepine.
Nå er det nylig publisert en norsk studie fra Oslo universitetssykehus som antyder en mulig sammenheng mellom både covid, covid-vaksine og langvarig hodepine.

– Det er første gang det er påvist endringer i blodprøver som kan kaste lys over sammenhengen mellom langvarig hodepine, covid-vaksine og covid, sier professor i nevrologi Anne Hege Aamodt til NRK. Hun er overlege ved Oslo universitetssykehus.

Ørjan Andersen er ansatt som ny direktør for digitalisering i Helse Vest, skriver helseforetaket i en pressemelding.

– Jeg er svært glad og fornøyd med at Ørjan Andersen går inn i denne stillingen. Digitalisering er et viktig område for oss i Helse Vest, og Ørjan har solid erfaring med seg inn i dette arbeidet. Jeg ser frem til samarbeidet, sier Inger Cathrine Bryne, administrerende direktør i Helse Vest RHF.

Andersen kommer fra stillingen som avdelingsleder for tjenesteutvikling i Helse Vest IKT, og har over 14 års erfaring der.

Det er tidsskriftet Newsweek og Statista som rangerer verdens smarteste sykehus årlig. Det er flere skandinaviske sykehus blant de 350 smarteste. Smartest vil si de som benytter kunstig intelligens og automatisering for å gi bedre pasientbehandling.

Best i Skandinavia er Karolinska universitetssykehus i Stockholm på en 11 plass. Deretter finner vi Aarhus universitetssykehus på 14. plass.

Beste norske sykehus er St. Olavs hospital på en 39. plass, opp en plass fra i fjor.

Rett bak ligger Aalborg universitetssykehus på 40. plass. Oslo universitetssykehus er på 46. plass. Ahus er på 187. plass. Sørlandet sykehus på 278. plass. Haukeland på 305. plass. 

På topp finner vi Mayo Clinic i Rochester i Minnesota i USA. De sju beste sykehusene er alle i USA.

Hun er frisør og sykepleier og ble nylig ferdig utdannet kosmetisk dermatologisk sykepleier. Nå har hun åpnet velværeklinikk på Tjøme i Vestfold.

– Jeg har tenkt litt på det i noen år og syns det er et spennende fag. Dessuten har jeg savnet å drive noe for meg selv, så nå gleder jeg meg til ta imot kunder, enten de bare ønsker gode hudpleieprodukter eller behandlinger, eller begge deler, sier hun til Øyene.

Ved siden av skal hun fortsette å jobbe i hjemmesykepleien.

– Jeg kombinerer jobb i klinikken med jobb i hjemmesykepleien, det er en fin trygghet å ha nå i startfasen, da kan jeg være på klinikken på ledige dager og kvelder, sier hun til Øyene.

Ulike legemiddelskaper faser ut flere produkter som brukes til å behandle diabetes type 1 og 2. I november 2024 skrev Norsk endokrinologisk forening og Norsk forening for allmennmedisin anbefaling for leger, og de er nå oppdatert.

«En konsekvens av utfasingen er at bytte av insulin og insulinpenn innebærer en risiko for brukerfeil og misforståelser. Ved skifte av insulin er det behov for god informasjon og opplæring og ofte hyppigere legekontroller», heter det blant annet i et brev som er gått ut til norske leger.

Brevet kan leses her: Oppdaterte anbefalinger: Utfasing av insulinprodukter

(NTB) Verdens helseorganisasjon (WHO) sier deres ansatte kommer til å forbli i Gaza by, tross det israelske militærets oppfordring om å forlate byen.

Beskjeden kommer i et innlegg på X, stilet til «sivile i Gaza», der WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus sier at «WHO er opprørt over den siste evakueringsordren».

FN anslår at rundt en million palestinere bor i og rundt Gaza by, og WHO-sjefen sier det israelske kravet om at folk skal ta seg til det Israel omtaler som «en humanitær sone» i sør, ikke er gjennomførbart.

Det israelske militæret har trappet opp sine angrep mot Gaza by og har som mål å ta over byen.

Nestleder i NSF Student, Martine Bratberg Sand, er valgt til ny leder i Unio-studentene. Unio-studentene er et samarbeidsforum for studentene i Unios medlemsforbund. 

Unio er en hovedorganisasjon for arbeidstakere med universitets- og høyskoleutdanning. Blant medlemmene er Norsk Sykepleierforbund, Utdanningsforbundet og Politiets Fellesforbund.

– Jeg gleder meg veldig til å ta fatt på lederjobben. Unio-studentene utgjør en stor del av landets studenter, og vi skal ha en klar og tydelig stemme i den offentlige debatten, sier Martine Bratberg Sand til Unios nettsider.

Unio-studentene har som mål å være en aktiv deltaker i politiske saker som gjelder deres utdanning, utdanningskvaliteten og fremtiden i offentlig sektor og gir råd og innspill til Unio i utdanningssaker.

Trine Bang er ny virksomhetsleder for Valaskjold omsorgssenter, Kurland sykehjem og Tuneveien bofellesskap i Sarpsborg.

Hun har 20 års erfaring fra kommunehelsetjenesten, først i Oslo og så i Halden. Hun valgte å bytte til jobb i nabobyen Sarpsborg.

Bang begynte i den nye jobben før sommeren.

(NTB) helseminister Jan Christian Vestre (Ap) varsler en ny og mer målrettet handlingsplan for å forebygge selvmord. Den nåværende planen forlenges frem til en ny lanseres neste år. – Vi er nødt til å styrke og målrette arbeidet for å få ned de høye selvmordstallene, sier Vestre til NTB.

Tross en nullvisjon i dagens plan, har selvmordstallene i Norge økt de siste fem årene. – Nåværende handlingsplan har sannsynligvis hatt lite å si. Den har hjulpet lite fordi den ikke har blitt fulgt opp tilstrekkelig med tiltak og ressurser, sier professor i psykiatri Lars Mehlum ved Universitetet i Oslo.

Han viser til manglende satsing på områder som virkelig kunne gjort en forskjell. Vestre erkjenner at tidligere planer ikke har tatt nok høyde for sammenhengen mellom økonomiske problemer og selvmordsrisiko.

(NTB) Fedme øker raskt blant barn og ungdommer og har passert underernæring og blitt den vanligste formen for feilernæring i aldersgruppen 5–19 år, advarer Unicef.

I en nedslående rapport anslår FNs barneorganisasjon at nesten en av ti i denne aldersgruppen kommer til å leve med fedme i år, basert på data fra årene 2000–2022. I 2022 hadde åtte prosent av verdens 5-19-åringer – 163 millioner barn og ungdommer – fedme, sammenliknet med tre prosent i 2000.

Blant årsakene til økende fedme trekker rapporten frem ultraprosessert mat.

Organisasjonen kritiserer det de kaller en «falsk fortelling» om at deltakelse i idrett kan gjøre opp for et usunt kosthold.

– Det er umulig å «løpe fra» helsekonsekvensen av et kosthold med mye sukker, raffinert stivelse, salt, transfett, skadelige tilsetningsstoffer og energioverskudd kun ved hjelp av fysisk aktivitet, heter det fra Unicef.

– Det er ingen grunn til å vente med å rive av plasteret, sier mangeårig stortingsrepresentant og tidligere statsråd og sykepleier Ingjerd Schou til NRK.

– Dette handler også om valget om to år, sier hun videre.

Schou mener i likhet med flere andre Høyre-profiler, at ansvaret ligger hos flere personer. Hun synes hele ledelsen i Høyre bør vurdere å gå av, og peker på Peter Frølich som en god kandidat til å overta stafettpinnen som partileder.

Ellen Ugelstads film om tvangsbruk i psykiatrien, «The Recovery Channel», er tatt ut til årets Høstutstilling.

Det er også den kunstneriske aksjonen «Klagebyrået», som springer ut fra en scene i filmen.

Det innebærer at advokater med spisskompetanse på psykisk helse, tilbyr gratis individuell konsultasjon under Høstutstillingen. Blant annet kan personer utsatt for tvangsmedisinering eller beltelegging råd og veiledning om hvordan de kan klage til Statsforvalteren og kontrollkommisjonen for psykisk helsevern.

Utstillingen arrangeres mellom 6. september og 12. oktober på Kunstnernes Hus i Oslo.

Spesialsykepleier Elin Hjorth-Johansen disputerer fredag 12. september sin doktorgrad Evaluation of the Heart Observation app – A mixed
method study.

Doktorgraden dreier seg om appen HOBS, utviklet av en tverrfaglig prosjektgruppe ved Barnekardiologisk avdeling og Nyfødtintensiv avdeling ved Oslo Universitetssykehus. Appen skal kvalitetssikre utskrivelsen fra sykehus, gi foreldrene informasjon tilpasset barnet deres, samt gi dem støtte til å ta beslutninger hjemme.

Hjorth-Johansen har undersøkt hvordan foreldre og helsepersonell opplever å bruke appen samt hvordan den påvirker foreldrenes stress.

I sin avhandling The effect of maternal use of snus in pregnancy on infant lung function har Karen Eline Stensby Bains og medarbeidere kartlagt snusbruk blant gravide, standardisert lungefunksjonsmålinger hos spedbarn og undersøkt eventuell lungepåvirkning hos tre måneder gamle barn dersom mor brukte snus eller andre nikotinholdige produkter i svangerskapet.

Forekomsten av snusbruk blant gravide kvinner har i stor grad vært ukjent. Eventuelle negative effekter på barnets lunger ved snuseksponering i svangerskapet er ikke tidligere undersøkt.

Funnene i studien støtter et føre-var-prinsipp om å råde gravide kvinner til å avstå fra all bruk av nikotinholdige produkter, inklusive snus, i svangerskapet.

Disputasen skjer tirsdag 16. september.

26. september disputerer Kristina Struksnes Fjone sin doktorgrad i helsefag med tittelen «Long-term outcomes in COVID-19 patients admitted to intensive care unit in Norway; An observational cohort study».

– Dette er en gledens dag – nå er alt det formelle på plass for byggingen av en ny, universelt utformet Diakonhjemmet T-banestasjon, sa administrerende direktør i Diakonhjemmet stiftelse, Ingunn Moser etter at avtalen med Sporveien om bygging av Diakonhjemmet T-banestasjon ble undertegnet mandag.

Planleggingen startet for 12 år siden, og om snaut to og et halvt år står stasjonen ferdig.

– Antall mennesker som skal ferdes ved Diakonhjemmet vil øke dramatisk med høyskole, sykehus, sykehjem, videregående skole, flerbrukshall og studentboliger. Da behøver vi en moderne T-banestasjon som er universelt utformet, slik at alle kan bruke den. Vi takker Diakonhjemmet for ypperlig samarbeid gjennom hele prosessen, og for deres finansielle bidrag til ny T-banestasjon, sier konsernsjef Birte Sjule i Sporveien i en pressemelding.

(NTB) Finnmarkslista Pasientfokus mister sin ene representant på Stortinget. Dermed må partileder Irene Ojala flytte tilbake til hjembyen Alta etter fire år på Stortinget, der hun har sittet i helse- og omsorgskomiteen.

Hennes store kampsak har vært sykehus med fødeavdeling i Finnmarks største by.

Ojala havnet i rampelyset for en uke siden da en meningsmåling viste dødt løp mellom blokkene, med Pasientfokus på vippen.

Men på spørsmål om hun ville ha Jonas Gahr Støre (Ap) eller Erna Solberg (H) som statsminister, svarte hun kort og godt: «Ingen av dem.»

Videreutdanningen i trygg legemiddelhåndtering ved Høgskolen i Molde feirer sine første ti år med en jubileumskonferanse for de som har tatt studiet i Molde eller Kristiansund, ansatte og gode samarbeidspartnere i kommuner, helseforetak og praksisfelt.

Kongressen foregår 30. og 31. oktober i Kristiansund.

Trygg legemiddelhåndtering er en videreutdanning for de som har bachelor i sykepleie eller vernepleie, men det er også mulighet å søke for andre med annen relevant utdanning på bachelornivå eller høyere.

– Vi ser at innbyggerne endrer vaner raskt. For å tilby helsetjenester av høy kvalitet må vi være der folk er, og våge å utforske hvordan ny teknologi kan endre, forbedre eller skape helt nye måter å levere helsehjelp på, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus i en pressemelding.

KI er tilgjengelig hele døgnet og gir raske svar, men rådene kommer ofte fra internasjonale språkmodeller uten norsk medisinsk og helsefaglig forankring. Det kan føre til feilinformasjon og utrygg veiledning, påpeker hun.

Helse- og omsorgsdepartementet har bedt direktoratet om å gjøre en innledende vurdering av en offentlig KI-tjeneste for helserelaterte spørsmål, helst som en del av Helsenorge. (NTB)

Hemorroider skyldes blant annet økt trykk på blodkarene i og rundt endetarmen, og en årsak til trykkøkningen er at man sitter lenge. Nå har forskere undersøkt om mobilbruk under toalettbesøket kan bidra til flere plager.

Etter å ha kunnet utelukke andre mulige årsaker til hemorroider, som lite fysisk aktivitet, høy alder og lavt fiberinntak, så forskerne at de som tok med seg mobilen på toalettet hadde 46 prosent høyere risiko for hemorroider enn de som ikke gjorde det.

Tiden mobilbrukerne tilbrakte på toalettet var betydelig høyere enn blant ikke-brukere. Av dem satt 37 prosent mer enn 5 minutter om gangen, sammenliknet med bare 7,1 prosent av ikke-brukerne.

– Det er utrolig lett å miste tidsfølelsen når vi skroller på smarttelefonene våre. Populære apper er utformet nettopp for dette formålet. Men det er mulig at det kan øke risikoen for hemorroider å stadig sitte lenger på toalettet enn man hadde tenkt, sier studiens hovedforfatter Trisha Pasricha ved Harvard Medical School i en pressemelding.

I studien deltok 125 personer som svarte på spørsmål om sine mobil- og toalettvaner, og de gjennomgikk også en tarmundersøkelse. Plos One har publisert studien. (NTB)

Hun er utdannet sykepleier og sosionom, og jobber som sosiallærer og miljøarbeider ved en ungdomsskole i Grimstad. Nå er Heidi Gellein klar med andaktsboken Glede.

Ifølge Dagen handler boken om at man ofte leter etter glede på feil steder.

– Gleden jeg skriver om, er uavhengig av hvordan livet ser ut, og kan bære oss både i medvind og motvind. Den handler om å bli mer og mer kjent med Jesus, å vite at vi alltid er elsket, å våge å stole på ham og å vite at han er med gjennom alt, sier Gellein til Dagen.

(NTB) Taliban må oppheve restriksjonene for kvinnelige hjelpearbeidere etter jordskjelvet som tok minst 2200 liv, ber Verdens helseorganisasjon (WHO).

FN-organisasjonen anmoder regimet om å la kvinnene reise uten mannlig følge slik at de kan hjelpe kvinner som sliter med å skaffe seg helsehjelp etter naturkatastrofen søndag for en drøy uke siden.

90 prosent av helsearbeiderne i det jordskjelvrammede området er menn, og blant de 10 prosentene som er kvinner, er det stort sett jordmødre og sykepleiere, ikke leger, ifølge Mukta Sharma, som er nestleder ved WHOs Afghanistan-kontor.

(NTB): Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) ønsker å utvikle en norsk KI-tjeneste som kan svare på helsespørsmål.

– Vi kaller dette en digital helserådsgiver, som du har tilgjengelig 24 timer i døgnet, sju dager i uka, sier Vestre til TV 2.

Han viser til at stadig flere unge stiller spørsmål om angst, søvnvansker eller ensomhet til ulike eksisterende KI-tjenester.

– Det er forståelig siden en chatbot er døgnåpen, smart og uten ventelister. Men vi kjenner ikke godt nok risikoen for feil og uforsvarlige råd.

Det er bakgrunnen for at Vestre vil lage en ny KI-tjeneste basert på norske helseråd. Den blir trolig en del av Helsenorge.

– Målet må være at denne tjenesten skal kunne besvare spørsmål som folk har og bruker internett, Google og KI, som Chat GPT, til allerede. Dermed avlaster vi helsetjenestene og frigjør tid, sier Vestre.

Å lage en trygg, digital helserådsgiver basert på kunstig intelligens (KI) er ikke nødvendigvis enkelt. Helsedirektoratet har fått i oppgave å utforske hvordan det kan gjøres på en forsvarlig måte.

(NTB): Under fredagens duell i Oslo mot statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) advarte Frp-leder Sylvi Listhaug mot det hun kalte et skyhøyt skatte- og avgiftsnivå – sammenlignet med andre land.

Hun kritiserte også det hun kalte en amerikanisering av det norske helsevesenet.

– Mange velger å betale helsehjelp av egen lomme, sa en bekymret Listhaug.

Støre hevdet på sin side at et feil bilde av Norge er blitt tegnet av høyresiden og pengesterke miljøer som har rykket inn annonser i mediene.

Richard Fraser, førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet, har fått 17,5 millioner kroner i støtte fra European Research Council (ERC) til et nytt forskningsprosjekt om pandemirisiko.

Fraser er én av fem norske forskere som mottar de prestisjetunge ERC-startmidlene i 2025. I prosjektet ZOONOSIS skal han og teamet hans undersøke hvordan Kinas infrastrukturutbygging gjennom Belt and Road Initiative (BRI) kan bidra til spredning av sykdommer og pandemier.

– Støtten gjøre det mulig for meg å utvikle meg som en ledende forsker innen multispecies- og zoonotisk antropologi og bygge et internasjonalt forskningsteam. Vi kan utføre forskning som har konkret innvirkning på folkehelse og bærekraftig utvikling, sier Fraser.

Forskerne skal gjøre feltarbeid i høyrisikoområder i Asia og Afrika, blant annet ved grensehandel med dyr, kjøtthandel og markeder for viltkjøtt.

Den økonomiske situasjonen i Helse Midt-Norge er krevende ifølge virksomhetsrapporten for juni og juli 2025. I juli er det samlede underskuddet for foretaksgruppen 28,4 mill. kroner. Det gir et negativt budsjettavvik på 29,5 mill. kroner.

Det er Helse Møre og Romsdal som har det største underskuddet. Det skyldes et betydelig merforbruk på lønnsbudsjettet i sommer. Underskuddet ser ut til å bli på minus 544 millioner kroner i 2025. Om lag 106 mill. kroner av underskuddet skyldes at det ikke var budsjettert for avskrivninger og rentekostnader til Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) i mai og juni, skriver Helse Midt-Norge i en pressemelding.

Styreleder Odd Inge Mjøen understreker at alle helseforetakene har høyere bemanning enn budsjettert og at det er viktig at omstillingsplanene helseforetakene har vedtatt gjennomføres.  

Statsforvalteren i Rogaland mener Sola kommune har en praksis i strid med forvaltningsloven; der de holder tilbake viktige dokumenter fra innbyggere som søker eller mottar helse- og omsorgstjenester, ifølge Solabladet.

Statsforvalteren mener at praksisen er unik i Rogaland, og krever endring for å sikre innbyggernes rettssikkerhet i Sola kommune.

– Vi har blitt gjort oppmerksom på kommunens praksis med bruk av interne saksutredninger til vedtak om helse- og omsorgstjenester. Vi har ikke tidligere vært kjent med dette, da kommunen heller ikke har sendt disse saksutredningene til oss i klagesaker, skriver Statsforvalteren.

Praksisen ble avdekket etter at en innbygger klaget på å ha blitt nektet innsyn i sin egen saksutredning for brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Klagen ble sendt til Statsforvalteren i Rogaland, som ga innbyggeren medhold og opphevet kommunens vedtak om å nekte innsyn.

En arbeidsgruppe skal gjennomgå kvaliteten av behandling av STEMI-hjerteinfarkt i Trøndelag og Møre og Romsdal. Alle sykehus i regionen er representert i gruppen. Rapporten skal leveres i november, ifølge Helse Midt-Norge.

Helse Midt-Norge gikk i sommer ut med nyheten om at det regionale helseforetaket ville nedsette ei arbeidsgruppe som skulle se på kvaliteten på behandlingstilbudet til pasienter med akutt hjerteinfarkt i regionen. Arbeidsgruppen har representanter fra de tre helseforetakene i regionen, og skal sammenstille og vurdere data om behandling av STEMI-hjerteinfarkt fra prehospitale tjenester til sykehus. 

Arbeidsgruppen skal vurdere tallmateriale fra registre som Hjerte- og karregisteret og Norsk hjerteinfarktregister.

Gruppen ledes av konstituert klinikksjef Ole Christian Mjølstad ved klinikk for hjertemedisin, St. Olavs hospital.

(NTB): Sykefraværet sank fra 0,1 prosentpoeng fra vintermånedene til vår og forsommer. Færre brukte egenmeldinger, men også legemeldt fravær synker.

Sykefraværstallene fra Nav og Statistisk sentralbyrå viser et fravær på 6,6 prosent andre kvartal i år, ned 0,1 prosentpoeng fra kvartalet før.

Det har vært en betydelig nedgang i fravær som skyldes psykiske symptomer og plager og slapphet/tretthet – diagnoser som de siste årene har hatt en kraftig vekst, går det fram av tallene.

Nedgangen gjaldt begge kjønn og alle aldersgrupper.

– Sykefraværet er fremdeles på et høyt nivå, men det ser ut til å gå riktig vei, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

– Vi ser blant annet en betydelig nedgang i sykefravær med psykiske lidelser, som ofte fører til langvarige fravær. Det er svært positivt, sier han.

(NTB): Er du dosurfer? Da har du 46 prosent økt risiko for å få hemorroider, ifølge en Harvard-studie.

Hemorroider skyldes blant annet økt trykk på blodkarene i og rundt endetarmen, og en årsak til trykkøkningen er at man sitter lenge. Nå har forskere undersøkt om mobilbruk under toalettbesøket kan bidra til flere plager.

– Det er utrolig lett å miste tidsfølelsen når vi scroller på smarttelefonene våre. Populære apper er utformet nettopp for dette formålet. Men det er mulig at det kan øke risikoen for hemorroider å stadig sitte lenger på toalettet enn man hadde tenkt, sier studiens hovedforfatter Trisha Pasricha ved Harvard Medical School i en pressemelding.

Etter å ha kunnet utelukke andre mulige årsaker til hemorroider, som lite fysisk aktivitet, høy alder og lavt fiberinntak, så forskerne at de som tok med seg mobilen på toalettet hadde 46 prosent høyere risiko for hemorroider enn de som ikke gjorde det.

Tiden mobilbrukerne tilbrakte på toalettet var betydelig høyere enn blant ikke-brukere. Av dem satt 37 prosent mer enn 5 minutter om gangen, sammenlignet med bare 7,1 prosent av ikke-brukerne.

I studien deltok 125 personer som svarte på spørsmål om sine mobil- og toalettvaner, og de gjennomgikk også en tarmundersøkelse. Plos One har publisert studien.

Ullensvang kommune brukte i 2024 over 55 millioner kroner på vikarer, ifølge tall Hardanger Folkeblad har hentet inn fra kommunen.

– Det må på plass langsiktige løsninger. Det hjelper ikke å slukke branner med vikarer, sier Malgorzata Warsynska, lokallagsleder i Norsk Sykepleierforbund i Ullensvang, til avisen (krever abonnement).

Fylkesleder Reidun Stavland viser til en kraftig vekst i vikarutgifter i hele Vestland: fra 286 millioner kroner i 2021 til 596 millioner i 2023. Prognosene for 2024 er hele 950 millioner kroner, ifølge Stavland.

– Ullensvang, som er en liten kommune med 11 000 innbyggere, bruker likevel 46 millioner kroner i året bare på sykepleiervikarer. Det er ikke bærekraftig, sier Reidun Stavland.

(NTB): Med få dager igjen til selve valgdagen drives det stemmesanking fra alle hold. Erna Solberg vil ha mer helsefokus, og hun ber om en duell med statsministeren.

(NTB): Selvmordsraten faller i verden, men mer enn ett av hundre dødsfall skyldes fortsatt selvmord, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Selv om den globale selvmordsraten har falt de siste årene, må det gjøres mer for å forebygge, mener WHO.

I 2021, det siste året det finnes data for, var det anslagsvis 727 000 mennesker som tok sitt eget liv i verden.

– Globalt utgjør selvmord mer enn ett av hundre dødsfall, og for hvert dødsfall er det 20 selvmordsforsøk, sier Devora Kestel. Hun leder WHOs avdeling for ikke-smittsomme sykdommer og psykisk helse.

Selvmord påvirker et stort antall mennesker fordi venner, omsorgspersoner og kjære blir tvunget til å håndtere ufattelige vanskeligheter, sier hun.

(NTB): Livmorhalsprogrammet har i flere år brukt HPV-test, som oppdager kreftrisiko og -sykdom tidligere enn celleprøver. Svært mange har ikke benyttet tilbud om test.

Etter juli 2023 får alle kvinner i Livmorhalsprogrammet sjekket prøven sin med en HPV-test. Tidligere ble prøvene, celleprøver, undersøkt i mikroskop, men HPV-testen er mer følsom. Den har gradvis blitt innført i programmet siden 2015, slik at dette nå er testmetoden for alle som deltar.

– Når kvinner følger anbefalt intervall for screening, kan vi oppdage grove celleforandringer som kan behandles før de utvikler seg til kreft. I noen tilfeller oppdager vi også kreft – men da er den ofte fortsatt i et tidlig stadium, sier Ameli Tropé, leder for Livmorhalsprogrammet ved FHI, om testen til NTB.

Nå er hun bekymret: Hele 390 000 kvinner i Norge har ennå ikke tatt testen, selv etter å ha fått påminnelse. Av disse er det 180 000 kvinner som sjelden eller aldri sjekker seg, som innebærer at de ikke har tatt noen som helst prøve på ti år eller mer.

Helse Midt-Norge har nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere kvaliteten på behandling av STEMI-hjerteinfarkt i Trøndelag og Møre og Romsdal. Gruppen ledes av konstituert klinikksjef Ole Christian Mjølstad ved Klinikk for hjertemedisin ved ved St. Olavs hospital og består av fagledere fra alle sykehus i regionen. En rapport skal være klar i november, skriver Helse Midt-Norge i en pressemelding.

Regjeringen etablerer en nasjonal kompetansetjeneste for organdonasjon. Ordningen skal øke antall organdonorer i Norge.

I Norge venter rundt 600 personer på et nytt organ. Mange av disse er avhengige av en transplantasjon for å overleve eller forbedre livskvaliteten.

– Det er avgjørende at vi styrker kompetansen om organdonasjon for å sikre at flere pasienter og pårørende får den informasjonen de trenger og sier ja til organdonasjon, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre i en pressemelding.

Den nasjonale kompetansetjenesten legges til Oslo universitetssykehus. Tjenesten skal øke kompetansen blant helsepersonell ved de 28 donorsykehusene i Norge. Det vil bidra til at flere mulige donorer blir identifisert og vurdert for organdonasjon.

(NTB): For første gang er en lunge fra en genmodifisert gris transplantert til en hjernedød person.

Forsøket ble gjennomført av forskere i Kina i fjor vår. Transplantasjonen beskrives i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Medicine og omtales av Sveriges Radio.

Lungen fungerte i ni dager før studien ble avsluttet. Det oppsto ikke infeksjoner, men lungen viste tegn til væskeansamling og skader allerede etter ett døgn.

Ifølge forskerne gjenstår «betydelige utfordringer» før metoden kan brukes på pasienter.

Griselungen ble transplantert til en 39 år gammel mann i byen Guangzhou. Mannen var erklært hjernedød etter en hjerneblødning, og familien hadde godkjent prosedyren.

(NTB): Flere tidligere direktører for det amerikanske folkehelseinstituttet advarer om at helseminister Robert F. Kennedy jr. setter amerikaneres liv i fare.

Ni tidligere ledere av det amerikanske Centers for Disease Control and Prevention (CDC) går hardt ut mot helseminister Kennedy i en kronikk i New York Times mandag.

Direktørene sier Kennedys handlinger ryster føderale helseforetak i USA, blant annet ved å si opp tusenvis av ansatte, erstatte helserådsgivere i utvalg og å avslutte flere globale vaksinasjonsprogrammer.

– Vi er bekymret for den omfattende innvirkningen alle disse beslutningene vil ha på USAs helsesikkerhet. Dette er uakseptabelt, og det burde skremme alle amerikanere, uavhengig av politiske meninger, skriver de.

Advarselen kommer etter at Trump sparket den nåværende direktøren Susan Monarez før helgen etter under en måned i jobben. Advokatene hennes sier oppsigelsen kom fordi hun nektet å godkjenne direktiver som er i strid med forskningen og å si opp anerkjente eksperter.

Senator Bernie Sanders, som leder senatets helsekomité, er en av flere som har krevd Kennedys avgang.

(NTB): Om lag 70 leger har sluttet ved Haukeland universitetssjukehus de siste to årene. Tillitsvalgte kaller situasjonen kritisk.

– Vi tror vi kommer til å ha for lite helsepersonell i framtiden. Men allerede nå står vi i den situasjonen at vi lekker. Vi mister de vi har. Det er en katastrofe, egentlig, sier anestesilege og foretakstillitsvalgt Bjørn Husebø til Bergens Tidende.

Tillitsvalgte har kartlagt utviklingen og snakket med 45 av legene som sluttet. Ifølge oversikten var nær halvparten erfarne overlegespesialister. Legene peker på høy arbeidsbelastning, mangel på fleksibilitet og lite rom for faglig utvikling som hovedårsaker til at mange slutter.

– Vi ser tydelige tegn til begynnende resignasjon i tjenesten. Det er alvorlig når toppmotiverte leger gir opp, sier Husebø.

Administrerende direktør Eivind Hansen bekrefter at utviklingen er alvorlig.

Han peker på nevrologi, onkologi, kardiologi og gynekologi som fagområder der det er blitt vanskeligere å beholde spesialister.

– Det er mulig at yngre arbeidstakere har en annen tilnærming til balansen mellom arbeid, familieliv og fritid enn det legegruppen har hatt tradisjon for. Det er ikke urimelig, og noe vi må forholde oss til, sier Hansen.

Etter jordraset ved Nesvatnet i Levanger lørdag har Helse Midt-Norge RHF gått i beredskap. Det viktigste nå er å sikre at pasienter med tidskritiske tilstander kommer raskt frem til behandling. 

– Det vi er aller mest opptatt av, er at omkjøringsveiene overvåkes og reguleres slik at nødetater og ambulanser som frakter pasienter med tidskritiske tilstander, kommer frem og ikke blir stående fast i kø. Så langt har dette gått bra, men vi mener det er viktig at situasjonen følges tett, slik at det kan iverksettes tiltak, sier administrerende direktør i Helse Midt-Norge, Jan Frich, i en pressemelding.

Driften ved sykehusene er normal, og pasienter skal møte til avtalt time. St. Olavs hospital avlaster Helse Nord-Trøndelag ved å ta imot enkelte øyeblikkelig hjelp-pasienter. Sykehusenes digitale forbindelser er ikke berørt av raset.

Etter ni måneder som konstituert ansvarlig redaktør i Sykepleien er Øystein Eian (41) klar for en ny strategisk viktig rolle i redaksjonen.

– Øystein er en utpreget lagspiller som er god med folk, og er samtidig en utviklingsorientert medieleder med store ambisjoner for Sykepleiens journalistikk. Han har opparbeidet verdifull kompetanse og innsikt i redaksjonens arbeid, og for å styrke den videre utviklingen av Sykepleien har vi nå opprettet rollen som stabsredaktør, sier ansvarlig redaktør Stian Eisenträger, som tiltrådte forrige måned.

Eian vil bidra med kunnskapsoverføring, rådgivning og ledelse av sentrale prosesser, og i tillegg koordinere redaktørkollegiets arbeid sammen med ansvarlig redaktør. Rollen som stabsredaktør vil bidra til å styrke redaksjonens strategiske arbeid og sikre god koordinering og fremdrift i utviklingsprosjekter. 

– Jeg er veldig glad for at Øystein har takket ja til denne utfordringen. Han har en dyp forståelse for fagmedienes samfunnsoppdrag og kommer til å være sentral i arbeidet med en ny strategi for Sykepleien sammen med resten av ledergruppen, sier Eisenträger.

Eian takker for tilliten og sier han er veldig motivert for å bidra til å utvikle Sykepleien videre. 

– Vi har et sterkt lag med dyktige og hyggelige kolleger. Vi står overfor en spennende tid fremover, og det er inspirerende å skulle ta Sykepleien til nye høyder, sier han.

Eian kom til Sykepleien i 2022 og jobbet som journalist og vaktsjef før han ble utnevnt til konstituert ansvarlig redaktør i desember 2024. Eian har tidligere jobbet som journalist i VG, Nationen, Nordstrands Blad, ABC Nyheter og Fysioterapeuten. Han har også vært kommunikasjonsrådgiver i NHO.

Regjeringen setter av 1,7 milliarder til et nytt bygg på Akershus universitetssykehus (Ahus). Nytt behandlingsbygg skal bidra til å møte den økende befolkningsveksten og behovet for å behandle flere eldre pasienter.

Bygget skal ha 96 sengeplasser. Det blir også en satsing på CT og MR i bygget. Tilbudet om mammografiundersøkelser skal økes.

– Vi har for lite senger i forhold til antall pasienter. I dag løser vi det med å flytte pasienter internt, men nå får vi muligheten til å plassere pasientene på riktig fagområde, slik at man ikke forsinker så mye, og de kommer seg raskere ut av sykehuset, sier Samira Mohammed, sykepleier og hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund, i en nyhetsmelding på sykehusets nettsider.

Fire norske studenter fra NTNU skal natt til søndag ha blitt ranet med machete utenfor hybelhuset sitt i Namibias hovedstad. Det skriver VG.

Ifølge instituttleder Pål Richard Romundstad ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie skjedde ranet da studentene kom hjem i taxi rundt midnatt.

– De ble fratatt mobiler, verdisaker og muligens pass. Ingen ble fysisk skadet, men de fikk seg en ordentlig støkk og er preget av hendelsen, sier Romundstad til avisa.

Totalt er ni NTNU-studenter på utveksling i Namibia. De fem andre studentene befant seg inne i huset da ranet skjedde.

«Mor Mottak, Drottningen, Du gamla (unge, freshe) og nu FRIA. Vår alles kjære Marita går av med pensjon, og vi kan ikke tro det», skriver akuttmottaket på Sykehuset Telemark på Instagram.

«Du har jobba her lengre enn lengst og opplevd det meste med de fleste.»

I tillegg til å være sykepleier har Marita Lüthe hatt ansvaret for gavekassen og sørget for personlige gaver ved store anledninger i mange år. 

«Du er et ikon», skriver avdelingen til den nyslåtte pensjonisten.

De to jordmødrene har skrevet Fosterovervåking med intermitterende auskultasjon. Ifølge forlagets omtale av boken innebærer intermitterende auskultasjon at fosterlyden overvåkes jevnlig med jordmorstetoskop eller håndholdt dopplerutstyr. Målet er å identifisere fostre som er i fare for å utvikle oksygenmangel under fødsel.

Boken handler om fosterovervåkning under normale fødsler hos friske kvinner uten risikofaktorer.

Ellen Blix er professor i jordmorfag ved Oslomet. Christina Hernandez Engelhart er jordmor på Ahus og jobber også på Oslomet, og har tatt doktorgrad på fosterovervåkning.

Pengegaver til de politiske partiene er nesten doblet siden forrige valg, melder Dagbladet.

– Det er en direkte trussel mot demokratiet, og vi er nødt til å regulere det mye strengere. Penger er makt, sånn er det. Her er det sterke interesser som presser på mot demokratiet, sier Unio-leder Steffen Handal i en pressemelding.

Per 27. august har partiene på hele spekteret fått til sammen 252,6 millioner kroner – tett på en dobling fra forrige valg.

Nesten 400 personer døde av overdoser og 450 av alkoholrelaterte skader i 2023. Nå lanserer regjeringen en ny plan for å hindre flere dødsfall.

Tiltakene omfatter:

• nasjonalt varslingssystem via overdosefare.no

• økt bruk av nalokson og styrket skadereduksjon

• bedre oppfølging av etterlatte, særlig barn

• nye retningslinjer og behandlingstilbud for smertepasienter

• tiltak mot alkoholrelaterte dødsfall, inkludert eBehandling.

Varslingssystem skal advare når farlige stoffer som fentanyl er i omløp.

– Hvert overdosedødsfall er ett for mye, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre i en pressemelding.

Det Emmy-nominerte sykehusdramaet The Pitt kommer med ny sesong i januar 2026, ett år etter premièren på første sesong.

Første sesong fulgte en langvakt på akuttmottaket på Pittsburgh hospital, og hver episode handlet om én time av vakten. Ifølge nettstedet Deadline følger sesong to samme mal. Innspillingen startet i juni.

Hovedrollen som Michael Robinavitch, eller Doctor Robbie, spilles av Noah Wyle, som også har vært med å skrive og produsere serien. Han spilte i mange år legen John Carter i sykehusserien Akutten.

(NTB) President Donald Trump vil i nær fremtid utnevne en ny direktør i USAs folkehelseinstituttet CDC etter at nåværende direktør Susan Monarez fikk sparken.

– Presidenten har myndighet til å sparke dem som ikke opptrer i overensstemmelse med hans målsettinger, sa Det hvite hus' talsperson Karoline Leavitt da hun opplyste at Trump snart utnevner Monarez' etterfølger.

Monarez fikk sparken mindre enn en måned etter at hun ble utnevnt til instituttets direktør og godkjent i Senatet. Advokaten hennes sier at hun nekter å gå av, til tross for at helseminister Robert F. Kennedy jr. krevde det.

Monarez' advokater sier at hun ble oppsagt fordi hun nektet å godkjenne direktiver som er i strid med forskningen og si opp anerkjente eksperter.

Jim O'Neill, en av Kennedys nærmeste rådgivere, blir satt inn som fungerende CDC-direktør, ifølge en kilde i Trump-administrasjonen.

Minst tre andre ledere i etaten – visedirektøren og to avdelingssjefer – varslet samtidig at de også sier opp sine stillinger.

De tre kom til kontoret torsdag morgen for å hente eiendelene sine og ble eskortert ut av CDCs kontorer i Atlanta av sikkerhetsvakter. Ansatte som planla å klappe for dem, mistet muligheten da de tre ble fjernet tidligere enn ventet.

De tre, Deb Houry, Demetre Daskalakis og Dan Jernigan, sier til Reuters at de forlater CDC på grunn av blant annet endringer i komiteen som gir vaksineråd. Kennedy har ifølge dem utnevnt vaksinerådgivere som kommer med anbefalinger før de har undersøkt datagrunnlaget.

En av dem viser i oppsigelsesbrevet til ødeleggende virkninger av budsjettkutt, oppsigelser og planlagt omorganisering.

Monarez, som har lang erfaring som forsker, var den andre kandidaten Trump-administrasjonen foreslo til jobben. I mars trakk presidenten kandidaturet til vaksinekritiker Dave Weldon.

Kort etter at hun ble tatt i ed, oppsto det tvil blant Kennedys tilhengere om Monarez egentlig støttet Kennedys målsettinger, særlig fordi hun var tilhenger av vaksinering mot korona under pandemien.

Kennedy, som også er vaksineskeptiker, har kuttet kraftig i den føderale støtten til vaksineutvikling, og nylig ble anbefaling om covid-vaksine for gravide og friske barn trukket tilbake. Han har også sparket alle medlemmene av en komité som ga vaksineråd og erstattet dem med vaksinemotstandere.

(NTB): Mannen som er tiltalt etter at en pasient døde ved UNN Åsgård i Tromsø i februar, erkjenner ikke straffskyld.

Det melder NRK.

Tone Alice Knutsen døde etter å ha blitt dyttet inn i en betongvegg på psykiatrisk avdeling på UNN Åsgård.

Hendelsen skjedde i slutten av februar, og en mann ble tiltalt for grov kroppskrenkelse med døden som følge.

Det er allerede kjent at rettspsykiatere har vurdert mannen som utilregnelig, og påtalemyndigheten vil legge ned påstand om tvungent psykisk helsevern.

Rettssaken startet i Nord-Troms og Senja tingrett torsdag, hvor det er satt av to rettsdager.

Onsdag 3. september starter en ny serie fra Skadelegevakten i Oslo på TVNorge/HBO Max. Serien følger pasienter, sykepleiere og leger gjennom tolv episoder.

Skadelegevakten ligger under Oslo universitetssykehus.

Det nye sykehuset i Stavanger (Nye SUS) har hatt store overskridelser i byggeprosessen. 

Nå krangler Helse Stavanger og Entreprenørselskapet Bravida om hvem som skal ta regningen. Forskjellen på å vinne eller tape kan bli på over 1,2 milliarder kroner, skriver Stavanger Aftenblad.

Allerede før rettssaken starter har Helse Stavanger betalt 15,7 millioner til advokatene sine.

Entreprenørselskapet Bravida krever over en halv milliard kroner når forsinkelsesrenter og prisstigning tas med. Helse Stavanger mener overskridelsene er Bravida sin feil og krever et beløp på 762,6 millioner kroner, inkludert dagmulkter og erstatning for økte kostnader.

(NTB): 70 prosent av alle med pollenallergi har opplevd å være borte fra jobb eller skole på grunn av plager, ifølge en undersøkelse. Men nå er årets pollensesongen over.

Rundt én million nordmenn lever med pollenallergi – og 13 prosent av befolkningen har opplevd å være borte fra jobb eller skole på grunn av pollenplager, ifølge en undersøkelse fra Respons Analyse.

Det tilsvarer over 70 prosent av alle med pollenallergi, skriver Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) i en pressemelding.

– Når så mange opplever fravær fra jobb eller skole på grunn av pollenallergi, viser det tydelig at dette er en folkehelseutfordring, ikke bare «litt nysing og rennende øyne». Slutten på pollensesongen er et pusterom som mange har ventet på, sier generalsekretær i NAAF, Guro Birkeland.

Den daglige pollenvarslingstjenesten er dermed avsluttet. Den rekordvarme sommeren i store deler av landet har framskyndet avblomstringen hos både gress og burot, så pollennivået de siste dagene har vært lik null.

– Mange kan nå trekke pusten og få en pause, men vi må ikke glemme at pollensesongen hvert år setter store spor. Derfor er varsling, behandling og tilrettelegging helt avgjørende også fremover, sier Birkeland.

(NTB): Direktøren for USAs folkehelseinstitutt CDC har fått sparken etter mindre enn en måned, sier kilder til CNN. Advokaten hennes sier hun nekter å gi seg.

– Susan Monarez er ikke lenger direktør for Centers for Disease Control and Prevention. Vi takker henne for hennes engasjerte tjeneste overfor det amerikansk folket, skriver USAs helsedepartement på X onsdag.

En CNN-reporter skriver i samme sosiale medium at hun har fått sparken. Nyhetskanalen sier opplysningen kommer fra tre kilder med kjennskap til saken.

Tidligere på dagen skrev Washington Post at Monarez var avsatt, og de siterte flere ansatte i CDC, som sa at hun sist fredag avlyste et planlagt telefonmøte for etaten.

Monarez' advokater og en tjenestemann i regjeringsapparatet sier til New York Times at Monarez nekter å gå fra stillingen sin, til tross for at helseminister Robert F. Kennedy jr. skal ha krevd at hun trekker seg eller får sparken.

Flere ledere sier opp
Minst tre andre ledere – visedirektøren og to avdelingssjefer – i etaten varsler samtidig at de sier opp sine stillinger. En av dem viser i oppsigelsesbrevet til ødeleggende virkning av budsjettkutt, oppsigelser og planlagt omorganisering.

– Jeg er dedikert til å beskytte folks helse, men endringene som pågår, hindrer meg i å gjøre jobben min som etatsleder, skriver visedirektør Debra Houry.

Ansettelsen av Monarez ble bekreftet av Senatet 29. juli, og hun ble tatt i ed av helseminister Robert F. Kennedy junior to dager senere. Hun var den andre kandidaten Trump-administrasjonen har foreslått til jobben. I mars trakk presidenten kandidaturet til vaksinekritiker Dave Weldon.

Hentet inn vaksinemotstandere
Helseminister Kennedy, som også er vaksineskeptiker, har kuttet kraftig i den føderale støtten til vaksineutvikling, og nylig ble anbefaling om covid-vaksine for gravide og friske barn trukket tilbake. Han har også sparket alle medlemmene av en komité som ga vaksineråd og erstattet dem med vaksinemotstandere.

Tidligere denne måneden var det en skyteepisode utenfor CDCs hovedkontor i Atlanta, og noen av etatens bygninger ble truffet av skudd.

(NTB) På grunn av fulle fly mellom Longyearbyen og Tromsø må stadig flere pasienter fra Svalbard reise om Gardermoen når de skal til lege i Tromsø.

Barnesykepleierne NSF er det nye navnet på faggruppen som til nå har hett Barnesykepleierforbundet. Faggruppen er for alle sykepleiere som jobber med premature og syke nyfødte, barn og unge.

Navnebyttet er i tråd med Norsk Sykepleierforbund (NSF) sine prinsipper om en helhetlig fremstilling av alle faggruppene. Det vil også innebære en ny logo som foreløpig ligger på tegnebordet.

Han beskriver seg selv som ganske nerdete, både innenfor og utenfor jobb, og interesserer seg for de litt mer komplekse temaene i fagfeltet. Rolf Bendik Rutledal er ny fagsykepleier på nevrokirurgisk avdeling på Rikshospitalet.

Spesielt interessert er han i elektrolytter, elektrolyttforstyrrelser, respirasjonsfysiologi og blodgasser, og hemodynamikk.

Han er intensivsykepleier og har jobbet på nevrokirurgen i seks år. Han vil også drifte avdelingens konto på Instagram. 

Statsforvalteren i Agder har opprettet en tilsynssak mot Sørlandet sykehus etter at en mann våknet opp uten den ene testikkelen etter en operasjon. Pasienten hadde selv varslet Statens helsetilsyn, som videresendte saken, skriver NRK.

Mannen kom til sykehuset med smerter og nevnte testikkelvridning flere ganger, men ble først sendt hjem med antibiotika, uten smertelindring. Da symptomene forverret seg, ble han innlagt og operert – men da han våknet opp, manglet han en testikkel.

Statsforvalteren vurderer nå om dette er tilfelle av feilbehandling eller om sykehuset bør forbedre sine rutiner. Sykehuset har frist til 4. september med å gi tilsvar.

(NTB) Personer som er sjekket for livmorhalskreft i Sverige, regnes ikke lenger som testet om ikke undersøkelsen inkluderte en HPV-test. Fra juni har svenskene endret sine anbefalinger i innsatsen mot livmorhalskreft.

De som har blitt testet for livmorhalskreft kun ved å ta prøver sjekket for celleforandringer, regnes ikke lenger som testet. Ifølge helsemyndighetene holder ikke screeningen mål, og krefttilfeller har ikke blitt oppdaget.

– Nye (kreft) tilfeller blant personer som kun har blitt screenet med cytologi (celleforandringer), har økt de siste årene, og vi vil virkelig understreke at kun HPV-basert screening brukes, sier Miriam Elfström, leder av den nasjonale arbeidsgruppen for forebygging av livmorhalskreft.

I møtet 25. august avgjorde Beslutningsforum at intravenøs ketamin innføres som mulig behandlingsmetode ved behandlingsresistent depresjon.

– Det er viktig at denne behandlingen bør inntil videre foregå i sykehus eller DPS, og gjennom register- eller kliniske studier, inntil det foreligger mer kunnskap om langtidseffekter. Det er også en forutsetning at pasientene har prøvd og ikke hatt tilstrekkelig effekt av annen, godkjent behandling, sier Terje Rootwelt, leder av Beslutningsforum på deres nettsider.

Rootwelt påpeker i tillegg at pasientene skal informeres om at behandlingen gis utenfor godkjent bruksområde, årsaken til dette og hva det innebærer.

Beslutningen vil revurderes innen utgangen av 2028.

Til nå har behandlingen vært gitt utenfor godkjent bruksområde på blant annet Sykehuset Østfold.

– Jeg har alltid likt gamle mennesker, og hatt et ønske om å hjelpe andre, så det var naturlig for meg å velge et omsorgsyrke, sier Gro Opsahl Fallingen til lokalavisen Gudbrandsdølen Dagningen.

– Hvis du hadde spurt meg da jeg var nyutdannet, hadde jeg aldri trodd jeg skulle bli leder, det var for teoretisk for meg. Men ledelse har masse med mennesker å gjøre. 

Fra første august har hun jobben som leder for Helsehuset på Lillehammer.

Gro Opsahl Fallingen er utdannet sykepleier og kommer fra jobb som seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Innlandet.

Søndag morgen startet den store flytteoperasjonen fra Blakstad sykehus i Asker til det nye sykehuset i Drammen. Allerede klokken 06.59 stengte akuttmottaket på Blakstad, og ett minutt senere åpnet dørene på Brakerøya.

Totalt ble 103 pasienter flyttet, godt fulgt opp av 200 ansatte.

Den nye psykiatridelen på Drammen sykehus gir pasientene enmannsrom med egne toalett, og tettere tilgang på somatiske helsetjenester. Neste store flyttedag er 5. oktober, da stenger gamle Drammen sykehus.

Vestre Viken helseforetak har leid inn selskapet HCR fra Canada for å gjennomføre flyttingene. Det har en kostnad på 20 millioner kroner, ifølge Drammens Tidende [krever abonnement].

Regjeringen har godkjent etableringen av en nasjonal kompetansetjeneste for spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten. 

Det skriver regjeringen i en pressemelding.

Målet er å sikre bedre og tidligere behandling for personer som sliter med spiseforstyrrelser, særlig blant ungdom, hvor én av ti er berørt.

Tiltaket inngår i en bredere satsing med fem grep:

• Bedre spesialisert oppfølging i sykehus
• Økt kompetanse i kommunale tjenester
• Utprøving av tiltak lokalt
• Styrket frivillig innsats
• Økt døgnkapasitet i psykisk helsevern med 430 nye plasser

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) understreker behovet for lavterskeltilbud og beskyttelse av unge mot kroppspress i sosiale medier.

– Ingen må nøle med å oppsøke hjelp, sier han.

(NTB) Helsekøene blir lengre og arbeidsvilkårene for helseansatte dårligere hvis de borgerlige vinner valget, advarer Ap og LO. Blank løgn, raser Høyre og Frp.

Høyres nestleder Henrik Asheim reagerer kraftig på skremmeskuddet.

– Påstanden om at vi vil svekke rettighetene til ansatte i helsesektoren, er blank løgn fra LO og statsråden. Helseministeren eier ikke skam, sier han til NTB.

– Ekstra oppsiktsvekkende er det at nettopp Vestres ventetidsløfte har fått flere fagforbund – blant dem LO-forbundet Fagforbundet, Norges største arbeidstakerorganisasjon – til å slå alarm om den enorme belastningen sykehusansatte utsettes for av Arbeiderpartiets skippertakspolitikk, sier Asheim.

(NTB) Helsekøene vil bli lengre, og arbeidsvilkårene for helseansatte vil bli dårligere dersom de borgerlige vinner valget, advarer Ap og LO.

– Jeg er bekymret for arbeidsplassene til LOs medlemmer som jobber i offentlig sektor, sier LO-leder Kine Asper Vistnes.

Sammen med helseminister Jan Christian Vestre fra Arbeiderpartiet møter hun NTB utenfor LOs hovedkvarter på Youngstorget i Oslo.

Sola skinner, men mørke valgskyer truer. På snittet av meningsmålingene i august har de borgerlige tatt en knepen ledelse.

De to finner det derfor betimelig å advare om hva en Frp-ledet regjering vil bety for Helse-Norge, både når det gjelder helseansattes arbeidsvilkår og helsetjenestetilbudet.

– Mye står på spill, sier Vistnes, som peker på at de borgerlige både har lovet å oppheve både innleieforbudet og forbudet mot midlertidige ansettelser.

– Resultatet blir mer deltid, flere midlertidige stillinger og kutt i fagforeningsfradraget. Lista er lang, sier hun.

(NTB) Oslo universitetssykehus vil kutte 200 årsverk i Teknologi- innovasjonsklinikken (TIK) og Oslo sykehusservice (OSS). De ansatte ble informert i et internt møte.

Aftenposten skriver at de har sett et digitalt opptak fra møtet. Der kommer det fram at Oslo universitetssykehus (OUS) må kutte i antall ansatte for å få råd til andre ting. Og at et så stort kutt i antall ansatte ikke er mulig å gjennomføre med naturlige avganger.

Direktøren mener det er rom for mer effektive prosesser, oppgaveglidning og automatisering.

– Som dere vet, står sykehuset overfor en situasjon der vi mangler penger til å utvikle virksomheten, anskaffe helt nødvendig utstyr, IKT og nødvendig oppgradering av eksisterende bygg. I tillegg til fullføring av de nye byggene der dette er nødvendig i forhold til forutsatt funksjonalitet, skriver administrerende direktør Bjørn Atle Bjørnbeth ved OUS i et brev som avisen siterer fra.

Tillitsvalgt Else Lise Skjøret-Larsen i Fagforbundet sier at hun tror alle klinikkene vil måtte se på sine budsjetter, ikke bare de to som er omtalt i brevet.

Ifølge møtet skal 30 til 50 årsverk tas fra TIK og 150 til 170 årsverk tas fra OSS. Planen for kuttene skal være klar før høstferien 2025, og årsverkene skal være borte innen utgangen av 2026.

Sykepleier og førsteamunensis Wenche Karin Malmedal er den første, norske sykepleieren som har blitt fellow i The American Academy of Nursing.

Nå kan Espen Gade Rolland bli den neste, og reiser i oktober til Washington på seremonien, forteller han til Sykepleien.

Rolland er leder for psykisk helse og rus i Sykepleierforbundet. 

The American Academy of Nursing skriver på nettsiden at styrken ved et fellowship er deres delte kunnskap om sykepleie, noe som styrker deres innvirkning lokalt og globalt. 

Norwac har planer om å sende team til sykehuset som ble angrepet i Gaza

Spesialistlege AS har hatt en omstridt kontrakt med sykehusene i Nord-Norge om å behandle fristbrudd-pasienter innen psykisk helsevern. For vel ett år siden stanset imidlertid Nordlandssykehuset betalingen av fakturaer fra firmaet. Sykehuset i Tromsø (UNN) gjorde det samme i april.

Statsforvalteren har undersøkt fakturaene for behandling av ti av pasientene. Konklusjonen er at bare en liten andel av de fakturerte timene gjelder direkte pasientkontakt.

For åtte av ti pasientforløp som er undersøkt, har behandler brukt mellom fem og ti timer sammen med pasienten i løpet av fem måneder. Likevel er behandlingen blitt fakturert med mellom 40 og 115 timer.

I ett tilfelle fakturerte firmaet for 69 timer for behandling av én pasient i en femmåneders periode. Ifølge Statsforvalteren var pasienten til stede i bare fem av timene, melder Aftenposten.

(NTB): Flere har fått botulisme i Italia i det siste. Fire mennesker har dødd etter å ha spist forgiftet mat, blant annet smørbrød og guacamole.

Tirsdag døde en 62 år gammel kvinne som hadde spist guacamole på en festival på Sardinia i slutten av juli, skriver La Repubblica.

8. august døde en 36 år gammel kvinne, som også mistenkes å ha blitt forgiftet på samme festival. Flere andre har blitt innlagt på sykehus, blant dem en 14 år gammel jente som fortsatt er innlagt.

To personer har også dødd i Calabria, og rundt ti andre har fått behandling på sykehus etter å ha spist smørbrød med pølse og kålrot fra en matbod. De som er ansvarlige for boden, er nå under etterforskning.

Botulisme er en sjelden, men svært farlig type matforgiftning som skyldes bakterien clostridius. Toksinet kan bli dannet når bakterien får vokse i matvarer som ikke har tilgang på oksygen, eksempelvis i spekemat eller rakfisk. Den blir imidlertid uskadeliggjort under oppvarming.

Hun begynte på Ullevål sykepleierskole i 1947 og har vært sykepleier siden 1950. Nå har Guro Bjørnstad fylt 100 år og feiret med telegram fra Kong Harald og åpent hus i kafeen på Bø sjukeheim. Hun sier til Bø Blad at hun aldri hadde trodd hun skulle bli så gammel.

Bjørnstad begynte å jobbe som operasjonssykepleier og var på Ullevål i tolv år. Hun er vokst opp i Bø, og etter årene i Oslo flyttet hun med mann og barn til Lunde. Der jobbet hun på Dagsrudheimen. Nå er hun tilbake i Bø, og har fast plass på sykehjemmet, der hun trives godt. I bursdagsgave ønsket hun seg penger til Bø sjukeheim.

Mandag 25. august sendes den første episoden av en dokumentarserie om Sykehusklovnene på Altibox.

– Sykehusklovnene gjør en fantastisk, viktig jobb som fortjener å belyses og dokumenteres. Jeg er fasinert av den innsatsen de gjør for samfunnet. Gjennom arbeidet med prosjektet har jeg møtt flere familier med alvorlig syke barn og fått være med som flue på veggen når klovnene har gjort sitt arbeid. De har gjort et sterkt inntrykk, sier regissør Aleksander Trandberg i produksjonsselskapet Screen Story.

Hovedpersonene i dokumentaren er sykehusklovnene Siv Øvsthus (Trudelitt), Solvei Stoutland (BingoLaila) og Torunn Fisketjøn (Konstantisola).

(NTB) Leger får sjeldnere diagnostisert depresjon enn andre med høyere utdanning, og selvmordsraten er langt lavere enn hos dem uten høyere utdanning, ifølge studie.

Legeforskningsinstituttet og Folkehelseinstituttet har undersøkt forekomsten av depresjon og selvmord blant yrkesaktive leger i Norge mellom 2008 og 2021.

Åtte yrkesgrupper er undersøkt: leger, veterinærer, tannleger, psykologer, farmasøyter, fysioterapeuter, sykepleiere og teologer.

Forekomsten av depresjon var høyere blant psykologer og teologer, mens leger hadde mindre kontakt med helsetjenesten i forbindelse med depresjon, ifølge Tidsskriftet for Den norske legeforening.

Avhandlingen utfordrer samtidens ideal om åpenhet om døden, og viser hvordan forventninger om «den gode død» kan kollidere med realiteter. 

Ikke alle vil eller kan snakke om alvorlig sykdom og død. Selv om den syke døde på helseinstitusjon, opplevde de etterlatte i studien at innleggelse var til det beste for alle. Dette handler ikke om å mislykkes i å realisere hjemmedød, men om å finne løsninger som ivaretar alle involverte. 

Studien gir ny innsikt i hvordan par lever og dør sammen, og kan bidra til bedre forståelse og tilrettelegging for hjemmedød i praksis.

Prøveforelesning 3. september, ifølge en pressemelding fra Universitetet i Oslo.

Han voldtok kameraten sin og mista autorisasjonen. Ambulansearbeiderne skiller seg fra andre helsearbeidere ved at en større andel blir avskilta for noe de har gjort utafor jobb. Når ambulansearbeidere mister retten til å jobbe i yrket sitt, står «annen atferd utafor yrkesutøvelsen» for 38,5 prosent av årsakene til tap av autorisasjon.

Blant andre yrkesgrupper i helsevesenet er oppførsel på fritida årsak i kun 10,5 prosent av tilfellene, skiver Fagbladet.

Frp-leder Sylvi Listhaug legger onsdag formiddag fram sin plan for å styrke eldreomsorgen i Norge, dersom de vinner valget. – Norge styrer mot en varslet krise i eldreomsorgen, sier Listhaug på Søreide sykehjem i Bergen, der hun la fram tolv punkter de vil gjennomføre, melder NRK.

Betanien Hospital har en plan om å doble kapasiteten og dermed hjelpe flere pasienter. – Planen er sendt Helse Sør-Øst som ikke kommer oss i møte. Jeg stiller spørsmål omkring dette, men får ikke skikkelig svar tilbake, sier direktør for Betanien Hospital, Knut Forberg til Telemarksavisa.

PCI-saken i nord er lang og betent. Saken har engasjert privatpersoner, politikere og fagfolk over hele landet. Statsforvalteren i Nordland har startet tilsynssak.

Fylkeslege Morten Sundnes hos Statsforvalteren i Nordland, har ikke vært fornøyd med svarene de har fått fra Helse Nord, og ba i juni om flere opplysninger. I stedet for å svare på vanlig måte har Helse Nord-sjef, Marit Lind, valgt å skrive brev til det nasjonale helsetilsynet. I brevet, som NRK har fått tilgang til, ber hun Helsetilsynet sentralt om vurdere konklusjonen fra Statsforvalteren.

Av brevet til Marit Lind går det fram at hun mener det regionale helsetilsynet går for langt i tilsynet av PCI/hjertebehandling i Nordland:

– For store deler av Nord-Norges befolkning, men også nasjonalt, vil det ikke være mulig å nå til et PCI-tilbud innen 90 minutter. Med forståelsen statsforvalteren legger til grunn vil flere helseforetak dermed bryte spesialisthelsetjenesteloven paragraf 2–2. med dagens behandlingstilbud.

Helsetilsynet sier de ikke vil gripe inn i saka og skriver i en e-post til NRK.

Anne-Kathrine Palacios Karlsen blir leder for klinikk for diagnostikk og kreftbehandling ved Sykehuset Østfold. Den nye klinikken er i gang fra 1. september.

Anne-Kathrine Palacios Karlsen kommer fra stillingen som avdelingssjef for senter for laboratoriemedisin. Hun har også vært avdelingssjef på nevrologisk avdeling og prosjektleder og seksjonsleder for sengeposter og poliklinikker på Sykehuset Østfold.

Tidlige funn fra en stor studie på gener og ME tyder på at gener påvirker om man vil utvikle ME (myalgisk encefalopati) eller kronisk utmattelsessyndrom. Dette er ifølge The Guardian.

Forskningen antyder at ulike genvarianter øker risikoen for å få sykdommen, men at mange kan være bærere uten å bli syke. Det gjenstår å utvikle diagnostiske tester eller screeningverktøy for å identifisere de med økt risiko for ME eller kronisk utmattelsessyndrom.

En britisk ME-forsker karakteriserer funnene som en wakeupcall. En annen peker på at funnene gir gyldighet og troverdighet til mennesker med ME.

Sex og Samfunn er den første aktøren i primærhelsetjenesten som tilbyr medikamentell abort frem til tiende svangerskapsuke. Sex og Samfunn er et fagsenter for seksuell og reproduktiv helse, som ligger i Oslo. 

Sex og Samfunn ble startet i 1971, i kampen for selvbestemt abort. At stiftelsen nå faktisk skal tilby abort, karakteriserer den selv som historisk. For å ta medikamentell abort her, må man være folkeregistrert i Oslo og være over 16 år.

Etter noen måneder som konstituert avdelingsleder, er Marie Dehlin Monsen ansatt som leder for legevakten i Rana. Det er ikke første gang hun har jobbet på legevakten, for hun begynte her som relativt nyutdannet sykepleier for ti år siden, forteller Rana Blad. 

Da hun i mai ble konstituert avdelingsleder, kom hun fra jobb som rådgiver i staben til kommuneoverlegen. Når hun nå er tilbake på legevakten er det som å komme hjem, forteller Marie Dehlin Monsen til avisen.

Blodbanken i Oslo ber blodgivere som har spist på Frognerseteren restaurant i perioden 15. juni til 2. august om å ta kontakt før de kommer til avtalt time. Det oppfordrer den til på Facebook.

Grunnen er at det har vært et lokalt utbrudd av hepatitt A knyttet til Frognerseteren restaurant i Oslo.

Blodbanken ber også givere som har fått karantene av Blodbanken, men som ikke er blitt syke, om å ta kontakt.

Den siste uken har Leger Uten Grenser behandlet over 2300 pasienter og registrerte 40 dødsfall kun i Darfur-regionen vest i Sudan. Det krigsherjede landet opplever det verste kolerautbruddet på mange år.

Det skriver Leger Uten Grenser i en pressemelding.

I hele Darfur rammer kolerautbruddet mennesker som allerede sliter med å skaffe nok rent vann, noe som gjør det umulig å opprettholde god nok hygiene eller skylle mat og ta oppvasken. På ett år har flere enn 2470 mennesker dødd i kolerautbruddet i Darfur.

Situasjonen er mest ekstrem i Tawila i delstaten Nord-Darfur. Der har 380.000 mennesker flyktet for å unnslippe kampene rundt byen El Fasher, ifølge FN.

Kolerabehandlingssenteret ved sykehuset i Tawila har offisielt 130 senger, men tok imot 400 pasienter den første uken i august. Senteret er overfylt, og ansatte har lagt madrasser på gulvet for å hjelpe de mange pasientene.

(NTB): Ventetiden for påbegynt helsehjelp er kuttet med 15 dager det siste året, men den er den samme som i 2021. Sammenligningen med fjoråret er skamløs, mener Høyre.

Ventetiden var i juli i fjor på 65 dager, og den var på rundt 50 dager i juli 2021, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Ved utgangen av juli var det rundt 205.900 som ventet på helsehjelp.

Det er rundt 2500 færre enn i slutten av juli 2019. Ventetiden for dem i kø er på 66 dager, 25 dager færre enn i juli 2024 og 5 dager kortere enn i juli 2019, ifølge regjeringen.

Fremskrittspartiet og Høyre er ikke imponert.

– Tallene viser oss at helsekøen gjennom sommeren har økt med over 17.000 mennesker. Nå står over 205.000 mennesker i helsekø. Tilnærmet hele økningen er innenfor somatikk, som betyr at antall pasienter som venter på sykehusbehandling, går betydelig opp. Dette skjer samtidig som vi vet at det er ledig kapasitet hos de private aktørene, sier Frp-leder Sylvi Listhaug.

– Etter en eksplosiv økning i ventetidene de første tre årene, er ventetidene nå tilbake på samme nivå som da Støre-regjeringen overtok etter Høyre i 2021. Samtidig opplever stadig flere pasienter som ber om hjelp, å få nei, sier Høyres helsepolitiske talsperson Tone Wilhelmsen Trøen.

(NTB) Ventetiden for påbegynt helsehjelp er kuttet med 15 dager det siste året, fra 65 dager i juli 2024 til 50 dager i år, ifølge regjeringen.

Samtidig er det rundt 64 000 færre som står i helsekø nå enn i juli i fjor, og helsekøen har ifølge regjeringen ligget på rekordlave nivåer de siste tre månedene.

Ved utgangen av juli var det rundt 205 900 som ventet på helsehjelp. Det er rundt 2500 færre enn i slutten av juli 2019. Ventetiden for dem i kø er på 66 dager, 25 dager færre enn i juli 2024 og 5 dager kortere enn i juli 2019, ifølge regjeringen, som viser til tall fra Folkehelseinstituttet.

(NTB) En person er registrert listeriasmittet i forbindelse med ostene som torsdag ble trukket tilbake fra markedet, opplyser FHI til Dagbladet.– I forbindelse med utbruddet som er meldt fra Frankrike knyttet til listeria i pasteurisert ku- og geitemelksost, er det en person i Norge som kan knyttes til dette utbruddet. Personen er trolig smittet i utlandet, sier seniorforsker Lin Thorstensen Brandal i Folkehelseinstituttet (FHI) til avisa.

Phoi Phoi Diep disputerer 28. august i Oslo, ifølge en pressemelding fra Oslo universitetssykehus. Tittel på avhandlingen er «Outcome and cost-utility of hematopoietic stem cell transplantation in Norwegian children, adolescents, and young adults 1974–2009».

Stamcelletransplantasjon er en livreddende behandling for pasienter med alvorlige blodsykdommer, immunsvikt og metabolske sykdommer - særlig når andre behandlingsmuligheter ikke finnes. I denne studien, utført ved Oslo universitetssykehus, har de undersøkt senfølger hos personer transplantert før fylte 30 år.

Funnene viser at mange lever med betydelige helseplager, selv flere tiår etter transplantasjonen. En av de vanligste komplikasjonene er graft-versus-host-sykdom (transplantat-mot-vert-sykdom), eller GVHD – en tilstand der de transplanterte immuncellene angriper mottakerens eget vev.

Studien gir ny innsikt i hvordan unge stamcelletransplanterte klarer seg på lang sikt, og kan bidra til bedre oppfølging, retningslinjer og prioritering av helseressurser.

Fauske kommunestyre har vedtatt bygging av 100 nye heldøgns omsorgsplasser for å møte økende behov i eldreomsorgen. Det nye tilbudet inkluderer 40 omsorgsboliger med heldøgns bemanning og nye sykehjemsplasser, alle tilrettelagt for personer med demens.

Kommunen forventer stor vekst i antall eldre, spesielt over 80 år, og ønsker å tilby moderne og trygge løsninger, skriver Saltenposten.

Prosjektet støttes delvis av Husbankens tilskuddsordninger. Varaordfører Nils-Christian Steinbakk forventer økt statlig støtte i statsbudsjettet for 2026, inkludert rentefrie lån til kommunene.

Tiltaket har bred støtte og er utviklet i dialog med innbyggere og brukerrepresentanter, ifølge Saltenposten. Kommunalsjef Ann-Elise Os understreker at dette vil gi trygghet for beboere, avlastning for pårørende og bedre arbeidsforhold for ansatte.

Pasienter, pårørende og ansatte kan forhåndsstemme ved sykehuset, skriver Oslo Universitetssykehus i en pressemelding.

Det vil bli satt opp valgavlukker, og representanter fra valgsekretariatet i Oslo kommune kommer i tillegg rundt på avdelinger med inneliggende pasienter. 

Dato og tidspunkt samt plassering av valgavlukke finner du her.

Hvert år fødes 5 til 10 barn i Norge med duodenal obstruksjon – en livstruende medfødt forsnevring i tolvfingertarmen. 

I doktorgraden sin har Martin Alavi Treider undersøkt behandlingen av disse barna over 25 år, skriver Universitetet i Oslo i en pressemelding.

Treider forsvarer arbeidet sitt den 28. august.

Til tross for teknologiske fremskritt har overlevelse og komplikasjonsrater vært stabile. En ny behandlingsprotokoll viser lovende resultater med tryggere og raskere overgang til vanlig ernæring.

En spørreundersøkelse blant tidligere pasienter avslørte hyppige mageplager som refluks og forstoppelse, samt kosmetiske bekymringer knyttet til operasjonsarr. Likevel rapporterte de opererte barna om livskvalitet på linje med resten av befolkningen. Studien konkluderer med at den nye behandlingsprotokollen er trygg og kan forbedre behandlingen, men at barna bør følges opp rutinemessig etter operasjonen.

(NTB) AAP-mottakere med diagnose knyttet til senfølger av covid-19 er økt med 9,6 prosent på ett år. Samtidig går sykefraværet knyttet til diagnosen, ned.

De fleste som har fått innvilget AAP, har vært sykmeldt i ett år i forkant. Tallene tyder på at personer som har vært sykmeldt med senfølger av covid-19, såkalt long covid, nå har økt fordi flere av dem har gått over på AAP.

– Et lyspunkt er at det var en nedgang i sykefraværet med slapphet og tretthet mot slutten av fjoråret. Nedgang i sykefraværet gir på sikt færre på AAP. Men det tar tid før vi eventuelt ser noen effekt av det i AAP-tallene, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i en pressemelding fra Nav.

Ved utgangen av juni var 12.679 personer på AAP registrert med en sykdom innenfor diagnosegruppen allment og uspesifisert. 67,5 prosent av disse var registrert med diagnosen slapphet og tretthet, som er vanlig å bruke ved long covid.

(NTB): Minst 87 personer har dødd i Argentina etter å ha fått bakterieinfisert fentanyl på sykehus, opplyste en dommer som etterforsker dødsfallene onsdag.

Siden mai har en domstol forsøkt å fastslå hvor mange dødsfall som er knyttet til partier av legemiddelet som var forurenset med bakterier.

– Dødsfallene har skjedd på sykehus i byen og provinsen Buenos Aires, og i tre andre provinser, sa dommeren som leder etterforskningen, Ernesto Kreplak, til avisen The Nation i en artikkel publisert onsdag.

Minst 24 personer har blitt avhørt og fått sine eiendeler frosset av domstolen. Blant dem er eieren av firmaet som produserte og solgte det forurensede legemiddelet.

Fentanyl, et svært potent opioid, brukes til smertelindring og til anestesi.

(NTB): Det var like mange uføretrygdede ved utgangen juni som i kvartalet før. Nav venter en økning når flere går fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd framover.

Ved utgangen av juni fikk 374.800 personer uføretrygd fra Nav. Det er like mange som ved utgangen av forrige kvartal. Sammenlignet med samme tidspunkt i fjor var det en økning på 5000 personer, opplyser Nav.

Nav har imidlertid en ny prognose for utviklingen i uføretrygd i 2025 og 2026. Det forventes 376.840 mottakere av uføretrygd i desember 2025 og 382.850 mottakere i desember 2026.

10,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år, var på uføretrygd ved utgangen av juni. Sammenlignet med for ett år siden økte uføreandelen for aldersgruppene 18–49 år.

For de uføretrygdede over 55 år gikk uføreandelen svakt ned. Andelen var uendret for aldersgruppen 50–54 år.

Røde Kors hedret nylig 35 personer fra 17 land for innsatsen med å redde liv i krigs- og katastrofeområder. Sykepleier Ingrid Tjoflåt fra Stavanger var en av dem som fikk Røde Kors sin høyeste utmerkelse for sykepleiere verden over.

Hun har hjulpet mennesker under kriser og konflikter siden 1991 da hun dro til Afghanistan. Seinere ble det blant annet Sierra Leone, Eritrea, Øst-Timor, India og Kenya.

– Mange ganger har jeg ønsket at våpenprodusentene kunne stått sammen med meg i operasjonssalen og sett hva de er med på å skape, sier hun i et intervju med Stavanger Aftenblad

Røde Kors delte også ut denne prisen til Olav Aasland, Birte Abild og tyske Haitam Daniel Al-Hasan i Norge.

(NTB) Barnemangel i Sverige fører til at barnehager stenger over hele landet. Om prognosen slår til kan nesten hver tiende barnehage i nabolandet måtte legge ned i løpet av de neste ti årene.

I fjor ble antallet fødte barn per kvinne i Sverige målt til 1,4. I år har den nedadgående trenden fortsatt. Mellom januar og mai ble det født drøyt 41 000 barn, nesten 1000 færre sammenlignet med samme periode i fjor, skriver Dagens Nyheter.

Fra 2024 og ti år fremover er det beregnet at det blir 43 000 færre barn i barnehagealder i Sverige. Det kan bety at nesten hver tiende barnehage i landet kan måtte legge ned innen 2034. Det tilsvarer omkring 800 barnehager.

Kvinner blir mer enn dobbelt så ofte uføre som menn. Uførheten blant kvinner øker i alle aldre bortsett fra hos de eldste. Vi ser ikke samme utvikling for menn.

Dette er blant tallene som kommer frem i årets arbeidslivsrapport fra KLP.

Andelen uføre blant kvinner er langt høyere enn blant menn, i gjennomsnitt over 2,5 ganger høyere. Ved utgangen av fjoråret var uføreandelen på 11,4 prosent blant kvinner, sammenlignet med 4,5 prosent for menn.

– Det er stor forskjell mellom yrkesgrupper når det gjelder uførhet. Yrkesgruppene med høyest andel nye uføre er fagarbeidere, barnehagelærere og pedagoger og hjelpepleiere. Ledere og ingeniører og teknikere hadde de laveste andelene. Det er også verdt å merke seg en interessant forskjell mellom kjønnene i at uføre menn i større grad enn uføre kvinner er 100 prosent uføre, sier aktuardirektør Erik Falk i KLP i en pressemelding.

(NTB) Tirsdag legger Heidi Gautun på Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met fram den nye undersøkelsen der nesten 3900 kvinner og menn mellom 45 og 67 år er spurt om de digitale ferdighetene til foreldrene deres.

Funnene viser at mange eldre ikke henger med på digitaliseringen av helt grunnleggende tjenester i samfunnet:

• Seks av ti eldre mødre og nesten fire av ti av fedrene trenger hjelp med å sjekke og sende inn skattemeldingen på skatteetaten.no.
• Over halvparten av mødrene og fire av ti av fedrene som trenger hjelp for å innhente informasjon og utføre oppgaver på Helse-Norge.
• Nær halvparten av mødrene og 35 prosent av fedrene trenger hjelp for å betale regninger i nettbanken.

(NTB) Røde Kors advarer om betydelige utfordringer i eldreomsorgen fram mot 2050 i en ny rapport som legges fram tirsdag.

Rapporten, basert på analyser fra Statistisk sentralbyrå og Røde Kors sine egne erfaringer, viser at både omfanget og kompleksiteten i omsorgsbehovene vil øke kraftig med en aldrende befolkning.

Rapporten identifiserer fem grupper som er særlig utsatt: aleneboende med lav inntekt, eldre uten pårørende, eldre innvandrere, eldre skeive og den samiske eldrebefolkningen. Disse gruppene har ofte få sosiale og økonomiske ressurser og begrenset tilgang til tilstrekkelige omsorgstilbud.

(NTB) Hele 45 prosent av de spurte i YS' arbeidslivsbarometer mener sykefraværet i Norge er «ganske høyt», ytterligere drøyt 15 prosent svært høyt. Men for egen arbeidsplass er det et helt annet bilde: Rundt 35 prosent av de spurte mener sykefraværet på egen arbeidsplass er «middels», og 20 prosent «ganske lavt».

YS spurte også arbeidstakerne om hva de tror ville redusert sykefraværet på arbeidsplassen i størst grad. Tre tiltak samlet klart flest stemmer. «Tilgang til helsefremmende tiltak som treningstilbud og stressmestring» lå på topp. Like bak lå «Mindre arbeidspress og mer realistiske tidsfrister» på rundt 30 prosent, og deretter «Økt fokus på arbeidsmiljø, trivsel og sosialt fellesskap».

Tiltak som blant annet «Mer fleksibilitet i arbeidstid/-sted» og «Bedre tilrettelegging ved helseutfordringer» ble i mindre grad vektlagt av de spurte.

(NTB) 28 personer er smittet av hepatitt A-virus etter utbruddet på Frognerseteren restaurant i Oslo, opplyser Folkehelseinstituttet (FHI) mandag. De smittede er bosatt i Oslo (19), Akershus (7), Vestland (1) og Innlandet (1), ifølge FHIs oversikt.

20 000 kunder kan ha vært innom restauranten før utbruddet ble oppdaget.

Oslo, Asker og Bærum har åpnet for drop-in vaksinasjon mot viruset. Alle som har spist på restauranten siden slutten av juli anbefales å ta vaksinen. Ifølge Oslo kommune går utbruddet helt tilbake til midten av juni, men ble ikke oppdaget før fredag 1. august.

(NTB): Ungdommer som ikke er heterofile, har lavere livstilfredshet, mindre framtidsoptimisme, mer ensomhet, dårligere relasjoner og flere helseplager enn heterofile.

Undersøkelsen, som fra og med 2023 også har inkludert spørsmål om seksuell orientering for elever i videregående, viser at 86 prosent av guttene og 81 prosent av jentene oppgir å være heterofile. 9 prosent av jentene og 4 prosent av guttene krysset av for en annen seksuell orientering.

Ungdom med en annen seksuell orientering rapporterer systematisk om lavere livstilfredshet, mindre framtidsoptimisme og mer ensomhet, heter det i rapporten som legges fram under Arendalsuka mandag.

Undersøkelsen avdekker også at ungdom med annen seksuell orientering oftere forteller om dårligere relasjoner til foreldre og skole, er mindre fornøyd med egen helse og har flere psykiske plager.

De forteller også oftere om at de har vært utsatt for mobbing og seksuelle overgrep, samtidig som en høyere andel i denne gruppen oppgir å ha deltatt i mobbing av andre, står det i rapporten.

Undersøkelsen viser også at 17 prosent av jentene og 8 prosent av guttene har blitt utsatt for uønsket seksuell beføling det siste året.

(NTB): Ni av ti norske ungdommer mener selv at de har et godt liv, viser den nyeste Ungdata-rapporten. Men samtidig mistrives flere på skolen, og mobbingen øker.

Bak rapporten står Velferdsforskningsinstituttet Nova ved Oslo Met. Rapporten blir lagt fram under Arendalsuka mandag.

Til tross for de positive hovedtrekkene, understreker rapporten at ikke alle unge har det like bra. En betydelig andel opplever utfordringer i hverdagen, og 16 prosent sier at de den siste uka i stor grad eller svært stor grad har opplevd så mye press at de har hatt problemer med å takle det.

Trenden de siste ti årene har vært at stadig flere ungdommer har et negativt forhold til skolen. I løpet av det siste tiåret har andelen som trives på skolen, falt med 8 prosentpoeng, mens andelen som kjeder seg, har økt med 15 prosentpoeng.

Det er også flere ungdommer enn tidligere som sier at de gruer seg til å gå på skolen, og færre som opplever at lærerne bryr seg, eller at de passer inn blant elevene på skolen. Disse endringene gjelder både for gutter og jenter, og både på ungdomstrinnet og i videregående skole.

Også andelen som sier de har skulket, har økt. Blant ungdomsskoleelever har denne andelen økt fra 20 til 30 prosent de siste ti årene.

Til tross for at tiltak mot mobbing har stått høyt på agendaen i flere år, har ikke omfanget endret seg vesentlig over tid.

Totalt svarer 8 prosent at de blir utsatt for mobbing minst hver 14. dag. Sammen med fjorårets tall er nivået på ungdomstrinnet det høyeste siden målingene i Ungdata startet, og ligger 1 til 2 prosentpoeng over det som ble målt før pandemien.

Også på videregående er årets og fjorårets tall noe høyere enn under pandemien, men den langsiktige trenden viser stor grad av stabilitet.

Ungdata-undersøkelsen har også en egen rapport som gjelder barn som går fra fjerde trinn til sjuende trinn i grunnskolen. Hovedfunnene i denne rapporten er langt på vei det samme som for ungdom. Også i denne gruppen øker mobbingen: 12 prosent av barna opplever mobbing hver 14. dag eller oftere. I 2021 var tallet 11 prosent.

Skjermbruken har over lengre tid vært økende. Mens pandemien bidro til å forsterke utviklingen, viser de siste resultatene at tiden ungdommer bruker på skjerm har flatet ut eller gått noe ned. Andelen er likevel fortsatt høyere enn før pandemien.

I årets undersøkelse brukte 73 prosent mer enn tre timer daglig foran en skjerm utenom skoletiden mot 65 prosent i tiden rett før pandemien. Tidsbruken øker gjennom årene på ungdomstrinnet, men flater ut fra 10. trinn.

Jenter bruker generelt langt mer tid i sosiale medier enn gutter. De fleste gutter er mer opptatt av å spille dataspill enn jentene er.

Årets rapport er basert på svar fra over 275.000 ungdommer som deltok i Ungdata i årene 2023, 2024 og 2025. Deltakerne er elever i ungdomsskoler og videregående skoler over så godt som hele landet.

Phong Khac Thanh Chau ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) forsvarer doktorgraden sin den 22. august i Oslo.

Den handler om tidspunktet for kuldeeksponering, og undersøker om det kan påvirke helsen til skiftarbeidere.

I Norge og resten av verden jobber millioner av mennesker utenfor den vanlige 9 til 17-rytmen. For arbeidere i næringer som sjømatproduksjon, helsevesen, transport og offshore, er kulde en del av arbeidshverdagen. Samtidig vet vi at skiftarbeid kan forstyrre kroppens indre klokke og øke risikoen for søvnproblemer, overvekt og type 2-diabetes.

Det som har vært mindre forstått, er hvordan tidspunktet for kuldeeksponering påvirker kroppen. Kjennes det verre ut om natten? Er kroppen mer sårbar tidlig på morgenen?

Dette var sentrale spørsmål i dette doktorgradsprosjektet, ifølge en pressemelding fra UiO.

Vegard Testad Svendsen ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo holder prøveforelesning i Oslo den 22. august. 

Det er om psykiske lidelser, tilbakefall til kriminalitet og dødelighet blant kvinner med fengslingshistorikk i Norge.

Viktige funn viser at 75 prosent av fengslede kvinner hadde en historikk med psykiske lidelser. 38 prosent hadde dobbeltdiagnoser, begge betydelig høyere enn blant menn. 

I tillegg har andelen kvinner som kommer i fengsel med nylige psykiatriske diagnoser økt over tid, og dobbeltdiagnoser var sterkt assosiert med økt risiko for tilbakefall.

I Florida er en kvinne arrestert for å ha løyet om at hun var autorisert sykepleier. Sheriff Rick Staly kaller saken et av de mest urovekkende tilfellene av medisinsk svindel han har vært med på å etterforske.

«Denne kvinnen satte tusenvis av liv i fare ved å late som hun var noen hun ikke var», sier han til NBC News, og kaller det et brudd på tilliten til pasientene, deres familier, arbeidsgiver og hele det medisinske samfunnet.

Da kvinnen søkte jobb som sykepleier, hevdet hun at hun hadde fullført sykepleierstudiet, men ikke ennå bestått nasjonal eksamen for å få autorisasjon. Under ansettelsesprosessen sa hun at hun hadde bestått eksamen og la frem et autorisasjonsnummer som matchet fornavnet hennes, men ikke etternavnet, og sa det var fordi hun nylig hadde giftet seg. Arbeidsgiver bad om vigselsattest, men fikk den aldri og fulgte heller ikke opp. 

(NTB) På den første kvelden med tilbud om hepatitt-vaksine til personer som har vært på Frognerseteren i Oslo, melder kommunen om stor interesse og pågang.

1. august stengte Frognerseteren restaurant på dagen da et utbrudd av hepatitt A på spisestedet ble oppdaget. Folkehelseinstituttet råder alle som har vært der de to siste ukene, til å vaksinere seg. Fredag ettermiddag var dørene åpne hos kommunens senter for vaksinering i Nydalen, melder NRK.

I en pressemelding fra Oslo kommune lørdag morgen opplyses det at 137 personer har fått satt vaksine mot hepatitt A etter at vaksinesenteret åpnet.

(NTB) Helse- og omsorgssektoren står foran et skrikende behov for arbeidskraft framover. Neste år vil regjeringen sette av 125 millioner kroner til rekruttering.

Midlene skal gå til et nytt rekrutteringsprogram for helse- og omsorgssektoren rettet spesielt mot unge som verken er i arbeid eller utdanning.

Kunngjøringen kommer samtidig som Nav slipper tall som viser at 114 000 unge står utenfor arbeidslivet.

Rekrutteringsprogrammet skal legge til rette for påfyll av ny kompetanse eller relevant utdanning.

Ifølge pressemeldingen er det Nav som skal bistå med rekruttering, jobbmatching og oppfølging via en jobbspesialist. Kommunal omsorgstjeneste skal stå for arbeidsplass, arbeidspraksis og faglig opplæring og oppfølging.

(NTB): Torsdag ettermiddag hadde Bergen kommunes trygghetsalarmer problemer. Det er uvisst hvor mange som ikke har kommet gjennom.

Ifølge Bergens Tidende ble problemene oppdaget ved 16.30-tiden fordi responssenteret i kommunen fikk færre meldinger enn de vanligvis gjør. Alarmene skal ifølge kommunen ha fungert normalt fra rundt klokken 19.

– Vi kjenner ikke til hvor mange meldinger som ikke har kommet gjennom. Vi har nå styrket bemanningen i nattjenesten og vil ha ekstra tilsyn hos brukere som vi vet ofte kan utløse trygghetsalarm for å fange opp om noen trenger hjelp, sier Siri Anfindsen, fungerende direktør i etat for hjemmebaserte tjenester, i en pressemelding.

Kommunen jobber med å finne årsaken til feilen, og systemene overvåkes for å sikre at alt fungerer som det skal.

(NTB): Regjeringen foreslår å innlemme FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i den norske menneskerettsloven.

– Jeg er personlig veldig glad og stolt over av at vi leverer på dette, fordi dette er viktig for så mange mennesker, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til VG.

Regjeringen skal sende en lovproposisjonen til Stortinget en av de neste dagene.

Arbeiderpartiet gikk til valg på saken i 2021.

– Det vi var enige om den gang var å innføre dette i denne stortingsperioden, og det klarer vi. Det kommer sent, men vi har jobbet mye med det, sier Støre.

Konvensjonen skal blant annet sikre at personer med funksjonsnedsettelse får oppfylt sine menneskerettigheter, og at de involveres i beslutninger som påvirker livene deres.

Generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Lilly Ann Elvestad, mener lovendringen gir funksjonshemmede og kronisk syke en styrket tro på fremtidens Norge.

– I en verden der menneskerettigheter, likestilling og inkludering står for fall tar regjeringen med dette et avgjørende og viktig skritt for å sikre den menneskerettslige forsvarsevnen, skriver Elvestad i en epost til NTB.

(NTB): OpenAI lanserer den nyeste utgaven av tjenesten sin med kunstig intelligens – modell 5 av GPT.

Kapasiteten til GPT-5 er rettet mot næringslivet, og den skal utmerke seg innen programvareutvikling, skriving, helserelaterte spørsmål og finans, opplyser selskapet OpenAI som står bak ChatGPT.

– GPT-5 er egentlig første gang en av våre hovedmodeller virkelig føles som om du kan spørre en legitim ekspert, en ekspert på doktorgradsnivå, om hva som helst, sa OpenAI-sjef Sam Altman under en pressekonferanse torsdag.

OpenAIs GPT-modeller er den kunstige intelligensen som driver den populære chatboten ChatGPT, og GPT-5 vil bli tilgjengelig for alle ChatGPTs 700 millioner brukere, opplyste selskapet.

ChatGPT ble lansert i 2022 og har siden eksplodert i popularitet. For et år siden kunngjorde OpenAI at tjenesten var nådd over 200 millioner ukentlige brukere.

Lanseringen kommer på et kritisk punkt for KI-bransjen. Kostnadene til bedriftene som støtter OpenAI – Alphabet, Meta, Amazon og Microsoft – har økt betraktelig for å betale for datasentre, noe som har gitt næring til investorenes håp om stor avkastning.

Til sammen forventes det at de fire bedriftene skal bruke nesten 400 milliarder dollar.

(NTB): Norgesgruppen kjøper seg inn i apotekmarkedet og kjøper blant annet Vitus apotek, meldte VG onsdag.

– Vi er sterkt kritiske til NorgesGruppens oppkjøp av apotekkjeden, skriver stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) i en epost til NTB.

Norgesgruppen kontrollerer fra før av over 43 prosent av dagligvaremarkedet i Norge.

– Dersom de nå også skal kontrollere en stor del av medisinmarkedet, frykter vi at prisene på medisin til forbrukerne vil øke og at matvaregigantene kan stikke enda mer penger ned i lommene sine, sier Haltbrekken.

Oppkjøpet omfatter 332 Vitusapotek med 3000 ansatte, samt 54 Ditt Apotek-utsalg. Til sammen utgjør dette 33 prosent av apotekmarkedet i Norge.

Haltbrekken er glad for at Konkurransetilsynet ser på saken, men han mener at næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) også må gjøre det.

– Norgesgruppen med sin tilstedeværelse over hele landet, med norsk eierskap, kan være med på å styrke beredskapen innenfor både mat og legemidler, sa konsernsjef Runar Hollevik i Norgesgruppen til VG onsdag.

– Sammen kan vi utvikle et bredere utvalg og bedre tilbud av mat og legemidler i hele Norge.

Knut Faremo er en av dem som grunnla Norgesgruppen og er aksjonær i det svenske apoteket Apotea. Han sluttet i Norgesgruppen for 20 år siden.

At medisin- og apotekbransjen havner i hendene på dagligvarebransjen, kaller han for en «forbrukermessig skandale», i et brev til regjeringen, skriver E24.

Faremo har i sommer frarådet Næringsdepartementet å la Norgesgruppen gjennomføre kjøpet.

– Dagligvarekjedene har en dominerende stilling i matmarkedet i Norge, sier han.

– Vil man akseptere at de samme aktørene tar dominansen sin over i apotek- og medisinmarkedet? Jeg tviler på at noen politikere, hvis du stiller dem spørsmålet, vil si at det er greit.

Spesialsykepleier Ine Tracey Cockerell ved Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser skal disputere 20. august. 

Emnet er «Providing holistic care for people with TSC in Norway – a nursing perspective on the integration of international recommendations for physical and TAND manifestations in a local contex».

Tall fra Samskipnadsrådet viser at 18 114 studenter har blitt tildelt studentbolig i sommer. Det er 725 flere enn i 2024 og ny rekord.

Samtidig står 16 184 fortsatt i kø, som er 509 flere enn i 2024. 

– Så lenge vi har målt har aldri så mange studenter kunnet flytte inn gjennom sommeren, og aldri før har det vært flere studentboliger i Norge, sier Rita Hirsum Lystad, styreleder i Samskipnadsrådet, via en pressemelding.

Hun mener køtallene viser at tilbudet treffer behovene til studentene.  

– At vi nå har historisk mange studentboliger skyldes riktige politiske tiltak som også må fortsette inn i en ny stortingsperiode, sier leder av Norsk studentorganisasjon, Sigve Næss Røtvold via samme pressemelding.

(NTB) I vår overtok private aktører driften av fire sykehjem i Oslo. Nå skal byrådet konkurranseutsette to til. Årsaken er mangel på pleiepersonell til de mange pleietrengende eldre, opplyser helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H) i en pressemelding.

(NTB) Flere tok kontakt med Hjelpetelefonen i sommer sammenlignet med resten av året. Én av ti samtaler handlet om selvmord.

4. august startet anleggsarbeidene på det som skal bli ett av Oslos største sykehjem når det etter planen står ferdig i 2027.

Diakonhjemmet er leverandør av det nye bygget med 138 langtidsplasser, og ifølge en pressemelding trapper de med dette opp «samspillet mellom tjenesteyting, forskning og utdanning for å styrke tjenestekvaliteten».

Det nye bygget vil ha et areal på hele 12 638 kvadratmeter fordelt på sju etasjer. I tillegg kommer utearealer, sansehage og gangforbindelse til og fra omsorgsboliger. 

(NTB): Novo Nordisk fikk et overskudd på 55,5 milliarder danske kroner første halvår. Det er opp 22 prosent fra samme periode i fjor.

Salget i første halvår tilsvarer om lag 247 milliarder norske kroner, ifølge selskapet.

Tirsdag forrige uke nedjusterte selskapet sine forventninger til salgsveksten for året. Nå forventer selskapet en vekst på mellom 8 og 14 prosent i omsetningen, ned fra tidligere forventninger om 13 til 21 prosent. Nyheten sendte aksjekursen kraftig ned.

Dette er første gang på fire kvartal at legemiddelprodusenten legger fram et resultat under analytikernes forventninger.

Selskapet står blant annet bak slankemidlene Ozempic og Wegovy. Novo Nordisk lå tidligere i år på topp på listen over Europas mest verdifulle selskaper, men aksjekursen har sunket den siste tiden.

Pensjonert jordmor Mette Skaret Kjos-Hanssen «redder» sommeren på fødeavdelingen på sykehuset i Kristiansand, melder NRK.

Flere sykehus har ifølge statskanalen engasjert pensjonister for å få turnusen til å gå opp. Ved Sørlandet sykehus er Kjos-Hanssen (67) en av rundt 240 pensjonister har trådt til denne sommeren.

– I sommer har jeg jobbet cirka tre vakter i uka. Det er veldig fint å være tilbake her med koselige kollegaer, sier hun til NRK.

Ifølge seksjonsleder ved føde/barsel på sykehuset i Kristiansand, Helene Aarsnes Thomassen, er dette første gang de har gått aktivt ut for å engasjere pensjonerte medarbeidere om sommeren.

– Vi har ikke hatt behov for det tidligere, men i år kan jeg ikke forstå hvordan vi skulle klart oss uten, sier hun.

Folk som må operere brudd- og slitasjeskader, venter nå nærmere 24 dager lenger enn i 2019. Dette skriver P4-nyhetene, som har sett nærmere på tall fra Folkehelseinstituttets ventetidsstatistikk.

Mens denne pasientgruppen første tertial 2019 ventet i 66,1 dager, er ventetiden nå på 89,7 dager.

– Dette er for lenge å vente, erkjenner helseminister Jan Christian Vestre.

Høyres leder Erna Solberg har også kommentert tallene:

– Det sier meg at helsekøene fortsatt er altfor lange. Dette er et sted hvor et hurtigspor kan hjelpe.

Partiet lanserte denne uken en plan for å få ned helsekøene, der de blant annet tar til orde for at private aktører brukes mer aktivt for å få sykemeldte tilbake i jobb.

–Det idiotiske er at vi betaler folk for å være passive, samtidig som de private har ledig kapasitet, sier Høyre-lederen.

(NTB) Sykehuset Kalnes i Østfold får utvide til å bygge nytt stråle- og somatikkbygg. Det betyr at det blir nytt tilbud med stråleterapi til kreftpasienter.

Pia Bålsrud forsvarer mandag 18. august sin doktorgrad med tittelen The role of diet and inflammation on frailty in Norwegian, home-dwelling older adults. Bålsrud holder til ved Institutt for Medisinsk basalfag, disputasen er på Rikshospitalet.

Doktorgradsarbeidet viser at eldre som har mer betennelse i kroppen, har høyere risiko for å utvikle skrøpelighet over tid. Studien fulgte hjemmeboende eldre i alderen 70 år og oppover. De ble undersøkt både i 2014/2015 og åtte år senere.

Funnene peker på at betennelse spiller en viktig rolle i aldringsprosessen, og at det kan være nyttig å måle betennelsesnivå i blodet for å fange opp eldre med økt risiko. Selv blant en relativt frisk gruppe eldre, ble mange mer skrøpelige over tid.
 

(NTB) En spørreundersøkelse gjort av Sentio for Norsk studentorganisasjon (NSO) og Khrono, viser at 19 prosent av studentene, tilsvarende en av fem, ikke er komfortable med å uttrykke egne meninger offentlig på universiteter eller høgskoler.

(NTB): Ytterligere seks personer er smittet med hepatitt A, ifølge Oslo kommune. De venter på svar på om det kan knyttes til det pågående utbruddet fra helgen.

Kommunen venter på prøvesvar for å se om de nye tilfellene er knyttet til det samme utbruddet som ble oppdaget ved Frognerseteren restaurant i helgen.

– Vi venter at flere smittetilfeller vil kunne knyttes til dette utbruddet. Det tar to til seks uker fra man blir smittet til man blir syk, så derfor er det sannsynlig at smittetallene vil øke noe, sier smittevernoverlege Fredrik Rønning Iversen i Oslo kommune i en pressemelding.

De seks nye smittede er bosatt i Oslo og nabokommuner, og det er ventet at prøvesvarene kommer tilbake i løpet av de neste dagene.

I tillegg er det mistanke om at ytterligere én person har hepatitt A og kan knyttes til utbruddet. Så langt har rundt 50 nærkontakter av smittede fått tilbud om å ta vaksine.

Det pågående utbruddet kan ifølge kommunen spores tilbake til midten av juni, men ble ikke oppdaget før sist fredag. Restauranten har selv anslått at mellom 15.000 og 20.000 gjester har vært innom i denne perioden.

Det kan ta flere uker etter man er smittet, før symptomene melder seg.

Usikkert når restauranten åpner
Hepatitt A er et virus som forårsaker leverbetennelse. Det meldes inn rundt 40 smittetilfeller i Norge årlig. Barn blir vanligvis lite syke.

Symptomer kan være feber, kvalme, oppkast, appetittløshet, mørk urin, lys avføring, magesmerter og ikterus (gulfarget hud og gult på det hvite i øynene), ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).

Oslo kommune samarbeider med Mattilsynet, Folkehelseinstituttet og andre kommuner om håndteringen av smitteutbruddet.

Frognerseteren stengte på dagen da smitteutbruddet ved restauranten ble oppdaget fredag. Iversen sier at det foreløpig er for tidlig å si når den kan åpne igjen.

(NTB) Mens Høyre angriper regjeringen for svikt innen psykisk helse, legger regjeringen frem en ny plan med to milliarder kroner i potten.

– Vi vil bruke de store pengene på de store oppgavene, uttaler helseminister Jan Christian Vestre til NTB.

– Med planen som vi nå legger frem, styrker vi innsatsen på nær sagt alle områder for at de som trenger det, skal få raskere, bedre og mer treffsikker behandling.

Regjeringens nye plan, som først ble omtalt av Vestre og statsminister Jonas Gahrs Støre (Ap) i VG, inneholder blant annet løfter om 430 flere døgnplasser i psykisk helsevern. I tillegg vil regjeringen opprette lavterskeltilbud i alle kommuner og «én vei inn» til behandling.

Regjeringens nye plan kommer like i forkant av at Høyre skal holde pressekonferanse om sin nye plan for helsevesenet. Høyre-leder Erna Solberg har angrepet regjeringen for å svikte.

– Et av områdene som er viktige for oss, er at vi må ha en snuoperasjon når det gjelder rusavhengige og psykisk helse. Der har tilbudet blitt dårligere, og regjeringen har sviktet, sa Solberg til NTB da hun annonserte pressekonferansen.

Hittil i år har Arbeidstilsynet mottatt 57 meldinger om kritikkverdige forhold ved norske sykehus, skriver Dagsavisen.

Ifølge seniorrådgiver Secilie Høybakken Kui er de fleste meldingene knyttet til uheldige belastninger, varsling, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger og bygnings- og utstyrsmessige forhold.

– Helsevirksomheter er særlig utsatt for både muskel- og skjelettplager og psykiske plager, sier Kui til avisen.

– Hvis tilsynet viser at virksomheten bryter regelverket på ett eller flere områder vi kontrollerer, kan vi gi ulike reaksjoner. Reaksjonen avhenger av hvor alvorlig bruddet er, og om bruddet fører til akutt fare for arbeidstakerne.

Hun forteller at de fleste bruddene følges opp med vedtak om pålegg om å rette opp forholdet innen en bestemt frist.

Natt til 31. juli landet åtte pasienter og deres pårørende på norsk jord, etter å ha blitt evakuert fra Gaza, melder Regjeringen via sine nettsider.

Med dette har Norge totalt mottatt 28 pasienter og 72 pårørende fra Gaza.

Norge deltar i en EU-koordinert medisinsk evakueringsordning (MEDEVAC) for pasienter som trenger spesialisert behandling. Ordningen ble aktivert etter anmodning fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

– Medevac er et viktig bidrag i møte med lidelsene på Gaza, og et resultat av godt samarbeid, uttale justisminister Astri Aas-Hansen.

– Å evakuere pasienter fra Gaza en tidkrevende og vanskelig prosess med mange aktører og under svært krevende forhold på bakken. Denne helsehjelpen kan redde liv.

(NTB) De foreløpige smittetallene for den flåttbårne sykdommen Lyme borreliose viser 82 tilfeller i juli. Det er det høyeste som er registrert. Julitallet ventes å øke de neste to-tre ukene, fordi det tar noe tid å få sykdom diagnostisert og registrert.

I juli i fjor ble det registrert 79 meldingspliktige tilfeller av den systemiske sykdommen Lyme borreliose i Norge. Det var det høyeste julitallet som var registrert til da.

Minst 8000 nordmenn får hvert år det ringformede utslettet erytema migrans rundt et bittsted. Svært få av disse utvikler nevroborreliose. Mange blir likevel, og naturlig nok, svært bekymret.

(NTB) Regjeringen bekrefter at det skal bygges et nytt sykehus ved Mjøsa i Innlandet til 18 milliarder kroner. Sykehuset skal stå ferdig i 2033. Det nye sykehuset vil bli på 135 000 kvadratmeter og skal ha 378 senger for somatikk og 190 senger for psykisk helsevern.

– Det blir et sykehus i verdensklasse, og et stort løft for både innbyggere og fagfolk, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre til VG.

Plasseringen av det nye Mjøssykehuset i Innlandet har vært et stridstema i mange år. Allerede i 2022 gikk Styringsgruppa for videreutvikling av Sykehuset Innlandet inn for at det skal bygges et nytt mjøssykehus i Moelv. Regjeringen sa ja til den planen i juni 2023, og utredningen fortsatte.

(NTB) Det pågår et hepatitt A-utbrudd i Oslo som knyttes til Frognerseteren restaurant. Så langt er sju personer bekreftet smittet. Ifølge Oslo kommune går utbruddet helt tilbake til midten av juni, men ble ikke oppdaget før fredag. Restauranten anslår selv at mellom 15.000 og 20.000 gjester har vært innom restauranten i perioden.

– Vi ble kjent med forholdet fredag ettermiddag og det er igangsatt en rekke tiltak i nært samarbeid med helsemyndighetene i Oslo og Mattilsynet, sier Bjørn Richard Johansen i Geelmuyden Kiese, på vegne av restauranten, i en pressemelding. Den tradisjonsrike restauranten, som ligger i Holmenkollåsen, blir stengt inntil alle nødvendige tiltak er på plass, skriver kommunen.

(NTB) Til tross for rekordmange studentboliger i hovedstaden, er det fortsatt flere tusen studenter i boligkø. Før dette semesteret har det vært 1100 flere studentboliger tilgjengelig enn før, men det er likevel 6200 studenter som ennå venter på bolig, opplyser Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO).

I tillegg til at det allerede er 1100 flere studentboliger i Oslo denne høsten, kommer også Nydalen studentby til å åpne i september.

– Mange av studentboligene våre er allerede tildelt, men vi ser ofte bevegelse over sommeren, noe som gjør at vi fortløpende kan tilby ledige boliger, sier boligdirektør i SiO, Håvard Staff Brenno, til NTB..

(NTB) Fra skolestart i år endres fraværsreglene i videregående skole. Elever kan nå levere egenmelding på sykefravær opp til 10 prosent av timene i et fag.

Leder Nils Kristian Klev i Allmennlegeforeningen er imidlertid ikke helt fornøyd. Han er skeptisk til konsekvensene mot slutten av skoleåret.

– Det er fint at de gjør noe, og så skulle vi gjerne sett at de fjernet attestkravet helt. Det man gjør, er et skritt i riktig retning, men i verste fall kan man utsette problemet til nærmere våren, mens man nå har tatt det unna fortløpende, sier Klev til Dagens Medisin.

En snau uke etter hovedopptaket har de fleste universiteter og høgskoler studietilbud der det er ledige plasser.

Det skriver Khrono.

Ifølge Samordna opptak er det bare Universitetet i Tromsø som har ledige studieplasser på sykepleierstudiet.

Det er ved studiestedene i Harstad, Hammerfest og Narvik.

Nøkkeltall hovedopptaket høyere utdanning 2025

Ved hovedopptaket er det registrert 140.700 søkere, det er 73 færre enn i 2024.

112.809 søkere har fått tilbud om studieplass til universitet og høyskoler, en økning på 3 prosent sammenlignet med 2024.

91 prosent av kvalifiserte søkere får tilbud om studieplass.

72.193 søkere er kommet inn på førstevalget sitt, en økning på 8 prosent sammenlignet med 2024.

Det er 41 prosent flere førstevalgssøkere til sykepleieutdanningene enn i 2024.

Helsefag er det utdanningsområdet med flest søkere med mottatt tilbud, etterfulgt av økonomisk-administrative fag.

Medisinstudiene ved UiO og NTNU har de høyeste poenggrensene i ordinær kvote.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

(NTB):  Australia vil nekte barn under 16 år å ha konto på videonettstedet Youtube, opplyser landets regjering.

Youtube ble ført opp som et unntak da den australske nasjonalforsamlingen i november vedtok å stenge barn under 16 ute fra flere sosiale medier, blant dem Facebook, Instagram, Snapchat, Tiktok og X, men avgjørelsen reverseres nå.

Aldersgrensa trer i kraft 10. desember, og nettplattformene risikerer bøter på opptil 50 millioner australske dollar, drøyt 330 millioner kroner, om de ikke innfører påkrevde tiltak, heter det i en uttalelse fra regjeringen. Det er ikke oppgitt hva disse tiltakene er.

Youtube sier de deler den australske regjeringens mål om å redusere skadevirkninger på barn, men framholder at de er en videoplattform og ikke et sosialt medium. Videre heter det at de vil vurdere de neste stegene og samarbeide med regjeringen.

Nettjenester som stadig får unntak, er blant annet nettspill, meldingstjenester, utdanning og helsetjenester, som alle anses som mindre skadelige for barn. Målet med aldersgrensen er ifølge regjeringen å få bukt med flere problemer hos barn som den knytter til sosiale medier, blant dem isolasjon, søvnvansker, dårlig mental og fysisk helse og eksponering for skadelig eller upassende innhold.

En ny handelsavtale mellom USA og EU har skapt forvirring etter at Donald Trump og Ursula von der Leyen presenterte motstridende detaljer om innholdet.

Dette skriver Medwatch.no.

 Ifølge Trump skal visse varer, inkludert farmasøytiske produkter, få nulltoll, mens von der Leyen hevder at en tollsats på 15 prosent fortsatt gjelder. 

Avtalen utelukker stål og aluminium, som fortsatt rammes av 50 prosent amerikansk toll.

Det amerikanske handelsdepartementet har varslet en sikkerhetsundersøkelse (Section 232) av farmasøytisk import, med resultat ventet innen tre uker. 

Eksperter uttrykker bekymring rundt hvordan avtalen skal tolkes og gjennomføres.

(NTB): Smitteverndirektør Are Stuwitz Berg ved Folkehelseinstituttet (FHI) døde tidligere denne måneden.

Berg gikk bort 6. juli, skriver Aftenposten , som har publisert en nekrolog skrevet av FHI-kolleger. 53-åringen døde etter noen måneders sykdom.

– Are var en unik og tilstedeværende leder, fremstående fagperson og omsorgsfull kollega. Han var høyt respektert både på FHI og blant samarbeidspartnere i Norge og Europa, skriver kollegaene.

Berg var en av FHI-toppene som ofte uttalte seg i mediene i koronapandemien for å holde det norske folk oppdatert på den løpende utviklingen.

– Mange vil huske Are fra flere medieopptredener under pandemien, der han formidlet kompliserte budskap på en enkel måte. Han ledet den praktiske gjennomføringen av koronavaksinasjonsprogrammet og støttet fagfolk over hele landet i deres arbeid, står det i nekrologen.

Etter første opptak står cirka 800 på venteliste for plass på sykepleiestudiet ved Høgskolen i Østfold. 560 av søkerne har valgt studiet i Fredrikstad, mens resten har søkt seg til Mysen i Indre Østfold, sier rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen til Fredrikstad Blad.

– I år er snittet for førstegangssøkere 36,5 poeng, mens snittet for konkurransekvoten er 44. Så i en nasjonal sammenheng, er det ikke blant de høyeste snittene, sier Jelsness-Jørgensen til avisen. Oslo Met ligger noe lavere. Lovisenberg i Oslo, studiet i Trondheim og Bergen, ligger fra 45 poeng og oppover for førstegangssøkere.

(NTB): Flertallet av nordmenn, menn og kvinner, unge som eldre, finner det bekymringsfullt at mikroplast havner i mat, drikkevann og lufta de puster inn.

Konfrontert med forskning og vitenskapelige funn av mikroplast i menneskers kropper og i naturen uttrykker de fleste bekymring for forurensningen.

Åtte av ti, særlig kvinner og de over 50 år, oppgir at de er bekymret for mikroplast i naturen. Menn og personer under 30 er ikke like bekymret for naturen. Men når det gjelder bekymringen for egen helse, er to av tre bekymret for hvilken skade mikroplast kan gjøre – eller gjør på oss. Den bekymringen er uavhengig av kjønn, alder og utdanning.

Undersøkelsen er gjennomført i juni av Opinion på oppdrag fra Verdens naturfond (WWF) i et landsrepresentativt utvalg på 1046 personer.

WWF og University of Birmingham slapp mandag rapporten «Plastic, Health and One Planet». Den sammenfatter mer enn 190 vitenskapelige studier som knytter mikro- og nanoplast (MnP) og kjemiske tilsetninger i plast til vesentlige helseplager.

– Mikroplast og de giftige kjemikaliene fra plast er ikke bare et miljøproblem, men også en voksende global helsekrise, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF i en epost til NTB.

MnP er påvist i vitale organer som lunger, morkake, tarm og hjerne. Plastpartiklene kan akkumuleres i blodårer, øke betennelsestilstander og potensielt bidra til hjertesykdommer som slag og hjerteinfarkt.

Kjemikalier i plast knyttes til en rekke tilstander, som hormonforstyrrelser og kreft, nedsatt fruktbarhet, luftveissykdommer som astma, metabolske sykdommer (fedme, diabetes), og nevrologiske lidelser som ADHD og autisme.

I spørreundersøkelsen fra Opinion støttet hele 83 prosent av de spurte at politikere må gjøre mer for å beskytte mennesker og dyr mot mikroplastforurensning.

– Dette er ikke noe enkeltpersoner kan løse. Det er et problem som krever sterke politiske virkemidler og internasjonalt samarbeid, sier Andaur i WWF.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) lover at regjeringen skal ta sin del av ansvaret og jobbe for å redusere utslipp av mikroplast både nasjonalt og internasjonalt.

– Plast er en av verdens raskest voksende miljøproblemer. Det overrasker meg derfor ikke at mange er bekymret for mikroplast, skriver han i en epost til NTB.

I neste uke starter internasjonale plastforhandlinger i Genève, der målet er å bli enige om en internasjonalt bindende avtale om å stanse plastforurensingen. Bjelland Eriksen deltar på de avsluttende forhandlingene og leder den norske delegasjonen fra 11.-14. august.

– De neste ukene kommer til å bli avgjørende for om verden klarer å ferdigforhandle en internasjonal plastavtale. Denne avtalen er noe vi jobber sterkt med å få på plass, sier han.

(NTB): Det sveitsiske legemiddelselskapet Roche skal undersøke om et nytt legemiddel kan forsinke eller forebygge symptomer på Alzheimers sykdom.

Den kliniske utprøvingen gjelder det eksperimentelle legemiddelet «Trontinemab» og skal rettes mot personer med risiko for kognitiv svekkelse, opplyste selskapet søndag. Målet er å utsette eller forhindre utviklingen av symptomer på Alzheimers sykdom.

Trontinemab er utviklet for å kunne krysse blod-hjerne-barrieren, som normalt hindrer kjemikalier i blodet fra å trenge inn i hjernen. Målet er å levere mer av behandlingen direkte til hjernen.

Flere konkurrenter har gjort fremskritt på feltet. Det europeiske legemiddelbyrået anbefalte i forrige uke godkjenning av Eli Lillys legemiddel Kisunla for enkelte pasienter. Kisunla er allerede godkjent i USA.

Tidligere godkjente behandlinger, som Leqembi fra Eisai og Biogen og Kisunla fra Lilly, er utformet for å fjerne amyloid beta – et protein som danner klebrige avleiringer i hjernen. Legemidlene er kostbare og forbundet med risiko for alvorlig hjernehevelse og blødninger.

(NTB): Juli og august er høysesong for mat- og vannbåren smitte, infeksjoner som gir akutt diaré, oppkast, feber og/eller magesmerter.

– Noen reiser på ferie til utlandet, og andre er på hyttetur eller på campingferie. Dette er sesongen for mat- og vannbårne sykdommer, slår Folkehelseinstituttet fast.

Det er fem typiske mat- og vannbårne sykdommer som har en topp om sommeren: Enterohemoragisk E.coli (EHEC)-infeksjon, campylobacteriose, salmonellose, giardiasis og cryptosporidiose.

– Disse sykdommene kan smitte gjennom forurenset mat eller vann, ved kontakt med smittede dyr eller direkte fra person til person, sier seniorrådgiver Heidi Lange ved Avdeling for smittevern og beredskap i FHI til NTB.

I fjor registrerte Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) nesten 6000 tilfeller av de fem infeksjonene til sammen.

– Så langt har vi ingen indikasjoner på at denne sommeren skiller seg fra tidligere år, sier Lange.

Forekomsten av de fem smittesykdommene gikk en del ned i årene preget av pandemi, til under 4000 tilfeller i året. Vi reiste mindre, holdt avstand til andre og ble bedre på håndvask. De siste tre årene har antall smittede imidlertid økt gradvis og er nå på nivå med årene før covid-19.

Juli og august kappes hvert eneste år om å være måneden med flest registrerte smittetilfeller. Til sammen står de to varme sommermånedene for rundt en tredel av de årlige tilfellene, rundt 1700 syke.

– Tilberedning av mat i sommervarmen kan by på noen utfordringer dersom du ikke husker å ivareta god kjøkkenhygiene og holde maten kald. Flere av smittestoffene som kan overføres fra mat eller vann, trives ekstra godt i sommertemperatur og kan vokse til nivåer som kan gi sykdom, sier Lange.

Hun minner folk om å vaske hendene godt etter toalettbesøk, før matlaging og måltider, etter håndtering av rått kjøtt, både ferskt og frossent, samt etter kontakt med dyr.

Hvis det ikke er tilgang på vann og såpe, kan man bruke alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel.

De fem mat- og vannbårne sykdommene smitter ved bakterier og parasitter, ofte ved direkte eller indirekte kontakt med avføring fra dyr og mennesker.

Symptomer er vanligvis svært tyntflytende diaré, magesmerter og tidvis feber, kvalme, oppkast og luftplager, som luftoppstøt med råtten lukt. Vanligvis går det over av seg selv med ulik sykdomsutvikling og alvorlighetsgrad, men i noen tilfeller kan det bli mer alvorlig og kreve behandling.

De siste tre årene har mer enn tusen tilfeller av smitte med campylobacter blitt registrert her til lands i juli og august til sammen. Det er mer enn de andre fire til sammen.

Smitten spres spesielt med ikke-desinfisert drikkevann, fjærfekjøtt og upasteurisert melk. Også fluer kan overføre bakterien fra avføring til næringsmidler.

Generelt er matbårne infeksjoner et økende problem internasjonalt. Smittsomme sykdommer som spres slik, er blant de aller vanligste årsakene til sykdom og død i verden, opplyser FHI.

(NTB): Nå er det bare eldre over 75 år og de i risikogrupper som oppfordres til å ta koronavaksinen.

– Befolkningen har de siste årene opparbeidet seg høyere immunitet gjennom gjentatt vaksinering og gjennomgått sykdom. Vi endrer nå anbefalingene på lik linje med en del andre land, som for eksempel Finland og Sverige, sier avdelingsdirektør Siri Helene Hauge i FHI til NRK.

Friske personer under 65 år vil derfor ikke få tilbud om vaksinen gjennom det offentlige programmet.

Samtidig vil personer i alderen 65–74 år fortsatt ha rett til en oppfriskningsdose, dersom de ønsker det.

Ifølge FHI vil det heller bli tilgjengelig en oppfriskingsdose på apotekene senere i høst. Får å bli vaksinert kreves det en resept fra fastlege.

(NTB): Tusenvis av britiske leger gikk ut i streik fredag morgen etter at lønnsforhandlingene med regjeringen brøt sammen sent torsdag.

Streiken kommer etter at legene i september godtok en lønnsøkning på 22,3 prosent over to år, men nå har de funnet ut at det ikke er nok.

Leger i spesialisering, under overlegenivå, har uttalt at de følte de ikke hadde «noe valg» annet enn å streike igjen for å reversere «lønnsundergravingen» siden 2008.

De mener tilbudet fra i fjor ikke er nok til å kompensere for det de har tapt i reallønn.

Fredag hadde mange leger streikevakt utenfor flere sykehus i Storbritannia, til tross for statsminister Keir Starmers bønn om å la være.

Å iverksette en streik «vil bety at alle taper,» skrev Starmer i The Times, og fremhevet den ekstra belastningen det vil legge på den allerede pressede nasjonale helsetjenesten (NHS).

(NTB): Norske forskere har gjennomført verdens første studie av MDMA-assistert psykoterapi mot depresjon, finansiert av Helse sør-øst.

Pilotstudien, som involverte tolv pasienter med moderat til alvorlig depresjon, viser lovende resultater, skriver Forskning.no.

MDMA er virkestoffet som finnes i det illegale party-dopet ecstasy. Det er kjent for å gi en annen bevissthetstilstand enn normalt, og å gjøre deg mer empatisk, åpen og pratsom.

Egenskapene har fått forskere innen psykologi og psykiatri til å fatte interesse for stoffet og hvilken rolle det kan spille i kombinasjon med psykoterapi.

– Vi antok at dette kan gjøre at pasienter kan få mer ut av terapi, og at de tør å utforske temaer som til vanlig kan være for smertefulle eller skambelagte, sier overlege Tor-Morten Kvam ved Sykehuset i Østfold.

Resultatene viser at ni av de tolv pasientene var vesentlig bedre to måneder etter siste behandling.

Kvam og kollegaene konkluderer i en vitenskapelig artikkel med at det er trygt og gjennomførbart å utføre større studier med denne behandlingsformen. Behovet for mer omfattende forskning må imidlertid understrekes:

– Vi har gjort en første utforskning av en behandlingsform på en ny pasientgruppe og fått indikasjoner på at den kan ha effekt. Neste skritt er en større, kontrollert studie, sier Kvam.

Han påpeker dessuten at nesten alle pasientene som var med i pilotstudien, selv hadde tatt kontakt med sykehuset fordi de var interessert i denne typen behandling.

– Da får du et utvalg pasienter som har store forventninger til behandlingen, noe som kan påvirke resultatene.

(NTB): Kvinner i USA fødte i fjor i gjennomsnitt under 1,6 barn, og det er historisk lavt, viser fersk statistikk.

USA var en gang ett av få industriland der hver generasjon fikk nok barn til å erstatte seg selv – i gjennomsnitt rundt 2,1 barn per kvinne.

I snart to tiår har fruktbarhetsraten falt jevnt, og stadig flere kvinner venter nå enten lenger med å få barn, eller de får ikke barn i det hele tatt.

Utviklingen i USA er ikke enestående. Ifølge Verdensbanken har fruktbarhetsraten også falt i Vest-Europa. I Norge fødte kvinner i 2024 i gjennomsnitt 1,4 barn, viser statistikken.

Utviklingen bekymrer imidlertid president Donald Trump, som blant annet har utstedt en presidentordre som skal gjøre prøverørsbefruktning enklere og billigere.

Trump har også uttrykt støtte til ideen om å tilby «babybonus» for å oppmuntre par til å få flere barn.

Leslie Root ved University of Colorado forsker på fruktbarhet og befolkningspolitikk og ser ingen grunn til bekymring.

– Vi ser dette som ledd i en pågående prosess med utsatt fruktbarhet. Vi vet at USAs befolkning fortsatt vokser, og vi har fortsatt en naturlig økning, det vil si flere fødsler enn dødsfall, sier hun.

I begynnelsen av 1960-årene lå USAs fruktbarhetsrate på rundt 3,5 barn per kvinne, men etter at babyboomen tok slutt falt den til 1,7 i 1976.

De neste 30 årene steg den igjen gradvis til 2,1 i 2007, før den begynte å falle igjen.

I 2023 fødte amerikanske kvinner i gjennomsnitt 1,621 barn, mens fruktbarhetsraten i fjor falt til 1,599, ifølge USAs senter for sykdomskontroll og forebygging (CDC).

Ifølge foreløpige tall fra CDC ble det i fjor født litt over 3,6 millioner barn i USA, en økning på omtrent 33.000 barn fra året før.

(NTB): Novelty Food tilbakekaller Vgan Coconut Cream Chocolate. Den veganske sjokoladen kan inneholde spor av gluten.

Det mulige funnet av gluten er gjort i sjokoladens kokossukker, skriver Mattilsynet i tilbakekallingen.

Produktet har blitt solgt i Meny-butikker og på Taxfree-butikker. Sjokoladene har Lot-nummer L25120 og utløpsdato 30. august 2026.

– Udeklarert innhold av allergenet gluten kan medføre alvorlig helsefare for personer med glutenallergi, opplyser Mattilsynet.

Selskapet bak sjokoladen oppfordrer brukere med glutenallergi til å kaste produktet, eller ta det med dit det ble kjøpt.

Til tross for at Norge er på verdenstoppen i forekomst av føflekkreft, viser en ny undersøkelse at hele 31 prosent av oss dropper solkrem daglig – eller bruker den aldri.

Dette skriver Frende Forsikring i en pressemelding.

Bare 2 av 5 oppgir at de smører seg flere ganger daglig. Det viser en fersk undersøkelse gjennomført av Norstat for Frende Forsikring.

Å bli solbrent er ikke bare ubehagelig. Det øker risikoen for føflekkreft, den farligste formen for hudkreft. Risikoen øker med antallet solforbrenninger i huden, og spesielt hvis du ble solbrent som barn. Og selv om mange tror at én smøring holder hele dagen, er det langt fra tilfellet.

(NTB): En lege som er tiltalt i forbindelse med Matthew Perrys overdosedødsfall, har erklært seg skyldig i fire punkter om ulovlig distribusjon av ketamin.

Legen Salvador Plasencia er en av fem personer som er tiltalt i forbindelse med den 54 år gamle skuespilleren Matthew Perrys død i 2023.

– Plasencia angrer dypt på behandlingsavgjørelsene han fattet da han forsynte Matthew Perry med kokain, sier hans advokat Debra White i en uttalelse etter rettsmøtet.

43-åringen ble onsdag den fjerde av de tiltalte som erkjente straffskyld foran dommer Sherilyn Peace Garnett i en føderal domstol i Los Angeles.

Plasencia skulle ha blitt stilt for retten i august, men gikk i stedet med på å tilstå fire tilfeller av ulovlig distribusjon av ketamin, ifølge rettsdokumenter.

Tidligere har han nektet straffskyld. I bytte mot tilståelsen har påtalemyndigheten gått med på å frafalle tre andre tiltalepunkter om ketamin og to tilfeller av dokumentforfalskning.

Sannsynlig med strafferabatt
De fire punktene som 43-åringen har erklært seg skyldig i, har en strafferamme på inntil 40 års fengsel.

Det er ingen garanti for at Plasencia vil få en mildere dom, men det er sannsynlig, skriver nyhetsbyrået AP.

– Han tar fullt ansvar ved å erklære seg skyldig i distribusjon av narkotika. Plasencia har til hensikt å gi fra seg legelisensen sin frivillig og erkjenne at han sviktet å beskytte Perry, en pasient som var særlig sårbar på grunn av avhengighet, sa White i uttalelsen til AP onsdag.

Løslatt mot kausjon
Ifølge en medtiltalt beskrev Plasencia i en tekstmelding skuespilleren som en «idiot» som kunne utnyttes økonomisk. Legen har vært løslatt mot kausjon siden han først ble pågrepet i august i fjor. Han forblir en fri mann fram til straffeutmålingen i saken, som er satt til 3. desember.

Plasencia innrømmet i sin tilståelsesavtale at en annen pasient satte ham i kontakt med Perry. Rundt en måned før skuespillerens døde, forsynte legen ham med ketamin. Han innrømmer også ha fått en annen lege, som erkjente straffskyld i oktober, til å forsyne ham med narkotikaen.

Perry døde av en overdose ketamin 28. oktober 2023. Den eneste av de tiltalte som nå ikke har inngått en tilståelsesavtale med påtalemyndigheten, er en påstått narkotikadealer som går under tilnavnet «Ketamine Queen» og som skal ha solgt Perry den dødelige dosen.

Rettssaken mot henne starter i august.

(NTB): Angrep fra Kambodsja har rammet sivile områder, inkludert sykehus, som har ført til drepte og sårede, ifølge Thailands utenriksdepartement.

Begge landene anklager hverandre for å ha åpnet ild først.

Thailand oppfordrer Kambodsja til å stanse gjentatte angrep som er alvorlige brudd på folkeretten, ifølge det thailandske utenriksdepartementet.

Videre sier de at de er forberedt på å intensivere selvforsvarstiltak dersom Kambodsja fortsetter med væpnede angrep.

(NTB): Lenge har aktivister tatt til orde for at ulovlige, psykedeliske stoffer som LSD og ecstasy, kan hjelpe amerikanere som sliter med blant annet depresjon og traumer. Nå kan de få støtte i Det hvite hus.

– Denne typen behandling har enorme fordeler om det blir brukt i en klinisk kontekst, og vi jobber svært hardt for å sørge for at det skjer innen tolv måneder, sa USAs helseminister Robert F. Kennedy jr. til kongressmedlemmer nylig.

Hans tidsanslag for en godkjenning overrasket til og med de mest ihuga forkjemperne for stoffene. Det skjer samtidig som psykedeliske stoffer gjør inntog også i konservative delstater som Texas.

Trump-administrasjonens omfavnelse har vekket både begeistring og bekymring. Forkjempere frykter at stoffene kan framstå mindre legitime om det synes som om de blir hastet ut i markedet, eller blir koblet for tett til Kennedy, som er kjent for kontroversielle synspunkter om vaksiner, antidepressiver og fluor i drikkevann.

Rick Doblin leder Multidisciplinary Association for Psychedelic Studies, som siden 80-tallet har jobbet for godkjenning av medisinsk bruk av MDMA, som også er kjent som ecstasy. Han beskriver seg som ganske optimistisk.

– Men jeg er også bekymret for at budskapet offentligheten får er «Vel, RFK liker psykedeliske stoffer, og nå er de godkjent».

(NTB): Verdens helseorganisasjon (WHO) sier deres hovedlager og en bolig for WHO-ansatte i Gaza ble angrepet tre ganger mandag og at to ansatte ble pågrepet.

– Det israelske militæret trengte inn i område og tvang kvinner og barn til å la seg evakuere til fots. Mannlige ansatte og familiemedlemmer ble påsatt håndjern, avkledd og avhørt på stedet mens de ble truet med pistol, skriver WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus på X.

Han sier to ansatte og to familiemedlemmer ble arrestert. Tre av de fire ble senere løslatt, mens en WHO-ansatt fortsatt var pågrepet mandag kveld.

– WHO krever at arresterte ansatte løslates umiddelbart og at alle våre ansatte beskyttes, skriver Tedros.

Han påpeker at når WHOs virksomhet settes i fare, lamslår det hele helseinnsatsen i det krigsherjede palestinske territoriet.

Mandag rykket israelske stridsvogner for første gang inn i de sørlige og østlige delene av Deir al-Balah. Israelske kilder sier militæret tror det kan befinne seg gisler i dette området.

(NTB): Den svensk-britiske legemiddelgiganten AstraZeneca planlegger å bruke 50 milliarder dollar på produksjon og forskning i USA de nærmeste årene.

– Investeringen er ventet og skape titusenvis av nye, høyt kvalifiserte jobber – både direkte og indirekte – over hele landet, skriver selskapet i en pressemelding.

Hjørnesteinen i satsingen er byggingen av en ny fabrikk i delstaten Virginia. AstraZeneca sier fabrikken er selskapets største enkeltstående produksjonsinvestering noe sted i verden. Selskapet skal også investere i nye og eksisterende prosjekter i delstaten Maryland, Massachusetts, California og Texas.

Investeringen, som tilsvarer drøyt 500 milliarder kroner, går fram til 2030. Innen den tid håper AstraZeneca å ha en årlig omsetning på 80 milliarder dollar og forventer at halvparten av det vil skapes i USA.

Før helgen fikk unge håpefulle svar på søknadene sine til høyere utdanning via samordna opptak. Selv om de aller fleste kvalifiserte søkerne får tilbud om studieplass, kan det være noen som er skuffet, skriver Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) i en pressemelding.

– Det kan føles kjipt akkurat nå, men det er ingen grunn til å gi opp, sier karriereveileder Patrick Vestad hos Karriereveiledning.no. Han har mange gode råd til deg som står litt rådvill midt i opptaket.

Karriereveiledning.no får mange spørsmål om valg av utdanning og jobb. Der finner du tips til hvordan du kan gjøre det beste ut av situasjonen.   

(NTB): Nobels Fredssenter i Oslo valgte søndag å stenge dørene i varmen fordi de ikke klarte å holde en forsvarlig temperatur i bygget.

Infosjef Ingvill Bryn Rambøl påpeker overfor VårtOslo at det gamle stasjonsbygget ved Aker brygge har ventilasjonsanlegg, men ikke aircondition. Det var også beskjeden til publikum som møtte stengte dører.

«Vi klarer ikke å holde temperaturen forsvarlig innendørs» sto det på en plakat der gjestene som måtte snu i døren, ble ønsket velkommen tilbake ved en senere anledning.

– Vi hadde 28 grader innendørs i går og ble enige med de ansatte om å holde stengt, forklarer Rambøl.

– Publikum har heller ikke noen god opplevelse når det er så varmt innendørs, sier hun og legger til at mellom 500 og 800–900 besøkere har vært innom per dag i det siste.

– Med så mange i museet på en gang blir det varmere, det er klart, sier Rambøl, som ikke er kjent med at fredssenteret har måtte stenge på grunn av varmt vær tidligere.

Hun sier de håper å kunne åpne igjen mandag, og at de ser på været og hvordan de kan klare å tilpasse seg.

(NTB): En 82 år gammel kvinne er død etter å ha blitt smittet av vestnil-virus i Italia. Ytterligere seks smittetilfeller er bekreftet.

Kvinnen som døde, bodde i Nerola nord for Roma. Hun ble lagt inn på sykehus med feber i forrige uke.

Også to pasienter på 63 og 72 er innlagt, og tilstanden deres beskrives som kritisk.

Myndighetene har satt ned en innsatsgruppe som skal håndtere utbruddet av den myggbårne smitten. De alvorligste tilfellene av vestnil-virus, inkludert sykdom med dødelig utfall, oppstår vanligvis hos eldre pasienter med underliggende sykdommer.

Antall urapporterte smittetilfeller er ofte høyt, ettersom rundt 80 prosent av de smittede er uten symptomer.

Det antas at viruset har nådd Europa via trekkfugler. Mygg som fanger opp smitten hos fugler, kan overføre den videre til mennesker og andre pattedyr.

(NTB): Barn under sju år bør ikke drikke slush, sier myndighetene i Storbritannia, som advarer mot ingrediensen glyserol.

Glyserol er et naturlig forekommende alkohol- og sukkererstatning som brukes i slush for å hindre at væsken fryses helt til is. Barn kan bli syke etter å ha drukket for mye glyserol, og symptomer på forgiftning kan være nedsatt bevissthet og lavt blodsukker, skriver The Guardian.

Tidligere har FSA, mattilsynet i England, Wales og Nord-Irland, gitt råd om at barn under fire år ikke bør drikke slush som inneholder glyserol, og at barn mellom fem og ti år ikke bør drikke mer enn én om dagen.

Men rådet er nå endret i forkant av slush-høysesongen om sommeren. De nye rådene gjelder også pose-slush med glyserol og lag-slush-hjemme-sett med glyserol-konsentrat.

I løpet av de tre siste årene har det vært ni bekreftede tilfeller av glyserolforgiftning hos små barn som har blitt innlagt på sykehus i Storbritannia.

(NTB): 142.000 søkere har nå fått svar på søknaden til høyere utdanning. – Det er imidlertid en veldig viktig ting alle må huske å gjøre, sier direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

– Nå har alle fått svar på søknaden sin. Gratulerer til alle som har fått studieplass, sier Skule i en pressemelding.

Han oppfordrer alle som har fått tilbud om studieplass eller ventelisteplass, til å logge inn på Samordna opptak og svare innen fristen 24. juli.

I år har det vært 142.000 søkere, mens det har vært lyst ut nærmest 65.000 studieplasser over hele landet.

Likevel er det alltid ledige studieplasser igjen etter hovedopptaket som man ennå kan søke på.

– Her er det førstemann til mølla. Det betyr løpende opptak, så det lønner seg å være tidlig ute, sier Skule om de ledige plassene som publiseres 19. juli.

Søkere som har havnet på venteliste, kan også vente til suppleringsopptaket som er rundt 31. juli.

Poenggrenser og opptakstall kommer fredag 25. juli.

(NTB): Hører du mye hosting rundt deg nå midt i sommerferien? Det er ikke bare deg. Forkjølelsesvirus herjer, og særlig de minste er utsatt.

Trodde du forkjølelse bare var et vinterproblem? Tro om igjen. Akkurat nå er det to typer virus som gjør livet surt for mange nordmenn, melder Folkehelseinstituttet, FHI.

Rhinovirus, eller forkjølelse, har symptomer som sår hals, heshet og hodepine. Vanligvis ingen eller moderat feber. Ukomplisert forkjølelse som varer cirka en uke. Mens symptomer på parainfluensavirus kan være fra mild forkjølelse, feber og redusert allmenntilstand til alvorlig lungebetennelse, skriver FHI. Småbarn er mest utsatt.

Hva med korona? Den holder seg rolig for tiden. Faktisk er det færre som tester positivt nå enn på samme tid i fjor. Men overlege Preben Aavitsland ved FHI advarer:

– Andel positive prøver er høyest blant eldre.

Forekomsten har stabilisert seg på seks prosent de siste tre ukene. – Vi ser rundt 110 positive prøver fra innlagte covid-19-pasienter i uke 28, en liten nedgang fra uken før, sier Aavitsland.

Onsdag formiddag ble det oppdaget vesentlig høyere luftfuktighet enn det skal være på operasjonsstuene og sterilsentralen ved SNR Hjelset, det nye sykehuset i Helse Møre og Romsdal.

Sykehuset har gått til grønn beredskap, det betyr mobilisering av ekstra ressurser. De kartlegger nå omfanget og iverksetter tiltak. Operasjoner i dag blir utsatt og akuttoperasjoner sendes til andre sykehus og fødende på fødeavdelingen selekteres, skriver sykehuset på nettsidene.

– Vi kan ikke utelukke at en del fødende vil bli sendt til andre sjukehus, sier Britt Rakvåg Roald, administrerende direktør ved sykehuset.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre skulle etter planen besøke sykehuset i går ettermiddag, dette besøket ble utsatt, ifølge Helse Møre og Romsdal.

(NTB): Forbrukerrådet ba i juni om omsetningsforbud for fire solkremer som kom dårlig ut i en test. Mattilsynet mener imidlertid det ikke er grunnlag for forbud.

Forbrukerrådet presenterte 19. juni solkremtesten for 2025, der 29 solkremer som selges i Norge, er vurdert. I testen var det fire solkremer som ikke holdt den lovede solfaktoren (SPF) på pakningen. Dette ble Mattilsynet varslet om, med anmodning om at kremene trekkes fra markedet.

Etter rundt tre uker med vurdering og undersøkelser har Mattilsynet konkludert: kremene får stå i fred i norske butikkhyller.

Saksdokumenter NTB har fått innsyn i, viser at Mattilsynet har gått grundig til verks og sjekket testingen av de fire solkremene. Det ble testet solkrem fra ett vareparti fra hvert av produktene. Testene ble imidlertid gjort i 2024, og allerede i mars i fjor medførte testen omsetningsforbud i Spania

(NTB): Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) bruker flere av sommerukene på å besøke en rekke sykehus i de forskjellige helseregionene. Torsdag er det Helse Midt-Norge i både Trondheim og Levanger som får besøk av helseministeren.

Formålet med besøkene er å høre hvordan de forskjellige helseinstitusjonene jobber for å få ned ventetidene.

I juni arrangerte Sykehuset i Østfold «Blodomløpet», et mosjonsløp med blodgiversaken på menyen. 800 deltok i Kulåsparken i Sarpsborg. Nå har de fått 100 nye blodgivere på bare en måned.

– Det er stor stas å være de første som arrangerer et slikt løp i Norge, og det var fantastisk å se alle de entusiastiske deltakerne som løp for en god sak, sier Marie Hovland, fagansvarlig bioingeniør og prosjektleder for blodomløpet, til nettstedet til sykehuset.

Løpet ble arrangert i samarbeid med Røde Kors, Sarpsborg IL og Fredrikstad IL.

Et av målene var å rekruttere yngre blodgivere.

Ekstra bemanning gjør at UNN Tromsø  klarer å opprettholde tilbudet om tidlig ultralyd for gravide under 35 år. De som tidligere har fått avslag på timer i uke 29, blir nå kontaktet.

– Vi har klart å få inn en ultralydjordmor-vikar, i tillegg til at vår ultralydjordmor-student har vist seg å ha raskere framdrift enn forventet. Dermed klarer vi likevel å opprettholde tilbudet som planlagt, forklarer avdelingsleder Ingard Nilsen ved Kvinneklinikken, UNN Tromsø, til nettstedet til sykehuset.

Flere kommuner i Finnmark har ønsket mer lokalt helsetilbud fra Finnmarkssykehuset. Det digitale sykehuset er et svar på blant annet dette.

- Finnmarkssykehuset har i dag mange desentraliserte tilbud, men vi mener vi kan gjøre tilbudet enda bedre, slik at flere pasienter skal slippe lange reiser for en kort oppfølging. Målet vårt er å bistå i behandlingen, slik at pasientene i hele Finnmark får best mulig oppfølging lokalt, sier administrerende direktør Ole Hope på nettsidene til Finnmarkssykehuset.

Prosjektet er i støpeskjeen, så langt har de dialogmøter med tre interkommunale politiske råd i Finnmark.

- Vi styrker samarbeidet med kommunene - som vi opplever som særdeles godt på politisk nivå - ved å flytte akuttsykehusfunksjoner nærmere der folk bor, sier direktøren.

(NTB): Nikotinposer er blitt en raskt voksende kilde til forgiftning hos barn under seks år i USA. Nikotinposene vokser i popularitet også i Norge, og særlig blant unge.

Fra 2010 til 2023 meldte amerikanske giftsentre inn 134.663 tilfeller av nikotinforgiftning hos barn under seks år, viser en studie i helsemagasinet Pediatrics.

Nesten alle hendelsene skjedde i hjemmet, og 76 prosent av barna var under to år. De kan finne på å putte i munnen alt fra sigaretter til e-sigarettvæske til snus og avvenningsprodukter med nikotininnhold.

Forskere ved Nationwide Children's Hospital i Ohio har sjekket utviklingen og hva som er farligst. Tallene viser generell nedgang i forgiftninger siden 2016, men massiv økning for nikotinposer, i takt med posenes popularitet. Fra 2020 til 2023, økte antall henvendelser angående barn som hadde spist nikotinposer med 763 prosent.

Nikotinposer fungerer som snusposer og legges mellom tannkjøtt og leppe, men inneholder ikke tobakk. Nikotinpulveret har som oftest smakstilsetning, som en tyggegummi eller pastill.

Selv små mengder nikotin kan være helseskadelig for de minste, med symptomer som kvalme, oppkast og skjelvinger. Ifølge studien inneholder posene fra 3 til 12 milligram nikotin, og de leverer mer nikotinstimulans enn en sigarett.

– Det er et produkt med høy nikotinkonsentrasjon, og det smaker godt, sier Natalie Rine, leder for Central Ohio Poison Center ved Nationwide Children's Hospital og medforfatter av studien.

Hun påpeker at når barnet putter posen i seg, er det ingen faresignaler til stede som forteller barnet at «dette er ikke bra, du bør spytte det ut».

De fleste innmeldte tilfellene i USA medførte imidlertid lite eller ingen skade. 39 barn fikk alvorlige virkninger, som pusteproblemer og anfall. To barn i ettårsalder døde etter å ha inntatt flytende nikotin, væske til e-sigaretter.

Populært blant unge

Nikotinposer kom i salg i USA i 2014. Bruken av nikotinposer er ennå lav sammenlignet med sigaretter, men øker raskt. Blant tenåringer doblet bruken seg mellom 2021 og 2024, ifølge NBC News.

Nikotinposer er ulovlig i Norge, fordi loven forbyr å innføre nye former for nikotin- og tobakksholdige produkter som ikke er godkjent. Seniorforsker Karl Erik Lund ved Folkehelseinstituttet (FHI) sier imidlertid til NTB at bruken av nikotinposer i Norge er på vei opp og vil ta over for e-sigarett eller vaping i omfang.

– Jeg tror posene er det nye nikotinproduktet som vil være dominerende, iallfall i en stund framover, sier Lund.

Ifølge Lund er i praksis halvparten av snusen som selges i Norge nikotinposer, solgt som hvit snus, der bransjen har funnet en måte å omgå forbudet på.

– De selger nikotinposer som er tilsatt litt tobakk, så den kan kalles snus og dermed være lovlig.

I tillegg kjøper nordmenn mye nikotinprodukter i Sverige, der nikotinposer er tillatt.

Flest snus-henvendelser i Norge

Helsenorge anbefaler å ringe Giftinformasjonen om man har mistanke om at et barn har fått i seg snus, både brukte og ubrukte poser.

Tall Giftinformasjonen har hentet ut for NTB, viser at den i fjor mottok 389 henvendelser om barn under fem år som hadde vært eksponert for sigaretter, e-sigarettvæske eller snus.

Hele 87 prosent av henvendelsene gjaldt snus, som er en andel på nivå med de forutgående seks årene.

Det har vært en nedgang i antall henvendelser på 20 prosent angående nikotinforgiftninger fra 2018 til 2024 i Norge. Giftinformasjonen understreker at deres henvendelsesstatistikk er en indikator og ikke en dekkende, nasjonal rapportering for forgiftninger.

– Trolig er det mange som ikke kontakter Giftinformasjonen ved slike hendelser og noen ringer direkte til helsevesenet/andre instanser. Antall henvendelser vi får, kan påvirkes av blant annet pressedekning om Giftinformasjonen, sier seniorrådgiver Stine Jevnehagen Moe ved avdeling for akutte forgiftninger.

(NTB): Helseministeren besøker de neste ukene flere av sykehusene i helseregionene. Turen startet i Helse vest, der ventetiden går ned. – Vi er ikke i mål, sier han.

Tre av fire barn mottar helsehjelp minst én gang i året – enten fra fastlegen eller spesialisthelsetjenesten.

– En del av barna som blir henvist til sykehus i dag, bør behandles av fastlegen, sier leder i Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen i en pressemelding fra Helse Sør-Øst.

Norsk forening for allmennmedisin og Norsk barnelegeforening har nå utarbeidet veiledere for fire av de vanligste tilstandene når barn blir henvist til barnelege. Det er forstoppelse , magesmerter , hodepine og ufrivillig vannlating. For alle tilstandene er det laget tre veiledere med tilpasset innhold; én til foreldre og barn, én til fastlegen og én til barnelegen. Da får alle parter vite hva som er omforent beste praksis for utredning av disse vanlige tilstandene.

Tiltaket får ros av administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Terje Rootwelt. Han mener at samarbeidet mellom foreningene kan bidra til at pasientene får gode og bedre koordinerte helsetjenester.

– Ett av våre viktigste mål framover er å redusere uønsket variasjon i kvalitet og forbruk av helsetjenester, og da er vi avhengig av et tett og faglig samarbeid mellom fastlegene og legene i spesialisthelsetjenesten, sier Rootwelt.

(NTB): Barnevaksinasjoner i Europa og Sentral-Asia lå i fjor fortsatt under nivåene fra før koronapandemien, ifølge estimater fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

På verdensbasis fikk 89 prosent av barna minst én dose av trippelvaksinen mot difteri, stivkrampe og kikhoste (DTP), og 85 prosent fullførte alle tre dosene.

Dette tilsvarer 171.000 flere barn som fikk minst én vaksine og 1 million flere barn som ble fullvaksinert i 2024, sammenlignet med 2023. WHO kaller dette et «beskjedent fremskritt i møte med økende globale utfordringer».

Men i Europa og Sentral-Asia forble den gjennomsnittlige vaksinasjonsraten for barn uendret eller falt med 1 prosent.

Dekningen varierte betydelig mellom landene i regionen i 2024, med fallende vaksinasjonsrate for første dose av vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR) og tredje dose av DTP-vaksinen.

Noen land har meldt om en dekningsrate på 23 prosent for første dose av MMR-vaksinen og 51 prosent for tredje dose av DTP-vaksinen.

For å oppnå flokkimmunitet og hindre utbrudd av sykdommer, trengs det en dekningsrate på 95 prosent hvert år.

I Europa ble nesten 300.000 mennesker smittet av kikhoste i 2024, noe som er mer enn en tredobling sammenlignet med året før, sier WHOs regiondirektør Hans Kluge.

– Samtidig ble over 125.000 smittet av meslinger i 2024, dobbelt så mange som i 2024. Dette er ikke bare tall. Det er hundretusener av familier i fortvilelse fordi barna deres er syke, noe som kunne ha vært forhindret, sier Kluge.

– Vaksiner redder liv, og når dekningen faller, sprer sykdommer seg, sier han.

Kluge oppfordrer landene til å investere i solide lokale helsesystemer, sikre at vaksiner er tilgjengelig og til å bekjempe desinformasjon.

(NTB): Minst ni personer omkom og flere titall ble skadet i en brann på et omsorgshjem i Fall River i Massachusetts i USA.

Alarmen om brannen i byen Fall River gikk like før klokken 22 lokal tid søndag. Da brannvesenet ankom, ble de møtt av kraftig røyk og flammer. Menge beboere var innestengt i bygningen.

– Flere personer hang ut av vinduene og ville bli reddet, sier brannsjef Jeffrey Bacon.

– Dette er en ubegripelig tragedie for de berørte familiene og for Fall River-samfunnet, sier han.

Rundt 70 personer bor i bygningen. Flere ble reddet av brannvesenet, mens andre ble erklært døde på stedet. Ifølge lokale medier er over 30 skadet. Én person var i kritisk tilstand. Fire brannmenn ble også skadet i slukningsarbeidet, men ikke alvorlig.

Jake Wark, en talsperson for brannvesenet i Massachusetts, sier at rundt 50 brannfolk rykket ut til hendelsen i Fall River.

Byen har åpnet et midlertidig krisesenter for overlevende beboere. Årsaken til brannen er foreløpig ukjent, men politiet har startet etterforskning.

Fall River, som har rundt 94 000 innbyggere, ligger omtrent 32 kilometer sørøst for Providence i Rhode Island.

(NTB): Et mikroskop til en verdi av 200.000 kroner er ifølge politiet stjålet fra Drammen sykehus.

(NTB): Viktigheten av miljø og klima har falt blant studentene i forkant av høstens stortingsvalg. Helse- og skattesaker er det viktigste for dem.

Bare studentsaker og «annet» er mindre viktige valgsaker for studentene enn miljø, skriver Khrono.

Skatt og helse er viktigst, ifølge en undersøkelse gjennomført av Senito Research på vegne av Norsk studentorganisasjon og Khrono. Undersøkelsen ble gjennomført fra 21. mai til 16. juni, blant 1007 personer i et webpanel. Feilmarginene er mellom 1,9 og 3,1 prosentpoeng.

Valgforsker Johannes Bergh sier til Khrono at det tyder på at folk er mer opptatt av de nære tingene i politikken.

– Det er en høyrebølge blant unge velgere, som blant annet kommer til uttrykk ved at de er opptatt av skatt og personlig økonomi, mens klimasaken og miljøpolitikk er mindre viktig, sier Bergh.

Blant dem født i 2000 og senere er det økonomi som topper listene.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) skal de neste tre ukene besøke sykehus over hele landet for å høre om hvordan de arbeider for å få ned ventetidene. 

Reisen starter mandag, og på første dag står Haugesund, Bergen og Voss på programmet.

(NTB): Forrige måned hadde Mental Helse den største mengden henvendelser hittil i år. Tendensen er ventet å fortsette ut sommeren.

– For dem som står utenfor fellesskapet og mangler nære relasjoner, kan sommerferien oppleves ekstra krevende, sier generalsekretæren Lina Berg-Heggelund i Mental Helse til TV 2.

Organisasjonen fikk 27 000 henvendelser i juni.

Kirkens SOS får over 700 henvendelser hver dag nå, og de makter kun å ta imot 60 prosent, ifølge generalsekretær Johannes Heggland i Kirkens SOS.

En grunn til den økte pågangen kan være at andre helsetilbud er reduserte eller stengte om sommeren, tror generalsekretærene.

Folkene som kontakter hjelpetelefonene, snakker stadig om ensomhet, økonomi og familieproblemer. Psykisk uhelse er det også flere som tar opp, ifølge Heggland.

(NTB): Det er utstedt farevarsler for hete for deler av England i helgen. Det er den tredje hetebølgen som rammer landet i år.

Farevarslene gjelder fra midt på dagen fredag og fram til mandag morgen, har myndighetene i England fastslått. Det gjelder for Sør-England, Øst-England og Midlands, skriver BBC.

Et gult farevarsel er også utstedt for Nord-England. Deler av landet er også ilagt vanningsforbud og -restriksjoner, og det er erklært tørke i Nordvest-England og Yorkshire.

Temperaturene er ventet å stige så høyt som 32 grader i deler av England og Wales. Fredag kan bli den varmeste dagen registrert i Wales så langt i år, dersom temperaturen overstiger 30,8 grader.

(NTB): Antall norosyke passasjerer om bord på det tyske cruiseskipet Artania har sunket fra nærmere 200 passasjerer til 39.

Det sier rederiet Phoenix Reisen til NRK.

Skipet er nå i havn i Nordkapp, og kommunen ser ikke noen grunn til å ta noen ekstraordinære tiltak.

– Vi vurderer situasjon som nokså normal. Vi har hatt denne situasjonen mange ganger før, og det blir nok ikke noe annerledes denne gangen, sier kommunedirektør Idar Jensen i Nordkapp kommune til NRK.

Norovirus er et smittsomt mage- og tarmvirus som kan føre blant annet til kvalme, diaré og feber.

Cruiseskipet er 230 meter langt og har med seg rundt 1200 passasjerer.

(NTB): En bunke papirer med helseopplysninger om flere pasienter ved Ahus lå tilgjengelig i et vindu i en garderobe. Datatilsynet er varslet om hendelsen.

Et klart flertall av befolkningen vil ha røykeforbud på offentlige strender og i parker. Hele 62 prosent støtter et forbud, ifølge en ny landsrepresentativ undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på oppdrag for Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF). Kun 27 prosent er imot, skriver Norges Astma- og Allergiforbund i en pressemelding.

Flere europeiske land har allerede innført røykeforbud på strender og i parker, nasjonalt eller i store deler av landet. Blant dem er Frankrike, Spania, Italia, Belgia og Kroatia. Her finner vi også mange av nordmenns mest populære feriedestinasjoner.

Om undersøkelsen:
Gjennomført av Respons Analyse 3.–7. juli 2025 på oppdrag fra Norges Astma- og Allergiforbund. Utvalget består av 1215 personer, tilfeldig trukket fra Respons Analyses landsrepresentative webpanel.

Spørsmål stilt: Mener du at det burde være et forbud mot røyking på offentlige strender og parker i Norge?

 

(NTB) Nesten seks av ti kommuner gikk med underskudd i fjor, og 180 kommuner har et begrenset økonomisk handlingsrom, ifølge en analyse fra kommuneorganisasjonen KS.

– Det er nesten 40 år siden resultatet var like svakt som i 2024, sier Rune Bye, avdelingsdirektør for kommuneøkonomi i KS.

(NTB) Det pågående meslingsbruddet i USA er det største på 30 år. Nå kan landet miste statusen som mesling-utryddet.

(NTB) 15 flere donorer har gitt organer i år, enn i samme periode i fjor. Solide tall, skriver Stiftelsen Organdonasjon i en pressemelding.

(NTB): Leketøyselskapet Mattel har lansert sin første Barbie-dukke med diabetes type 1. Målet er å fremme inkludering og empati blant barn.

– Lanseringen av en Barbie-dukke med type 1-diabetes markerer et viktig skritt i forpliktelsen vår til inkludering og representasjon, sier Krista Berger i Mattel.

– Barbie er med på å forme barns oppfatning av verden i et tidlig stadium, og ved å vise fram helsetilstander som type 1-diabetes, sørger vi for at flere barn kan se seg selv i dukkene, fortsetter hun.

Diabetes type 1 er en autoimmun tilstand der kroppen angriper og ødelegger cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin. Diagnosen stilles ofte i barndommen, og pasientene må overvåke blodsukkernivået og ta insulin hver dag.

Den nye Barbie-dukken har en CGM – en liten enhet som kontinuerlig måler blodsukkeret – på armen. Hun har også en insulinpumpe og en telefon der hun kan overvåke blodsukkernivået gjennom en app.

Pasienter behandlet for hjerteinfarkt i Midt-Norge har lik eller bedre overlevelse enn gjennomsnittet i Norge, og antall pasienter som er innlagt med hjerteinfarkt har sunket med rundt 40 prosent på ti år. 

Dette viser tall fra Norsk hjerteinfarktregister som ble offentligjort i juni i år, ifølge en pressemelding fra det regionale helseforetaket.

Helse Midt-Norge RHF vil nedsette en egen arbeidsgruppe som innen utgangen av 2025 skal vurdere kvaliteten på behandlingen av hjerteinfarkt i regionen.

Norge er helt i verdenstoppen for overlevelse etter hjerteinfarkt og resultatene fra det nasjonale kvalitetsregisteret vitner om at behandlingen som gis i Midt-Norge holder et høyt nivå, ifølge Jan Frich, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF.

Folkehelseinstituttet meldte i april 2025 at dødeligheten av hjerteinfarkt i Norge er rekordlav. Hjerteinfarkt kan behandles med medisin som løser opp blodproppen eller med mekanisk utblokking, en metode som kalles PCI (perkutan koronar intervensjon).

 

(NTB) Over 85 000 personer har tatt TBE-vaksine (skogflåttencefalitt) så langt i år, skriver TV 2. Til sammenligning vaksinerte 103 865 personer seg i hele fjor, ifølge tall fra det nasjonale vaksinasjonsregisteret (Sysvak) ved Folkehelseinstituttet (FHI).

(NTB): Tre av fire søkere til Blå Kors' ferietilbud fikk avslag i år. Rusorganisasjonen opplever stor pågang av søkere.

– Det er fryktelig leit med alle vi ikke kan gi tilbud til, sier virksomhetsleder Wenche Tønnesen i Blå Kors ferier.

Hun er glad for at de kunne gi 1020 barn og voksne gratis ferie i år, men hun skulle ønske Blå Kors kunne hjelpe flere.

Blå Kors ferier tilbyr gratis ferie til familier som sliter i Norge. Problemene kan være økonomiske, rusrelaterte eller psykiske.

Gjennom ferietilbudet får familier gratis mat, overnatting og aktiviteter. De må betale transporten til feriestedet selv.

Et eksempel på en slik ferie er et opphold familier hadde på Kristiansand Feriesenter, forteller Tønnesen.

Ferien besto av dyreparken, badeland, karuseller, strandliv, krabbefiske, båttur og motorsykkeltur.

– Da ser du at det glitrer i øynene på disse barna.

Selv om fristen for å søke om tilbudet har gått ut, spør familier Blå Kors om gratis ferie hver dag, ifølge Tønnesen.

Tre av fire søkere om gratis ferie fikk avslag, ifølge virksomhetslederen.

I år har cirka 1000 flere barn og voksne enn i fjor søkt. I 2024 var det også rundt 1000 flere søkere enn året før.

– Vi ser at behovet er stort. Mange søker år etter år, sier Tønnesen.

Ifølge organisasjonen mangler de penger til å kunne gi alle søkere gratis ferie. Derfor prioriterer de familier som ikke har fått tilbudet før.

Avviste søkere uttrykker tristhet, fortvilelse og frustrasjon, ifølge virksomhetslederen.

– Alle disse fine foreldrene vil gi barna sine en fin opplevelse i sommer, sier Tønnesen.

– Åtte uker er lenge med skoleferie. Det er lenge å bare være hjemme. De vil ha noe å gjøre på, sier Tønnesen.

Hun sier hun tror det er sårt for barn å ha lite å si om ferien sin ved skolestart.

Mange søker også om Røde Kors’ gratis ferier for familier som lever i fattigdom, sier Karianne Schandy Dinessen fra Røde Kors.

– Det er familier med krevende hverdager hvor foreldrenes kapasitet er sprengt. Disse feriene gir dem mulighet til å få lavere skuldre, sier hun.

Røde Kors har gitt nesten alle ferieplassene i år til nye familier, ifølge Dinessen.

Hun råder familier som fikk avslag til å spørre andre om hjelp.

– Det kan kanskje gi noen gode opplevelser, selv om det sitter langt inne.

Dinessen understreker at alle kan havne i en krevende situasjon.

– Alle trenger hjelp på et tidspunkt i livet. Prøv å legge skammen bort, det er en situasjon vi alle kan komme i, sier hun.

Blå Kors har også et råd til de som fikk avslag.

– Jeg håper at de har lyst til å benytte seg av gratis dagsaktiviteter og bruke sitt nærområde. Bruke naturen, strender, skogen og fjellet, sier Tønnesen.

– Jeg håper at de vil gjøre det, at de ikke blir sittende inne og hjemme. Å komme seg ut i naturen på sommertid gjør noe godt med oss, sier hun.

Kan en behandling utviklet og testet i Bergen være første skritt mot å bremse Parkinsons sykdom? Forskere ved Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen har stått bak kliniske studier som nå gir grunnlag for internasjonal videreutvikling av mulig sykdomsmodifiserende behandling.

Det skriver Universitetet i Bergen i en pressemelding.

På vegne av sykehuset og universitetet har deres felles teknologioverføringskontor VIS – Vestlandets Innovasjonsselskap AS, nylig inngått lisensavtale med et datterselskap av Niagen Bioscience Inc., for utvikling og kommersialisering av en forskningsbasert behandling for Parkinsons sykdom.

Behandlingen kan bli den første i sitt slag.

Teknologien er basert på stoffet Nicotinamide Riboside (NR), som øker nivåene av NAD⁺ i hjernen. Dette ser ut til å ha gunstig effekt på cellenes energibalanse og redusere betennelse i hjernen – to sentrale faktorer i utviklingen av Parkinsons sykdom. Det amerikanske farmasiselskapet NAD Pharmaceuticals Corporation, et datterselskap av Niagen Bioscience Inc., tar nå stafettpinnen videre. Dersom pågående kliniske studier bekrefter effekten, kan behandlingen, som er utviklet av professor Charalampos Tzoulis og Dr. Christian Dölle ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus, bli den første i sitt slag.

Avtalen med leverandøren Dignus Medical sies opp fra 1. februar 2026. De leverer konsulenttjenester via internasjonal rekruttering. De har i over 20 år rekruttert leger, spesialister og sykepleiere.

Ved gjentatte anledninger mener Sykehusinnkjøp at Dignus Medical har opptrådt illojalt mot avtalen ved å tilby kandidater direkte til helseforetak og slik forsøkt å omgå avtalens lovlige avropsmekanisme, skriver Sykehusinnkjøp på nettsidene.

Leverandøren har tatt initiativ til å rekruttere med annonser rettet mot norsk helsepersonell, blant annet i Dagens Medisin, til tross for at leverandøren bare har adgang til å forholde seg til helsefaglig rekruttering fra utlandet. De har ifølge Sykehusinnkjøp forsøkt å rekruttere norsk helsepersonell til utlandet.

Det er holdt to møter med leverandøren for å sikre at det er felles forståelse for rammeavtalen mv. Sykehusinnkjøp HF har også sendt advarselsbrev om oppsigelse dersom brudd på avtalen vedvarer, ifølge Sykehusinnkjøp.

– Dette får ikke store konsekvenser for oss, denne avtalen har blitt lite brukt av sykehusene, sier Tor-Egil Christensen, styreleder og seniorpartner.

Han synes avtalen er dårlig implementert hos sykehusene. I dag jobber firmaet blant annet med å skaffe kommunene sykepleiere til faste stillinger.

(NTB): Før politiet fikk pågrepet Oslo-mannen i 40-årene, skal han i løpet av tiden i frihet ha forsøkt å drepe en mann med kniv og voldtatt ham etterpå. Han er nå tiltalt for drapsforsøk og voldtekt.

(NTB): Fastlegene uttrykker bekymring for utprøving av kommunal nettlege samtidig som ordningen skal prøves i andre kommuner. Kommuneleder tror prosjektet kan åpne dører.

Per Angermo er ansatt som ny direktør i avdeling for helse og omsorg i Tromsø kommune Han erstatter Magne Nicolaisen som nå går av med pensjon. Angermo tiltrer 1. oktober.

Angermo er utdannet sykepleier med videreutdanning i organisasjon og ledelse, offentlig forvaltning, endringsledelse og prosjektledelse. Han jobber i dag som avdelingsleder på UNN.

Marianne Røed fra Gjerstad er ansatt som ny kommunalsjef for Helse og mestring i Tvedestrand kommune. Hun får ansvaret for kommunens største tjenestesektor, med et budsjett på 260 millioner kroner og omtrent 260 ansatte.

På CV-en står også sju år som HMS-rådgiver og bedriftssykepleier, nærmere tre år som fagleder på Feviktun bo- og omsorgssenter og seks år som leder for Plankemyra bo- og omsorgssenter.
I tillegg til sin lange ledererfaring har hun sykepleierutdanning og en master i helseledelse.
Røed er født og oppvokst i Gjerstad, men bor i Froland, melder Tvedestransposten.

Det er transplantert 250 organer til 224 pasienter til nå i år. 

Tilsvarende tall for første halvår i 2024 var 206 transplanterte organer til 191 pasienter. Det viser transplantasjonstallene fra Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Daglig leder i Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT), Marit Lundberg, fremhever at det i 2025 har vært en historisk økning i antall meldte potensielle donorer fra landets donorsykehus – fra 194 i første halvår i fjor til 244 i år. 

— Vi har ikke sett et så høyt tall for første halvår tidligere. Dette kan tyde på at det har blitt en økt bevissthet rundt identifisering av potensielle donorer rundt omkring på landets donorsykehus. Det er livsviktig at alle mulige donorer blir vurdert – det vil kunne redde liv, sier Lundberg.

Helse Nord har startet en ny, anonym spørreundersøkelse, som kartlegger hvorfor medarbeidere i helseforetakene velger å slutte.

Alle medarbeidere som slutter ved helseforetakene får tilbud om å svare på en kort sluttundersøkelse, skriver de på nettstedet til Helse Nord.

Avdelingsleder Stine Skog ved Nordlandssykehuset sier ledere ofte har dialog med de som slutter i forkant, men tror kanskje denne sluttundersøkelsen kan fange opp noe som ikke sies. 

– Det kan være ting en ikke ønsker eller tør å si til sin nærmeste leder, sier Skog.

Konserntillitsvalgt for Unio og Norsk Sykepleierforbund (NSF), sykepleier Sissel Altkjær har sittet i prosjektgruppen:

– Jeg forventer at denne undersøkelsen om sluttårsaker brukes aktivt i virksomhetsstyringen i helseforetakene for å minimere turnover, i sammenheng med den årlige forbedringsundersøkelsen. Det kan bli et godt verktøy for både ledelse og for tillitsvalgte – da vet vi mer om hva vi skal etterspørre av tiltak.

Alle ansatte som sier opp sin stilling vil automatisk motta en e-post med lenke til en anonym spørreundersøkelse. Her blir de bedt om å prioritere inntil fem årsaker til at de slutter, blant 28 forhåndsdefinerte alternativer.

Ahus starter pilot med kunstig intelligens i psykisk helsevern

Akershus universitetssykehus (Ahus) har inngått en avtale med norske Vidd Medical AS for å innføre en KI-løsning for tale-til-sammendrag. 

– Ved å redusere tiden brukt på journalføring håper vi å frigjøre verdifull tid for helsepersonell, sier psykolog ved DPS Follo, Mikael Bergene i et intverjvu på nettsidene til Ahus.

Før de setter i gang utprøvingen i klinikken gjennomfører prosjektet nødvendige risikovurderinger for å sikre etiske hensyn, informasjonssikkerhet, data og personvern.

De planlegger å bruke KI-piloten fra 15. september. 

(NTB): Matsopp og giftig sopp kan vokse side om side. Om du tar feil mellom kantareller og spiss giftslørsopp, kan det i verste fall føre til kronisk nyresvikt.

Den meget giftige soppen spiss giftslørsopp kan vokse side om side med matsoppene kantareller og traktkantareller. Selv om de er ganske ulike, kan man likevel ta feil om man kan lite om sopp, opplyser Folkehelseinstituttet (FHI) i en pressemelding.

– Det er derfor viktig å lære seg om sopp før man går ut på tur, og man må alltid se nøye på hver enkelt sopp før den tilberedes og spises, sier seniorrådgiver og soppsakkyndig Charlotte Rosenberg Ulstad ved Giftinformasjonen ved Folkehelseinstituttet.

Folkehelseinstituttet ber folk om å ta soppkurs eller ta i bruk tjenester som hjelper deg med å skille mellom soppene. Blant annet kan man bruke appen Digital soppkontroll der soppkontrollører på vakt hjelper deg.

I fjor ble det registrert sju tilfeller av soppforgiftning av spiss giftslørsopp hos FHIs giftinformasjon.

Regjeringen har varslet en prøveordning for å gi innbyggerne tilgang til digital legetime dersom fastlegen ikke har ledig time. Ordningen skal først prøves ut i noen kommuner, og nå er det klart at Oslo blir en av de første kommunene som skal delta, sammen med Kristiansand og Arendal.

Det skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.

Ordningen innebærer at kommunen organiserer et digitalt allmennlegetilbud som supplerer fastlegen og legevakt. Fastlegen skal fremdeles være folks førstevalg, men dersom det er lenge til neste time eller den tilgjengelige fastlegetimen av ulike grunner ikke passer, skal folk kunne velge digital konsultasjon med en annen lege kommunen har avtale med.

(NTB): Microsoft-grunnlegger, filantrop og mangemilliardær Bill Gates reagerer på det han mener er en reduksjon i norsk støtte til Den globale vaksinealliansen Gavi.

Siden Microsoft-grunnlegger og filantrop Bill Gates var med på å starte Den globale vaksinealliansen ved årtusenskiftet, har Gavi bidratt til vaksinering av over én milliard barn, skriver Dagens Næringsliv (DN).

Gates er misfornøyd med det han mener er milliardkutt av bidragene fra Norge til Gavi.

Det var i juni regjeringen kom med det som ble presentert som en gladmelding: Norge gir ti milliarder kroner til globale helseinitiativ de neste fem årene. Åtte av milliardene sendes Gavi.

Tre av de åtte er etterbetaling av støtte som Norge allerede har lovet Gavi i den nåværende femårsperioden 2021–2025. Altså står det igjen fem friske vaksine-milliarder for neste periode. Det er cirka halvparten av de 10 milliardene regjeringen Solberg lovet i 2020.

Dagen etter meldingen fra regjeringen sendte Gates brev til statsminister Jonas Gahr Støre, med finansminister Jens Stoltenberg på kopi:

«Jeg ble overrasket og bekymret da jeg hørte at Norge nå vurderer nye forpliktelser overfor Gavi for 2026–2030 som i realiteten innebærer 50 prosents kutt i pengestøtten sammenlignet med de fem siste årene», skriver Gates, ifølge DN.

(NTB): Så langt i år har nordmenn kjøpt en halv million pakninger med slankesprøyter og slankepiller. Helsedirektoratet er bekymret for utviklingen.

Ekspedisjonssjef Elisabeth Salvesen (61) blir fra 1. august konstituert som departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet frem til Kongen utnevner ny. Det skriver regjeringen i en pressemelding.

Bakgrunnen er at Cathrine Marie Lofthus fra samme dato tiltrer stillingen som direktør for Helsedirektoratet.

Salvesen har vært ekspedisjonssjef i helserettsavdelingen siden oktober 2021 og har vært ansatt i Helse- og omsorgsdepartementet siden 1998.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) ber nå alle landets helseforetak kartlegge kapasitet og behov i tilfelle krig, skriver VG. 

Oppdraget, som kommer etter at Vestre har besøkt Ukraina, innebærer at sykehusene også skal se på hvordan de kan samarbeide med Forsvaret og bidra til militær helsehjelp.

– Vi kan ikke være naive. Vi må lære, og vi må også forberede oss på utenkelige scenarioer, sier Vestre og viser til erfaringene ukrainske sykehus har gjort seg under krigen.

I tillegg skal norske helseinstitusjoner vurdere tettere samarbeid med Ukraina og bidra med både utstyr og kompetanse.

(NTB): I løpet av 2024 økte antall meldinger og undersøkelser i barnevernet, mens antallet barn og unge som fikk barnevernstiltak gikk ned, ifølge SSB.

(NTB): Gravide får endelig et digitalt helsekort fra 2026. I dag må gravide ha med seg et gammeldags fysisk A4-ark som fylles inn manuelt på alle helsekontrollene.

(NTB): Norge og Ukraina har inngått avtale om et gjensidig helsearbeid. Landenes helseministre inngikk avtalen i Kyiv tirsdag.

Over 350 barn er ventet å bli født ved Sykehuset Østfold i juli. Det store fødselstallet gjør at noen barselpasienter kan bli nødt til å dele rom under deler av oppholdet, skriver sykehuset på sine nettsider.

– Vi forsøker alltid å unngå at kvinner som nettopp har født, må dele rom. Men med så mange fødsler i sommer, kan det i noen tilfeller bli aktuelt med dobbeltrom mens man venter på hjemreise, sier Eirin Paulsen, klinikksjef for kvinne-barn.

Sykehuset har 29 barselrom og åtte observasjonsrom, samt ni rom for gynekologiske pasienter. Når kvinner plasseres på dobbeltrom etter dag to, som er planen, får ikke ledsager overnatte.

Totalt venter sykehuset over 950 fødsler i løpet av sommermånedene juni, juli og august. Det betyr at rundt én tredjedel av alle fødsler i Østfold skjer i sommerferien.

Også svenske kvinner kan velge å føde ved Sykehuset Østfold, takket være en avtale med svenske helsemyndigheter.

– Vi er heldige som har mange ansatte som stiller opp og tar ekstra vakter i sommer. I tillegg har vi flinke vikarer som kjenner avdelingen godt, sier Paulsen.

I 2024 ble det meldt 9691 hjerteinfarkt til Hjerteinfarktregisteret. Det er 622 færre enn i 2023. Siden 2015 er antallet hjerteinfarkt redusert med 4 prosent per år.

Hjerteinfarktregisterets årsrapport for 2024 er gledelig lesning sett med nordnorske øyne. Rapporten viser at behandlingen av pasienter med hjerteinfarkt gir resultater helt i toppsjiktet sammenliknet med resultatene i landet for øvrig, skriver Universitetssykehuset i Nord-Norge på sine nettsider.

Dødeligheten hos pasienter ett år etter at de fikk hjerteinfarkt, er et viktig kvalitetsmål for behandlingen. Slik tolker Per B. Rønning, klinikkleder på medisinsk klinikk ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, tallene for 2024:

– For alle typer av hjerteinfarkt var dødeligheten i Nord-Norge i fjor 9 prosent ett år etter at hjerteinfarktet inntraff, mens landsgjennomsnittet var 11 prosent. Dette gjelder alle typer av hjerteinfarkt. For pasienter med de største infarktene, STEMI, var dødeligheten i Helse Nord-regionen 7 prosent, mens den var 10 prosent på landsbasis.

Kreftsenteret på Akershus universitetssykehus (Ahus) har i sommer levert en søknad som kan gi Ahus et akkrediteringsbevis fra OECI, den europeiske organisasjonen for kreftinstitutter. Med det sikter Ahus mot det nest høyeste nivået OECI kan plassere et kreftsenter på. 

– For pasientene betyr det at vi jobber mer helhetlig og koordinert, og at de kan være trygge på at tilbudet holder høy kvalitet sammenliknet med ledende kreftsentre i Europa. Akkrediteringen hjelper oss også med å identifisere forbedringsområder, slik at vi stadig kan utvikle tilbudet til det beste for pasientene, sier prosjektleder Geir Arne Larsen i en melding på Ahus' nettsider.

Dette er en tre år lang prosess. Fortsatt gjenstår det en del på forskningsbiten. Man må ha minst 20 behandlingsstudier, Ahus har i dag 19. Flere pasienter må også inkluderes.

Kreftsenteret på Ahus fungerer i dag som et ressurssenter og en sentral for kvalitetssikring og styring av kreftbehandlingen, for forskning og for utdanning. Det er ikke samlet som et fysisk senter. 

Det er i dag bare Oslo universitetssykehus (OUS) som har et akkreditert kreftsenter i Norge. Haukeland universitetssykehus er i gang med samme søkeprosess som Ahus. 

Fysisk aktivitet, søvn og sosiale møter er blant rådene hjerneforsker og lege Ole Petter Hjelle mener kan styrke hjernen i ferien. Hjelle er førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet og sier vi bør bruke sommeren på å gjøre godt for hodet – ikke bare kroppen.

Her er hans fem råd:

1. Beveg deg: Økt blodsirkulasjon gir hjernen mer oksygen og bedre funksjon.
2. Sov nok: Hver natt bør du få rundt åtte timer søvn, ifølge Hjelle.
3. La hjernen hvile: Å stirre ut over havet eller gå en rolig tur i skogen er bedre enn mobilskjerm.
4. Vær sosial: Relasjoner beskytter hjernen, mens ensomhet kan være skadelig.
5. Gjør noe nytt: Å lære noe nytt stimulerer hjernen og kan føre til vekst av nye nerveceller.

Høsten 2026 starter Universitetet i Stavanger en ny desentralisert sykepleierutdanning i Ryfylke. Tilbudet er rettet mot deg som ønsker å utdanne deg til sykepleier og samtidig bli boende i regionen, melder Suldal kommune.

Studiet går over tre år og følger samme studieplan som den ordinære bachelorgraden i sykepleie. Undervisningen foregår digitalt, i samlinger i Ryfylke og på campus i Stavanger. Det stilles krav om geografisk tilknytning til Ryfylke, og eksamener må avlegges fysisk på campus.

Seks praksisperioder inngår, i kommunene Suldal, Sauda, Strand eller Hjelmeland.

Finnmarkssykehuset er godt i gang med sitt første kurs i nordsamisk for nybegynnere, og nå starter vi også kurs for viderekomne. Dette er en del av arbeidet for å sikre et likeverdig tilbud til samiske pasienter, og øyespesialist Kari er blant kursdeltakerne, skriver sykehuset på nettsidene.

Språkkurset er en del av tiltaksplanen som er vedtatt i Finnmarkssykehuset, knyttet til videreutvikling av spesialisttjenestetilbudet til den samiske pasienten og -befolkning. Planen tar i sin tur utgangspunkt i Helse Nords strategiplan, og målet er at enda mer helsepersonell og flere ansatte helt eller delvis skal beherske samisk.

Martha Andresen har jobbet som sykepleier på barneavdeling. Nå er hun med å sykle til Paris for å samle inn penger til Barnekreftforeningen. Hun er en av flere nordmenn som deltar i Team Rynkebys årlige tur fra Danmark til Paris til inntekt for foreningen.

Team Rynkeby er et nordisk veldedighetssykkellag.

«Vi har bestemt at pengene skal brukes til forskning på barnekreft. For meg personlig er det spesielt senskader etter behandling som er viktig», sier Martha Andresen til Vennesla Tidende.

For å være med på rittet har Andresen søkt om å få delta. Man må ha minst 250 mil på sykkel i beina før rittet, skriver avisen. Og Andresen har 300 mil fra januar.

en undersøkelse blant tenåringsforeldre, gjennomført av Respons Analyse på oppdrag fra Blå Kors, svarer halvparten av tenåringsforeldrene at de er bekymret for barnas psykiske helse.

Det skriver Blå Kors selv i en pressemelding.

56 prosent svarer også at de er bekymret for sosiale medier og utfordringer knyttet til dette, som blant annet utenforskap, digital mobbing og skadelig innhold.

Videre svarer førti prosent at de ikke snakker med barna om psykisk helse, og en av tre ønsker å lære mer om hvordan de kan forstå tenåringen bedre.

En fersk rapport fra Blå Kors chat-senter , en anonym chattetjeneste for barn og unge om psykisk helse, viser at over 7300 ungdommer tok kontakt med snakkompsyken i fjor. Temaer som toppet samtalene var psykisk uhelse, relasjonelle utfordringer og behandling. Dette medfører stress, trøtthet, tristhet og tankekjør.

Onsdag 2. juli åpner fotoutstillingen TAKK! i Bergen.

Utstillingen viser mennesker som jobber på Haukeland universitetssjukehus, fotografert av fotograf Ronny Østnes. Med utstillingen ønsker han å takke ansatte på Haukeland spesielt, og alle i det norske helsevesenet generelt.

Ronny Østnes har tatt bilde av ansatte ved ulike avdelinger og ulike yrkesgrupper, ifølge Haukeland på Instagram.

Utstillingen står i hele juli måned.

(NTB): Tre ledere ved sykehuset der en sykepleier dømt for drap på flere spedbarn jobbet, er pågrepet og mistenkt for grovt uaktsomt drap.

Sykepleieren Lucy Letby soner livstid i fengsel etter å ha blitt funnet skyldig i å ha drept sju nyfødte babyer og for drapsforsøk på ytterligere åtte nyfødte mellom juni 2015 og juni 2016 mens hun jobbet ved et sykehus i Nord-England.

Hun har hele tiden hevdet sin uskyld, men har blitt nektet å anke dommen. Etter at hun ble fengslet, har politiet etterforsket om enkeltpersoner kan ha gjort seg skyldig i grovt uaktsomt drap, og mandag ble tre ikke navngitte ledere ved sykehuset pågrepet.

De har senere blitt løslatt mot kausjon i påvente av videre etterforskning.

Sammen med Malén Gudbrandsgard Kongstvedt starter sykepleier Sara Arnoldsen HEYMAMA i Porsgrunn. HEYMAMA skal været et fellesskap for gravide og nybakte mødre og skal være et supplement til helsetjenestene som allerede tilbys.

De skal tilby et åtte ukers kurs, og har knyttet til seg jordmor og jobber ifølge Telemarksavisa med å inkludere flere fagfolk.

Sara Arnoldsen har jobbet på føde- og barselavdeling, har kurs i ammeveiledning og har drevet med babysang. Malén Gudbrandsgard Kongstved har bachelor i ernæringsfysiologi og master i folkehelsevitenskap.

(NTB): En mannlig fastlege i Buskerud er siktet for voldtekt av en tidligere pasient og har blitt sagt opp av kommunen han jobber i.

– Vi har tillit til pasientens forklaring, da denne forklaringen understøttes av andre beviser i saken, sier kommuneadvokaten til NRK.

Kommuneadvokaten bekrefter at fastlegen fikk brev om oppsigelse mandag.

Fastlegen er ilagt besøksforbud overfor kvinnen. Han er også siktet for misbruk av overmaktsforhold.

Legens forsvarer, advokat Synne Bernhardt, sier hun ikke har noen kommentar til saken. Tidligere har legen nektet straffskyld.

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har fått varsler og bekymringsmeldinger i saken fra politi, apotek, kommune, helsepersonell og bistandsadvokat.

I mai fikk legen sin autorisasjon suspendert, som gjør at han ikke kan jobbe som lege mens saken hans vurderes.

Pasientene til den siktede legen er nå overtatt av en vikar.
 

Stortinget har vedtatt å lovfeste rett til nødvendig tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten for personer i alderen 25 til og med 28 år. Lovendringen trer i kraft 1. juli.

Denne pasientgruppen skal kun betale 25 prosent i egenandel beregnet ut fra Helse- og omsorgsdepartementets takster. Dette er i samsvar med retten til tannhelsehjelp som allerede gjelder for unge voksne fra 19 til 24 år.

Det skriver regjeringen i en pressemelding.

I budsjettforliket for statsbudsjettet 2025 ble regjeringspartiene enige med Sosialistisk Venstreparti om å styrke fylkeskommunens frie inntekter med 420 millioner kroner, begrunnet i at retten til tannhelsehjelp med redusert betaling nå skal utvides ytterligere, til å omfatte personer i alderen fra 25 til og med 28 år.

(NTB): En mann i 40-årene er tiltalt etter at Tone Alice Knutsen døde etter å ha blitt dyttet inn i en betongvegg av en medpasient ved UNN Åsgård i Tromsø i februar.

Det fremgår av en fengslingskjennelse, melder Nordlys.

Hendelsen skjedde i slutten av februar, og mannen har vært siktet siden da. Torsdag denne uken ble det tatt ut tiltale for grov kroppskrenkelse.

Rettspsykiatere har vurdert mannen som utilregnelig og påtalemyndigheten vil legge ned påstand om tvungent psykisk helsevern.

Retten mener det fortsatt er fare for nye voldshandlinger og har forlenget varetekten hans fram til 22. august. Tiltalte holdes fortsatt på Åsgård, hvor han ifølge retten får forsvarlig helsehjelp.

Fylkeslegen har åpnet tilsynssaker for å undersøke om både Knutsen og den tiltalte fikk forsvarlig helsehjelp. Knutsen var på et kortvarig, frivillig opphold ved Åsgård da hendelsen skjedde.

UNN-direktøren har tidligere uttalt at det som skjedde er vanskelig å «sikre seg hundre prosent mot».

– Kari-Anne tar med seg verdifull kompetanse fra sitt virke både som sykepleier i kommunehelsetjenesten og lærer gjennom mange år.

Slik kommenterer dekan Elisabeth Jeppesen utnevnelsen av Kari-Anne Hoel til ny instituttleder for sykepleie ved Fakultet for helsevitenskap ved VID.

– Som studieleder har hun vist at hun er opptatt av samarbeid og viktigheten av å være en inkluderende leder.

Hoel jobber for tiden som studieleder for tredjeårsstudenter i sykepleie ved VID i Oslo. Hun har tidligere jobbet ved Oslomet og har en doktorgrad på hjemmetjenester til personer med demens fra 2023.

Målgruppen er voksne og eldre, enten i privat regi eller som innleid arbeidskraft ved sykehus og andre helseinstitusjoner. Maija Verbele fra Halsnøy i Kvinnherad i Vestland har startet enkeltpersonforetaket Sykepleier Maija Verbele.

Hun sier til Kvinnheringen at hun som sykepleier i hjemmetjenesten ser at mange trenger mer hjelp enn de får av det offentlige. Og at hun vil bruke sin kompetanse til å hjelpe mennesker som trenger mer hjelp i hverdagen.

Verbele medgir at det å starte privat praksis kan bidra til å skape et klasseskille, og at hun er for at alle skal få lik hjelp. Men at man må tørre å si at det hun gjør er et symptom på et større problem, som er at offentlig helsehjelp ikke er tilstrekkelig for alle. 

Nordlandssykehuset HF har signert avtale med Dignio AS som leverandør av den nye felles løsningen for digital hjemmeoppfølging (DHO-Nord). Det melder sykehuset selv via sine nettsider.

Avtalen er resultat av en offentlig anbudsprosess og skal benyttes av Nordlandssykehuset og tilhørende kommuner i Helsefellesskapet Lofoten, Vesterålen, Salten.

Avtalen er finansiert gjennom rekrutterings- og samhandlingstilskudd tildelt Helse Nord i revidert nasjonalbudsjett, og er forankret i det strategiske samarbeidet mellom helseforetak og kommuner i regionen.

Helseforetakene Helgelandssykehuset, Universitetssykehuset Nord-Norge og Finnmarkssykehuset har opsjon på avtalen.

– DHO-Nord gir oss et viktig verktøy for bedre samhandling og tryggere pasientoppfølging i regionen, sier Arne Myrland, leder av SSU Salten, Lofoten og Vesterålen.

I år har 30 nye sykepleiere og 2 vernepleiere startet i traineeprogrammet ved Sykehuset Østfold.

– Dette er et stort kull sammenliknet med de to siste årene, forteller Susanne Kupke, seksjonsleder bemanningsavdelingen, via sykehusets nettsider.

Traineeprogrammet går over to år både for sykepleiere og vernepleiere. I løpet av disse to årene skal traineene jobbe i tre ulike seksjoner i sykehuset på Kalnes. 

I hovedsak er det nyutdannede sykepleiere som deltar i trainee-programmet, men også de som har jobbet et år eller to kan være med. Hele programmet består av tett oppfølging gjennom undervisning, oppfølgingssamtaler, faglig støtte og «skulder til skulder»-veiledning.

Kathrine Hågensen og Marte Hansen får Helse Nords forbedringspris for innføringen av hurtigtest for påvisning av gruppe B-streptokokker i fødselsomsorgen.

Gruppe B-streptokokker (GBS) er ikke farlige for voksne, men kan få svært alvorlige konsekvenser for nyfødte.

Derfor har fødende kvinner med prematur eller langvarig vannavgang blitt testet med en enkel underlivsprøve og behandlet med antibiotika for sikkerhets skyld i påvente av prøvesvar, noe som tidligere har tatt et par dager.

– Vi ønsker jo alle å redusere antibiotikabruken der vi kan, så dette syntes jo vi også var en god idé, uttaler Kathrine Hågensen via Helse Nords nettsider.

– Vi har redusert antibiotikabruken med 40 prosent og gir nå målrettet behandling til de som skal ha det.

Fra 1. juli vil nalokson nesespray (Ventizolve) bli tilgjengelig reseptfritt i apotek med obligatorisk veiledning fra farmasøyt.

Det melder regjeringen via sine nettsider.

– Dette tiltaket er en del av regjeringens innsats for å øke tilgjengeligheten av livreddende legemiddel mot opioidoverdoser, uttaler helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

En arbeidsgruppe i Vestre Viken HF utreder i disse dager muligheten for å flytte urologi vekk fra Ringerike, melder Ringerikes Blad.

Kirurger ved sykehuset reagerer.

– Vi er bekymret for urologi i Nedre Buskerud og nedslagsfeltet til Ringerike sykehus.

Det sier spesialist i generell- og gastrokirurgi og overlege ved kirurgisk avdeling på sykehuset, Erling Angel-With.

– De fleste som får behandling innenfor urologi er over 70 år. Dette betyr at dette er en særlig sårbar gruppe som vil lide om man forlenger transporten til andre lokasjoner som Bærum eller Drammen sykehus.

Fagdirektør i Vestre Viken HF, Ander Debes kommenterer saken slik overfor avisa:

– Vestre Viken helseforetak skal levere robuste og likeverdige helsetjenester og behandling innenfor fagområdet urologi. Det er et pågående arbeid med å se på urologi helhetlig i Vestre Viken. Beslutning forventes i løpet av høsten.

I august starter Else Cathrine Lütcherath Rustad som ny dekan ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Høgskolen Vestlandet. Hun skal lede fem campuser: Haugesund, Stord, Bergen, Førde og Sogndal, skriver Haugesunds Avis.

Helse- og sosialvitenskap ved Høgskolen Vestlandet inkluderer en lang rekke utdanninger som spenner fra sykepleier og jordmor, til fysioterapi, barnevern, ergoterapi, vernepleie, sosionom og radiograf, og har over 20 mastergradsstudier og samt doktorgradsstudier.

Lütcherath Rustad skal jobbe fra campus i Haugesund.

(NTB): Fire fastleger er anmeldt av Trondheim kommune for mulig juks med sykmelding. Ifølge kommunen har legene vært sykmeldt fra legevakten samtidig som de jobbet i egen praksis.

– Vi har funnet grunn til å anmelde disse fire legene. Vi har gjort funn som tyder på at de i betydelig omfang har vært sykmeldt fra legevakten, samtidig som de har vært på jobb i sin vanlige jobb, sier byråd for helse og omsorg, Merethe Baustad Ranum (H) til Adresseavisen.

Bakgrunnen er undersøkelser gjort av Optimal 25, kommunens økonomiryddeteam. Gruppen har sammenlignet sykemeldingsdata og aktivitet hos Helfo.

– Tall fra Helfo viser at legene har hatt et høyt aktivitetsnivå de fleste av dagene de har vært på jobb, samtidig som de har vært sykmeldt fra stillingen på legevakten, sier Ranum.

Kommunen anslår den økonomiske konsekvensen til over fem millioner kroner.

– Våre undersøkelser indikerer dessverre et misbruk av sykemeldingsinstituttet. Hvis dette viser seg å være riktig, må vi rydde opp og sikre bedre rutiner.

De fire sakene behandles individuelt. Ranum understreker at anmeldelse ikke betyr skyld, og at politiet avgjør videre etterforskning. Driften ved legevakten skal ikke bli berørt.

(NTB): Ventetiden for høreapparat er så lang at flere eldre risikerer å utvikle demens før de får hjelp. Nå vil regjeringen kutte køen.

(NTB) Ved utgangen av 2024 var det flest unge uføretrygdede med Aspergers syndrom, fulgt av lett psykisk utviklingshemming og barneautisme, ifølge tall fra Nav.

De siste årene har det også vært en økning i unge uføre med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og postviralt utmattelsessyndrom (ME).

(NTB): Et forbud mot salg av energidrikk til barn har vært høring. Regjeringen har foreslått en aldersgrense på 16 år, men flere aktører ber om 18-årsgrense.

(NTB): Høyre mener helseminister Jan Christian Vestre (Ap) tegner et skjevt bilde av økonomien til sykehusene.

Tirsdag kom Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenesten med en ny rapport.

Den viser at sykehusene har fått 3,8 milliarder kroner mer å rutte med fra 2022 til 2025 – utover det som har vært nødvendig for å kompensere for endringer i demografi.

Til sammenligning var summen på 0,3 milliarder kroner i perioden 2015–2022.

– Vi har levert 12 ganger bedre enn Erna Solberg, sa Vestre.

Høyres helsepolitiske talsperson Tone Trøen er ikke enig.

– Siden Ap overtok, har sykehusene hatt en blodrød økonomi. De har bommet fullstendig i budsjetteringen, behovet har vært større enn midlene de har fått fra Arbeiderpartiet. Det går alltid utover pasientene, sier hun.

Hun mener at rapporten fra TBU ikke forteller hele bildet.

– I den tekniske rapporten, som de færreste klarer å forstå seg på, viser det seg at renter og lån holdes utenom. Det gir et skjevt bilde av den reelle økonomiske situasjonen til sykehusene, sier hun.

(NTB): Et tilsyn gjennomført av Statsforvalteren og Helsetilsynet har avdekket uforsvarlig behandling av unge ved Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) i Oslo. 

Konklusjonen til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus er at HKS har gitt uforsvarlig hormonell behandling til barn og unge under 18 år. Tilsynet ble utvidet etter at to tidligere saker avdekket mangler. I den første saken konkluderte Statsforvalteren med at HKS ikke ga ungdommen faglig forsvarlig behandling. 

– Behandlingsforløpet sikrer ikke at informasjon og epikriser blir innhentet fra fastlege og/eller andre relevante aktører, skriver Statsforvalteren i sin rapport etter å ha gjennomgått ti journaler fra perioden juni 2021 til mai 2024. Rapporten påpeker også alvorlige mangler i samhandling med spesialisthelsetjenesten, vurderinger av barnets beste, og beslutningsgrunnlaget for å starte hormonell behandling. 

– Behandling med pubertetsutsettende hormoner og potensielt irreversible hormonbehandlinger til personer under 18 år, skal gis ved nasjonal behandlingstjeneste inntil det er bygget opp kompetanse ved regionale sentre, understreker Statsforvalteren. Vurderer ytterligere oppfølging I sin tilbakemelding til Statsforvalteren skriver HKS: 

– Bydel Grünerløkka vil fremover sikre at Helsestasjon for kjønn og seksualitet ikke starter opp hormonbehandling av barn og unge under 18 år. Statsforvalteren vil nå vurdere om det er grunnlag for videre tilsynsmessig oppfølging.

(NTB): USAs helseminister Robert F. Kennedy jr. sier USA ikke kommer til å bidra til det globale vaksinesamarbeidet Gavi lenger.

I dag lanseres Helsedirektoratet første versjon av Eldrebarometeret, et dashbord for kvalitet i eldreomsorgen i norske kommuner.

Eldrebarometeret skal bidra til viktig kunnskap for politikkutforming fremover, både lokalt og nasjonalt. På eldrebarometer.no finner du i dag nøkkeltall som omhandler alt fra trygge og sikre tjenester til ressurseffektivitet. 

– Jeg er ikke redd for dårlige tall. Jeg er redd for det vi ikke vet. Vi et for eksempel ikke om alle kommunene har tilstrekkelig kapasitet i tjenestene sine, vi vet lite om den opplevde kvaliteten, og vi vet lite om hvor mange ansatte de eldre må forholde seg til, sier helse- og omsorgsminister Jan Gunnar Vestre i en pressemelding.

Nettstedet finner du her.

Den svenske jordmoren Anna af Ugglas, som er generalsekretær i International Confederation of Midwives (ICM), forteller til Vårdfokus at sinne er hennes fremste drivkraft:

– Jeg er sint! Jeg vet jeg ser fornøyd ut, men innerst inne er jeg rasende på hvordan verden ser ut i dag. Hvert andre minutt dør en kvinne i barsel – det er fullstendig uakseptabelt i 2025!

Ugglas har lang internasjonal erfaring, gjennom innsats for både FN, Svenska Barnmorskeförbundet og ICM, der hun fikk vervet som toppsjef i vinter.

Gaven på 4,5 millioner kroner fra Venner av Ringerike sykehus har gitt kirurgisk avdeling to operative konsoller til robotkirurgi, bare ett drøyt år etter at de tok i bruk teknikken.

– Dette er et viktig gjennombrudd i hvordan vi kan bruke ny teknologi i utdanningen. Det gir trygghet både for den som lærer, og for pasienten, sier avdelingsoverlege og primus motor for robotkirurgien ved Ringerike sykehus, Branislav Azanjac, på sykehusets nettsider.

Siden oppstarten i mai i fjor har avdelingen utført cirka 500 robotassisterte operasjoner.

Med to operative konsoller er Ringerike sykehus nå et nasjonalt foregangssykehus innen robotkirurgisk opplæring, ifølge nettsidene.

Sykehuset i Vestfold (SIV) tok grep ved Gastromedisinsk poliklinikk etter at det ble kjent at de ikke hadde kontroll over ventelisten, har hatt effekt. Statsforvalteren avslutter dermed tilsynet, skriver de på nettsidene. 

Den manglende kontrollen over ventelisten preget fagfolkene og arbeidsmiljøet ved poliklinikken. I litt over ett år har poliklinikken arbeidet med å sikre bedre styring og kontroll.

– Vi har lært mye, og tilsynssaken har resultert i en rekke tiltak som vil ha varig effekt på kapasitet, pasientsikkerhet og ventelister. Slik sett har saken også gjort oss mer robuste i møte med utfordringene helsetjenesten nå står ovenfor. Effektene er store og motiverer til fortsatt forbedringsarbeid, sier seksjonsleder Joakim Oliu Moe ved Gastromedisinsk poliklinikk.  

Sykepleier Marte Velta er en av to nye koordinatorer ved Frisklivssentralen på Notodden.

«Som sykepleier er det spennende å jobbe forebyggende i stedet for behandlende, som jeg har gjort mest til nå», sier hun til Telen. Velta har jobbet på sykehus, sykehjem og legesenter og har i tillegg til sykepleierutdanning bachelor i fysisk aktivitet og helse.

Den andre koordinatoren heter Johan Rydland Johansen. Han er fysioterapeut og har i tillegg utdanning innen blant annet idrett.

Trine Møgster Jørgensen er ansatt som ny dekan for Fakultet for helsevitenskap ved VID vitenskapelige høgskole. Hun vil begynne i stillingen 1. oktober. 

Det melder VID i en pressemelding.

Trine Møgster Jørgensen har bred erfaring fra både praksisfeltet og UH-sektoren, inkludert roller som forsker og seniorrådgiver. 

Hun er sykepleier med klinisk erfaring – både som medisinsk operatør i nødmeldetjeneste og legevakt og sykepleier i ambulansetjenesten og akuttmottak.

Hun har ledet flere nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter, og har publisert en rekke artikler i internasjonale tidsskrift. Hun har også vært sentral i oppbyggingen av bachelorutdanningen i paramedisin, og er aktiv i faglige råd og styringsgrupper.

Hun tar med seg erfaring fra virksomheter som Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Oslo universitetssykehus, Sykehuset Innlandet, Statens vegvesen/Vegdirektoratet og Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin.

I løpet av de to siste årene har det vært store endringer i medisinbruk for injeksjonsbehandling av øyesykdommer. 

Ifølge Øystein Kalsnes Jørstad, seksjonsleder og professor ved Øyeavdelingen på Oslo universitetssykehus, er det norsk praksis å bruke bevacizumab (Avastin) for «enkle» øyne, men aflibercept eller faricimab for øyne som er «vanskeligere» å behandle og gjerne trenger hyppigere injeksjoner. 

Til tross for at en stadig større andel av pasientene behandles med de nye medisinene, har det bare vært en svak økning i gjennomsnittlig lengde på intervaller, skriver Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) på nettsidene.

Målet har vært å redusere hvor ofte pasientene må få behandling, men effekten er altså foreløpig usikker.

Fagjordmødrene Kathrine Hågensen og Marte Hansen ved UNN Tromsø har fått Helse Nords forbedringspris.

De har redusert antibiotikabruken med 40 prosent, og gir nå målrettet behandling til de som skal ha det. Gruppe B-streptokokker (GBS) er ikke farlige for voksne, men kan få svært alvorlige konsekvenser for nyfødte. Derfor har det vært slik at alle fødende kvinner med prematur eller langvarig vannavgang har blitt testet med en enkel underlivsprøve, og behandlet med antibiotika for sikkerhets skyld i påvente av at prøvesvarene er klare. 

– Vi testet 142 kvinner, og det viste seg at bare 32 hadde GBS. Dermed var det 110 kvinner og 110 barn som slapp å få antibiotika helt uten grunn. Og vi sparte liggetid i sykehus, forteller Hågensen på nettstedet til Helse-Nord.

Det er bare UNN Tromsø som gjør dette i dag, man andre sykehus er interessert. 

Prisen er på 200 000 kroner, som skal brukes til videre fagutvikling.

Sykepleier Marte Nesje Kjevik i akuttmottaket på Sørlandet sykehus i Kristiansand har fått årets arbeidsmiljøpris. 

Den får hun for blant annet å ha etablert en lavterskel postkasse for innspill fra ansatte, et tiltak som har styrket åpenhet og deltakelse i arbeidet for arbeidsmiljøet. Ifølge avdelingen så følges forslag opp og sendes videre i riktige kanaler. 

Marte Nesje Kjevik leder også crossfit-timer og arrangerer aktiviteter på tvers av avdelinger. Akuttmottaket gratulerer henne på Instagram.

Espen Gade Rolland fra Drammen fortsetter som leder for NSFs faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus (NSF-SPoR), hans femte periode i vervet. Samtidig har faggruppen endret navn, og heter nå Psykisk helse og rus NSF.

Nytt landsstyre er valgt for perioden 2025 til 2027: Else Marie Lysfjord fra Namsos, Nina Camilla Wergeland fra Tromsø og Christina Livgard fra Oslo ble alle gjenvalgt etter å ha sittet i landsstyret i forrige periode. Med seg får de Martin Rafoss fra Kristiansand, Elisabeth Johnsen Gjetøy fra Sjetnemarka og Tone Mari Teigmo Ristad fra Stjørdal.

Tidligere denne måneden uteksaminerte VID sitt første kull med vernepleier- og sykepleierstudenter i Sandvika. 22 studenter i vernepleie og 21 studenter i sykepleie kunne kalle seg profesjonsutøvere med praksisnær utdanning fra Bærum.

I slutten av mai ble de aller første sykepleierstudentene uteksaminert deltidsutdanningen for sykepleiere ved VID Sandnessjøen. Utdanningen ble startet som et samarbeidsprosjekt mellom Helgelandssykehuset, kommunene på Helgeland og VID. Målet har vært å utdanne flere sykepleiere til regionen. 16 deltidsstudenter nå er ferdige med sin sykepleierutdanning i Sandnessjøen.

Ved Stavanger universitetssjukehus har forskere identifisert tidlige tegn på psykose. Forskningsprosjektet Prevention of Psychosis har kartlagt symptomene som kommer før psykosen oppstår. Det har gjort det mulig å sette i gang behandling rekordtidlig, skriver Helse Stavanger på sin hjemmeside.

– Målet med forskningen vår er å forstå de tidlige tegnene på psykose, slik at vi kan sette i gang behandling så tidlig som mulig. Det betyr at pasientene kan få behandling i poliklinikk, og unngå alvorlig sykdom som krever langvarig og ressurskrevende behandling, sier prosjektleder og psykologspesialist Wenche ten Velden Hegelstad.

Akershus universitetssykehus har politianmeldt en taxisjåfør i 30-årene for å ha fakturert helseforetaket for pasientreiser som aldri har funnet sted. Ifølge anmeldelsen kan bedrageriet beløpe seg til flere millioner kroner.

Politiadvokat Christian Alexandre Kramer i Øst politidistrikt bekrefter at saken etterforskes som grovt bedrageri. Den mistenkte mannen er foreløpig ikke avhørt, og svindelen skal ha pågått fra 2022 til 2024, skriver Romerikes Blad.

(NTB): Det britiske Underhuset har stemt ja til legalisering av aktiv dødshjelp i England og Wales.

Lovforslaget ble vedtatt med 314 mot 291 stemmer fredag, et langt knappere flertall enn i første avstemning i november.

Flere parlamentarikere har snudd i saken siden i høst i forbindelse med en intens debatt om de etiske spørsmålene som aktiv dødshjelp vekker.

Fredagens avstemning var den siste i Underhuset i det britiske Parlamentet før saken skal sendes videre til Overhuset.

Det øverste kammeret kan ikke avvise forslaget, men kan foreslå endringer og sende saken tilbake til Underhuset.

Det har vært en lang, følelsesladet debatt om temaet på veien, og det er gjort flere endringer. Blant annet inkluderer forslaget nå forbud mot reklame for aktiv dødshjelp, samt reservasjonsrett for alt helsepersonell.

Første avstemning i november endte med flertall på 330 mot 275, men det var ventet at fredagens avstemning kom til å bli langt jevnere. Utfallet ble omtalt som uforutsigbart.

En helt ny norsk utdanning for militærpsykologer gjør at ukrainske psykologer kan lære opp egne soldater og sanitetspersonell i fronten i stressmestring og selvivaretakelse. Det er en kapasitet som er akutt etterspurt i den pågående krigen, ifølge en pressemelding fra Forsvarsdepartementet.

Den nye og banebrytende utdanningen for ukrainske militærpsykologer gjennomføres ved Operasjon Gungne. Kurset, som går under navnet «Military Mental Health», er utviklet på direkte forespørsel fra ukrainerne. Bakgrunnen er de gode erfaringene ukrainerne skal ha hatt med det norske konseptet ORT – Operativ Resilienstrening – som blir brukt i opplæringen av ukrainske medics ved samme sted.

(NTB): Kinesiske selskaper får ikke lenger delta i anbudsrunder om medisinsk utstyr verdt mer enn fem millioner euro – drøyt 58 millioner kroner.

(NTB): Over 5000 barn ble diagnostisert som underernært i Gaza i mai, viser en ny Unicef-rapport. Det er en økning på 50 prosent fra april.

Siden starten av året og fram til 31. mai har til sammen 16.736 barn, i gjennomsnitt 112 barn per dag, blitt behandlet for underernæring i Gaza.

I mai var det 5119 barn mellom seks måneder og fem år som fikk behandling for akutt underernæring, viser en ny rapport fra Unicef.

Til sammenligning var antallet 3444 i april.

– Alle disse tilfellene kunne vært unngått. De har ikke fått den maten, vannet og ernæringsbehandlingen de desperat trenger. Beslutninger tatt av mennesker som koster liv, sier regionsjef for Unicef i Midtøsten og Nord-Afrika, Edouard Beigbeder, i rapporten.

Unicef advarer om at antallet tilfeller av akutt underernæring kommer til å stige ytterligere og nå nye topper de kommende ukene – med mindre situasjonen endrer seg drastisk.

Hun begynner i stillingen 1. juli, ifølge en pressemelding fra Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Linstad kommer fra stillingen som seniorrådgiver og ph.d.-stipendiat ved samme senter hvor hun har jobbet siden i 2002. Hun har 15 års erfaring som leder fra Nasjonalt senter for e-helseforskning og det tidligere Nasjonalt senter for telemedisin. Hun var konstituert senterleder i overgangen fra Telemedisin til E-helseforskning i 2015-2016. 

– Jeg ønsker å løfte Nasjonalt senter for e-helseforskning og synliggjøre det vi jobber med både nasjonalt og internasjonalt. Da blir det viktig å jobbe strategisk med relasjoner og å koble oss til aktører som vil føre oss fremover, sier påtroppende senterleder Line Linstad. 

(NTB): Pasienters rett til å ha med pårørende når de mottar tjenester fra helsevesenet, kan lovfestes etter at flere kvinner har måtte føde uten partneren til stede.

– Retten til å ha med andre personer gjelder generelt for alle som mottar helse- og omsorgstjenester, inkludert svangerskap, fødsel og barsel. Vi ønsker å sikre at denne rettigheten er tydelig for alle pasientgrupper, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Regjeringen sender nå et forslag på høring. Det skjer etter et anmodningsvedtak i Stortinget.

Forslaget innebærer at unntak fra denne retten kun kan gjøres dersom det er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp, og ikke er basert på for eksempel hvor travelt det er på sykehuset.

Bakgrunnen for forslaget er erfaringer under pandemien, da strenge smitteverntiltak hindret fødende i å ha med partner under fødselen.

(NTB): Regjeringen gir 90 millioner kroner til forskning på helsen til utsatte grupper. Nær 10 millioner går til forskning på helsetilbud for barn av spilleavhengige.

Utsatte befolkningsgrupper kan for eksempel være barn og unge, personer med nedsatt funksjonsevne, personer med psykisk uhelse, rusavhengige og personer med demens.

I en pressemelding opplyser Forskningsrådet at sju prosjekter får finansiering. Blant annet får forskere ved Akershus universitetssykehus 9,6 millioner kroner til å forske på tilbud for barn med foreldre som strever med spillavhengighet. Prosjektet er finansiert av overskuddet fra Norsk Tipping.

Andre som blir tildelt penger er forskere ved NTNU i Trondheim som får 14 millioner kroner til å forske på diagnostikk og behandling av Alzheimers sykdom, mens Universitetet i Oslo får 14,5 millioner kroner for å utvikle tjenester for arbeidsmigranter med D-nummer.

(NTB): En ny undersøkelse viser at nesten hvert fjerde barn gruer seg til ferier. Av dem som gruer seg, sier 24 prosent at familien ikke har råd til å dra på ferie.

(NTB): Omtrent 55.000 personer med full uføretrygd hadde arbeidsinntekt i 2023, viser tall fra Nav. Også 48.000 delvis uføre var i jobb.

Cathrine Mathisen har fullført sin doktorgrad i personorientert helsearbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge, og gjennomførte sin disputas i Drammen 17. juni. 

Hun har forsket på muligheter og utfordringer ved bruk av såkalte «kombinerte stillinger» i sykepleierutdanningen i Norge. 

Kombinerte stillinger er blitt foreslått av myndighetene for å styrke kvaliteten på praksisstudier i sykepleierutdanningen. Dette er stillinger der sykepleiere har dedikert ansvar for å fungere som bindeledd mellom utdanningsinstitusjonene og helsetjenesten med mål om å styrke praksis som læringsarena.  

Mathisens forskning viser at slike kombinerte stillinger kan være et viktig tiltak for å styrke praksis som læringsarena, spesielt ved å støtte praksisveiledere i deres rolle, skriver Universitetet i Sørøst-Norge i en pressemelding. 

(NTB): Nær 46 prosent av ansatte ved 100 norske sykehjem har i løpet av ett år observert vold og overgrep mot eldre når pårørende er på besøk.

– Det som er mest rapportert, er psykiske overgrep som kjefting, krangling, nedsettende kommentarer og annen krenkende atferd, sier Wenche Malmedal, professor ved NTNU til Gemini.

Malmedal er leder for forskningsprosjektet « Vold, overgrep og forsømmelser i sykehjem ». Der har de gjennomført den første store studien i Norge som tar for seg vold og overgrep fra pårørende mot egne eldre, innlagt på sykehjem.

Over 3600 ansatte ved 100 sykehjem har fortalt hva de har sett det siste året. 45,6 prosent av de spurte hadde observert ett eller flere tilfeller av vold eller overgrep. 44,8 prosent hadde vært vitne til psykiske overgrep. 8,4 prosent hadde fått med seg fysisk vold.

Etter 31 år som sykepleier er Wenche Mårvik Winnerkvist klar for å bli pensjonist. Hun jobbet 17 år på gynekologisk overvåkning før hun tok videreutdanning i psykisk helse og ble tilbudt jobb i et prosjekt om arbeidsrehabilitering. Da prosjektet ble avsluttet, fikk hun jobb på revmatologisk avdeling på St. Olav, der hun også ble leder.

– Nå skal det omorganiseres, og da holder det for meg, sier hun.

Winnerkvist har også sittet seks år i styret til faggruppen for revmasykepleiere, der hun nå har takket av.

Sjefene for militærmedisin i Nato møttes nylig i Washington, i det første møtet ledet av en nordmann. Petter Iversen, traumekirurg, brigader og leder for Forsvarets sanitet er sjef for Committee of the Chiefs of Military Medical Services, som er høyeste rådgivningsorgan for militærmedisin i Nato.

Som første nordmann ledet han møtet, der hovedtema var å styrke helseberedskapen i Nato. 

Iversen er opptatt av at NATO-landene implementere tiltakene i den nye helseberedskapsplanen, kalt Civil-Military Medical Action Plan. Her er sivilt-militært helsesamarbeid for å øke beredskapen viktig.

– Man er avhengig av samarbeid med den sivile helsetjenesten for å sikre tilstrekkelig helseberedskap i både Nato og de enkelte medlemslandene, inkludert i Norge, sier Iversen ifølge en pressemelding fra Forsvarets sanitet.

Pasienter i nord skal slippe å betale hotellovernattinger i titusenkronersklassen i forbindelse med behandling.  Det kommer penger i revidert nasjonalbudsjett til Pasientreiser: 7 millioner kroner.

For en måned siden var Merete Hansen sammen med Kreftforeningen på Stortinget og fortalte historien i avisa Fremover om hvordan hun måtte betale mer enn 10.000 kroner for reise og opphold når hun skulle motta kreftbehandlingen sin. Dette førte til at saken ble løftet inn i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett.

Nå har Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV blitt enige om en forsøksordning som skal dekke dette for pasientene i Nord-Norge.

(NTB) Det er enighet i mellomoppgjøret for ideelle og private virksomheter i helse, utdanning og kultur mellom Unio og Virke.

En ny, norsk studie om demens anslår at antallet nordmenn som utvikler sykdommen er nærmere tre ganger høyere enn tidligere anslått. 

– Det er en av de største utfordringene vi som samfunn står overfor de neste tiårene, sier Geir Selbæk, forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse i en pressemelding.

– Dette er den første kartleggingen av nye tilfeller av demens per år, såkalt insidens, i Norge. Tallene vi nå presenterer er langt høyere enn tidligere antatt, sier Selbæk.

Frem til nå har de norske estimatene vært bygget på forskning fra andre land i Europa. For første gang er det gjort en stor studie i Norge, der 5000 personer over 70 år ble fulgt over nesten fem år. 

– I løpet av litt over fire år utviklet 14 prosent av deltakerne i studien demens. Det tilsier at rundt 29 000 nordmenn utviklet demens i 2023. Dette tallet vil trolig stige til nær det dobbelte innen 2050, sier Selbæk, som også er professor i geriatri ved Universitet i Oslo. 

Undersøkelsen er en del av Demensplan 2025 og er gjennomført av Nasjonalt senter for aldring og Helse, på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Datainnsamlingen ble gjennomført som en del av den store Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT4 70+) og oppfølgingsstudien Aldring i Trøndelag (HUNT AiT). Innen 2050 kan det årlige antallet som utvikler demens være oppe i så mye som 56 000. 

– Det er tilnærmet en dobling i løpet av bare én generasjon, sier forskningssjef Selbæk.

Store utfordringer for helse- og omsorgstjenester til eldre

Helse- og omsorgstjenestene står overfor voksende utfordringer knyttet til en aldrende befolkning og det økende antallet personer som hvert år vil utvikle demens.

Samtidig skjer det en rask utvikling innen diagnostikk og behandling. Nye medisiner og blodprøver som kan avdekke tidlige tegn til demens, gir håp om bedre diagnostikk og behandling i fremtiden.

– Hvis flere får en diagnose tidligere og lever lenger med demens, vil behovet for oppfølging og omsorg øke, ikke avta. Dette vil kunne legge ytterligere press på tjenestene, sier Selbæk.

Han mener studien gir et solid grunnlag for å planlegge framtidige tjenester.

– Den vil bidra til å sikre at ressursene blir fordelt på en måte som tar høyde for den forventede økningen i antall nye tilfeller av demens, sier Selbæk

(NTB): Apotekkjeden Vitus hadde dataproblemer over hele landet tirsdag, noe som førte til at de ikke fikk tatt betalt eller søkt opp resepter.

En sykepleier fra Vestfold er meldt inn til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark for å ha gitt botoxbehandling hjemme hos seg selv uten tillatelse, og uten forutgående undersøkelse av lege. Det skriver Tønsbergs Blad.

Sykepleieren skal også ha jobbet som sykepleier og anklages for ikke å ha skattet av ekstrainntektene de siste ti årene gjennom forskjellige enkeltmannsforetak.

Dokumentasjonen som medfulgte varselet, førte til tilsynssak mot sykepleieren. 

– Beslutningen blir nok klar over sommeren, skriver Sigmund Skei hos Statsforvalteren til Tønsbergs Blad.

Sykepleieren kjenner seg ikke igjen i påstandene.

Helse Midt-Norge har utnevnt Herlof Nilssen som ny styreleder i Helse Møre og Romsdal. 

Nilsen har lang erfaring fra helsevesenet både i kraft av styreverv, men også ledelse. I perioden 2001 til 2020 var han administrerende direktør i Helse Vest.  

Nilsen avløser Ingve Theodorsen, som har vært styreleder i over sju år, en periode hvor Helse Møre og Romsdal har vært gjennom betydelige endringer.

«Mitt ønske er å bidra til å bygge selvbildet til andre – på en forsvarlig måte», sier Lena Kristin Hansteensen til Kragerø Blad Vestmar. Hun åpner hudpleieklinikk i sentrum av Kragerø.

Hansteensen er utdannet sykepleier, operasjonssykepleier og har videreutdanning i kosmetisk dermatologisk sykepleie. Hun har blant annet jobbet på Radiumhospitalet og Rikshospitalet. 

Til Kragerø Blad Vestmar sier hun at hun har en generell interesse for hud, og et ønske om å hjelpe mennesker som har utfordringer som er knyttet til hudproblemer. «Jeg har selv en hudsykdom og vet hvor mye det kan påvirke hverdagen», forteller hun til lokalavisen.

Et statlig KI-prosjekt jobber med å samle all informasjon til barn og unge med sammensatte behov og deres pårørende, på ett sted. 

En familie med et alvorlig sykt barn bruker i gjennomsnitt 19 timer per uke på å leite etter informasjon og koordinere tjenester rundt barnet. Uten en helhetlig informasjonskilde oppleves den totale informasjonsmengden overveldende, med mange ulike informasjonskanaler som fungerer isolert, men som er lite samkjørt, og noen ganger motstridende.

Det ønsker Helse- og omsorgsdepartementet å endre på. Prosjektet kalles ETI (enklere tilgang til informasjon), og er det første prosjektet i en portefølje som er kalt «Livshendelsen Alvorlig sykt barn».

Løsningen skal kunne generere både nettartikler om bestemte tema, og tilby spørsmål og svar til brukerne (chatbot).

Helsedirektoratet er prosjektleder og har en nettside om prosjektet.

Befolkningen blir stadig eldre, og velferdssamfunnet er avhengig av at flere kan og vil jobbe så lenge som mulig. Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv bidrar til dette ved å skaffe og spre kunnskap om eldre arbeidstakere (over 55 år).

Odd Haldgeir Larsen blir ny styreleder i kunnskapssenteret, ifølge en pressemelding.

Han er med i LO-ledelsen. Larsen er født i 1961 og har vært nestleder i Fagforbundet fra 2013-2025. Han er utdannet agronom og jobbet blant annet som banemester i Ås kommune.

Larsen ser frem til å videreføre og styrke arbeidet for et mer inkluderende og bærekraftig arbeidsliv.  

– Jeg gleder meg veldig til oppgaven og til samarbeidet med et etablert miljø med klare strategier fremover, sier Larsen.

Han understreker at arbeidet for et lengre arbeidsliv ikke er et nytt prosjekt, men et maratonløp som allerede er godt i gang. Han peker på at kunnskap og forskning må ligge til grunn for arbeidet for et lengre arbeidsliv, og at endring av holdninger til eldre arbeidstakere er avgjørende for å lykkes. 

Larsen vil lede et styre satt sammen av arbeidstakersiden, arbeidsgiversiden, myndigheter, akademia og andre.

(NTB): Den voldtektsdømte tidligere kommuneoverlegen i Frosta, Arne Bye, anker dommen på 21 års fengsel.

Kommunen har vært uten kreftsykepleier i flere år, men 1. juni begynner Alexandra Larsen i jobben, skriver Lofotposten. Hun er sykepleier og har jobbet i kommunen i flere år. Hun tar videreutdanning i kreftsykepleie, og skal være ferdig til jul.

«Stillingen har vært utlyst tidligere, men vi har ikke fått kvalifiserte søkere. Nå har vi fylt stillingen, og det er vi glade for», sier avdelingsleder Elisabeth Andersen til Lofotposten.

Den nye kreftsykepleieren skal ha kontor i Stamsund, men skal dekke hele Vestvågøy.

– Å legge ned et redaktørstyrt medium i vår tid, når sosiale medier er fulle av feil og ufullstendig informasjon, er kjempealvorlig for feltet, sier ansvarlig redaktør Cathrine Th. Brundell til Psykologisk.no. 

Magasinet Psykisk helse feiret nylig 30-årsjubileum, men nå er det slutt. Ifølge utgiver handler det om penger.

– Som utgiver har Rådet for psykisk helse vært veldig fornøyd og hatt et godt samarbeid med redaktør og de ansatte i redaksjonen. Men så er det slik at økonomien og bemanning er krevende i ideelle organisasjoner, sier generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse.

Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) varsler nye kutt etter at sykehuset ligger 50 prosent etter det planlagte omstillingsprogrammet.

(NTB): Antall legeårsverk i kommunehelsetjenesten økte med 200 fra 2023 til 2024. Antallet har økt med 16 prosent de siste fire årene.

(NTB): Hørselshemmedes Landsforbund har vedtatt å bytte navn til Hørselsforbundet for å favne bredere.

(NTB) Unge menn er dårligst i klassen til å gi blod i Sverige. De forklarer blant annet at de er redde for nåler.

(NTB): Norskfødte ungdommer med innvandrerforeldre får generelt færre fysiske diagnoser fra spesialisthelsetjenesten enn barn av norskfødte foreldre, viser en ny studie.

Det er særlig norskfødte med to innvandrerforeldre og barn av en mor som er innvandrer og en norskfødt far som blir sjeldnere diagnostisert, viser en folkehelsestudie fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Ungdommer med en norskfødt mor og en far som er innvandrer, derimot, har litt høyere sannsynlighet for å bli diagnostisert med fysiske helseproblemer.

– Selv om vi ikke kan utelukke at ungdommer med innvandrerforeldre har bedre helse, tyder funnene på et underforbruk av helsetjenester i denne gruppen, sier professor Marte Kjøllesdal ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Forskerne analyserte helsedata om mer enn 1,5 millioner personer i aldersgruppen 16–30 år hentet fra Medisinsk fødselsregister, Norsk pasientregister og Statistisk sentralbyrå. De fokuserte på 37 grupper av fysiske helseproblemer diagnostisert mellom 2008 og 2022.

– Vår studie viser tydelig at ungdommer med innvandrerforeldre har lavere sannsynlighet enn sine jevnaldrende for å bli diagnostisert med et fysisk helseproblem i spesialisthelsetjenesten, noe som tyder på at det finnes barrierer til å søke og motta helsehjelp i denne gruppen, sier Kjøllesdal.

Likevel mener hun det trengs det virkelig videre forskning før vi kan forstå det store bildet og komme med anbefalinger.

Ergoterapeuter kan behandle håndartrose like trygt og effektivt som revmatologer, viser en ny studie fra Diakonhjemmet sykehus og Martina Hansens Hospital. Det kan redusere ventetid, kutte kostnader og gi pasientene raskere hjelp.

Håndartrose rammer mange – særlig kvinner – og kan gjøre vanlige hverdagsoppgaver som å kneppe knapper vanskelige. Nå viser en omfattende, randomisert studie at ergoterapeuter trygt kan ta over behandlingen av håndartrose i spesialisthelsetjenesten.

Studien, som er gjennomført ved Diakonhjemmet sykehus og Martina Hansens Hospital, viser at kvaliteten på behandlingen er like god, samtidig som kostnadene er lavere når ergoterapeuter leder forløpet, skriver sykehusene i en pressemelding.

 Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet Rheumatology.

– Studien vår viser at det er trygt og kostnadseffektivt med et ergoterapeutledet forløp, og at kvaliteten på behandlingen er like god, sier professor Ingvild Kjeken, som har ledet studien.

Kostnadene reduseres fordi mange pasienter uansett henvises videre til ergoterapeut etter et møte med revmatolog. Ved å gå direkte til ergoterapeut unngår man unødvendige konsultasjoner.

Men dagens regelverk er en hindring: Ergoterapeuter kan ikke rekvirere røntgen eller signere Nav-søknader, selv når de er ansvarlige for behandlingen.

For å gi pasientene raskere hjelp har forskerne også utviklet en mestringsapp, som gir informasjon og treningsveiledning uten behov for henvisning. 

– Foreløpige resultater viser at appen er nyttig, men CE-merkingskravene forsinker innføringen, sier Kjeken.

Studien er finansiert av blant annet Norges forskningsråd og Norsk Revmatikerforbund. Nå skal forskerne undersøke hvordan oppgavedelingen og digitale verktøy kan tas i bruk i praksis.

Prosjektet Helgelandssykepleier får ti millioner i støtte for å rekruttere, utdanne og beholde sykepleiere i regionen.

Pengene kommer fra Helse Nord, og målet er tydelig: å sikre helsetjenesten på Helgeland med flere sykepleiere – både nå og i fremtiden, melder Helgelandssykehuset i en pressemelding.

– Dette er en gledens dag for Helgeland, sier Trine H. Gretesdotter, HR-sjef i Helgelandssykehuset og leder for det faglige samarbeidsutvalget (FSU).

Bak prosjektet står et bredt samarbeid mellom kommunene på Helgeland, sykepleierutdanningene ved Nord universitet og VID vitenskapelige høgskole samt en rekke regionale aktører.

Prosjektet bygger videre på erfaringene fra Helgelandsmodellen – en desentralisert utdanning i samarbeid mellom kommuner, sykehus og utdanningsinstitusjoner – og skal gjennomføres over fem år. Arbeidet deles inn i fire områder: rekruttering til sykepleierutdanning, oppfølging av studenter og nyutdannede, stabilisering i yrket og følgeforskning.

– En slik regional satsing finnes ingen andre steder i Norge, sier Silje Paulsen, rådgiver i Helgelandssykehuset.

Prosjektet inkluderer også samarbeid med reiselivsnæringen. Visit Helgeland skal bidra til å vise frem Helgeland som et attraktivt sted å leve, jobbe og studere.

– Studenter og helsearbeidere er også turister i egen region, og gode opplevelser kan bidra til at flere ønsker å bli, sier daglig leder Kitt Grønningsæter.

Over 700 mennesker fra hele verden har vært samlet i Stavanger denne uka for å diskutere et av de største globale utfordringene i utdanningssektoren – mobbing.

Konferansen ble for første gang holdt i Stavanger og i Norge – nettopp det landet og byen der mobbeforskningen kom skikkelig i gang på 80-tallet. Også en pionér innen mobbeforskning Erling Roland er til stede under konferansen, og i går kveld fikk han tildelt en ærespris for hans dedikerte arbeid med mobbeforskning over mange tiår.

Allerede i 1983 spilte han en nøkkelrolle i utformingen av Norges første landsomfattende kampanje mot mobbing i skolen, skriver Universitetet i Stavanger i en pressemelding. 

På den tiden var den rådende oppfatningen at mobbing hovedsakelig skyldtes vanskelige familieforhold og elevenes personlighet.

Ida van der Hagen, Marie Fagerheim Sørbøe, Emma French Saltveit og Andreas Pedersen Agasøster er nyutdannede jordmødre og klare for å jobbe i Helse Fonna.

«Velkommen til verdens beste yrke», skriver Føde/barsel og gynekologisk avdeling på Haugesund sykehus på Instagram.

(NTB): I alle bedrifter er det trolig kolleger som ikke har lyst til å gå på jobbens sommerfest. 15 prosent sier at årsaken er drikkepresset.

Regjeringen har satt av rundt 1,2 milliarder kroner over fem år til forskning på kunstig intelligens. Seks sentre får rundt 200 millioner kroner hver over denne perioden.

Ett av sentrene – Norwegian Centre for Embodied KI» – skal forske på robotsystemer med innebygd KI, som kan tas i bruk av både Forsvaret, maritim sektor, transport og helse. Der er flere universiteter koplet på, samt Statens vegvesen, Hovedredningssentralen og Kongsberg.

En ny ultralydmetode utviklet ved NTNU, kalt «blood speckle tracking», viser lovende resultater for å måle hjertets fylkingsfunksjon hos barn. Den gjør det mulig å visualisere blodstrømmen i hjertet mer detaljert enn tradisjonell ultralyd.

– Hovedmotivasjonen er å bedre vår diagnostikk og måling av diastolisk funksjon hos barn, for tidligere å kunne sette inn tiltak, sier Kristian Sørensen, nyfødtlege, barnekardiolog og ph.d.-kandidat.

I sin doktorgrad undersøker han om metoden kan beregne trykkforskjellen i venstre hjertekammer, et mål på hvor effektivt hjertet fylles. Studien omfatter flere hundre barn, dyreforsøk og matematiske modeller.

- I mine øyne har vi nå lagt et godt grunnlag og kan se nærmere på hvordan dette kan brukes til å evaluere effekt og predikere behov for behandling. Det håper vi å komme i gang med til høsten. Vi har konkrete planer for det i samarbeid med barnesykehuset i Toronto, sier Kristian Sørensen.

Siden februar har Carina Wollan Myhre vært konstituert kommunalsjef for pleie og omsorg i Kristiansund kommune. Fra 1. september går hun inn i en nyopprettet stilling som kommunalsjef, og blir del av kommunens toppledelse. Kommunedirektør Arne Ingebrigtsen karakteriserer det som en fantastisk ansettelse for å håndtere alle de krevende endringene kommunen står overfor, ifølge Tidens Krav.

Carina Wollan Myhre er sykepleier og har videreutdanning i diabetessykepleie og velferdsteknologi. Hun har lederutdanning og lang erfaring som leder.

(NTB): Overføring av helseopplysninger til den omstridte Helseplattformen, fører til feil og mangler, ifølge en overlege. Leger frykter for pasientsikkerheten.

Ting gikk ikke etter planen da 25 år med pasientopplysninger skulle overføres fra det gamle systemet i Helse Midt-Norge denne våren, melder NRK. De nevner dokumenter som forsvinner, manglende beskrivelser av operasjoner og feil datoer.

– Vi har sett at det er mange feil, og at det er ting som ikke blir overført, sier overlege Kristin Helset ved seksjon for bryst- og endokrinkirurgi ved St. Olavs hospital.

Helset er en del av et nettverk av tillitsvalgte og leger i helseregionen som har slått seg sammen for å varsle om konsekvensene av Helseplattformen.

Etter at de sendte brev til myndighetene der de påpeker flere feil som gjør at de må bruke to systemer parallelt, ble fullføringen av arbeidet utsatt til høsten. Så langt er halvparten av rundt 200 millioner dokumenter overført.

Administrerende direktør Jan Frich i det regionale helseforetaket mener overføringen til det nye systemet går som planlagt. Han er ikke kjent med at data har gått tapt.

– Omtrent halvparten av dataene er flyttet over, så man vil nok oppleve at dette ikke er komplette ennå, sier han.

Erin Beate Bjørkeli har i en avhandling utviklet og testet metoder som bruker kunstig intelligens, nærmere bestemt dyplæring, for å gjøre det enklere å tolke og for å forbedre bildekvaliteten i MRSI. 

Disputasen er 23. juni, ifølge en pressemelding fra Universitetet i Oslo.

Arbeidet består av tre studier: 

I den første viser avhandlingen at en datamodell kan skille mellom svulst og frisk hjernevev direkte fra ubehandlet data. 

I den andre brukes mer avanserte algoritmer for å øke bildeoppløsningen til MRSI-bilder. 

Den siste studien undersøker hvordan MRSI-bilder med høyere oppløsning kan bidra til å forbedre diagnostikken av gliom når det brukes sammen med PET-avbilding.

(NTB): Aldersgrense på 15 år for sosiale medier, mobilfri skole og forbud mot markedsføring mot barn er blant grepene regjeringen vil ta for å skjerme barn fra uheldig digital påvirkning.

Herlof Nilssen er sivilingeniør og tidligere administrerende direktør for Helse Vest RHF, og har en omfattende styreerfaring. Han overtar vervet som syreleder i Helse Møre og Romsdal umiddelbart.

Han overtar etter Ingve Theodorsen, som har ledet styret siden mars 2018. Styrehonoraret videreføres og er på 290 620.

– Åpningen av Sjukehuset Nordmøre og Romsdal på Hjelset var en verdig avslutning for all innsatsen han har lagt ned for helseforetaket, sier styreleder Odd Inge Mjøen i Helse Midt-Norge.

Helse Møre og Romsdal er underlagt Helse Midt-Norge. 

Siri Nesje Håndlykken og Camilla Hol er nyutdannede uroterapeuter på kirurgisk sengepost på Sjukehuset Nordmøre og Romsdal. Som uroterapeuter har de spesialkompetanse om urologiske tilstander, og utredning og behandling av plager knyttet til blærefunksjon og vannlating. De kan jobbe med alle kjønnsidentiteter i alle aldre. 

Totalt er de nå tre uroterapeuter på sengeposten.

Siri Nesje Håndlykken og Camilla Hol har skrevet fordypningsoppgave om å ivareta seksuell helse etter behandling for prostatakreft og sett på partners erfaringer. De fant at partner blir oversett i etterkant av slik behandling, og at seksuell helse er underkommunisert i helsetjenesten. Dette forteller sengeposten på Instagram.

«Eldreomsorg og seniorpolitikk er viktige hjertesaker for meg», sier Synne Berger Norum til lokalavisen Raumnes. Fra 1. august er hun ny seniorkontakt i Nes kommune i Akershus, og kommer fra jobb som daglig leder på Nes frivilligsentral.

Synne Berger Norum er utdannet sykepleier, og understreker at hun som seniorkontakt skal jobbe på systemnivå, og ikke individnivå. Hun sier hun blant annet vil jobbe med å markedsføre og synliggjøre tilbudene som allerede fins for eldre i kommunen.

En ny studie har presentert lovende resultater for pasienter med primær skleroserende cholangitt (PSC), en sjelden og alvorlig leversykdom. Rundt 1500 personer lever med sykdommen i Norge. Studiet viser at medisinen Norurso, en syntetisk gallesyre, påvirker pasientenes gallesyrer i positiv retning, skriver Universitetet i Oslo på hjemmesidene.

I studien deltok 300 pasienter med PSC som ble trukket ut til å enten å få aktiv medisin (Norurso) eller placebo. Verken pasientene eller forskerne fikk vite hvem som fikk medisinen, og hvem som fikk placebo.

– Selv om medisinen ser ut til å bremse sykdommen noe, er det fortsatt sykdomsaktivitet hos flere av pasientene i behandlingsgruppen i studien, forteller professor Tom Hemming Karlsen, som leder Norsk senter for PSC (NoPSC).

– Det viser at det fortsatt er behov for mer forskning på behandlinger mot PSC fremover.

Arbeidet med å migrere helsedata fra det gamle journalsystemet Doculive til Helseplattformen er i rute. I løpet av juni 2025 skal rundt 180 millioner dokumenter i 1,2 millioner pasientjournaler være overført, skriver Helse Midt-Norge på deres nettsider.

(NTB) En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.

Kols tar i dag årlig livet til om lag 3000 nordmenn.

Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.

(NTB) Folkehelseinstituttet har fått ny assisterende direktør. Elisabet E. Storvoll har fungert i stillingen siden januar i år, og fortsetter nå på permanent basis.

(NTB) Tidligere kommuneoverlege i Frosta, Arne Bye, er i Trøndelag tingrett dømt til fengsel i 21 år for voldtekter og misbruk av stillingen som lege.

Edith Roth Gjevjon er på plass i Sykepleiernes hus i Oslo som NSFs fagsjef i fag- og helsepolitisk avdeling, skriver NSF på deres hjemmeside.

Roth Gjevjon er professor i sykepleie ved Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) og UiT Norges arktiske universitet, og blant annet tidligere redaktør for Sykepleien forskning.

Hun er utdannet hjelpepleier og sykepleier, og har doktorgrad i sykepleievitenskap. Roth Gjevjon er tidligere instituttleder for bachelorutdanningen ved LDH.

Hun kjenner Norsk Sykepleierforbund godt som tidligere spesialrådgiver ved fag- og helsepolitisk avdeling, og som landsmøtedelegat og oppdragstaker. 

Siri Ødegaard Fossum har avlagt doktorgrad den 9. mai ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU. Hennes forskning gir innsikt i hva som kjennetegner kvalitet i psykisk helsevern sett fra pasientenes perspektiv.

Studien er viktig fordi den gir innsikt i pasientenes erfaringer, som kan brukes til å forbedre helsetjenestene for denne pasientgruppen, skriver NTNU.

Resultatene viser at pasienter som får døgnbehandling i psykisk helsevern generelt opplever høy kvalitet på helsetjenesten. 

Faktorer som opplevd tvang, kjennskap til klageprosedyrer, deltakelse i planlegging av behandling og opplevd behandlingsresultat har betydning for pasientenes erfaringer.

En av delstudiene sammenliknet dataene fra de norske pasientene med svenske. Resultatene viste at pasientene her til lands rapporterer signifikant høyere kvalitet i alle dimensjoner på spørreskjemaet.

Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap) har lang erfaring fra ulike deler av helsesektoren. 

Bjørkholt var statssekretær for Ingvild Kjerkol (Ap) da hun var helse- og omsorgsminister. Han er spesialist i allmennmedisin. Han har også vært assisterende fylkeslege i Oslo og Viken. 

Nå har Bjørkholt kjøpt Svelvikstrømmen Helsesenter. Han blir dermed Svelviks nyeste fastlege, ifølge Svelvikposten.

(NTB): Holbergprisen i skolen 2025 er tildelt Vilde Seip Frydenlund for prosjektet «Men du ser ikke syk ut», om følelsen av mistro og stigmatisering hos ME-pasienter.

(NTB): En kirurg ved sykehuset i Arendal brøt loven under en operasjon, slår Statsforvalteren fast. Kirurgen er tatt ut av tjeneste etter flere varsler.

Statsforvalteren i Agder konkluderer med at kirurgen har brutt helsepersonelloven og informasjonsplikten i samme lov, skriver Agderposten.

Dette er den tredje alvorlige hendelsen som Statsforvalteren i Agder har hatt tilsyn med på et halvt år. I alle tre saker er det påvist lovbrudd begått av samme kirurg.

Statens helsetilsyn skal nå vurdere om det bør gis en administrativ reaksjon.

Til sammen er det varslet om sju alvorlige hendelser. Fem av dem gjelder operasjoner. Sykehuset har fått gjennomført en ekstern revisjon som konkluderer med at disse fem operasjonene ikke var i tråd med god klinisk praksis.

Statsforvalteren også ført tilsyn med Sørlandet sykehus i samme sak, men konkluderer med at ansvaret lå hos kirurgen, og at sykehuset ikke har brutt loven.

Anne-Karin Rime er gjenvalgt ved akklamasjon som president i Legeforeningen under landsstyremøtet i Fredrikstad onsdag 4. juni. Hun går dermed inn i sin tredje periode som øverste tillitsvalgt for foreningens over 40 000 medlemmer.

– Jeg er takknemlig for fornyet tillit, og ser frem til å fortsette arbeidet for en helsetjeneste som setter faglighet og kvalitet først. Da er det helt avgjørende at legene har nødvendige rammer som gjør det mulig å gi pasientene den beste behandlingen, fremhever Rime i en pressemelding.

Valget av visepresident ble avgjort etter kampvotering. Valgkomiteen hadde innstilt Yngvild Skåtun Hannestad, leder av Praktiserende spesialisters landsforening (PSL), som visepresident. Under landsstyremøtet ble det reist benkeforslag på Ingeborg Henriksen, leder av Yngre legers forening.

Etter votering valgte landsstyret Yngvild Skåtun Hannestad som visepresident for perioden 2025–2027.

Beate Solberg disputerte 7. februar med avhandlingen Fedres psykiske helse i overgangen til farsrollen - en studie i Forskningsprosjektet Nye Familier.

Solberg har bakgrunn som helsesykepleier.

– Oppfølgingen av foreldre på helsestasjonen er oftest rettet mot mor og barn. For å ivareta familien på best mulig måte, er det viktig at også fedrene inkluderes, sier Beate Solberg.

Hun mener vi trenger mer kunnskap om farsrollen og hvilke endringer fedre opplever.

– Det er viktig at vi ser fedre som selvstendige omsorgspersoner med andre behov enn mødre, påpeker hun.

– Avhandlingen viser at overgangen til farsrollen er en sårbar fase for menn, forteller hun.

De ferske fedrene opplevde positive følelser som kjærlighet og mestring, men også negative, som sjalusi og utmattelse.

Fedrene i studien beskrev også at forholdet til partneren ble sterkere og familielivet viktigere. Samtidig fortalte de om en unntakstilstand der det skulle mindre til før det ble en krangel eller konflikt.

Solberg har også sett på betydningen av oppfølging gjennom hjemmebesøksprogrammet Nye Familier. Hjemmebesøksprogrammet er utviklet av Oslo kommune. Der får førstegangsforeldre tilbud om hjemmebesøk av helsesykepleier fra siste del av svangerskapet og frem til barnet er to år. Programmet kommer i tillegg til den ordinære oppfølgingen fra helsestasjonen. 

– Fedrene opplevde Nye Familier som et positivt tilbud. Å få helsesykepleier hjem bidro til å styrke relasjonen mellom foreldre og helsesykepleier, sier Solberg.  

I dag lanseres nasjonale faglige råd for skjermbruk blant barn, unge og foresatte. Det er de første av sitt slag i Norge. Rådene er bestilt av regjeringen og utarbeidet av Helsedirektoratet.

Det skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.

Kort oppsummert sier Helsedirektoratets skjermråd følgende:

• Ikke bruk skjerm som trøst eller for å avlede barn fra negative følelser
• Ikke bruk skjerm under måltider
• Ikke ha på skjerm i bakgrunnen
• Unngå skjerm siste timen før leggetid
• Ikke ha mobil eller nettbrett ved senga
• Skjermbruk skal ikke gå utover fysisk aktivitet, lek, skole, måltider eller sosialt liv

De anbefalte rådene for barn under 2 år er å unngå skjerm helt, og at voksne begrenser egen skjermbruk når de er sammen med barna.

For barn mellom to og fem år er det anbefalt inntil 30 minutter til en times skjermbruk per dag. For barn mellom seks og 12 år er anbefalingen en til halvannen time per dag. For barn mellom 13 og 18 år anbefales det fra halvannen til tre timer hver dag.

Rådene angir både anbefalt skjermbruk, moderat skjermbruk og ikke anbefalt skjermbruk. De sier også at det er en forskjell på hva som gjøres daglig eller vanligvis, og hva som gjøres av og til eller en sjelden gang.

Intensiv psykoterapi og nytt screening instrument kan gi bedre hjelp ved kronisk depresjon. Pasienter som sliter med kronisk depresjon, har ofte et langvarig sykdomsforløp med mange mislykkede behandlingsforsøk bak seg.

Mikkel Eielsen disputerer om dette 13. juni, ifølge en pressemelding fra Universitetet i Oslo.

I sin avhandling Chronic depression and ISTDP finner Mikkel Eielsen og medarbeidere at et spesialisert
intensivt psykoterapiprogram med inneliggende pasienter kan være effektivt i behandling av kronisk
depresjon.

Eielsen og medarbeidere har utviklet et screeninginstrument som kan hjelpe terapeuter å skille mellom to
ulike pasientgrupper – som trenger ulik psykoterapeutisk behandlingstilnærming.
 

Resultatene viser at dette enkle skjemaet kan fange opp disse to gruppene allerede før behandlingsstart. Dette
kan gjøre det lettere for klinikere å vurdere hvilken behandling som passer best for den enkelte. Slik kan man
bruke ressursene bedre og øke sjansen for at flere med kronisk depresjon får et nytt håp.

Oppfølgingsstudier har vist at 1 av 5 av ny astma tilfeller som oppstår i voksen alder kan skyldes forurensning på arbeidsplassen. 

Nikola Zivadinovic disputerer om dette 11. juni.

Det skriver Universitetet i Oslo i en pressemelding.

I avhandlingen har Zivadinovic og medarbeidere gjennomført en 5-års oppfølgingsstudie av en befolkningsgruppe i Telemark. Deltakere har svart på et spørreskjema med spørsmål om blant annet arbeidsforhold, luftveisplager og lege-påvist astma.

En oppsummering  av studien er at både nyoppstått astma og forverring av astmaplager kan ha sammenheng med eksponeringer på arbeidsplassen. 

Bruk av anabole androgene steroider er spesielt utbredt blant unge menn som trener styrke på
fritiden, til tross for at slik bruk er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom.

I sin avhandling The effects of anabolic-androgenic steroids on vascular function and morphology
har Helene Melsom Tungesvik og medarbeidere undersøkt hvordan langvarig bruk av anabole
androgene steroider påvirker blodårene. 

Tungesvik  disputerer 12. juni.

Det skriver Universitetet i Oslo i en pressemelding.

De fant blant annet ut at brukere av anabole androgene steroider hadde stivere blodårer og tykkere årevegg
enn kontrollgruppen, som begge deler gir økt risiko for hjerte- og karsykdom. Tilsvarende funn ble
gjort i en musemodell hvor de fant at mus som fikk testosteron, fikk stivere blodårer allerede etter syv dager.

(NTB): Nå blir det forbudt å røyke i bil med barn, på lekeplasser og på idrettsarenaer. Stortinget vedtar i dag røykeforbudet. 

Dette er en viktig seier for barns helse, mener generalsekretær Guro Birkeland i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF).

Røykeforbudet står på agendaen i Stortinget i dag og kommer til å bli vedtatt. I tillegg til røykeforbudet på lekeplasser, idrettsanlegg og i bil med barn, gjøres det også flere andre endringer i tobakksskadeloven.

Eksponering for passiv røyking øker risikoen for at barn utvikler luftveisinfeksjoner, astma, ørebetennelser og dårligere lungeutvikling – og i alvorlige tilfeller kan det føre til plutselig spedbarnsdød, ifølge NAAF.

– Regjeringen har en klar ambisjon om at de som vokser opp etter 2010, skal være en tobakksfri generasjon. Da er det også viktig at vi beskytter dem mot passiv røyking, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Han viser til tall fra Folkehelseinstituttet for 2017 som anslo at 350.000 nordmenn daglig ble eksponert for passiv røyking. 120.000 av disse var barn.

NAAF har jobbet i over ti år for å gjøre barns nærmiljø røykfritt. Men kampen er ikke over.

– Neste naturlige steg er et nasjonalt forbud mot røyking på uteserveringer, strender og i parker. Flere europeiske land som Sverige, Finland, Frankrike og Spania har allerede innført slike tiltak i hele eller store deler av landet, og vi mener Norge bør følge etter, sier Birkeland.

Stavanger får nytt sykehus i høst. Men ikke alt går som planlagt til åpningen 16. november.

319 av pasientrommene på det nye sykehuset har en sittebenk i vinduskarmen som enkelt kan gjøres om til gjesteseng for pårørende.

Men nå er det usikkert om de blir klare til åpningen, skriver Stavanger Aftenblad.

– Vi har oppdaget noen praktiske utfordringer knyttet til vask av selve trekket på madrassene som ikke kan vaskes i sengevaskemaskinene, sier Dan Tore Falnes.

Han er direktør for driftsservice ved Stavanger universitetssjukehus (SUS).

Benkene kan uansett brukes som sitteplasser, understreker han.

De siste årene har 28 ansatte sagt opp jobbene sine i BUP Julie Eges gate i Sandnes – en poliklinikk med 20,5 årsverk.

I samme periode har 60 ledige stillinger blitt lyst ut – altså tre ganger så mange stillinger som det er årsverk i avdelingen.

Blant de 28 som har sagt opp er det psykologer, leger, pedagoger, sykepleiere og sosionomer.

Det skriver Stavanger Aftenblad.

BUP står for barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, og er en del av spesialisthelsetjenesten. 

Tidligere ansatte sier omstilling, omorganisering, liten mulighet til å påvirke, arbeidspress, følelsen av ikke å kunne gjøre jobben godt nok og oppløsning av fagmiljø, er årsaker til at mange har sluttet.

(NTB): På ni av landets største fødeavdelinger ble det registrert 880 brudd på arbeidsmiljøloven i løpet av april. Det ble også registrert 3982 overtidstimer.

Det melder TV 2 , som har kartlagt arbeidspresset på fødeavdelinger på ni av de ti største fødeavdelingene i Norge. Bare Oslo universitetssykehus, landets største, har ikke svart til tross for gjentatte forespørsler.

I arbeidsmiljøloven er det tydelige krav til hvor lenge og ofte man kan jobbe. Hovedregelen er for eksempel at arbeidstakere skal ha fri minst annenhver søndag. Dette innrømmer flere av sykehusene at de ikke klarer.

På noen sykehus er det registrert færre enn ti brudd på arbeidsmiljøloven, mens andre sykehus har flere hundre.

Det er bred enighet på Stortinget om en ny rusreform, skriver NRK.

Det blir ikke avkriminalisering av narkotika, altså å fjerne straff for mindre doser narkotika til eget bruk. Arbeiderpartiets utgangspunkt om at narkotika skal være forbudt står ved lag. Både Høyre, Venstre og SV ønsket avkriminalisering.

Likevel er altså Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre og SV enige etter lange forhandlinger på Stortinget. Verken Senterpartiet, Fremskrittspartiet eller Rødt er med på avtalen.

– Dagens enighet betyr liberalisering av ruspolitikken, hvor politiet ikke lenger beslaglegger rusmidler fra rusavhengige og ingen rusbruk fremgår av rullebladet, sier Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik til NRK.

Komiker og sykepleier Irén Matheussen skal igjen ha sommershow i Arendal. Det forteller hun til Agderposten. Matheussen har hatt sommershow på Sørlandet i mange år.

Men at hun skal stå på scenen i slutten av juni, var ingen selvfølge i vinter. Da var hun utbrent og sykmeldt. Med hjelp fra blant annet arbeidsrettet rehabiliteringsopphold kom hun seg på beina igjen og er tilbake i jobb, men har tatt pause fra lederstilling. Nå jobber hun turnus.

Showet skal handle om sommer, sol og turister. Men også alvor. «Jeg vil dra alvoret inn i humoren og omvendt», sier hun til Agderposten.

Maria Elisabeth Selbekk er ansatt som ny generalsekretær i Menneskeverd, en norsk livsvernorganisasjon med over 10 000 medlemmer. Organisasjonen arbeider for å fremme bevisstheten om menneskets verdi fra unnfangelse til naturlig død. Selbekk har hatt flere roller i organisasjonen siden 2017 og tiltrer stillingen 1. august, ifølge en pressemelding fra Menneskeverd.

Ved årets samordnede opptak til høyere yrkesfaglig utdanning har 9755 fått tilbud om studieplass. Det er det høyeste antallet siden fagskolene ble en del av det samordnede opptaket for fem år siden. Tallet omfatter alle de offentlige og 7 private fagskoler.

Det skriver Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) i en pressemelding.

Teknologiske fag og helsefag er de mest populære studieretningene ved årets samordnende opptak til fagskolene. Hele 76 prosent av alle som har fått tilbud om studieplass, har fått det innen disse fagområdene. 

Der det er en overvekt av kvinner ved universitet og høyskole, er bildet motsatt ved fagskolene. Her utgjør menn den største gruppen.  

Samordna opptak koordinerer opptaket til 24 fagskoler og 27 universiteter og høyskoler. 

Samordna opptak er en del av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Tallgrunnlag og fakta om opptaket til høyere yrkesfaglig utdanning ved fagskoler kan leses på statistikksidene til Samordna opptak. 

I underkant av 50 prosent av alle fagskoler er med i det samordnede opptaket. Det er dermed om lag halvparten av studieplassene til fagskolene som blir fylt gjennom Samordna opptak. De resterende plassene blir tildelt i lokale opptak, og er ikke med i disse tallene

(NTB): Norge største kvinneundersøkelse blir det kalt når forskere ved Universitetet i Tromsø skal undersøke 140.000 kvinner fra 60 til 98 år.

Eventyrer, klatrer og sykepleier Cecile Skog skal være med i sesong tre av Kokkeskolen. Det melder TV 2. Hun blir en av tolv deltakere som skal konkurrere om å lage de mest kreative rettene med best smak. Rektor for skolen er kjendiskokk Eyvind Hellstrøm.

Skog skal konkurrere mot blant andre Wanda Masadi, influenser og gründer, som også har studert sykepleie, men ikke fullført studiet.

Ventetiden for de som venter på time i helseforetakene i Midt-Norge og antall ventende er redusert det siste halvåret. Den gjennomsnittlige ventetiden for ventende ved utgangen av mai er 53 dager.

Det skriver det regionale helseforetaket selv i en pressemelding.

– Det er gjort en ekstraordinær innsats det siste halvåret rettet mot de som har ventet aller lengst, og vi har lyktes med å redusere antall på ventelistene med 13.000 siden nyttår, sier Jan Frich, administrerende direktør ved Helse Midt-Norge RHF i pressemeldingen.

Sykehusene i Midt-Norge har historisk sett hatt korte ventetider sammenlignet med landet for øvrig, men ventetidene økte som følge av at det ble planlagt mindre aktivitet i forbindelse med innføringen av nytt felles journalsystem i perioden mellom 2022 og 2024. 

Alle sykehusene i Midt-Norge har ifølge helseforetaket nå både færre på venteliste og kortere gjennomsnittlig ventetid for pasienter på venteliste enn før innføring av Helseplattformen i 2022.

Ventetidene for ventende fordeler seg slik mellom fagområdene:

BUP (psykisk helsevern barne- og unge): 33 dager

Somatikk: 54 dager

TSB (tverrfaglig rusbehandling): 17 dager

VOP (psykisk helsevern voksne): 33 dager

– Vi har fortsatt en jobb å gjøre når det gjelder enkelte fagområder, som for eksempel øyesykdommer, hvor alle sykehusene i regionen ligger over landsgjennomsnittet, sier Frich.

(NTB): Journalsystemet Dips Arena er nede hos nesten alle sykehusene i Helse sør-øst, altså hele Østlandet og Sørlandet. Dette får følger for pasientene, opplyser OUS.

Randi Spørck er fast ansatt som administrerende direktør i Luftambulansetjenesten HF etter å ha vært konstituert i stillingen i ett år. Spørck er utdannet sykepleier og ambulansefagarbeider og har en mastergrad i business administration samt Nasjonalt topplederprogram. 

Hun har tidligere erfaring fra Helse Nord RHF, Nordlandssykehuset HF, Finnmarkssykehuset HF og Helse- og omsorgsdepartementet. Spørck tiltrer stillingen umiddelbart.

(NTB): Norges abortlov har ikke vært endret siden selvbestemt abort ble lovfestet i 1978. Med ny lov søndag utvides rett til selvbestemt abort fra uke 12 til uke 18.

«Historisk» sa en rekke av stortingsrepresentantene om vedtaket i desember.

– Det er en abortlov som forhåpentligvis kan stå seg i mange år fremover, sa helseminister Jan Christian Vestre (Ap) til NTB.

KrF var svært kritisk til endringene.

(NTB): USAs helseminister Robert F. Kennedy jr. kaller flere store helsetidsskrifter for korrupte. Ifølge ham samarbeider de med legemiddelindustrien.

For å sikre en helhetlig og målrettet utvikling av helseberedskapen i totalforsvaret, vil Forsvarets sanitet og Helsedirektoratet samarbeide tettere og etablere et felles kompetansemiljø. Dette melder de i en felles pressemelding.

Det felles kompetansemiljøet vil bidra inn i Utvalg for sivilt-militært helseberedskapssamarbeid sitt arbeid med et overordnet konsept for helseberedskap og analysere ulike scenarioer.

– Dette arbeidet vil bli viktig for å gi et godt faglig grunnlag når utvalget skal gi sine råd og anbefalinger, sier konstituert helsedirektør Mariann Hornnes, som leder Utvalg for sivilt-militært helseberedskapssamarbeid.

Hornnes sier en styrket helseberedskap er viktig ikke bare for Norge, men for Norden og Nato.

Samarbeid om evakuering og behandling er en sentral del av den sivil-militære helseberedskapen. Forsvaret og helsetjenesten må kunne behandle sårede og syke soldater og sivile, og være i stand til å evakuere mange pasienter.

– Skal vi få til det er det en forutsetning at vi får bedre evne til sivilmilitær situasjonsforståelse, og vi må videreutvikle systemet for flyt av pasienter i Norge, og sammen med Norden, Nato og EU, sier Petter Iversen, som er sjef for Forsvarets sanitet.

– Samarbeidet mellom Forsvarets sanitet og Helsedirektoratet blir viktig i dette arbeidet, sier han.

(NTB): Det totale sykefraværet var omtrent uendret i første kvartal, viser nye tall. Nedgang i psykiske lidelser er et godt tegn, mener Nav-sjef Hans Christian Holte.

Det egenmeldte sykefraværet økte med 9,6 prosent fra forrige kvartal, mens det legemeldte fraværet var omtrent uendret. Til sammen gikk det totale sykefraværet fra 6,6 til 6,7 prosent, ifølge SSB.

– Økningen i egenmeldt sykefravær har nok sammenheng med at det har vært mye influensa og forkjølelse blant befolkningen denne vinteren, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i en pressemelding fra Nav.

Han mener at den riktig gode nyheten er at det har vært en nedgang i det legemeldte sykefraværet i de største diagnosegruppene som psykiske lidelser og muskel- og skjelettsykdommer.

– Nedgangen for blant annet psykiske lidelser tolker vi som at sykefraværet begynner å bevege seg i riktig retning. Det er svært positivt, sier Holte.

Sykefravær med psykiske lidelser har økt lenge, og særlig siden 2022 har det vært en eksplosiv vekst. I det siste kvartalet i 2024 var det flat utvikling, og i første kvartal 2025 var det omsider en nedgang, sammenlignet med samme kvartal året før.

103.000 færre arbeidsdager gikk tapt på grunn av psykiske lidelser i 1. kvartal 2025, sammenlignet med tilsvarende kvartal i 2024, skriver Nav.

(NTB): Helseministrene i USA og Argentina går til felles angrep på Verdens helseorganisasjon (WHO) og pandemihåndteringen og bekrefter at de melder seg ut.

Robert F. Kennedy jr. og Mario Lugones sier håndteringen av koronapandemien synliggjorde «strukturelle og operative mangler som undergravde den globale tilliten og viste det akutte behovet for uavhengig og forskningsbasert ledelse innen global helse».

Kennedy besøkte Argentina denne uken og møtte president Javier Milei. De to diskuterte WHO-utmeldingen og «å danne en alternativ internasjonalt helsesystem», skrev Kennedy på X tirsdag.

Noe av det første Donald Trump gjorde etter å ha blitt gjeninnsatt som amerikansk president, var å gi ordre om at USA skulle melde seg ut av WHO innen ett år.

(NTB): Salget av nesespray skjøt i flere år til værs, men i det siste har salget begynt å flate ut.

– Vi kan ikke forklare nøyaktig hvorfor salget har flatet ut, men dersom det skyldes at flere har blitt oppmerksomme på de uheldige effektene av å bruke nesespray lenger enn anbefalt, så er det positivt, sier seniorrådgiver Troy Hammer ved Folkehelseinstituttet i en pressemelding.

Ifølge instituttet ble det solgt 8,8 millioner pakninger med slimhinneavsvellende nesespray og dråper i 2024.

Salgstallene sier ingenting om hvor mange som bruker nesespray over lengre tid enn det som er anbefalt.

– Disse nesesprayene skal kun brukes til korttidsbehandling av tett nese ved forkjølelse og bihulebetennelse. Feilbruk kan gi langvarig skade i neseslimhinnen og forverre nesetetthet forklarer Hammer.

En ny studie antyder at gutters overvekt i tidlig tenårene kan skade genene til sine fremtidige barn, og dermed øke risikoen for at barna utvikler astma, fedme og nedsatt lungefunksjon.

Forskningen, som ble publisert denne uken i Nature Communications Biology, er den første studien på mennesker «som avslører den biologiske mekanismen bak hvordan fedres overvekt i ungdomsårene påvirker deres barns helse.» 

Det skriver Universitetet i Bergen i en pressemelding.

– De nye funnene har stor betydning for folkehelsen og kan bli en «gamechanger» i strategier for folkehelseintervensjon, sier professor Cecilie Svanes ved Universitetet i Bergen.

– De antyder at manglende innsats for å bekjempe fedme blant unge tenåringer i dag kan skade helsen til fremtidige generasjoner og forsterke helseforskjeller i flere tiår fremover, kommenterer hun. 

Hos personer med dårlig blodsirkulasjon – som ved diabetes eller karsykdom – kan redusert blodstrøm føre til smerter, dårlig sårtilheling og alvorlige komplikasjoner. En lovende metode for å bedre blodsirkulasjonen er å bruke et lett undertrykk (sug) rundt leggen.

Dette er bakgrunnen for Nigel Allan Callenders doktorgrad, Mechanisms underpinning the haemodynamic responses to intermittent and sustained negative pressure in the lower limb, som disputeres 10. juni.

Funnene bidrar til å forklare hvordan denne enkle metoden påvirker blodsirkulasjonen. Å forstå disse reaksjonene kan gjøre det mulig å forbedre behandlinger som bruker undertrykk – for eksempel ved leggsår eller annen sirkulasjonssvikt – ved å finjustere hvordan metoden brukes.

Yngvil Solheim Husum ved Institutt for klinisk medisin disputerer 6. juni sin doktorgrad om våt aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD), en av de vanligste årsakene til synstap hos eldre. Det har vært en kraftig økning i behandling av den alvorlige øyesykdommen og det er behov for nye metoder.

Avhandlingens tittel er Anti-angiogenic treatment of neovascular agerelated macular degeneration: The role of bevacizumab, aflibercept, and zoledronic acid.

I doktorgradsarbeidet sitt har Husum og kollegaer kartlagt utviklingen nasjonalt, men også sammenlignet fylkene. De fant at det økende behandlingsbehovet møtes ulikt rundt omkring i landet. Noen sykehus gir flere injeksjoner enn andre, og det er også forskjeller i valg av legemidler. Avhandlingen peker på behovet for nasjonale retningslinjer.

En ny studie viser at både digital hjemmeoppfølging og pasientstyrt oppfølging kan spare helseressurser. Og det trenger ikke å gå på bekostning av pasientsikkerhet eller tilfredshet. 

Dette skriver Diakonhjemmet sykehus i Oslo i en pressemelding.

Dette er den første studien som systematisk undersøker hvordan en digital og en pasientstyrt modell fungerer for pasientene og helsepersonell.

Studien er nå publisert i det anerkjente tidsskriftet, Annals of The Rheumatic Diseases, https://ard.eular.org/article/S0003-4967(25)00908-2/fulltext

Professor Nina Østerås ledet den randomiserte, kontrollerte studien ved Diakonhjemmet sykehus. Mange pasienter med kronisk sykdom kalles regelmessig inn til spesialisthelsetjenesten for oppfølging. Østerås forklarer at digital hjemmeoppfølging og pasientstyrt oppfølging blir stadig mer brukt i helsetjenestene.

Onsdag 4. juni disputerer Emil Eirik Kvernberg Thomassen sin doktorgrad Remote care and monitoring in rheumatology care: Willingness, facilitators and barriers, adherence and feasibility to the use of digital health technology.

Thomassen og kollegaene hans undersøkt hvorvidt bruk av digital hjemmeoppfølging er anvendelig for pasienter med inflammatorisk leddsykdom. De brukte appbasert oppfølging og fulgte pasienter i 18 måneder. Det konkluderes med at digital hjemmeoppfølging kan fungere som et alternativ til fysisk tilstedeværelse på sykehus for pasienter som har sykdommen sin under kontroll

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt dannet i mandag flertall i Stortinget for å forsterke arbeidet med å rekruttere og beholde personell i helse- og omsorgstjenesten i samarbeid med KS og arbeidstakerorganisasjonene: Det skal lages en plan frem mot 2030 for hele helse- og omsorgssektoren.

«Målsettingen er å etablere lokal heltidskultur, herunder øke gjennomsnittlig stillingsstørrelser, øke heltidsandelen innen helse- og omsorgstjenestene, sikre mer klinisk kompetanse ute i tjenestene, samt å følge opp arbeidet til Kvinnearbeidshelseutvalget.  Planen må komme med tiltak for å beholde helsepersonell og forbedre arbeidsmiljø og arbeidshelse, trappe opp arbeidet med oppgavedeling, kombinerte stillinger og kompetanseheving, inkludert gode praksis- og læreplasser» heter det i forslaget.

– Vi er glade for å ha fått med oss flertallet på at vi skal ta ordentlig tak i kompetanseutvikling og arbeidsforhold i helsetjenesten. Ikke minst er det viktig at flertallet nå har forpliktet seg til å tak i arbeidshelse, sier SVs Marian Hussein i en pressemelding.

Folkehelseinstituttet er en av partnerne i European Vaccine Hub, et EU samarbeid for å bedre vaksineberedskap mot smittsomme sykdommer.

Det skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.

21. mai signerte EU avtale med European Vaccine Hub. Her skal partnere i flere europeiske land utvikle vaksiner og antistoffer mot smittsomme sykdommer som kan føre til utbrudd og pandemi. European Vaccine Hub skal også kartlegge EUs kapasitet for å produsere vaksiner i stor skala, for bruk i nye pandemier eller utbrudd.

Folkehelseinstituttet er en av partnerne i prosjektet.

Gjennom avtalen med EU får European Vaccine Hub 100 millioner euro til et fireårig prosjekt. Målet er å styrke beredskapen og responsen mot fremtidige helsekriser.

Det er EUs myndighet for helseberedskap, DG HERA, som finansierer prosjektet gjennom forskningsprogrammet EU4Health.

(NTB): Fredag starter omsider forhandlingene mellom EU og Norge om et samarbeid innen helseberedskap.

Sykepleier Charlotte Stava Erland er «Årets sykepleier i Rogaland». 

Stava Erland jobber som sykepleier ved legevakten på Åkra.

Dette skriver Karmøynytt.

I nominasjonen skriver kollegene:

– Charlotte er en drivkraft av faglig dyktighet, med varme og genuint engasjement. Hun setter standard for sykepleie. I snart tre tiår har hun forent faglig dyktighet med hjertevarme. Charlotte engasjerer seg i faglige spørsmål og helsepolitiske debatter, alltid med et ønske om å forbedre hverdagen for pasienter, pårørende og kollegaer. Du har en spesiell evne til å kommunisere, spesielt med de svakeste i samfunnet. Du skaper ro og du har kontroll. Det blir en god atmosfære rundt deg. Du ser helhet og setter alltid pasientsikkerheten først. Det viser at du er en sterk kulturbærer av kjernen i sykepleierfaget. Det er akkurat det du gjør, Charlotte, du får sykepleierfaget til å skinne. Du kaster glans over yrket vårt.

(NTB): Ungdomsskoleelever, særlig jentene, som er opptatt av hvordan de fremstår i sosiale medier, har dårligere psykisk helse og trivsel, viser en studie fra FHI.

Jo mer ungdommene tenkte på hvordan de framsto i sosiale medier, desto lavere skåret både gutter og jenter i gjennomsnitt på psykisk velvære. Sammenhengen var tydeligere for jentene.

– Dette betyr de guttene som har størst fokus på dette, kan oppleve litt dårligere psykisk velvære sammenlignet med de som har et mindre fokus på hvordan de fremstår, sier Jens Christoffer Skogen, seniorforsker ved FHI.

Forskerne understreker at studien ikke sier noe om årsakssammenheng. Det kan for eksempel være at dårligere psykisk helse fører til at man blir mer opptatt av hvordan man framstår i sosiale medier.

– Resultatene understreker behovet for målrettede tiltak for å redusere selvpresentasjon og sosial sammenligning i sosiale medier, sier Skogen

Forslag til tiltak er økt bevisstgjøring og kunnskap om hvordan sosiale medier på ulike måter kan påvirke psykisk helse negativt, for eksempel gjennom sosial sammenligning.

Flerkulturelle doulaer står klare til å støtte fødende kvinner i Østfold. Det skriver Sykehuset Østfold selv på sine nettsider.

Av over 60 søkere ble 14 kvinner valgt ut til å delta i et syv dagers langt kurs, som er et samarbeid mellom Sykehuset Østfold og Norske Kvinners Sanitetsforening.

Flerkulturelle doulaer er kvinner med minoritetsbakgrunn som selv har født i Norge. De kjenner systemet, utfordringene og språket – og de tilbyr støtte til gravide, fødende og barselkvinner med minoritetsbakgrunn som står i sårbare situasjoner.

Studier viser ifølge Sykehuset Østfold at kvinner med flerkulturell doulastøtte har 41 prosent lavere sannsynlighet for akutte keisersnitt og 75 prosent lavere risiko for store blødninger ved vaginale fødsler. Flere som får doulastøtte, fullammer også etter fødselen, noe som gir barnet en sunnere start på livet.

(NTB): København er verdens lykkeligste by, ifølge en undersøkelse fra den britiske tenketanken Institute for Quality of Life.

«Gullbyene» på lista utmerker seg spesielt høyt på flere av faktorene innbyggere, ledelse, miljø, økonomi, helse og mobilitet.

Oslo kommer først av de norske byene på lista, på 23. plass. Men hovedstaden må se seg slått også av Stockholm på 7. plass og Helsingfors på 14. plass.

Videre på lista kommer Bergen på 60. plass, Trondheim på 94. plass, og Ålesund og Arendal på 107. og 108. plass.

Topp 10 på Happy City-indeksen:

1. København (Danmark)

2. Zürich (Sveits)

3. Singapore (Singapore)

4. Aarhus (Danmark)

5. Antwerpen (Belgia)

6. Seoul (Sør-Korea)

7. Stockholm (Sverige)

8. Taipei (Taiwan)

9. München (Tyskland)

10. Rotterdam (Nederland)

Diakonhjemmet sykehus i Oslo skal teste ut KI-verktøy for automatisert journalskriving. I første omgang skal det testes ut i Alderspsykiatrisk avdeling.

Det skriver sykehuset i en pressemelding.

Målet er at behandlere skal få mer tid til å hjelpe pasientene og bruke mindre tid på dokumentasjon.

– Dette er vi utålmodige på å teste ut. Det går mye tid på å skrive journaler på et sykehus. I dagens urolige verden, er det også er viktig poeng for oss at vi beholder alle dataene hos oss selv, sier sykehusdirektør Kari-Jussie Lønning.  

Sykehuset har inngått en samarbeidsavtale med gründerbedriften Vidd Medical AS. Vidd bygger KI-verktøy som forenkler dokumentasjonsprosesser i helsetjenesten, ifølge Diakonhjemmet.  

Vidd ble for øvrig startet av to tidligere leger ved Diakonhjemmet sykehus.

(NTB): I sommer bør ikke svensker slå i hjel myggen. I stedet bør de prøve å fange myggen slik at forskere kan studere den, oppfordrer veterinærmyndighetene i Sverige.

Mygg er de dyrene i verden som forårsaker flest dødsfall. De små blodsugerne kan bære med seg flere sykdommer, som denguefeber, malaria og vestnilvirus. Klimaendringer gjør at farlige arter sprer seg stadig lenger nordover, ifølge Statens veterinärmedicinska anstalt (SVA).

– Det er bare et tidsspørsmål før de dukker opp i Sverige, sier forsker Anders Lindström ved SVA.

Han oppfordrer derfor svensker til å fange mygg og sende den til SVA, som så kan kartlegge hvordan myggarter sprer seg i nabolandet vårt og utarbeide bedre analyser for risiko for spredning av myggbårne sykdommer.

– Vi er spesielt interessert i å kartlegge mygg som finnes der mennesker bor. Det er denne myggen som utgjør størst risiko for smittespredning, sier forsker Tobias Lilja ved SVA.

(NTB): * Grunnbeløpet (G) økes fra 124.028 kroner til 130.160 kroner, en økning på 4,94 prosent. Det betyr at ytelser som reguleres med G, øker med 4,94 prosent fra 1. mai.

* Økningene i satsene har virkning fra utbetaling i juni og inkluderer etterbetaling for mai.

* Satsene for uføretrygd økes med mellom 14.282 og 18.144 kroner. Økningen er størst for unge uføre.

* Satsene for alderspensjonister økes i snitt med rundt 10.000 kroner. For løpende pensjoner er økningen på 3,71 prosent.

* Minstepensjonene økes. Økningen er størst for enslige pensjonister, der satsen settes til 279.933 kroner. Det er en økning på 15.799 kroner.

* Økningen er minst for pensjonister som har ektefeller med pensjon. Satsen settes til 200.144 kroner, en økning på 7160 kroner.

* Satsene for garantipensjon økes med henholdsvis 8022 og 8672 kroner.

* Minstesatsene for arbeidsavklaringspenger (AAP) økes også. For dem som er eldre enn 25 år, settes den til 265.657 kroner, en økning på 12.516 kroner. For dem under 25 blir den på 177.104 kroner, en økning på 8343 kroner.

* Resultatet av oppgjøret går videre til behandling i Stortinget. Denne skal være ferdig i midten av juni.

(NTB): Kina, Qatar, Sveits og flere andre land gir til sammen over 170 milliarder dollar til Verdens helseorganisasjon og øker samtidig medlemsavgiftene sine.

Dette for å dekke opp for det ventede tapet etter at Donald Trump meldte toppdonoren USA ut av organisasjonen etter at han ble president igjen i januar.

WHO-sjefen Tedros Adhanom Ghebreyesus uttrykte stor takknemlighet overfor landene på tirsdagens generalforsamling.

– I et utfordrende klima for global helse kommer disse midlene til å hjelpe oss med å bevare og utvide vårt livreddende arbeid, sa han.

(NTB): Nylig beslagla tollvesenet falske pakninger med slankemedisin. Nå advarer Direktoratet for medisinske produkter (DMP) mot å kjøpe ulovlige legemidler på nettet.

– Du kan i verste fall få alvorlige helseskader av å bruke legemidler du har kjøpt fra ulovlige nettsider, sier overlege Ingrid Aas i DMP til TV 2.

Kanalen skriver at den falske slankemedisinen som ble beslaglagt, var av typen Mounjaro. Produktet hadde svensk tekst og var svært lik den godkjente svenske pakningen.

Ifølge TV 2 selges slike falske produktet på flere ulike nettsider, der produktene kan kjøpes uten resept.

Også legemiddelindustrien (LMI) er bekymret.

– Det er stor fare for å bli lurt, eller i verste fall bli alvorlig skadet hvis man kjøper legemidler fra ulovlige nettsider, sier daglig leder Sissel Lønning Andresen i Nomvec.

Hun advarer om at det er vanskelig å vite hva produktet faktisk inneholder dersom man kjøper slankemedisiner uten resept.

DMP minner til slutt om at det er ulovlig å få tilsendt legemidler fra utlandet, verken som gave eller netthandel. Man kan heller ikke kjøpe legemidler fra utenlandske nettapotek, selv om man har resept fra en norsk lege.

Ein ny rapport frå Helsedirektoratet om store språkmodellar kjem med fem anbefalingar til korleis ein kan ta dei i bruk i helsetenesta. Det går fram av ei pressemelding frå Helsedepartementet. 

Regjeringa har løyvd 40 millionar kroner til utvikling av språkmodellar på norsk og samisk i 2025. 20 millionar går direkte til Nasjonalbiblioteket for å trene språkmodellar med norsk tekst som andre kan bruke. Dei resterande midlane går til å styrke infrastrukturen og reknekrafta som trengst for å handtere dei store datamengdene.

(NTB): FHIs årsrapport om smitte fra mat, vann og dyr viser at det var en nedgang i antallet nordmenn som ble smittet med flåttsykdommen skogflåttencefalitt. 

Samtidig var det en økning i antallet som ble smittet av flåttsykdommen borreliose. 641 personer ble meldt smittet i 2024, mot 571 antall personer i 2023.

I fjor ble 1197 personer i Norge registrert smittet av salmonella. 

Det er det høyeste på over ti år, og 2024 hadde også det største enkeltutbruddet siden 1980-tallet.

FHI melder at om man ser bort fra utbruddene, så er det likevel en økende trend av salmonellainfeksjoner fra 2021, og nivået kan sammenlignes med før covid-19-pandemien. Andelen personer smittet i utlandet er fortsatt lavere enn før pandemien.

(NTB): Regjeringen i Danmark vil forby influensere og andre å reklamere for usunn mat og drikke rettet mot barn under 15 år.

(NTB): Færre enn én av tre elever i 10. klasse har drukket alkohol den siste måneden, viser nye tall fra den europeiske rusmiddelundersøkelsen ESPAD.

Andelen på 31,9 prosent er betraktelig lavere enn for Espad-deltakende land som helhet, viser undersøkelsen.

Hele 70,3 prosent av de norske elevene ser på sigaretter som enkelt eller relativt enkelt tilgjengelig, noe som er en av de høyeste andelene i Europa, viser oversikten.

Et av få områder der Norge utmerker seg negativt, er kokain. 2,3 prosent av norske 10.-klassinger har brukt kokain det siste året, mot 1,7 prosent over hele undersøkelsen – og hele 28 prosent av de norske elevene anser kokain som enkelt eller relativt enkelt tilgjengelig.

Å balansere jobb og privatliv er vanskeligere for folk som jobber hjemmefra enn for folk som er fysisk på arbeidsplassen. 

Det viser nye tall i en helserapport fra forsikringsselskapet If, ifølge en pressemelding fra selskapet selv.

Negativt stress som er utløst av ubalanse mellom jobb og privatliv er større for de som har mulighet for å jobbe hjemmefra (43 prosent) enn de som ikke kan eller vil benytte seg av hjemmejobbing (36 prosent). Det viser de norske intervjuene.

Norske arbeidstakere, særlig i aldersgruppen 30-44 år, peker på ubalanse mellom jobben og livet hjemme (40 prosent) som en utløsende faktor for negativt stress. 

Det er analyseselskapet Verian som har gjennomført 4232 intervjuer i de nordiske landene på oppdrag fra If. Her i Norge er Verian tidligere kjent som Kantar og Norsk Gallup.

Resultatene er samlet i Nordisk Helserapport 2025 fra If.

(NTB) USAs helseminister Robert F. Kennedy Jr. sier Verdens helseorganisasjon (WHO) er en «døende» organisasjon «tilsmusset av byråkratisk oppblåsing, fastlåste paradigmer, interessekonflikter og internasjonal maktpolitikk» og ber andre land trekke seg ut.

Diakonhjemmet sykehus åpnet tirsdag 20. mai et nytt, moderne biobanklokale – på verdensdagen for klinisk forskning. Lokalet er spesialdesignet for trygg og bærekraftig lagring av biologisk materiale som blod, vev og leddvæske.

Lokalet møter nasjonale anbefalinger for sikkerhet og lagringsstandard. Biobanken har plass til opptil 35 ultrafrysere.

– Åpningen av biobanken et viktig steg i sykehusets langsiktige satsing på forskning og persontilpasset medisin, sa sykehusdirektør Kari-Jussie Lønning under åpningen, skriver Diakonhjemmet sykehus i en pressemelding.

(NTB): Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har ikke sørget for å etablere sentrale forutsetninger for et velfungerende totalforsvar til tross for en vedtatt satsing på videreutvikling og forbedring av totalforsvaret siden 2016.

Det konkluderer Riksrevisjonen med i en ny rapport.

* Totalforsvarsaktører på regionalt og lokalt nivå har behov for tydeligere behovsbeskrivelser og prioriteringer fra Forsvaret.

* Det er ikke avklart i hvilket omfang totalforsvarets ressurser er tilgjengelige for og prioritert til Forsvaret i krise og krig.

* Sivile totalforsvarsaktører på regionalt og lokalt nivå planlegger i liten grad for sikkerhetspolitisk krise og krig.

* Øvelser bidrar i liten grad til å forberede sivile aktører på å yte støtte til Forsvaret i krise og krig.

* Sentrale utfordringer i totalforsvaret har vedvart over lang tid uten at iverksatte tiltak har hatt tilstrekkelig effekt.

Kilde: Riksrevisjonen

Aldri før har så mange søkt seg til jordmorutdanning i Sverige som høsten 2025. Hele 1784 personer har søkt, en økning på 22 prosent sammenliknet med året før, ifølge Universitets- og høgskolerådet. Til tross for det høye søkertallet ble færre tatt opp: 441 studenter, mot 471 året før, skriver Vårdfokus.

En forklaring på økningen er omstillingsstøtten, som gir økonomisk støtte til voksne som ønsker å ta videreutdanning. Jordmorutdanningen er fortsatt kvinnedominerende, med 99 prosent kvinnelige søkere. Andelen kvalifiserte søkere er 26 prosent, og opptakskravene varierer.

Universitets- og høgskolerådet peker på at utdanninger med gode jobbutsikter tiltrekker seg flere søkere.

(NTB) De samlede utgiftene til en typisk kjernefamilie, foreldre med to barn, i Sifos referansebudsjett økte med rundt 1170 kroner i måneden – drøyt 14 000 kroner i året – fra februar i fjor til februar i år. Det tilsvarer 3,2 prosent, ifølge tallene som instituttet slipper tirsdag formiddag.

– Økningen de siste tolv månedene var lavere enn i unntaksåret 2022, men ligger litt over gjennomsnittet de foregående årene, sier seniorrådgiver i Forbruksforskningsinstituttet SIFO til NTB.

Utgifter til mat og drikke økte med 5,4 prosent i tolvmånedersperioden. Økningen kommer etter to år med henholdsvis 6,3 og 12,3 prosents økning.

Klær og sko har økt med hele 15 prosent, mens kategorien lek og mediebruk har økt med 6,2 prosent.

Prisen for å ha et barn i barnehage i elleve av årets tolv måneder falt med 11 000 kroner – hele 33 prosent – fra 33 000 kroner i 2024.

Kristin Fjæra forsvarer sin avhandling Promoting healthy eating in kindergartens: understanding the factors influencing food provision and implementing meal practices in alignment with national guidelines ved OsloMet, Fakultet for helsevitenskap torsdag 22. mai.

Fjæra er utdannet sykepleier med mastergrad i samfunnsernæring.

Avhandlingen undersøker hvilke faktorer som påvirker hvordan mat blir servert i barnehagene og hvordan måltidspraksisen blir gjennomført i tråd med nasjonale retningslinjer. De har utforsket sammenhengen mellom størrelsen på matbudsjettet og kvaliteten på maten som blir servert. De har også sett på hvordan kunnskap og bruken av nasjonale retningslinjer blant barnehagepersonalet kan påvirke kvaliteten på maten.

(NTB): Folk i minst 70 land går glipp av medisinsk behandling på grunn av kutt i bistandsprogrammer, opplyser Verdens helseorganisasjon (WHO).

– Pasienter går glipp av behandlinger, helseinstitusjoner har stengt, helsearbeidere har mistet jobbene sine, og folk rammes av økte egenandeler for helsetjenester, sa WHOs toppsjef Tedros Adhanom Ghebreyesus da han mandag talte under åpningen av WHOs generalforsamling i Genève.

WHO mangler 600 millioner dollar i årets budsjett, og de to neste årene må FN-organisasjonen kutte 21 prosent av kostnadene. Budsjettet for de to neste årene ligger på til sammen 4,2 milliarder dollar.

Det mest prekære temaet under årets generalforsamling er hvordan WHO skal kunne håndtere helsekriser uten det som har vært organisasjonens viktigste bidragsyter – USA.

– Mange ministre har fortalt meg at de plutselige og bratte kuttene i bilateral bistand fører til alvorlige problemer i landene deres, og det truer helsen til millioner av mennesker, sier Tedros.

Han ber verdens giverland vurdere å bruke mer penger på global helse i en tid der forsvarsbudsjettene øker.

– Land bruker enorme summer på å beskytte seg selv mot angrep fra andre land, men relativt lite på å beskytte seg mot en usynlig fiende som kan forårsake langt mer skade, sier han.

(NTB): Hundrevis av helseministre og andre utsendinger er denne uken samlet i Genève, der de deltar på den ukelange generalforsamlingen i Verdens helseorganisasjon.

(NTB): To millioner mennesker sulter i Gaza, ifølge WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus.

I begynnelsen av juni begynner Berit Mæhlum i ny jobb som rådgiver i Lillehammer kommune. Det skjer etter at hun har jobbet hele yrkeslivet i Ringsaker kommune, sist som enhetsleder for institusjonstjenester.

Mæhlum sier til Ringsaker Blad at hun ikke var på utkikk etter ny jobb, men hun ble fenget da det dukket opp en utlysning på Facebook. Nå skal hun ikke ha lederansvar, men være til støtte for lederne og drive fagutvikling.

(NTB): Stortinget skal nok en gang behandle forslag om å stanse nedleggingen av Ullevål sykehus, men det vil ikke føre fram. – Kampen er over, sier Bård Hoksrud.

Fremskrittspartiet er fortsatt kritisk til nedleggelsen, men vil ikke stemme for et forslag om å stanse planene i tolvte time.

– Det gjør litt vondt. Ikke bare litt, heller, men utbyggingen av nytt sykehus har kommet så langt at det er for sent, sier partiets helsepolitiske talsmann Bård Hoksrud til NTB.

Det har likevel vært varslet omkamp i helsekomiteen på Stortinget.

En uvanlig konstellasjon samlet seg om et forslag om å forsøke å stanse sykehusnedleggelsen: Rødt, Senterpartiet og SV – som også har fått med seg de to enkeltrepresentantene fra Pasientfokus og uavhengige Christian Tybring-Gjedde.

Tirsdag legges innstillingen fram i helsekomiteen. Men uten Frps støtte, vil forslaget ikke ha mulighet til å få flertall.

Arbeiderpartiet og Høyre sentralt har hele tiden støttet nedleggelsen, selv om det også har vært lokal motstand i partiene. Partiene har til sammen 84 stortingsrepresentanter – akkurat ett for knapt for å danne flertall sammen. Hvis alle de andre stortingsrepresentantene hadde gått sammen, ville det lyktes dem å stanse nedleggelsen.

Frp landet på sin beslutning for to-tre uker siden, ifølge Hoksrud. Partiet har tidligere stemt mot sammenslåingen, men har nå snudd.

(NTB) Ny forskning viser en overraskende, uheldig bivirkning av legemidler kjent som JAK-hemmere. De kan bidra til spredning av influensa, covid og andre virus.

(NTB) Konspirasjonsteorier innen helse sprer seg raskt og bredt, blant annet falske påstander om at hiv er menneskeskapt og myter om at koronavaksinen inneholder mikrobrikker, skriver Høyskolen Kristiania.

Slike konspirasjonsteorier bidrar til vaksinemotstand, økt psykisk uhelse og redusert tillit til helsemyndigheter, særlig blant dem med begrenset tilgang til pålitelig helseinformasjon.

Funnene deres viser også at konspirasjonsteorier bidrar til angst, depresjon og generell mistillit, særlig blant personer med lavere utdanning og færre ressurser. Konspirasjonsteoretikere melder også om lavere jobb- og livstilfredshet, og en større motvilje mot å oppsøke helsetjenester, ifølge studien.

Bjørn Ove Faldaas forsvarte avhandlingen RescueDoppler: Handsfree continuous identification of circulation during cardiopulmonary resuscitation, an experimental study torsdag 15. mai.

Avhandlingen beskriver en eksperimentell hjertestansstudie hvor et nyutviklet ultralydsystem, RescueDoppler, blir brukt. Å identifisere puls og blodsirkulasjon ved hjertestans kan for helsepersonell være svært unøyaktig. Med et ultralydplaster som festes på halsen, måles blodets hastighet kontinuerlig i halspulsåren uten å bruke hendene. På den måten kan man overvåke og finne puls som ikke kan kjennes med fingrene.

Bjørn Ove Faldaas er universitetslektor ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet. Han er utdannet ambulansearbeider (2002), sykepleier (2006) og mastergrad i samfunnssikkerhet og kriseledelse (2016).

Karina Knutsen disputerte sin doktorgradsavhandling Early rehabilitation in critical care nursing: Exploring competencies for optimising patient participation -An observational and interview study of nurses and patients in the intensive care unit i Bodø tirsdag 13. mai.

Avhandlingen utforsker fordelaktige kompetanser hos intensivsykepleiere, med det formål å optimalisere pasientdeltakelse i tidlig rehabilitering ved intensivavdelinger. Studien har et kvalitativt design basert på dybdeintervjuer og observasjoner av klinisk praksis.

Karina Knutsen er universitetslektor ved Nord universitet og fagsykepleier ved intensivavdelingen på Nordlandssykehuset Bodø. Hun har sin kliniske erfaring som sykepleier, og senere intensivsykepleier, hovedsakelig fra Universitetssykehuset Nord-Norge og Nordlandssykehuset.

Lena Marian Jakobsen disputerte sin avhandling Etikkarbeid i kommunale helse- og omsorgstjenester: Evaluering av et digitalt støtteverktøy ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap i Bodø 9. mai.

Hensikten med den artikkelbaserte avhandlingen var å utvikle kunnskap om hvordan ansatte og ledere erfarte bruk av et digitalt verktøy for etisk refleksjon i kommunale helse- og omsorgstjenester.

Avhandlingen konkluderer med at refleksjonsprosesser krever mer enn digitale verktøy; de forutsetter ledelsesengasjement, felles diskusjonsarenaer og en organisasjonskultur der etikk er integrert i praksis.

«Dersom vi legger til grunn at det alt vesentligste av effektiviseringen og kostnadsreduksjonen skal skje innenfor lønnsområdet, vil en kostnadsreduksjon i denne størrelsesordenen tilsvare behov for reduksjon av om lag 500 årsverk», heter det i den økonomiske langtidsplanen (ØLP) som toppsjef Olav Lødemel legger fram for styret i Helse Møre og Romsdal, skriver Tidens Krav.

En foreløpig beregning av utviklingen i antall årsverk basert på utviklingen av budsjetterte lønnskostnader viser at dagens 5600 årsverk må reduseres til 5128 årsverk i 2028.

På HMRs styremøtet i juni er kravet til administrasjonen å finne ytterligere 153 millioner i driften i andre halvår,skriver Tidens Krav.

YS-forbundene Delta og Parat ble enige med Spekter i årets lønnsoppgjør torsdag kveld.

Oppgjøret har en ramme tilsvarende resultatet i frontfaget. Resultatet innebærer at de i overkant av 40 000 sykehusansatte som sorterer under tariffavtalene i LO- og YS-forbund får minimum 15 400 kroner i lønnsøkning i år.

– YS-forbundene gikk inn i forhandlingene med krav om å prioritere fagarbeidere og ansatte med treårig utdanning i årets oppgjør. Det har vi fått til, selv med trange rammer, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS-forbundene og leder i Delta, i en pressemelding.

(NTB): Det siste sykehuset i Gaza som behandlet kreft og hjerte-/karsykdommer har sluttet å fungere etter et israelsk angrep, sier Verdens helseorganisasjon (WHO).

WHO-sjef Tedros Ghebreyesus sier på X at det europeiske sykehuset i Khan Younis fikk omfattende skader og er utilgjengelig etter et angrep torsdag.

– Det er ikke lenger mulig å drive, sier WHO-sjefen og legger til at folk fra organisasjonen har evakuert den medisinske krisestaben som jobbet mens angrepene mot sykehuset pågikk.

Tedros sier «stengingen av sykehuset innebærer slutt på livsviktige tjenester, som nevrokirurgi, hjertebehandling og kreftbehandling – som ikke er tilgjengelig andre steder i Gaza».

– Stengingen betyr også slutten på sykehusets rolle som knutepunkt for medisinsk evakuering, noe som fører til ytterligere press på det overbelastede helsevesenet.

Leger Uten Grensen (MSF) sier Nasser-sykehuset er det eneste gjenværende fungerende sykehuset i Khan Younis.

Regjeringen varsler endringer i ALIS-tilskuddet (Allmennleger i spesialisering):
I år er det bevilget over 560 millioner kroner. Nå øker bevilgningen med ytterligere 27 millioner.

Regjeringen foreslår å videreføre folketrygdfinansieringen for kiropraktorer:
Stortinget vil opprettholde mulighet til å samle inn data som har betydning for forskning. Forslaget er anslått til en årlig kostnad på 8,8 millioner kroner.

Foreslår 32 nye millioner til utprøving av kommunal nettlege:
Dette gir en samlet bevilgning på 50 millioner kroner i 2025.

Foreslår 7,5 millioner kroner for å redusere etterslep hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus:
Det er stort etterslep av ubehandlede rettsaker på helseområdet. Regjeringen foreslår en engangsbevilgning på 7,5 millioner kroner for å få behandlet flere saker og redusere etterslepet.

(NTB) Kommunene kan få mellom 4,2 og 4,9 milliarder kroner mer å rutte med neste år. Det foreslår regjeringen i kommuneproposisjonen som legges fram torsdag.

– Dette gir kommunene et handlingsrom som er høyere enn det som har vært vanlig de siste årene, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng (Ap).

Justert for økte kostnader får kommunene trolig mellom 1,3 og 2 milliarder kroner mer i frie inntekter. 85 prosent av pengene går til kommunene, resten til fylkeskommunene.

– I urolige tider er det viktig å styre ansvarlig. Dette er et godt opplegg for kommunene, sier Stenseng.

(NTB): Cathrine Marie Lofthus blir ny direktør i Helsedirektoratet. Hun ble utnevnt i statsråd i dag. Espen Nakstad var også blant søkerne til stillingen.

(NTB): Tall for april viser at ventetiden for påbegynt helsehjelp går ned. Færre står også i kø. Men det er ennå et stykke før regjeringen har nådd målene sine.

Ett år har gått siden regjeringen lanserte sitt prestisjeprosjekt «ventetidsløftet» for å få ned ventetidene.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) mener at kombinasjonen av en lang rekke tiltak gir «gode utslag» i april-tallene:

* Sammenlignet med i fjor, er det 64.200 færre som venter på å få startet helsehjelp. Totalt er det nå 196.700 pasienter som venter.

Men det er ikke fjorårets tall Vestre må sammenligne med hvis han skal nå målene sine i ventetidsløftet.

Ventetidene begynte å øke i 2017, og regjeringen har sagt at de vil tilbake til nivået før pandemien.

Målet regjeringen har satt, er at gjennomsnittlig ventetid ved utgangen av 2025 skal være lik eller under:

* 61 dager i somatikken. Den var i april på 70, og har gått ned fra 76 da målet ble satt i fjor.

* 44 dager innen psykisk helsevern voksne. I april var den på 47, og har gått ned fra 57 i fjor, da målet ble satt

* 45 dager innen psykisk helsevern barn og unge. Den er nå på 44 og målet er nådd – ned fra 56 i april i fjor.

* 33 dager innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Den er nå på 26 og målet er nådd – ned fra 34 i fjor.

Vestre viser til at mange som har ventet lenge har fått påstartet helsehjelpen denne vinteren.

Det gjør at de som fortsatt venter, har ventet vesentlig kortere enn tidligere.

– Ventetidsløftet har hele tiden handlet om å skape varig positiv endring og permanent kortere ventetider. Det har vært og er fremdeles nødvendig med ekstrainnsats for å gi behandling til mange som har ventet lenge, sier Vestre.

– Jeg vil takke alle ansatte og ledere som hver dag bidrar til at innbyggerne våre skal få raskere helsehjelp.

– Helsetjenesten vår er jo på vei inn i en krise, og det er nok bare mer tydelig her i Finnmark.

Det sier nestleder Jonas Eidsaune Melby i Sykepleierforbundet Finnmark til Finnmark Dagblad.

Norge har for få sykepleiere. Størst er mangelen i Finnmark. Nå ber Norsk Sykepleierforbund Finnmark om en tverrpolitisk plan.

Det skriver Finnmark Dagblad 15. mai.

Området sliter med å rekruttere nok sykepleiere. Det fører til høyt bruk av dyre vikarer, som kommunene ikke har råd til, skriver avisen.

Selv om sykepleiersituasjonen i Finnmark og Norge kan virke dyster, peker det lokale Sykepleierforbundet på ett lyspunkt: Flere vil bli sykepleiere. I år gikk søkertallene for sykepleierutdanningen opp med 40 prosent på landsbasis. I Hammerfest var de stabile fra fjoråret.

I Finnmark blir det stadig flere eldre, og færre er i yrkesaktiv alder. Det skaper høy arbeidsbelastning på de eksisterende sykepleierne. Det gjør også at flere sykepleiere slutter i offentlig sektor til fordel for vikarbyråer for å få mindre belastning, skriver Finnmark Dagblad.

Simone Kienlin forsvarte avhandlingen Ready for shared decision making: Development of a meta-curriculum for training healthcare professionals in shared decision making i Tromsø 9. mai.

Doktorgradsavhandlingen tar for seg en identifisert mangel på opplæring i samvalg for helsepersonell i Norge. Målet var å styrke helsepersonellets kompetanse gjennom å utvikle et flermodulært opplæringsprogram kalt «Klar for Samvalg».

(NTB): USAs helseminister Robert F. Kennedy jr. sier det er irrelevant hva han mener om vaksiner og ber folk om ikke å lytte til helseråd fra ham.

Uttalelsen kom da Kennedy var i en høring i helsekomiteen i Representantens hus onsdag.

Kennedy omtales ofte som vaksinemotstander og har blant annet hevdet at MMR-vaksinen er farlig og inneholder fosterrester, noe det ikke er forskningsmessig belegg for.

Flere delstater i USA er for tiden rammet av et utbrudd av meslinger, og i begynnelsen av april måtte Kennedy medgi at MMR-vaksinen er det mest effektive for å bremse meslingsmitte.

I komitéhøringen onsdag sa Kennedy også at han vil bruke alle penger som Kongressen bevilger til biomedisinsk forskning ved det amerikanske folkehelseinstituttet National Institutes of Health (NIH).

(NTB): Amerikanere bekymrer seg for Trump-administrasjonens håndtering av den pågående meslingepidemien i USA, og de fleste mener vaksinene mot sykdommen er trygge.

Det viser en fersk undersøkelse Ipsos har gjort på vegne av Reuters.

Undersøkelsen, som foregikk over to dager, viser at bare 31 prosent av de som svarte, mener at Trump-administrasjonen håndterer utbruddet på en ansvarlig måte. 40 prosent var uenige i påstanden, og resten var usikre eller ønsket ikke å svare.

Ifølge det amerikanske folkehelseinstituttet CDCP er antall tilfeller kommet opp i 1005 siden nyttår, hvorav 70 prosent er i Texas, der epidemien startet.

Tre personer, hvorav to barn, er hittil døde av den svært smittsomme sykdommen som for noen år siden var utryddet i USA.

Undersøkelsen viser også at 55 prosent av amerikanere bekymrer seg for meslingutbruddet.

Færre barn vaksineres

Undersøkelsen viser at 86 prosent av amerikanere mener at MMR-vaksinen er trygg for barn. Det er en økning på 2 prosentpoeng siden en tilsvarende undersøkelse i 2020. Det var imidlertid 13 prosent som mente at vaksinen ikke var trygg, som også utgjorde en økning på tre prosentpoeng.

I løpet av skoleåret 2023–2024 var 92,7 prosent av barn i amerikanske barnehager vaksinert, ifølge CDCP. Det er under terskelen på 95 prosent, som trengs for å oppnå flokkimmunitet og beskytte uvaksinerte personer.

Det utgjør også en nedgang på 2,5 prosentpoeng siden skoleåret 2019–2020.

I Texas er bare 82 prosent av barnehagebarn vaksinert mot meslinger.

Motstand mot MMR-vaksinen

Utbruddet vokser og sprer seg til en rekke delstater i Midtvesten samtidig som helseminister Robert F. Kennedy jr. fortsetter å undergrave tilliten til MMR-vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder.

I strid med forskningen har Kennedy hevdet at den svært effektive MMR-vaksinen er farlig og inneholder fosterrester.

Bare 32 prosent av de som svarte mener Trump-administrasjonen ville stoppe spredningen av viruset og hindre meslinger fra å igjen bli en vanlig sykdom.

Det var 1163 amerikanske voksne over hele landet som deltok i undersøkelsen. Feilmarginen er på 3 prosentpoeng.

Norsk Sykepleierforbund Vestland markerte den internasjonale sjukepleiardagen 12. mai.

Dagen er til minne om Florence Nightingale, som var banebrytande innan moderne sjukepleie, hygiene og statistikk. 

Anita Solberg, tenesteleiar ved Måløy heimeteneste, mottok prisen for årets sjukepleiarleiar.

Det skriv Kinn kommune på nettsidene.

Juryen gav følgande grunngjeving for tildelinga av prisen som årets sjukepleiarleiar:

• Utøver leiarskap av tryggleik, støtte og tilstadeværelse for sine tilsette
• Viser høg fagleg kompetanse i møte med brukarar og medarbeidarar
• Brukar sin erfaring og innsikt til å styrke kvaliteten i tenestene og utvikle arbeidsmiljøet
• Brenn for å levere best moglege helsetenester til brukarane
• Har vore ein tydeleg pådrivar for teknologisk utvikling og innovasjon i tenestene
• Alltid tilgjengeleg - ei trygg støtte for medarbeidarar, uansett tid på døgnet
• Viser ekte omtanke, og lyttar med respekt og nærleik
• Er ein samlande og inspirerande leiar
• Har gjennom mange år leia heimetenesta og ressurssenter for demensramma med stor dyktigheit og omsorg

– Heidi har en unik kompetanse og bidrar til å løfte hele avdelingen faglig.

Ordene tilhører Carina Berglund når hun på kommunens nettsider blir bedt om å beskrive mottakeren av Sykepleierprisen i Vestfold: Heidi Galaaen Småbråten.

Det var under fylkesarrangementet for sykepleiere på sykepleierdagen 12. mai at Heidi Galaaen Småbråten ble utropt som vinner av Sykepleierprisen i Vestfold. Småbråten jobber som sykepleier ved lindrende enhet på Sandefjord medisinske senter. Lederen hennes, Carina Berglund, er svært stolt over prisvinneren.

Det var Norsk Sykepleierforbund i Vestfold som delte ut prisen. Det skjedde i Larvik under et felles arrangement med Sykepleierforbundet i Telemark. Arrangementet var en fagkveld der den internasjonale sykepleierdagen ble feiret. Det var en av kollegaene på avdelingen som nominerte Småbråten til prisen.

– Heidi oppleves som en trygg og tilgjengelig sykepleier, og tar seg alltid tid til å støtte og veilede andre, med pasientens beste i fokus. I tillegg bidrar hun aktivt til et godt arbeidsmiljø, er real, jordnær og alltid i godt humør, sier Berglund.

Andreas Skretting Jansen (29) er ny politisk rådgiver for helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, skriver Altinget.

Jansen har blant annet jobbet som rådgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe med finans- og næringspolitikk.

Han overtar jobben etter Bhanuja Rasiah, som har vært Vestres rådgiver siden han ble utnevnt til næringsminister høsten 2021. Han har vært statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet siden slutten av mars.

Seksjonsleder for akuttmottaket på Sykehuset Telemark, Aina Therese Tangen Moen, ble 12. mai kåret til årets sykepleierleder i Telemark.

Hun var nominert av flere ansatte på akuttmottaket. Ifølge deres egen konto på Instagram er Aina Therese Tangen Moen raus, tydelig, morsom, varm og engasjert. I tillegg til at hun har en tydelig retning som leder. 

(NTB): Over én av tre yrkesaktive leger i Norge er helt mot aktiv dødshjelp, mens nær ni av ti ønsker reservasjonsrett dersom det blir tillatt, viser en undersøkelse.

Studien viser at yngre leger og ikke-religiøse leger er mer tilbøyelige til å støtte at det blir lovlig i Norge med aktiv dødshjelp, sammenlignet med eldre og religiøse kolleger, skriver Legeforeningen i en pressemelding.

Dødshjelp, som inkluderer både eutanasi og legeassistert selvmord, er ulovlig i Norge i dag. Men det har blitt stadig mer debatt om tema i Norge de siste årene.

36,1 prosent av norske leger svarer at de er helt avvisende til å gjøre aktiv dødshjelp lov i Norge. 89,6 prosent svarer dessuten at dersom det skulle blitt lovlig, ønsker de retten til å nekte å utføre dødshjelp basert på egen samvittighet.

Ingrid Miljeteig, professor i medisinsk etikk ved Bergen senter for etikk og prioritering, maner til forsiktighet med å bruke tallmaterialet her som argumenter i en debatt.

– Vi trenger åpen dialog fremfor polarisert debatt om dødshjelp. Dialog handler om å utforske og forstå hverandres perspektiver, mens debatt handler om å overbevise eller vinne en diskusjon, skrev hun i en kommentar til originalartikkelen.

Undersøkelsen ble publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening og inkluderte svar fra 2004 yrkesaktive leger under 70 år, med en svarprosent på 79,3 prosent.

Torsdag 15. mai innsettes Astrid Aarhus Byrknes som ny forstanderinne ved Stiftelsen Diakonova Haraldsplass i Bergen. Med det trer hun inn i en historisk og verdibasert lederrolle – som den eneste i sitt slag i hele Norden, skriver stiftelsen i en pressemelding.

Forstanderinnen har vært en sentral skikkelse i det diakonale arbeidet på Haraldsplass siden 1920, da Regine Waage var den første som bar tittelen. Rollen er nært knyttet til søstersamfunnet og stiftelsens kristne og samfunnsbyggende arv – med ledelse, omsorg og tjeneste som kjerneverdier.

Astrid Aarhus Byrknes har lang fartstid som samfunnsleder, med 12 år som ordfører i Lindås og to perioder som stortingsvara for KrF. De siste fem årene har hun vært samfunns- og myndighetskontakt i stiftelsen, og har særlig arbeidet med rammevilkår for ideelle aktører i helsetjenesten. 

Ringerike kommune ruller ut VR-kurset VR Safe for 850 ansatte i helse- og omsorgstjenestene. 

Ansatte trener på å kjenne igjen tidlige tegn på utagering og ivareta egen sikkerhet – alt i realistiske scenarioer med VR-briller, skriver Making View, som har utviklet kurset, i en pressemelding.

– For oss faglige ledere handler VR om høy kvalitet i opplæringen, spart tid og unngåtte kostnader, sier rådgiver Astrid Lundesgaard, rådgiver i helse om omsorg i Ringerike kommune.

Kurset er godkjent av Arbeidstilsynet, og kommunen har allerede merket store innsparinger og høy motivasjon blant ansatte, ifølge pressemeldingen.

Tre Unio-forbund i sykehusene kom mandag til enighet med arbeidsgiver Spekter i årets lønnsoppgjør. Resultatet er i tråd med normen fra frontfaget, ifølge Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Utdanningsforbundet.

Det skriver Unio i en pressemelding.

Økonomisk er resultatet i tråd med frontfagsrammen på 4,4 prosent. Rammen består av årets tillegg, samt overheng og glidning.

(NTB): Donald Trump skaper usikkerhet for dansk næringsliv, mener den danske næringsministeren Morten Bødskov.

Danske Ozempic havnet mandag i Trumps skuddlinje. Den amerikanske presidenten hevdet at amerikanerne betaler opp mot ti ganger så mye for diabetesmedisinen som er blitt et populært slankelegemiddel.

Uttalelsen kom i et løfte om å bringe prisen på reseptbelagte legemidler ned.

– Derfor tar vi nå initiativ til å kalle bransjen inn til næringsdepartementet for å finne ut av hva som er opp og ned i det den amerikanske presidenten har sagt, fortalte Bødskov til DR.

Det er ikke bestemt når et møte mellom den danske regjeringen og legemiddelbransjen vil finne sted.

Novo Nordisk, selskapet bak Ozempic, sier i en uttalelse at de, akkurat som Trump, mener at amerikanerne bør ha tilgang på legemidler til rimeligere priser.

– Vi vil fortsette å jobbe med beslutningstakerne for å utvikle og implementere mer effektive løsninger, uttaler selskapet.

(NTB): Israel sier de har utført et angrep mot et sykehus de hevder huset militante Hamas-medlemmer sør på Gazastripen. En journalist ble drept, melder Al Jazeera.

Mediemyndighetene i Gaza bekrefter at den palestinske journalisten Hassan Eslaih, som fikk behandling ved sykehuset, ble drept.

Israel hevder Eslaih er en Hamas-kriger og at han deltok i angrepet på Israel 7. oktober 2023, noe han selv har avvist på det sterkeste, skriver Al Jazeera.

Angrepet natt til tirsdag markerer slutten på den kortvarige pausen i kamphandlingene i forbindelse med frigivelsen av det israelsk-amerikanske gisselet Edan Alexander.

På Telegram sier IDF at «betydelige Hamas-terrorister» hadde «drevet en kommando- og kontrollsentral fra innsiden» av Nasser-sykehuset i Khan Younis.

– Sykehusområdet ble brukt av terrorister til å planlegge og gjennomføre terroristangrep mot israelske sivile og IDF-soldater, skriver militæret videre.

Silke Lauren Sommen disputerer sin doktorgrad The mechanisms behind long COVID, and how it differs from other post-infectious fatigue syndromes i Store Auditorium i frontbygget på Ahus 19. mai. Hun har prøveforelesning samme sted samme formiddag.

Avhandlingen utforsker immunsystemets rolle i sen-effekter etter SARS-CoV-2-infeksjon hos ungdommer og unge voksne. Forskerne gjennomførte en studie for å kartlegge immunsystemet, og fant markører i blodet som var knyttet til en gjennomgått SARS-CoV-2-infeksjon. I tillegg var noen gener i blodceller mer aktive hos deltakere med gjennomgått infeksjon og utmattelse.

Noen deltakere som aldri hadde hatt SARS-CoV-2-infeksjon, men som også følte seg slitne, hadde lignende forandringer i immuncellene sine – som om immunsystemet deres også var aktivert! Dette tyder på fellestrekk mellom ulike utmattelsestilstander. 

Frå i dag av blir den nasjonale ABC-kampanjen rulla ut, med mål om å styrke befolkninga si psykiske helsekompetanse gjennom tre enkle grep: Gjer noko aktivt, gjer noko saman, og gjer noko meiningsfylt.

Det skriv Helsedepartementet i ei pressemelding.

Kampanjen er ei oppfølging av Opptrappingsplanen for psykisk helse og har som mål å auke befolkninga si kompetanse om psykisk helse. Opptrappingsplanen inneber ei styrking på tre milliardar kroner over ti år og betyr også ein forsterka innsats innan lågterskel psykisk helsetilbod, sikring av tilstrekkeleg døgnplassar og kortare ventetider innan psykisk helse.  

Kampanjen fokuserer på helsefremjande og førebyggande tiltak, og har som mål å nå ut til heile befolkninga, inkludert minoritetar, studentar og eldre, for å skape eit meir robust samfunn.

Etter LO-kongressens vedtak om AFP,  ber Unio-leder Steffen Handal arbeidsministeren om å kalle inn partene til forhandlinger om en ny modell for avtalefestet pensjon (AFP).

Norsk Sykepleierforbund er med i Unio. Unio er Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning.

Til NRK sier Handal at det er hull i dagens ordning som går spesielt ut over kvinner i offentlig sektor. Han har bedt arbeidsminister Tonje Brenna om å få i gang forhandlingene i god tid før stortingsvalget til høsten.

– Vi må sette oss ned og lage en avtale som sikrer at vi får startet forhandlinger fram mot hovedtariffoppgjøret i 2026. Det må vi gjøre før stortingsvalget, for vi vet aldri hva en ny regjeringen finner på, sier Steffen Handal.

(NTB): Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) møter i FNs barnekomité for å svare på hvordan Norge følger opp barns rettigheter nedfelt i barnekonvensjonen.

Det er første gang på sju år at Norge møter i komiteen. Høringen foregår mandag og tirsdag.

I juni i fjor leverte Norge sin sjuende rapport om hvordan norske myndigheter følger opp forpliktelsene etter FNs barnekonvensjon.

– Det viktigste jeg gjør som barne- og familieminister er å sikre at norske barn er trygge og at deres rettigheter ivaretas på best mulig måte. Jeg ser fram til høringen i FN hvor jeg vil redegjøre for hvordan vi jobber i tråd med barnekonvensjonen for å sikre at barnets beste alltid skal ligge til grunn for de beslutningene vi tar, sier Vågslid i en pressemelding.

Tidligere har Norge fått kritikk fra FN knyttet til bekymring for barn som bor på asylmottak, barnefattigdom og mangler i oppfølging i saker som gjaldt vold og overgrep.

Representanter fra flere berørte departement vil være til stede ved høringen i Genève. Det vil også en rekke organisasjoner, nettverk og folk som jobber for barns rettigheter.

(NTB): Donald Trump varsler en presidentordre om at USA skal betale det samme for medisiner som det landet som til enhver tid betaler minst.

Ordren, som Trump planlegger å signere mandag formiddag, skal ifølge ham bidra til å kutte prisen på reseptbelagte legemidler med 30 til 80 prosent.

– I resten av verden skal prisene opp for å utligne dem og for første gang på mange år bli rettferdige for amerikanere, skriver Trump på Truth Social søndag kveld.

Han påpeker at mange reseptbelagte medisiner er mye dyrere i USA enn i andre land – ifølge ham opptil fem og ti ganger så dyre – til tross for at USA kjøper fra samme land og produsenter som resten av verden.

Uten noen nærmere dokumentasjon hevder presidenten at USA alene blir pålagt å betale mer for å dekke kostnadene for å utvikle medisinene.

Ifølge Trump vil presidentordren føre til besparelser på flere tusen milliarder dollar for USA.

(NTB): President Donald Trump peker på influenseren Casey Means som ny amerikansk helsedirektør.

Means er utdannet lege, men droppet legegjerningen for heller å bli velvære-influenser. Hun har nære forbindelser til helseminister Robert F. Kennedy jr.

Trump nominerte henne etter at han trakk tilbake nominasjonen av Fox News-medarbeideren Janette Nesheiwat til stillingen.

Means har ingen erfaring fra offentlig forvaltning. Hun driver et tek-selskap for helse som hjelper kunder å måle blodtrykk og andre helsetilstander, og hun tjener også penger på salg av kosttilskudd, kremer og te.

Helsedirektøren betraktes som USAs overlege og har blant annet ansvaret for å sende ut helsevarsler. Hun får blant medansvar for å fremme Kennedys omfattende program for å fjerne kjemikalier fra amerikanske matvarer, løse konflikter i USAs helseapparat og bidra til sunnere mat i skolemåltider.

(NTB): Aksjonsdagen mot barnekreft som oppfordrer folk til å ta på seg en fotballdrakt har skapt stort engasjement og fått inn mye penger.

15,2 millioner kroner er samlet inn til Barnekreftforeningen, viste foreløpige tall fredag kveld, skriver organisasjonen selv i en pressemelding.

Dermed er rekorden fra i fjor slått med 6 millioner kroner. I fjor ble 9,2 millioner kroner samlet inn.

Foreningen forventet at beløpet ville stige ytterligere utover kvelden. Pengene skal gå til forskning på barnekreft.

(NTB): Norske seere kan glede seg til enda en ny, norsk legeserie – når Netflix røpet kortene fredag.

Da ble det kjent at strømmetjenesten har en legeserie under innspilling, med forventet premiere høsten 2026 – fra en legevakt.

Dette blir Netflix' første nordiske legedrama, ifølge pressemeldingen.

Den prisbelønte skuespilleren Sara Khorami skal spille kirurgen Sofia, som skal trå til på en legevakt sammen med «et lag av slitne, men beinharde leger og sykepleiere», heter det ifølge pressemeldingen.

Samtidig er NRK underveis med et sykehusdrama foreløpig kalt «LIS» – men også har en kvinnelig hovedrolleinnehaver kalt Petra, som akkurat har startet turnustjenesten sammen med tre andre såkalte LIS-leger.

Men brått er det nå to store sykehusserier på gang fra en norsk virkelighet – med sterke krefter om bord på begge.

Netflix-satsingens serieskapere er Harald Rosenløw-Eeg («La Palma», «Konvoi») og Jan Trygve Røyneland («Kongens nei», «Julestorm»), som er hovedforfattere og har med seg Ane Isungset og Maren Skolem.

Regi er ved Henrik Martin Dahlsbakken (konseptuerende) og Liv Karin Dahlstrøm. Esben «Dansken» Selvig fra produksjonsselskapet Klynge er produsent og uttaler:

– Seerne kan forvente store følelser, latter og spenning i sofakroken når vi heier fram våre helter på legevakta.

NRKs «LIS» har velkjente Eirik Svensson på regi, mens manus til de 16 planlagte episodene er skrevet av Karianne Lund («Hybris, «Stjernestøv»). Her er premieredato foreløpig ikke bekjentgjort.

(NTB): Det er alvorlig mangel på eksperter som kan vurdere hvor farlig kjemikalier er for oss mennesker, viser en nordisk undersøkelse.

For å sikre at man bruker trygge kjemikalier i samfunnet og at mat, vann, luft og forbrukerprodukter er bra, trenger man spesialister innen toksikologi.

Mange av dagens eksperter er i ferd med å gå av med pensjon, samtidig utdannes det ikke nok nye, viser tall fra en nordisk undersøkelse fra 2022. Mer enn halvparten av de norske ekspertene er over 50 år. Til sammenligning er andelen 26 prosent i Danmark og 38 prosent i Sverige.

Undersøkelsen er publisert i Environmental Science and Pollution Research.

Den får han for sitt lederskap, ro, kløkt og mot som sjef for det norske feltsykehuset i Kabul under evakueringen i august 2021. Bent Anders Salberg er utdannet sykepleier og var styrkesjef for sykehuset.

Ifølge Forsvaret står hans lederskap som et eksempel på hvordan utøve samlende og effektiv ledelse på en avdeling under ekstreme forhold.

Regjeringen har besluttet å forlenge avtalen med EU om medisinsk evakuering av ukrainske pasienter frem til 31. mars 2026. I tillegg til medisinsk evakuering bidrar Norge med kompetanse, medisinsk utstyr, legemidler og annet materiell.

Det skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding fredag.

Om lag 2400 pasienter er fraktet til Norge og andre europeiske land ved hjelp av norsk lufttransport. Over 450 har fått behandling i Norge. Avtalen med EU om luftbåren medisinsk evakuering av ukrainske pasienter utløper i april 2025, men nå blir den forlenget til 31. mars 2026. Utgiftene til forlengelse er anslått til om lag 150 millioner kroner, og vil dekkes av Nansen-programmet.

Norge har siden våren 2022 evakuert ukrainske pasienter. Siden august 2022 har Norge tilbudt faste ukentlige flyvninger til europeiske land for å evakuere ukrainske pasienter gjennom den europeiske sivile beredskapsmekanismen (UCPM). Den medisinske evakueringen fra Ukraina er et samarbeid mellom flere departementer, de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet, i tillegg til Forsvarets luftevakueringsgruppe, SAS og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Hadde vi ivaretatt de ansattes helse privat og på jobb kunne vi spart samfunnet for over 100 milliarder årlig.

Denne påstanden kommer i en pressemelding fra Abel Helse.

Sykefravær, med tilhørende arbeidsavklaringsperiode og uførhet, koster nå 260 milliarder kroner per år, skriver selskapet.

­– Dette er kostnader det er mulig å slippe, hvis vi hadde mer fokus på hvordan ivareta de ansattes helse også utenfor jobb. Gjort riktig, kan denne summen halveres, sier administrerende direktør Simon Laugsand i Abel.

Abels målsetning er å få Norge ned fra toppen av sykefraværstatistikken og få den ned til rundt 3 prosent.

Denne uken starter også Europas største forskningsprosjekt for hvordan digital helseveiledning påvirker sykefraværet. I samarbeid mellom Sintef og Abel skal 1000 personer følges over tid for å finne ut hva som gir størst effekt for å redusere sykefraværet. 

Eldre befolkning, store avstander og slitte bygg skaper store behov i norske kommuner. Pensjonsselskapet KLP blir hovedinvestor i et nytt eiendomsfond som skal investere i omsorgsboliger over hele landet.

Det skriver de i en pressemelding.

KLP investerer 1,15 milliarder kroner i det nye eiendomsfondet som skal kjøpe og leie ut viktige bygg som omsorgsboliger, helsehus, sykehjem, undervisningsbygg og studentboliger. Fondet, som har fått navnet Samfond, skal eies av institusjonelle investorer og forvaltes av ABG Alternative Investments.

For å sikre rask og god utbygging, har fondet inngått samarbeid med det statseide selskapet Allstad, som eier tomter i over 300 kommuner. Dette er eiendommer som historisk har vært tilknyttet prestegårder.

Høyres leder Erna Solberg går kraftig ut mot Aps satsing på det partiet omtaler som ventetidsløftet.

Det skriver Romsdals Budstikke.

Høyre kaller Aps politikk for kortsiktig skippertak. Partiet vil ha inn flere private aktører. 

– Ventetida har økt kraftig siden i fjor da ventetidsløftet var lansert. Først sa de at sjukehusene skulle ha mest i egen regi, og ikke kjøpe så mye privat. Så angret de seg jo i fjor, og har laget en kortsiktig skippertaks-løsning. Men de har ikke tatt tak i de underliggende problemene. Dermed vil køene bygge seg opp straks de ekstraordinære tiltakene er vekk, sier Solberg ifølge Romsdals Budstikke.

Helseministeren avviser kritikken.

Jan Christian Vestre opplyser til avisen at 46. 700 færre venter på helsehjelp i mars sammenliknet med for ett år siden, og at tallet på ventende er det laveste siden juni 2019.

Fem år etter at koronapandemien rammet verden, lanseres boken «Lokal håndtering av koronapandemien», skriver Helse Møre og Romsdal i en pressemelding. Boken oppsummerer erfaringer fra Møre og Romsdal. Boken analyserer kriseledelse og samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, samt brukermedvirkning under pandemien. Den inneholder også seks personlige historier fra fagfolk og pårørende. Målet er å trekke lærdom for fremtidige kriser. Prosjektet ble ledet av Anne Strand Alfredsen Larsen fra Helse Møre og Romsdal og involverte samarbeid mellom Høgskulen i Volda, Høgskolen i Molde, NTNU Ålesund og Brukarutvalet i fylket.

Flere tiltak har kuttet behandlingstiden i Nye metoder, ifølge en pressemelding:
– – Den nye ordningen har spart systemet for mye unødvendig ventetid og forkortet den totale saksbehandlingstiden betraktelig, sier Terje Rootwelt, leder for Beslutningsforum. Ordningen ble innført i 2023. Siden da har nye saker hatt en gjennomsnittlig behandlingstid på 153 dager. For enkelte kreftlegemidler er tiden nede i 64 dager. Av 73 eldre saker er 55 nå ferdig behandlet. 18 kompliserte saker venter på behandling.

(NTB): Ved utgangen av mars var det 374.500 personer som mottok uføretrygd fra Nav. Aldri har tallet vært høyere.

Det er en økning på 1500 personer fra desember i fjor og 5800 fra mars i fjor. 10,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år mottok uføretrygd i mars, skriver Nav.

– Det har aldri vært flere mottakere av uføretrygd enn det er nå. Likevel er det viktig å påpeke at andelen av befolkningen som er uføre, har vært stabil de siste 20 årene, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i Nav.

Holte sier at veksten i antall uføre har vært omtrent lik med befolkningsveksten.

Det er flere eldre enn yngre som mottar uføretrygd. Rundt 65 prosent av mottakerne er over 50 år. Bare 6 prosent er mellom 18 og 29 år. De fleste mottakerne er 100 prosent uføre.

– Vi trenger flere i jobb og færre på trygd, og jeg er urolig for at flere unge faller helt utenfor, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

(NTB): Stadig flere smittes av en gruppe antibiotikaresistente bakterier som Folkehelseinstituttet (FHI) er bekymret for.

I fjor ble 305 personer smittet med karbapenemase-produserende bakterier (CPO), ifølge Folkehelseinstituttet. Det var en økning på 21 prosent sammenlignet med 2023, da 251 personer ble smittet.

FHI trekker fram at CPO-bakterier er motstandsdyktige mot omtrent all antibiotika.

– De siste tre årene har CPO økt markant, og det er vi særlig bekymret for. Dette er bakterier som kan gi alvorlige infeksjoner. Resistens gjør at vi har veldig få, noen ganger ingen effektive antibiotika som fungerer, sier overlege Miriam Sare ved FHI.

Økningen skyldes i hovedsak utenlandsreiser og migrasjon til Norge fra land med mye CPO, mener FHI. Medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina til Norge kan forklare deler av økningen.

CPO-forekomstene har økt betraktelig i Europa de siste årene også.

Flere andre antibiotikaresistente bakterier økte også i fjor. FHI skriver at de er særlig bekymret for utbrudd av resistente bakterier i helseinstitusjoner, fordi det er fare for at flere blir smittet.

Den amerikanske presidenten Donald Trump signerte mandag en presidentordre som skal oppmuntre til lokal produksjon av legemidler. Det skriver MedWatch.

Det amerikanske mat- og legemiddelverket skal også gjennomføre overraskelsestilsyn på produksjonsanlegg i andre land.

(NTB): Antall ledige stillinger innen forsvar og militæret har økt kraftig, viser april-tall fra Finn.

Hittil i år er det blitt publisert 22,7 prosent flere stillinger i bransjen sammenlignet med fjoråret.

Rapporten viser i tillegg at antallet stillinger innen politi og sikkerhet har økt med 11,7 prosent.

– Dette henger sammen med høy politisk usikkerhet som vi opplever i år. Vi ser effekten av økte investeringer innen forsvar på stillingsmarkedet, forklarer Christopher Ringvold, jobbanalytiker og leder i FINN jobb.

Samtidig har stillinger innen helse og omsorg gått ned med 19 prosent. Likevel er dette fortsatt den største bransjen, med 3800 publiserte stillinger i april.

Nedgangen i stillinger innen økonomi og bank fortsetter. Så langt i år er det registrert 21 prosent færre stillinger sammenlignet med samme periode i fjor.

TV-serien «Barnesykehuset» tok seerne med på innsiden av Haukeland universitetssjukehus. Publikum fikk se hvordan leger, sykepleiere og andre ansatte jobber for å gi avgjørende helsehjelp til barn.

Haukeland universitetssjukehus gir nå grønt lys til innspilling av en ny sesong av NRK-serien. Det skriver NRK i en pressemelding.

Produksjonsteamet planlegger nå neste sesong og lover gjensyn med noen av hovedpersonene fra første sesong i en god miks med nye fagfolk på sykehuset.

– Vi ønsker både å ha med kjente fjes som publikum er blitt glade i, og å inkludere nye mennesker og avdelinger, forteller prosjektleder Ingrid Olderbakk.

Haukeland universitetssjukehus har flere tusen ansatte, og enda er det mange avdelinger «Barnesykehuset» ikke har vært innom.

En ny studie fra Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo viser at nesten alle pasientene som brukte flere legemidler hadde feil i legemiddellistene. 

De vanligste feilene var at pasientene brukte medisiner som ikke sto på sykehusets liste – eller at legemidler sto oppført selv om pasientene ikke brukte dem.

– Den klart vanligste årsaken vi registrerte, var manglende eller utilstrekkelig legemiddelsamstemming under sykehusoppholdet – altså at man ikke har forsikret seg om at det som står på legemiddellisten, inkludert endringer, stemmer overens med hva pasienten faktisk brukte før sykehusoppholdet, forteller stipendiat Malin O. Syversen på UiOs nettsider.

De fant feil i 88 prosent av listene. Fem prosent av feilene hadde potensial til å ha en negativ effekt.

Forskerne etterlyser bedre rutiner for å sikre korrekt legemiddelhåndtering og økt pasientsikkerhet.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har utgitt en ny veileder for å styrke grunnutdanningen i medisin og sykepleie innen psykisk helse, nevrologiske lidelser og rusproblematikk globalt. Veilederen beskriver hvordan man kan integrere tolv kjernekompetanser i utdanning. Espen Gade Rolland i NSFs faggruppe innen psykisk helse og rus har på vegne av Det internasjonale sykepleierforbund (ICN – International Council of Nursing) bidratt i prosessen.

(NTB): Levealderen din bestemmes betydelig mer av blant annet utdanning og diskriminering enn av hva slags gener du har, viser en studie fra Verdens helseorganisasjon.

Det spiller også en større rolle enn selve kvaliteten på helsevesenet, kommer det fram i studien fra WHO som legges fram tirsdag.

Blant de sosiale forholdene som til sammen spiller en større rolle enn gener og helsevesen, er blant annet boligforhold, inntekt, utdanning og diskriminering. Til sammen utgjør dette mer enn halvparten av det samlede bildet som bestemmer hvor lenge man lever og hvor god helse man har.

– Milliarder av mennesker er mer utsatt for sykdom og tidlig død bare på grunn av forholdene de er født inn i, blant annet hvor de lever og hva slags sosial gruppe de tilhører, sier WGO-generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus.

Han legger til at mye av dette er mulig å forebygge.

– Helseulikhet er ikke tilfeldig. Det stammer fra hvordan samfunnet velger å fordele ressurser og muligheter, forsterket av politiske valg, som vi som globale ledere har muligheten til å møte.

En ny trusselvurdering slår fast at det digitale trusselbildet mot spesialisthelsetjenesten er alvorlig og i utvikling, melder NRK.

Spesialisthelsetjenesten tror situasjonen vil forverres i årene som kommer.

I trusselvurderingen, som helseforetakene har utarbeidet gjennom Helse Vest IKT, vurderes risikoen for organisert cyberkriminalitet som «meget høy».

Dette handler om at kriminelle grupper forsøker å presse helseforetak for penger ved hjelp av svindel, skadevare og datainnbrudd.

Andre typer trusler, som cyberspionasje, innsidevirksomhet og påvirkningsaksjoner, er noe mildere vurdert i rapporten.

28 ansatte ved Øyer helsehus har skrevet brev til ledere og politikere i kommunen etter at turnusen deres ble endret.

Det melder avisen Gudbrandsdølen Dagningen.

De ansatte frykter for dårligere behandling av pasientene på sykehjemmet på grunn av for lange vakter.

Ifølge brevet er det lagt opp til en turnus der de ansatte enten må jobbe 12-timersvakter i helgene eller annenhver helg.

De ansatte skriver i sitt brev at den nye turnusen vil føre til større belastning på kroppen, og at flere av de ansatte allerede har helseproblemer.

Avisen har forsøkt, men ikke lykkes i å få en kommentar fra ledere i kommunen.

Flere sykehusansatte har varslet om en sykepleiers håndtering av legemidler ved Akershus universitetssykehus (Ahus), melder Romerikes Blad.

Varslene beskriver blant annet at sykepleieren skal ha tatt ut mye smertestillende, at alt ikke registreres i sykehusets systemer og at vedkommende skal ha tatt ut medisiner uten en leges beslutning.

Statsforvalteren har nå åpnet tilsynssak hvor de gransker sykepleierens praksis.

I et brev til tilsynsmyndigheten erkjenner sykepleieren å ha gjort feil.

– Jeg tok snarveier jeg aldri burde ha tatt, men vit at dette aldri kunne ha gått utover pasientene mine, skriver sykepleieren.

Sykepleieren ønsker å samarbeide med tilsynsmyndighetene, og understreker at det aldri har vært meningen å gjøre noe galt, fremgår det av brevet.

(NTB) Nesten 3 av 10 allergikere har symptomer som varer i mer enn åtte uker, mens 2 av 10 har symptomer hele året, ifølge en ny undersøkelse.

Flere kvinner enn menn har langvarige allergiplager, og kvinner bruker også i større grad allergimedisin enn menn, viser undersøkelsen, som ble utført av Norstat i mars på vegne av Pharma Nordic og Norges Astma- og Allergiforbund.

Over 1 million nordmenn rammes ifølge forbundet, av allergiske reaksjoner. Nysing og rennende nese er de mest utbredte symptomene, uavhengig av kjønn.

Hun overtar jobben til Lasse Johan Thue, som har utviklet AKS-jobben til blant annet å ta benmargsprøver og utrede pasienter med lymfom. Fra januar har han hatt jobb som seksjonsleder på hematologisk avdeling på Ahus, og derfor er jobben hans som AKS (avansert klinisk allmennsykepleier) lyst ut.

På Instagram uttrykker Thue stor glede over at Lisa Helén Ruud Kvehaugen nå er ansatt. Kvehaugen kommer til Ahus fra jobb på Råholt Øre-Nese-Hals.

En jente under 16 år ble tvangsbehandlet med sondeernæring på et sykehus i Agder. Da hun klaget på behandlingen, avviste Statsforvalteren i Agder saken. Nå får tilsynsmyndigheten selv kritikk fra Sivilombudet, melder Advokatbladet.

Behandlingen ble gitt på foreldrenes samtykke, til tross for jentas motstand. I klagen hun sendte i 2024, mente hun at tvangsbruken var urettmessig. Statsforvalteren konkluderte med at hun ikke hadde klagerett og la bort saken.

Men i en uttalelse 28. april konkluderer Sivilombudet med at det burde vært gjort en annen vurdering. Ombudet er også kritisk til at saksbehandlingen tok fire måneder og 22 dager. 

Statsforvalteren anerkjenner i sitt svar at tilsyn burde ha vært vurdert.

Sivilombudet åpner for at det i spesielle tilfeller kan gis klagerett til pasienter under 16 år ved å bruke loven analogisk, men presiserer at dagens lovverk ikke gir noe sikkert rettslig grunnlag for dette.

(NTB) Sykefraværet øker i Norge og ligger langt over land vi kan sammenligne oss med. De økende tallene ligner ikke på våre naboer, hvor pilene peker nedover.

«Så jeg tok et valg. Søkte sluttpakke. Fikk ja. Og da var det ingen vei tilbake.» Det skriver Ingeborg Senneset på Instagram. Journalisten, som er utdannet sykepleier, har jobbet i Aftenposten i tolv år, og blant annet skrevet flere kommentarer som har fått stor oppmerksomhet. Hun har særlig gått hardt ut mot vaksineskeptikere.

Første august er hennes siste dag i avisen. Aftenposten har vært gjennom en prosess med nedbemanning, der det ble tilbudt frivillige sluttpakker. Senneset skriver at hun ikke har noen plan for hva hun skal gjøre videre, men at det føles helt perfekt.

Styret ved Nordlandssykehuset har bedt Helse Nord om 572 millioner kroner over de neste fire årene, melder Avisa Nordland.

Sykehuset trenger penger for blant annet å kjøpe inn utstyr og sørge for reparasjoner ved sykehusbyggene ved Rønvik i Bodø.

I styresaken påpekes det at Nordlandssykehuset befinner seg i en kritisk situasjon med risiko for stans i pasientbehandlingen. Særlig skal sterilsentralen befinne seg i en prekær situasjon.

– Vi klarer å holde denne risikoen noen måneder i sjakk. Men før eller senere så ryker sterilsentralen helt og da har vi et stort problem, sier administrerende direktør ved sykehuset, Siri Tau Ursin.

(NTB) Etter en topp i 2021 faller nå antallet nye pasienter med spiseforstyrrelser, viser en ny norsk studie. Men fremdeles er det flere enn før pandemien.

(NTB) Flere enn før er fortsatt i live ett år etter å ha fått lungekreftdiagnose i Danmark. Det kommer fram i en rapport fra Sundhedsdatastyrelsen i Danmark.

16. mai forsvarer Ketil Berge Lunde sin doktorgrad Deliberate self-harm (DSH) in Young Adults: Patient Characteristics, Follow-Up Psychiatric Care, and Repetition Risk in Norwegian Public Health Care.

Berge Lunde og medarbeidere benyttet data fra Norske helseregistre for å undersøke hva som karakteriserte unge voksne i alderen 18–35 år som mottok sykehusbehandling etter villet egenskade, hvor mange som hadde kontakt med psykisk helsevern den første uken etter utskrivelse og hvorvidt kontakt med
psykisk helsevern reduserte risikoen for repetert villet egenskade.

De fant at disse unge voksne hadde en rekke sosioøkonomiske og helsemessige utfordringer
sammenlignet med befolkningen for øvrig.

Ragnhild Nyhagen forsvarer sin doktorgrad om intensivpasienter torsdag 8. mai. Avhandlingen har tittelen Kommunikasjon om symptomer i intensivavdelingen: En studie med deltakende observasjon og individuelle intervjuer med pasienter, familiemedlemmer og helsepersonell.

I studien ble det først gjort observasjoner av hvordan intensivpasienter som ikke kunne snakke kommuniserte med familie og helsepersonell om symptomene sine. Deretter ble det gjort intervjuer med pasientene, familiemedlemmer og helsepersonell om erfaringene deres om å kommunisere om symptomer.

Formålet var å identifisere utfordringer med kommunikasjonen, se etter mønstre i kommunikasjon om symptomer, og studere familienes rolle i å identifisere og håndtere symptomer.

(NTB) Frp-leder Sylvi Listhaug krever at helseministeren kommer med en uforbeholden unnskyldning til 100 år gamle Gerd, som ble sendt hjem fra sykehus «uten mat og stell».

Saken Listhaug omtalte i sin tale til Frp-landsmøtet på Gardermoen fredag, historien om Gerd fra Trøndelag, ble omtalt av NRKi forrige uke.

– Hun fikk blodtrykksfall, kastet opp og hadde en forferdelig kul som ikke stoppet å blø. Istedenfor å bli operert, ble Gerd sendt hjem med ambulanse etter fem timer med venting, uten mat og stell, fortalte Listhaug.

– Avsløringene i eldreomsorgen er til å gråte av. Tilbudet kuttes, mens antall eldre øker, sa Listhaug.

(NTB) Røde Kors advarer fredag om at den humanitære innsatsen i krigsherjede Gaza er på randen av total kollaps etter to måneder med nødhjelpsblokade.

To måneder uten at noe nødhjelp har kommet inn, og seks uker med intense krigshandlinger gjør at sivilbefolkningen mangler det de trenger for å overleve, sier Jørgen Haldorsen, utenlandssjef i Røde Kors, i en pressemelding.

Røde Kors sitt feltsykehus i Rafah er et av få gjenværende fungerende sykehus i den delen av Gazastripen.

– Våre leger og sykepleiere må hele tiden omorganisere arbeidet for å kunne fortsette å redde liv. Vi har allerede gått tom for flere viktige medisiner og medisinsk forbruksmateriell. Dette er ikke en situasjon som er spesiell for vårt sykehus, men det gjelder all helseinnsats på Gazastripen, sier Haldorsen.

(NTB) Migrenemedisinen Vydura er godkjent til refusjon, og legemiddelet er dermed tilgjengelig på blå resept.

Barnesykepleierforbundet er faggruppen for alle sykepleiere som jobber med barn. Nå har Håkon Endal tatt over ledervervet etter Kirsti Egge Haugstad. Endal er barnesykepleier, og har master i folkehelse i tillegg. Han er i gang med doktorgrad om vekst hos barn under kreftbehandling, og har jobbet på barneavdeling i ti år.

Han sier til Sykepleien at han har et stort engasjement som han ønsker å bruke. Som leder er han frikjøpt i 60 prosent stilling, og han ser frem til å reise ut til norske barneavdelinger og bli kjent med sykepleierne som jobber der.

(NTB) En studie fra Universitetet i Bergen (UiB) viser at lavt jodinntak under svangerskapet kan øke risikoen for høyt blodtrykk ti år etter fødsel med 30 prosent.

(NTB) Verdens eldste person, den brasilianske nonnen Inah Canabarro Lucas, døde onsdag, 116 år gammel.

(NTB) Fastleger med høyest inntekt sykmelder og henviser oftere enn andre, viser en rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI). Nå foreslår FHI fast lønn fremfor betaling per konsultasjon.