KrF foreslår at apotekene skal ta over flere enkle legeoppgaver for å avlaste fastlegene, melder NRK. 

Forslaget får støtte fra Høyre og Frp, og går blant annet ut på at apotek kan fornye resepter, sette vaksiner og gi råd ved oppstart av medisiner. Målet er å bruke helsepersonell bedre og gjøre tjenestene mer tilgjengelige, skriver NRK.

Bakgrunnen er fastlegemangelen: Ifølge Helsedirektoratet står 115 000 personer i Norge uten fastlege.

Legeforeningen er kritisk og advarer mot å flytte medisinske vurderinger til aktører som også selger legemidler. De frykter det kan svekke tilliten til helsevesenet og føre til uforsvarlige løsninger.

I Storbritannia er en lignende ordning allerede innført. Evalueringer viser at pasienter er fornøyde med tilbudet, men også at antibiotikabruken har økt for enkelte tilstander.

(NTB): Arbeidsledigheten var på 4,6 prosent i februar, som er det samme som i januar. Det tilsvarer 139 000 arbeidsledige, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Arbeidsledigheten har ligget stabilt rundt 4,5 prosent siden mai i fjor, viser tallene fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra SSB.

– Dermed har det vært en lang periode nå med relativt stabil arbeidsledighet, sier seksjonssjef Tonje Køber i SSB.

Tallet for januar er samtidig justert opp med 0,1 prosentpoeng.

Økningen i arbeidsledighet det siste året har i hovedsak kommet blant unge. For aldersgruppen 15 til 24 år steg arbeidsledigheten gjennom 2024 før den flatet ut i august i fjor, mens nivået for dem mellom 25 og 74 år har vært tilnærmet uendret de siste to årene.

Fra februar i fjor til februar i år økte antall lønnsmottakere med 9100 – eller 0,3 prosent. 

– Veksten i antall lønnsmottakere det siste året er drevet av innvandrere, og over halvparten av veksten blant innvandrere skyldes flere ukrainere i jobb, sier Køber.

(NTB): Nesten 240 000 flere innbyggere har fått fastlege siden sommeren 2023, og antallet innbyggere uten fastlege er halvert i denne perioden.

I dag er det om lag 800 flere fastleger nå enn siden slutten av 2021, skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.

– Regjeringen vil skape trygghet for helsa ved å bygge en sterk helsetjeneste for framtida. Da er fastlegeordningen helt sentral, og det er gledelig å se tall som bekrefter en vellykket snuoperasjon for fastlegeordningen, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

(NTB): UV-indeksen vil komme opp i 3 og 4 flere steder i påsken, noe som innebærer moderat stråling og behov for solbeskyttelse.

Beregninger fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) viser at UV-indeksen vil komme opp i 3 og 4 flere steder i påsken.

I år er påsken tidlig i april. Solen står stadig høyere på himmelen i Norge, og UV-strålingen øker raskt dag for dag. Særlig på snøfylte steder i Sør-Norge kan UV-strålingen bli moderat.

– Vi anbefaler å følge med på UV-varselet og å beskytte seg mot solen når UV-indeksen er 3 eller høyere, sier seniorrådgiver Dan Henrik Stender i DSA i en pressemelding.

De første dagene av påsken blir best på Østlandet, mens de i vest får ruskevær, med noe påfyll av snø i fjellet, har meteorolog Eldbjørg Moxnes ved Meteorologisk institutt opplyst til NTB.

(NTB): Coop Øst har anket dommen der en deltidsansatt fikk medhold i krav om overtidsbetaling. Virke og KS frykter milliardkostnader dersom dommen blir stående.

Saken gjelder rammene for beregning av overtid og overtidsbetaling i arbeidsmiljøloven og Landsoverenskomsten mellom Virke og Handel og Kontor.

Virke har gått inn som partshjelp fordi saken er av stor prinsipiell betydning for norsk næringsliv, opplyser de i en pressemelding.

– Vi er uenige i tingrettens konklusjon når det gjelder kravet om overtidsbetaling for merarbeid. Vi er også helt uenige i at arbeidsgivere som har fulgt norske regler, skal etterbetale overtid, sier Stian Sigurdsen, direktør for samfunn i Virke.

Organisasjonen har beregnet at fremtidig merkostnad for handelssektoren alene blir om lag 4,5 milliarder kroner årlig, dersom de to nylige tingrettsdommene blir stående.

(NTB): Fire menn skjøt opp nødbluss og utløste en redningsaksjon i Ulstein i fjor. De er dømt til betinget fengsel og må betale Hovedredningssentralen 75 000 kroner.

Tre av dem dømmes til betinget fengsel i 21 dager med to års prøvetid, mens den fjerde er dømt til 18 dagers betinget fengsel, skriver Sunnmørsposten.

Alle fire må også betale 5000 kroner i bot og 75 700 kroner i erstatning til Hovedredningssentralen. I tillegg må én av dem betale sakskostnader på 3000 kroner, har Sunnmøre tingrett besluttet.

Mennene er i 20- og 30-årene. Hendelsen skjedde i november i fjor.

Retten peker på at nødblusset førte til at både redningsbåt, redningshelikopter og nødetatene rykket ut og at dette kunne ha fått konsekvenser for andre oppdrag.

(NTB): Antallet klager til Sivilombudet har økt kraftig de siste årene. I 2025 mottok ombudet 6190 nye saker, opp fra rundt 4000 i 2023.

– Det gjøres mye riktig i norsk offentlig forvaltning, men vi har funnet feil i saksbehandlingen til forvaltningen i flere saker i 2025. Det er særlig innenfor helse, innsyn og trygd vi kommer med kritikk, sier sivilombud Hanne Harlem.

Sivilombudet er Stortingets kontrollorgan og behandler klager på offentlig forvaltning, i tillegg til å ta opp saker på eget initiativ.

Mange av klagene gjelder kommunal saksbehandling. Flest saker kommer innen helse- og omsorgstjenester, trygd, sosialhjelp, barnebidrag og plan- og byggesaker.

I den siste årsmeldingen peker Harlem på flere utviklingstrekk hun mener gir grunn til bekymring.

– Etter hvert som stadig flere tjenester blir digitalisert, vil avstanden øke mellom de som kan bruke tjenestene og de som ikke kan, sier hun.

I rapporten «Det handler om å passe inn»: kjønns- og seksualitetsmangfold i ungdomskulturen kommer det frem at ungdom synes de lærer for lite om seksualitet på skolen.

Rapporten er skrevet av forskerne Rikke Tokle og Kari Stefansen, på oppdrag fra Redd Barna.

– Seksualitetsundervisningen bør bevege seg utover biologi og juss, sier forsker Kari Stefansen til OsloMets nettsider.

– Vi må snakke om sosialt press, status, lyst og gjensidighet med ungdommene. I tillegg må vi synliggjøre variasjonen i kropper, kjønnsidentiteter og seksuelle praksiser.

Les også: Et nasjonalt opplæringstilbud i seksuell helse styrker helsestasjon for ungdom

Hun er snart ferdig utdannet sykepleier, men nå må praksis vente. For Ida Marie Syversen Kallhovd reiser til Romania for å spille håndball for klubben SCM Craiova.

Det skriver Fredriksstad Blad.

Kalhovd sier SCM Craiova er en tidligere storklubb som har spilt finale mot Vipers i Europa.

– De har planer om å bygge seg opp igjen og det prosjektet har jeg lyst til å være med på, sier hun til avisen.

Før hun reiser skal hun avslutte sesongen med sin nåværende klubb Oppsal og så blir det eksamen i juni. Så venter Romania.

– Bare det å kunne leve hundre prosent av håndball og se på det som en heltidsjobb blir fint. Alt blir mer seriøst, sier hun.

(NTB): To personer er pågrepet i forbindelse med at det ble satt fyr på fire jødiske ambulanser i London mandag.

De fire ambulansene tilhørte den frivillige ambulansetjenesten Hatzola og ble påtent i nabolaget Golders Green natt til mandag.

Angrepet etterforskes som hatkriminalitet og har vakt sterke reaksjoner i Storbritannia.

I sosiale medier sirkulerer det annonser der det fremstår som at Karolinska Universitetssjukhuset står bak ulike produkter og tjenester. Og at sykehuset eller navngitte medarbeidere anbefaler produkter, behandlinger og preparater.

«Dette er helt feil», skriver sykehuset på Instagram, og understreker at verken sykehuset eller medarbeidere reklamerer for medisiner, kosttilskudd eller behandlinger.

Dersom man ser en mistenkelig annonse er rådet å ikke klikke, og å anmelde annonsen i den kanalen den publiseres i.

(NTB): Andelen studenter som får redusert stipend som følge av høy inntekt og formue, har økt fra 20 prosent i 2014 til 30 prosent i 2023, ifølge Lånekassen.

I 2023 mottok 300 000 heltids- og deltidsstudenter studielån som kan gjøres om til stipend. 87 000 av disse fikk redusert stipend.

Høy inntekt var hovedårsaken og gjaldt 64 000 personer, eller 73 prosent.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) er bekymret over utviklingen.

– Det er viktig at studentene får seg jobberfaring, men de bør ikke jobbe så mye at det går utover studiene. Jeg vil ha flere studenter på campus og på forelesninger, det er bra for både studiekvalitet og trivsel, sier hun i en pressemelding.

(NTB): Kosttilskuddet Superfruit Super Booster V1.0 Greens tilbakekalles fordi det ikke er merket tydelig nok at produktet inneholder soya.

Soya er oppført i ingredienslisten, men er ikke tydelig fremhevet slik regelverket krever. Dette kan medføre alvorlig helsefare for personer med soyaallergi.

Produktet er solgt i Kinsarvik-butikker, helsekostbutikker og i nettbutikken Kinsarvik Naturkost.

Tilbakekallingen gjelder produkter med best før-dato 01.10.2026 og 01.02.2027.

(NTB): – Vi kan ikke lenger regne med lavere priser i Norge. Vi må forberede oss på at prisveksten stiger igjen som en direkte følge av det vi ser der ute, sier finansminister Jens Stoltenberg til E24.

Han snakker om krigene i Ukraina og Midtøsten, der sistnevnte har skutt oljeprisene i været og skapt uro i finansmarkedene.

– Vi har ikke levd i en farligere verden enn vi lever i nå, sier Stoltenberg.

Plutselige utspill fra USAs president Donald Trump får store ringvirkninger – som mandag, da oljeprisen plutselig falt kraftig etter at Trump sa at angrep i Iran ble satt på pause.

Mange frykter nå inflasjonssjokk og høyere renter dersom krigen blir langvarig. Med en langvarig krig i Midtøsten kan prisene øke med 4 til 5 prosent i Europa, påpeker finansministeren.

– Det vil få konsekvenser for økonomien i Norge og for folks økonomi, sier han.

Fredag ble Beate Lyngvær (46) tildelt prisen som Årets sykepleierleder 2025. Seksjonslederen ved Akutt 24 på sjukehuset på Hjelset brukte litt tid på å lande etterpå, skriver Romsdal Budstikke.

Beate Lyngvær (46) ble fredag overrasket med prisen Årets sykepleierleder 2025. Hun er seksjonsleder ved Akutt 24 på Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) på Hjelset.

Prisen deles ut av Norsk Sykepleierforbund (NSF) Møre og Romsdal. Lyngvær ble nominert av sine egne ansatte.

– Dette var jeg ikke forberedt på. Jeg ante ingenting og ble satt ut, sier hun til avisen.

Akutt 24 er en korttidspost opprettet da sjukehuset åpnet i april i fjor. Avdelingen har 19 sengeplasser og mellom 20 og 50 innleggelser i døgnet.

I begrunnelsen trekkes Lyngvær fram som en tydelig leder som skaper samarbeid, trygghet og faglig utvikling.

– Det er et resultat av godt samarbeid og at vi drar lasset sammen, sier hun til Romsdals Budstikke.

Ni år etter at Per Martin Knutsen kastet kortene som administrerende direktør i Helgelandssykehuset, er han tilbake – som medlem av styret. – Det har vært greit å få litt avstand, sier Knutsen til Brønnøysund Avis.

Onsdag møtes styret i Helgelandssykehuset i Sandnessjøen med nye medlemmer. Ett av dem er Per Martin Knutsen (59).

Han var administrerende direktør fra 2011 til 2017, etter seks år som avdelingsdirektør i Mo i Rana. Nå er han tilbake i en ny rolle.

Knutsen ble oppnevnt da Helse Nord 25. februar offentliggjorde nye styrer for helseforetakene. De siste ni årene har han ledet Betanien sykehus i Bergen.

Han trakk seg brått i 2017 etter uenighet med styret om sykehusstruktur. Han sier nå til Brønnøysund Avis at han har tillit til løsningen som ble valgt for Helgelandssykehuset, og vil bidra til at den fungerer best mulig.

24. mars er Verdens tuberkulosedag, og markerer årsdagen for Robert Kochs oppdagelse av tuberkelbasillen som årsak til tuberkulose.

Ifølge LHL Internasjonal har mer enn en milliard mennesker dødd av sykdommen siden den gang. Og fortsatt dør det to mennesker i verden av tuberkulose hvert minutt.

Ifølge organisasjonen er tuberkulose den infeksjonssykdommen som på verdensbasis tar flest liv.

Professor Charalampos Tzoulis har fått Hjernerådets forskningspris for 2026.

Prisen får han for sitt fremragende bidrag til norsk hjerneforskning.

Tzoulis har gjennom mange år bidratt til viktig kunnskap om Parkinsons sykdom og andre nevrodegenerative hjernesykdommer – med et tydelig mål om bedre behandling for dem som rammes.

Han er professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved Nevroklinikken ved Haukeland universitetssjukehus.

– Jeg er dypt takknemlig og ydmyk over denne anerkjennelsen. Nevrodegenerative sykdommer representerer en enorm belastning for enkeltmennesker og samfunnet, og behovet for nye løsninger er presserende, sier Charalampos Tzoulis til Hjernerådets nettsider.

(NTB): Regjeringen varsler nye overtidsregler for deltidsansatte etter at flere dommer har gått i arbeidstakernes favør.

Regjeringen var tirsdag morgen i hastemøte med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, skriver NRK.

Regjeringen har tidligere satt ned en egen arbeidsgruppe for å vurdere hvordan avgjørelser fra EU-domstolen påvirker norsk arbeidsliv. Bakgrunnen er ferske dommene som har gått i arbeidstakernes favør.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) sier det kan bli aktuelt å endre reglene for blant annet overtidsbetaling til deltidsansatte. Arbeidsgruppens mandat endres nå for å se på dette.

(NTB): Én av seks nordmenn fått regninger den siste måneden som de ikke har kunnet betale i tide fordi de manglet penger, ifølge en undersøkelse fra Frelsesarmeen.

Blant de som har utfordrende økonomi, oppgir over halvparten (53 prosent) det samme, ifølge Frelsesarmeens Fattigdomsbarometer.

Barometeret, som måler hvordan endringer i økonomien får konsekvenser for befolkningen, lages fire ganger i året i samarbeid med Opinion.

Tallene viser også at 8 prosent av norske husstander – rundt 200.000 – ikke har tilstrekkelig økonomi til å dekke vanlige levekostnader fra dag til dag.

– Med null rentekutt i sikte og fortsatt høy prisvekst ser vi at presset på familier øker. Fattigdomsbarometeret viser at mange ikke henger med lenger. Dette må tas på største alvor, sier assisterende sosialsjef Elin Herikstad i Frelsesarmeen.

Hun er også bekymret for konsekvensene fremover, med usikker økonomi som følge av krig og høye olje- og matvarepriser.

– De som sliter mest, har slitt lenge. Og dagens situasjon forsterker og forverrer utfordringene deres. Vi kan ikke lene oss tilbake og tro at alt ordner seg når dyrtiden går over. Langtidseffektene kan være alvorlige, sier Herikstad.

En normal arbeidsuke for sykepleiere og jordmødre i Skottland skal gå ned fra 37 til 36 timer, uten at lønnen påvirkes.

Dette ifølge NHS Fife.

Tiltaket gjøres for å skape bedre balanse mellom jobb og privatliv, støtte personellets velvære og bidra til å beholde erfarne helsearbeidere i jobb.

I april 2024 ble den første halvtimen kuttet, da arbeidstiden ble redusert fra 37,5 til 37 timer. Nå reduseres den ytterligere.

Etter mange år på sykehjem fikk sykepleier Robin Grønseth-Marcelo et vikariat på føde- og barselposten på Sykehuset i Vestfold. Ifølge Tønsbergs Blad trivdes han så godt at han bestemte seg for å bli jordmor. Nå går han første året av masterstudiet i jordmorfag, og jobber på barsel på sykehuset vet siden av.

– Det er mye glede i å ta imot et nytt menneske i verden, sier Robin Grønseth-Marcelo til avisen.

Nina Herholdt Høyer, seksjonsleder, føde- og barselpost, ved Sykehuset i Vestfold sier til Tønsbergs Blad at det er positivt for miljøet at også menn tar denne utdanningen.

Hun fortsetter:

– Det er ikke så ofte vi får mannlige søkere som er sykepleiere og ønsker seg i barsel. Robin er en veldig dyktig sykepleier og fin med pasientene. Samtidig som han er kjempesterk faglig som sykepleier, har han en positiv og sosial omsorgsevne.

(NTB): Fire ambulanser som tilhører en jødisk organisasjon, er stukket i brann i Nord-London. Politiet etterforsker saken som antisemittisk hatkriminalitet.

– Vi har startet etterforskning etter at fire ambulanser som tilhører en lokal, jødisk ambulansetjeneste, ble påtent i Golders Green, sier London-politiet i en uttalelse mandag morgen.

– Våre folk er på stedet, og brannstiftelsen behandles som antisemittisk hatkriminalitet, sier de videre.

Ambulansene tilhører Hatzola, en frivillig organisasjon som rykker ut ved medisinske nødstilfeller.

Statsminister Keir Starmer fordømmer angrepet og det han kaller et dypt sjokkerende antisemittiske angrep.

Helse Midt-Norge mangler en plan for å avslutte Helseplattformen. Det gjør regionen sårbar, ifølge en rapport fra Vista Analyse bestilt av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, melder Sunnmørsposten.

Nå foreslår MDG på Stortinget at det lages en slik exit-plan. Forslaget er utarbeidet av Marius Langballe Dalin (MDG).

Rapporten peker på at systemet er kostbart og tidkrevende for helsepersonell, men også at det har bedret samhandlingen mellom sykehus og kommuner og bidratt til færre reinnleggelser.

Administrerende direktør Jan Frich i Helse Midt-Norge opplyser at vedlikeholdskontrakten med leverandøren Epic kan sies opp med tolv måneders varsel.

MDG vil gå lenger og starte en avvikling av systemet, og mener staten må dekke kostnadene ved et eventuelt bytte.

(NTB): Loven bør endres slik at helsepersonell kan opplyse om kjønn på fosteret i magen når moren tar en såkalt NIPT-test, mener SV.

Testen er tilgjengelig for gravide over 35 år på norske sykehus. Den kan også tas ved en rekke privatklinikker for egen regning.

Blodprøven (non-invasiv prenatal test – NIPT) skal avdekke genfeil og alvorlig sykdom, men den kan også gi informasjon om kjønnet til fosteret. Bioteknologiloven setter en stopper for at denne informasjonen kan deles med den gravide kvinnen.

Det vil SV nå endre på, skriver Nettavisen.

– Det oser av mistillit til norske kvinner. Det er provoserende at man har denne informasjonen, men ikke gir den ut. Valget med å få vite kjønn på barnet i magen bør ligge hos foreldrene, og ikke staten, sier Andreas Sjalg Unneland.

NIPT-testen kan tas fra uke 10 i svangerskapet. En årsak til at det norske lovverket setter en stopper for at opplysning om kjønn kan deles, er bekymring for at det vil kunne føre til kjønnsseleksjon og at antall aborter vil kunne øke. Det argumentet avviser Unneland.