Tirsdag 14. april klokken 18:00 arrangerer Kvinnefronten Oslo og Rød Undom Oslo en demonstrasjon foran Stortinget for å redde framtidens aborttilbud. En rekke organisasjoner har sluttet seg til arrangementet.

Sex og samfunn har siden august 2025 hatt et tilbud slik at kvinner bosatt i Oslo som trenger abort før uke 10 kan få dette ved deres klinikk. Helsedirektoratet har allerede stanset midlene til Sex og samfunns aborttilbud, som er det eneste stedet utenfor sykehus som tilbyr abort.

Helsedirektoratet har sendt inn et forslag med høringsfrist 17. april 2026 hvor de konkluderer med at de ikke anbefaler abort i primærhelsetjenesten.

(NTB) I et Facebook-innlegg skriver Mímir Kristjánsson at han velger å betale 10 000 kroner i en selvpåført «bot» til Ønsketransporten

I starten av april ble det kjent at Mímir Kristjánsson sendte meldinger til en mann i 60-årene, hvor han truet vedkommende med bank og å sende Hells Angels etter mannen. Trusselmeldingene kom etter at mannen hadde kalt han «ynkelig» i et kommentarfelt.

Mannen anmeldte forholdet, men politiet valgte å henlegge saken. Meldingen fra mannen som fikk Kristjánsson til å sende trusselmeldingene, handlet om Ønsketransporten, ifølge NRK.

Ønsketransporten er en frivillig organisasjon som tilbyr spesialtilpasset transport til folk med helseutfordringer.

Kommuner over hele landet styrker fastlegetilbudet etter flere år med krise. I Sandnes åpner et nytt legesenter i mai, der fem fastleger skal betjene opptil 3800 pasienter, melder Stavanger Aftenblad

Samtidig har kommunen innført tiltak for å rekruttere leger, blant annet etableringstilskudd, bedre sykepengeordninger og økt basistilskudd. Resultatet er at ingen innbyggere nå står uten fastlege, selv om rundt 4000 ønsker å bytte.

– Vi har gått fra fastlegemangel til å gi innbyggerne et reelt valgalternativ, sier ordfører Kenny Rettore (H).

Også andre kommuner på Nord- og Sør-Jæren planlegger å utvide tilbudet.

Likevel advarer legeforeningen mot å friskmelde situasjonen.

– Det er for tidlig å avblåse krisen, sier leder i Rogaland legeforening, Peter Christersson.

Fastlegene peker samtidig på en travel arbeidshverdag med lite dødtid.

Lebesby kommune driver helse- og omsorgstjenestene i stor grad uten bruk av vikarbyråer. I stedet satser de på egne ansatte og faste vikarer, blant annet studenter fra Norden og lokale ungdommer, melder Finnmarksposten.

Ifølge kommunen gir dette gevinster utover økonomi, særlig i form av kontinuitet og trygghet for pasientene.

– Det som er en fordel med kjente vikarer, er at pasientene vet hvem de ansatte er, sier enhetsleder Lill-Britt Lauritsen til Finnmarksposten.

Modellen kan være krevende i perioder, spesielt i ferieavvikling, og har ført til økt belastning på ansatte. Kommunen har derfor satt inn tiltak som ekstra bemanning og mer avspasering.

Samtidig satses det på kompetanseheving og nye arbeidsformer, blant annet gjennom TØRN-prosjektet, som skal gi bedre oppgavedeling og redusere sårbarhet ved fravær.

Over 1000 deltakere er målet når det torsdag arrangeres fakkeltog for å bevare poliklinikkene og røntgentilbudet ved Egersund sykehus. Aksjonen står bredt forankret, med alle politiske partier i Dalane, LO og Næringsforeningen i Stavanger-regionen som arrangører, melder Dalane Tidende.

– Vi bør klare 1000 deltakere, sier ordfører Anja Hovland (H) til Dalane Tidende.

Bakgrunnen er stort lokalt engasjement for sykehustilbudet. Politikere og arrangører opplyser at mange innbyggere har tatt kontakt for å bidra.

– Folk må få vise hvor mye dette betyr, sier Hovland.

Målet er også å vekke nasjonal oppmerksomhet. Saken skal behandles på Stortinget uken etter.

– Jeg håper milliardene sitter like løst for sykehusene som for de som aksjonerer mot høye dieselpriser, sier Gunnar Kvassheim (V) til avisen.

(NTB): New York Times har verifisert at 22 skoler og 17 sykehus og helseklinikker er blitt ødelagt i krigen i Iran, men antallet er trolig langt høyere. 

Avisen skriver at dette etter alt å dømme kun er en brøkdel av ødeleggelsene i den over seks uker lange krigen. Det har ikke vært mulig å fastslå om de er blitt rammet av israelske eller amerikanske angrep. Hvor mange mennesker som ble drept i angrepene, har det heller ikke vært mulig å dokumentere.

Iransk Røde Halvmåne oppga i begynnelsen av april at minst 763 skoler og 326 helseanlegg er påført skader eller blitt ødelagt i de israelske og amerikanske angrepene.

Ifølge New York Times er skolene og sykehusene som omfattes av analysen, ofte blitt påført skader i angrep mot tett befolkede nabolag, spesielt i hovedstaden Teheran, som har 10 millioner innbyggere.

I de fleste tilfellene er det dessuten uklart hva som var målet for angrepene. Noen ganger ble bygningene truffet direkte, andre ganger ble de påført skader som følge av angrep like ved, ifølge avisen.

LO er forberedt på streik dersom forhandlingene i frontfaget ender i brudd. Og mener Norges Bank blander utenlandsdrevet inflasjon inn i lønnsdannelsen.

Fellesforbundets forhandlinger med Norsk Industri har frist for enighet i årets forhandlinger i frontfagene innen midnatt lørdag.

– Det er alltid vanskelig å måle streikefaren, men det jeg vet, er at hvis det blir en konflikt, så er det en streikevillig masse som står bak de kravene som de har fremmet selv, sier LO-leder Kine Asper Vistnes til NTB.

Siden 1945 har aldri forhandlingene i frontfagene endt direkte med streik, men Fellesforbundet har gjort nødvendige forberedelser dersom 2026 skulle bli et annerledes år. Forbundet har varslet plassfratredelse for 33.237 medlemmer, mens Parat står klar til å ta ut 1242 av sine.

– Det er alltid et mål at en streik skal være effektiv og kortest mulig, sier Vistnes om det rekordstore uttaket fra Fellesforbundet.

(NTB): Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) er ilagt forelegg om foretaksstraff på 700 000 kroner etter at en pasient døde etter feilmedisinering i 2023.

Statsadvokatene i Nord har tatt ut siktelse mot helseforetaket for overtredelse av helsepersonelloven. Siktelsen gjelder unnlatelse av å utføre arbeid i samsvar med krav til faglig forsvarlighet. Det opplyser sykehuset i en pressemelding fredag.

Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF vil ta stilling til om boten vedtas i neste ordinære styremøte, onsdag 29. april.

– Først og fremst vil vi igjen beklage denne hendelsen. Dette har vært en stor belastning for alle involverte, og selvsagt aller mest for avdødes familie. Vi er svært lei oss for det som skjedde, sier administrerende direktør David Johansen ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Johansen sier at hendelsen er grundig gjennomgått i henhold til sykehusets rutiner, og at de har iverksatt tiltak for å hindre tilsvarende i fremtiden.

I 2021 hadde Dansk Sygeplejeråd, Norsk Sykepleierforbunds søsterorganisasjon i Danmark, rekordoppslutning med 79 506 medlemmer. Fra 2021 til 2024 mistet fagforeningen over 7000 medlemmer, til knappe 72 429 medlemmer.

Men i mars kunne det danske forbundet feire ny vekst igjen til 76 000 medlemmer.

Den danske forbundslederen Dorthe Boe Danbjørg sier at det er helt avgjørende for forhandlingsmusklene deres at de representerer et så stort antall av sykepleierne som mulig.

Samtidig advarer hun mot å melde seg ut av fellesskapet i den tro at man får samme lønn og rettigheter om man er medlem eller ikke. Man får det, men hun understreker at man da underminerer hele grunnlaget for den danske modell og fagbevegelsen som har sikret sykepleiere rettigheter som de nyter godt av i dag.

– Jeg savnet å jobbe som leder, med de arbeidsoppgavene og utfordringene som følger med det, sier Elisabeth Grønlund til Bygdeposten.

Hun er nå ansatt som tjenesteleder i området institusjon og heldøgnsomsorg i Modum kommune.

Avisen forteller at hun er godt kjent i kommunen.

– Jeg begynte som sykepleier ved Modumheimen i 1996, og hadde flere ulike stillinger der frem til jeg sluttet for to år siden, forteller hun.

Hun har videreutdanning som kreftsykepleier, og har de to siste årene vært kreftkoordinator i Drammen kommune.

Hun sier at jobbskiftet ikke handler om at hun vil bort fra Drammen, men at hun savnet mange av arbeidsoppgavene hun hadde i Modum.

International Council of Nurses (ICN) støtter oppfordringen fra Verdens helseorganisasjon (WHO) om å støtte vitenskapen.

På Verdens helsedag lanserte WHO kampanjen Together for health. Stand with science.

ICNs president José Luis Serrano Cobos sier ifølge deres nettsider at sykepleiere hver dag bruker vitenskapen i klinisk arbeid, utdanning, forskning og ledelse. Og at sykepleiere overfører forskningsbasert kunnskap til pleie. Og til å støtte mennesker og samfunn til å ta informerte valg om helse, og fremme helsepolitikk som er basert på forskning.

ICNs generalsekretær Howard Catton peker på at sykepleiere er blant profesjonene med høyest tillit, og at de kan bygge bro mellom befolkning, forskning og helsetjenester ved å gi evidensbasert pleie og helseinformasjon som folk kan stole på.

(NTB): Fire personer mistet livet i drukningsulykker i mars, alle menn. Totalt har elleve druknet i første kvartal i år, mot seks på samme tid i fjor.

Alle de elleve er menn. Åtte av ulykkene skjedde etter fall fra land, to menn falt gjennom isen og én fra en fritidsbåt, ifølge statistikk fra Redningsselskapet.

– Menn dominerer statistikken også i år, og vi ser ofte at eldre menn er særlig utsatt. Når båtsesongen nå starter, og flere oppholder seg ved sjø og vann, er det ekstra viktig å være bevisst på risikoen, sier Tanja Krangnes, fagsjef for drukningsforebygging.

Drukningsulykkene i mars skjedde i Agder, Oslo og Rogaland.

(NTB): En ny juridisk rapport som regjeringen har mottatt, viser at staten har stor frihet til å stramme inn reguleringen av uønsket såkalt sekundærflytting.

Bakgrunnen for rapporten er at noen kommuner ifølge regjeringen opplever utfordringer med stor tilflytting av flyktninger som opprinnelig har vært bosatt i en annen kommune og som har behov for offentlige tjenester.

– Det er uheldig når noen flyktninger flytter til en ny kommune uten å ha en jobb å gå til. Arbeiderparti-regjeringen varsler i plan for Norge en styrket integreringspolitikk med mål om flere i arbeid, som vil bidra til å motvirke problemet, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap).

Rapporten, som kom tidlig fredag morgen, viser at staten har et stort handlingsrom. Det omfatter å skjerpe reguleringen av flyktningers sekundærflytting så lenge tiltakene har hjemmel i lov, bygger på legitime hensyn og er forholdsmessig, ifølge statsråden.

(NTB): Enkelte sykehus i Libanon kan slippe opp for livreddende utstyr i løpet av få dager, advarer Verdens helseorganisasjon (WHO).

På grunn av mange døde og hardt sårede i israelske angrep mot Libanon de siste dagene, holder enkelte sykehus på å gå tomme for livreddende traumeutstyr, ifølge WHO.

– Det er mangel ved noen av forsyningene til traumehåndtering, og vi kan gå tom i løpet av noen dager, sier WHOs Libanon-representant Abdinasir Abubakar til nyhetsbyrået Reuters.

Settene med traumeutstyr inneholder bandasjer, antibiotika og anestesiutstyr for å behandle pasienter med krigsskader, sier han.

Han spår at flere kommer til å dø av skadene fordi sykehusene ikke har nok utstyr til å behandle dem.

Torsdag har Israel angrepet flere mål i Libanon, etter at de onsdag drepte over 250 personer og såret over tusen i omfattende angrep.

Du kan nå se statistikk over reseptfritt salg av legemidler i Norge fra 1999 til 2025 i statistikkbanken FHI Statistikk.

Statistikken viser utviklingen i salget av utvalgte reseptfrie legemiddelgrupper fra legemiddelgrossister til både apotek og dagligvarehandel.

Statistikken er tilgjengelig for følgende reseptfrie legemiddelgrupper:

• Nesespray ved forkjølelse
• Ibuprofen
• Paracetamol
• Nødprevensjon
• Potensmidler
• Midler mot nikotinavhengighet
• Allergimidler
• Legemidler mot forkjølelsessår
• Melatonin

Kilde: Folkehelseinstituttet

Sivilombudet kritiserer Sykehuset i Vestfold etter funn av ulovlig bruk av belter i psykiatrien, melder NRK. Ifølge statskanalen var en pasient fastspent i 18 døgn, uten at lovens vilkår var oppfylt. I perioden januar–november 2025 ble pasienter i ti tilfeller liggende i belter i over 48 timer.

Rapporten viser at pasienter flere ganger ble holdt fastspent etter at akutte faresituasjoner var over. I flere saker manglet det dokumentasjon og begrunnelse for fortsatt bruk av tvang. Journaler beskriver også pasienter som sov eller samarbeidet, uten at beltene ble fjernet.

Sivilombudet peker på økt risiko for umenneskelig behandling ved langvarig beltebruk. I ett tilfelle ble et håndkle brukt foran en pasients munn for å hindre spytting, noe ombudet advarer mot på grunn av kvelningsfare.

Sykehuset har foreløpig ikke kommentert saken, skriver NRK.

(NTB): Tross en urolig verden og utsikter om rentehevinger er sentralbanksjef Ida Wolden Bache fortsatt optimistisk på vegne av norske lommebøker.

Forrige rentemøte holdt Norges Bank styringsrenta uendret på 4 prosent og anslo opptil to rentehevinger i år. 

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache mener prognosen hun kom med i november, om at folk flest ville få mer å rutte med, fortsatt står seg.

– Det bildet er ikke endret. Vi venter fortsatt, også medregnet den utviklingen vi skisserte før påske, at lønningene vil stige raskere enn prisene, sier Bache, ifølge E24.

En ny og omfattende studie fra Australia er dårlig nytt for alle som vaper.

«Det er sannsynlig at e-sigaretter fører til kreft», sier Bernard Stewart, som har ledet studien i en pressemelding.

Funnene er knyttet til kreft i lunger og munnhule.

Forskerne gikk gjennom et stort antall studier og undersøkte dem fra ulike vitenskapelige perspektiver.

Fra før regnes e-sigaretter å være en inngangsport til røyking og dermed gi risiko for kreft. Men den nye studien peker på at e-sigaretter i seg selv kan gi kreft.

Det vekker bekymring hos Norges astma- og allergiforbund (NAAF).

«NAAF er bekymret for den fremtidige helsen til oppvoksende generasjoner og ser med stort alvor på disse funnene», sier fagsjef Kent Hart på deres nettsider.

Marit Lieng (60) blir ny administrerende direktør i Helse Bergen.

– Dette gleder jeg meg veldig til. Det er en stor og spennende oppgave, sier Lieng til Bergensavisen.

Hun tar over etter Eivind Hansen, som i desember varslet at han gir seg etter rundt ti år i stillingen.

Lieng kommer fra Oslo universitetssykehus, der hun har hatt flere lederroller. Hun er lege, spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer og professor II ved Universitetet i Oslo.

Helse Bergen har rundt 14 000 ansatte.

(NTB): De siste tre årene er over 1000 humanitære hjelpearbeidere drept, opplyser FN. Det er nesten tre ganger så mange som i de foregående årene.

I perioden 2023–2025 ble minst 1010 hjelpearbeidere drept i hele verden. For 2020–2022 var tallet 377.

– Dette er ikke en bevisst eskalering – det er et sammenbrudd i beskyttelsen, sa FNs nødhjelpssjef Tom Fletcher til FNs sikkerhetsråd onsdag.

I 2024 ble 383 personer drept i forbindelse med blant annet utdeling av fornødenheter, noe som er rekord i denne sammenhengen.

– De døde i tydelig merkede kolonner og på oppdrag som var koordinert med lokale myndigheter, sier Fletcher.

Over halvparten dødsfallene har skjedd i Gaza, der 560 hjelpearbeidere er drept de siste tre årene.

(NTB): Over 70 saker om kjønnslemlestelse har vært anmeldt i Norge siden 2005, men ingen er dømt, ifølge NRK.

Kjønnslemlestelse kan straffes med opptil 15 års fengsel i Norge, men loven har aldri ført til domfellelse siden den ble innført i 1995, melder NRK.

En dybdeanalyse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress slår fast at politiet tar sakene alvorlig, men alle de 54 anmeldte sakene fra 2005 til 2016 ble henlagt. Rapporten viser til på en nærmest umulig bevissituasjon.

Advokat Cecilia Dinardi, som har jobbet med barns rettigheter i over ti år, mener hovedproblemet ikke er lovverket.

– Det handler mer om hvordan vi skal håndheve loven, sier hun.

Ifølge NRK er sakene vanskelige å avdekke fordi kjønnslemlestelsen ofte har skjedd i et annet land, fordi det kan ha gått lang tid før overgrepet blir oppdaget og fordi skadene er vanskelige å tidfeste medisinsk.

– Jeg skal starte opp en hudpleieklinikk, sier Mariann Hansen Thue til Akershus Amtstidende.

51-åringen har vært sykepleier i 28 år. Hun har jobbet på Rikshospitalet, vært helsesykepleier i Frogn kommune og har siden 2018 vært enhetsleder for jordmor- og helsesykepleiertjenesten i Vestby.

Nå tar hun videreutdanning i kosmetisk dermatologisk sykepleie.

– Jeg har tenkt på det lenge, men har ikke turt å ta steget før nå. Det kan være litt skummelt å hoppe i det når man har en jobb man trives i, sier hun til avisen.

I starten skal hun fortsette i jobben i Vestby, men målet er å jobbe fulltid i egen klinikk.

En kvinne i 40-årene fra Nordre Follo har tapt et søksmål mot staten etter komplikasjoner fra en operasjon i 2018. Hun må betale statens sakskostnader på 88 385 kroner, melder Østlandets Blad.

Kvinnen fikk fjernet livmor og eggledere ved en kikkhullsoperasjon. Kort tid etter inngrepet utviklet hun en infeksjon i bukhinnen og bekkenet, og ble behandlet med antibiotika. Senere måtte hun opereres på nytt og opplyser at hun fortsatt har smerter.

I retten hevdet kvinnen at sykehuset hadde gjort feil, blant annet at utstyr ikke var sterilt og at oppfølgingen var mangelfull. Retten fant ikke grunnlag for påstandene og konkluderte med at behandlingen var forsvarlig.

Ifølge retten var infeksjonen en kjent risiko ved slike inngrep, og prøver viste at bakteriene stammet fra kvinnen selv. Det ble heller ikke funnet sammenheng mellom operasjonen og hennes vedvarende plager.

Kvinnen og hennes advokat ønsker ikke å kommentere dommen.

Fra torsdag står Sørlandet sykehus i Arendal uten overlege ved gastroseksjonen. Sykehuset arbeider med å skaffe vikarer, og vaktlistene er foreløpig fylt fram til søndag, skriver Agderposten.

Situasjonen var tema på et ekstraordinært styremøte i Sørlandet sykehus HF, der traumeberedskap i Arendal var eneste sak. Ledelsen peker på rekruttering som det viktigste tiltaket etter et år med uro og lederskifter.

Seksjonsoverlegen ved gastro slutter 10. april, uten at en erstatter er på plass. Samtidig vurderer sykehuset løsninger der pasienter kan bli overført til Kristiansand eller eventuelt Telemark ved behov.

Foretaket opplyser at det jobbes kontinuerlig med å skaffe vikarer for å opprettholde tilbudet i Arendal.

Norge sier fortsatt nei til å innføre CAR-T-behandlingen Carvykti for beinmargskreft. Behandlingen er godkjent i Sverige og Danmark, men Beslutningsforum mener prisen er for høy i forhold til dokumentert nytte, melder NRK.

CAR-T gis én gang og er anslått å kunne holde sykdommen i sjakk i flere år. Ifølge Kreftforeningen kan rundt 150 pasienter i Norge ha behov for behandlingen.

Beslutningsforum har bedt om nye prisforhandlinger. Leder Jan Frich opplyser at de ønsker å ta i bruk behandlingen, men at kostnaden må ned.

Fagmiljøer og pasienter reagerer på avslaget og etterlyser raskere avklaring. Samtidig avviser Direktoratet for medisinske produkter kritikk om manglende faglig involvering.

Det er foreløpig uklart når saken kan bli vurdert på nytt.