En kvinne fra Rogaland er i tingretten dømt for å ha tappet over 100.000 kroner fra en sykehjemsbeboers konto.
Det melder randaberg24.no. 

Kvinnen skal ha forklart at hun fikk mannens bankkort og kode for å gjøre innkjøp for ham. Hun skal da også ha fått vipps-koden til mannen.

Kvinnen innrømmet å ha overført og tatt ut 111.250 kroner fra mannens bankkonto over flere måneder i 2023. 

Kvinnen dømmes til 90 timer samfunnsstraff, med en gjennomføringstid på 120 dager. Hun må også betale tilbake de 111.250 kronene til mannens dødsbo, skriver randaberg24.no. Til avisen sier forsvarer Hans Marius Thorsnæs at han og kvinnen er fornøyde med dommen og at kvinnen nå ser frem til å starte samfunnsstraffen.

Etter at Nina Mevold gikk på dagen som administrerende direktør for Sørlandet sykehus, er Torhild Einstabland konstituert i rollen frem til 11. juni.

Einstabland kommer fra stillingen som økonomidirektør ved sykehuset. Den jobben har hun hatt siden 2020.

– Det er mange som står i en vanskelig situasjon i foretaket, og vi må dra lasset sammen. Det var derfor naturlig for meg å påta meg denne oppgaven, sier den nykonstituerte direktøren i en pressemelding.

Intensivsykepleierne i Norsk Sykepleierforbund Trøndelag inviterer til faglunsj 23. april.

Det er tre tema. Ett: Samarbeid med politi på intensiv når pasienten er offer eller mistenkt. To: Smertebehandling av pasienter med høyt forbruk av opiater, inkludert rus og LAR. Tre: Oppfølging av førstehjelpere.

Lunsjen er gratis for medlemmer og koster 100 kroner for ikke-medlemmer.

(NTB): En underleverandør av tjenester til Verdens helseorganisasjon (WHO) er drept på Gaza, og WHOs evakuering av syke og sårede er midlertidig stanset.

WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus skriver på X at en person som jobbet på kontrakt for organisasjonen, ble drept i en «sikkerhetshendelse» mandag.

– Etter hendelsen har WHO i dag satt medisinsk evakuering av pasienter fra Gaza via Rafah til Egypt på pause inntil videre, sier Tedros.

Han opplyser at to WHO-ansatte var til stede under hendelsen, men slapp uskadet fra den. Han kommer ikke med noen nærmere opplysninger om hendelsen, men sier den skal gjennomgås.

(NTB): Gjester på tre DNT-hytter i høyfjellsområdet Skarvheimen er rammet av omgangssyke. Noen har måttet bli hentet av Røde Kors, imens andre er isolert på rom.

DNT Oslo og Omegn har hatt flere beredskapsmøter med Røde Kors og kommunelegen i Hol.

– Det er mange tusen mennesker i fjellet nå, og at noen ender opp med noe omgangssyke, det er i tråd med statistikken og situasjonen i samfunnet ellers, sier daglig leder Henning Hoff Wikborg til NRK.

Det er lite som tyder på norovirus, ifølge DNT. De anslår at det er 5 til 6 personer som har vært skikkelig dårlig, og som har fått hjelp ut av området.

13. mars dispouterte Charlotte Nilsen med avhandlingen Hospital-to-home transitions of patients with lung cancer: A qualitative study of healthcare professionals’ practices.

I sin doktorgradsavhandling har hun undersøkt hvordan helsepersonell erfarer selve praksisen med å overføre pasienter med lungekreft fra sykehus til hjemmet, og hva som ligger til grunn for organiseringen av pasientforløp og pasientoverføringer. I arbeidet har Nilsen intervjuet både fastleger og sykepleiere i hjemmetjenesten og lungeleger og sykepleiere på sykehus.

– En stor utfordring er at sykehus og hjemmetjenester ofte har ulike prioriteringer og arbeidsmåter. Det kan føre til misforståelser, forsinkelser og at viktige behov hos pasientene ikke blir fanget opp, sier Nilsen på VIDs hjemmesider.

Elin Høyvik disputerte 17. mars med avhandlingen De beste overgangene skjer sammen – erfaringer og preferanser hos omsorgsutøvere og mottakere ved overganger mellom sykehjem og akuttmottak».

– Forskningen min viser at overflyttingen fra sykehjem til akuttmottak ofte preges av dårlig kommunikasjon, uklare roller og manglende kontinuitet i omsorgen, sier Elin Høyvik på VIDs hjemmesider. Hun mener overgangen mellom sykehjem og akuttmottak er et svakt punkt i eldreomsorgen.

Avhandlingen konkluderer med at det som skiller gode og dårlige overganger mellom sykehjem og akuttmottak, ikke bare handler om de medisinske rutinene. Det har også stor betydning hvordan mennesker møtes i prosessen.

Mandag 13. april forsvarer Anne Helene Mortensen sin avhandling Nudging i sykepleie; En hermeneutisk fortolkende studie av nudging i en sykehjemskontekst for doktorgraden i helsevitenskap.

Studien viser blant annet at beboerne gjerne aksepterer at pleierne tar avgjørelser for dem, så lenge de føler seg inkluderte og aksepterte. Pårørende mente oftest at pleierne ikke burde prioritere beboernes valg dersom det gikk ut over helse og sikkerhet. Studien viser at det ikke alltid er en motsetning mellom å respektere friheten til beboerne og å ta kontrollen når det er nødvendig.

Tittel på prøveforelesningen er Etisk påvirkning i omsorg: Hvor går grensen mellom rettledning, støtte, manipulering og ivaretakelse av verdighet i sykehjemspraksis?

Eldbjørg Utheim døde 104 år gammel 21. februar i år.

Etter sykepleierutdanning og praksis havnet Utheim i Larvik, hvor hun ledet den nye operasjonsavdelingen ved sykehuset. Hun jobbet i ved sykehuset til hun ble pensjonist.

Utheim vokste opp i en søskenflokk på ti på et småbruk i Hyen i Nordfjord, skriver Østlandsposten i et minneord.

Onsdag 8. april går AMK Trondheim over til IKT-systemet Locus Energency. Systemet skal etterhvert sørge for samhandling mellom alle nasjonale akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK). Helse Bergen har vært pilot for systemet, og var i gang i februar i år. 

Den nye løsningen gir en tilgangsstyrt felles nasjonal løsning for alle de 16 AMK-sentralene i landet. Det betyr at AMK-sentraler kan samhandle i sanntid om akuttmedisinske hendelser, skriver Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) på sine nettsider.

– AMK Trondheim har lært opp egne instruktører og hatt egne ansatte inn i prosjektet. Vi er alle mann til pumpene og ønsker å bli best i denne overgangen, skriver Marit Johanne Sundset ved AMK Trondheim til Sykepleien.
 

(NTB) Det over 100 år gamle Pasteur-instituttet i den iranske hovedstaden Teheran er rammet i et angrep, ifølge helsedepartementet i landet.

Det tradisjonsrike medisinske forskningssenteret, som ble etablert i samarbeid med det franske Pasteur-instituttet i 1920, har ifølge departementet fått omfattende skader i angrepet.

Det er ikke meldt om drepte eller sårede.

Det iranske helsedepartementet beskriver instituttet som «en bærebjelke innen global helse og medlem av det internasjonale Pasteur-nettverket».

(NTB) Nye regler som gjør det mulig å stanse deling av helsedata av hensyn til samfunnssikkerheten, trer i kraft 15. april.

Lovendringene skal redusere risikoen for at store helsedatasett eller sårbare digitale løsninger kan svekke viktige samfunnsfunksjoner, skriver regjeringen i en pressemelding.

– Vi skal fortsatt bruke helsedata til forskning, analyse og utvikling av bedre tjenester. Men i en tid med større digital risiko, må vi også kunne skjerme data når deling kan true samfunnssikkerheten, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Loven skjerper også kravene til sikkerhetstiltak i pasientjournalsystemer og helseregistre.

Gener som gjør bakterier motstandsdyktige mot antibiotika, finnes ikke bare hos personer med lungesykdom, men også hos lungefriske. Det viser en ny studie fra Universitetet i Bergen.

Forskerne har undersøkt pasienter med kols, astma, lungefibrose (IPF) og lungesarkoidose, og sammenlignet dem med lungefriske personer. Resultatene, som nå publiseres i BMJ Open Respiratory Research, viser at gener som er resistente mot antibiotika var til stede i alle gruppene, skriver Universitetet i Bergen i en pressemelding.

– Det var overraskende var at vi fant resistensgener hos hele 35 prosent av de friske deltakerne, sier førsteforfatter bak studien, Guri Kringeland.

Kommuner, helseforetak og Nord universitet går sammen om en ny lederutdanning for helse- og omsorgssektoren i Nordland.

Dette rapporteres via en pressemelding fra Nord universitet.

Det nye utdanningstilbudet skal starte opp til høsten, og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har bevilget 2,76 millioner kroner til prosjektet.

– Det brede partnerskapet vårt med kommuner og sykehus i hele Nordland viser tydelig at vi treffer et reelt behov for å styrke det pasientnære ledernivået – noe som er helt sentralt for å rekruttere, utvikle og beholde viktig kompetanse i helsesektoren, kommenterer universitetslektor og prosjektleder, Heidi Thommesen ved Handelshøgskolen, Nord universitet.

(NTB): Statsforvalteren i Vestland har konkludert med at helsetjenesten ikke var forsvarlig da en pasient ved psykiatrisk akuttmottak tok livet sitt i fjor.

I desember i fjor, tok en mann i 30-årene sitt eget liv ved Sandviken sykehus. Pasienten lå på psykiatrisk akuttmottak (PAM). Det skriver Bergensavisen.

Nå har statsforvalteren konkludert med at Helse Bergen ikke ga forsvarlig helsehjelp. Helse Bergen erkjenner feil.

– Først og fremst vil jeg beklage og uttrykke medfølelse til de etterlatte som har mistet en av sine kjære. Klinikkledelsen har hatt møte med de pårørende på sykehuset og beklaget hendelsen i møte med dem, skriver klinikkleder Brede Aasen.

Det gikk over fem timer før dødsfallet ble oppdaget, til tross for at mannen i 30-årene skulle ha tilsyn hvert femte minutt på grunn av selvmordsfare.

(NTB): Regjeringen foreslår en lovendring som vil gjøre det mulig for fullt uføre å tjene inntil 1G uten at trygden blir redusert.

– Uføretrygd gir en trygg inntekt å leve av dersom en ikke er i stand til å jobbe på grunn av helseproblemer. Helsen kan ende seg over tid, og noen kan etter hvert jobbe mer. Med forslaget følger regjeringen opp Stortinget sitt budsjettvedtak om å øke fribeløpet, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng i en pressemelding.

For nye uføre og de som får økt uføregraden, er det foreslått en ventetid på to år før fribeløpet blir endret til 1G, som tilsvarer 130 160 tusen kroner.

Det vil si at fribeløpet er 0,4 G og det tilsvarer 52 060 kroner de første 24 månedene etter man har fått innvilget uføretrygd eller fått økt uføregrad

To personer ble funnet drept i det kommunale botilbudet Pilehagen i Kopervik i helgen. En mann i 60-årene og en kvinne i 50-årene er bekreftet omkommet. To menn i 30-årene er siktet for drap eller medvirkning til drap, ifølge Haugesunds Avis.

Den ene siktede nekter straffskyld, opplyser forsvareren. Den andre er foreløpig ikke avhørt av helsemessige årsaker.

Hendelsen har utløst reaksjoner fra helsepersonell. Norsk Sykepleierforbund på Karmøy krever nå en gjennomgang av sikkerheten i kommunale botilbud.

Forbundet viser til flere alvorlige voldshendelser i området de siste årene og mener saken understreker behovet for bedre forebygging og tryggere rammer for ansatte og beboere.

Politiet etterforsker saken videre.

(NTB): Fafo anslår i en kartlegging at det kan koste 10 milliarder kroner årlig dersom merarbeid skal lønnes som overtid.

Fafo har regnet på hva det vil koste hvis alt merarbeid som gjøres i dag, blir betalt som overtid, uten at noen endrer eller tilpasser arbeidstiden. Det vil i så fall gi en kostnadsøkning på rundt ti milliarder kroner i året, opplyser Arbeids- og inkluderingsdepartementet i en pressemelding.

Det presiseres at dette er et teoretisk og usikkert anslag. I praksis kan kostnadene bli lavere, fordi virksomhetene trolig vil tilpasse seg.

Bakgrunnen for at regjeringen har bedt Fafo se på omfanget av merarbeid, er at to EU-dommer slår fast at det er ulovlig forskjellsbehandling når deltidsansatte ikke får overtidsbetaling før de jobber tilsvarende en heltidsstilling.

En bussbrann i Raudhammartunnelen på E6 i Sørfold har ført til at kommunen i praksis er delt i to. Nå må hjemmetjenesten fraktes med båt, melder Dagbladet.

Tunnelen er stengt i flere dager, og gjør det vanskelig å nå innbyggere nord for stengingen. Sørfold kommune planlegger derfor å bruke beredskapsbåt for å opprettholde tjenestene.

Båt skal brukes til å frakte personell, medisiner og nødvendig utstyr over fjorden.

Stengingen av E6 skaper også utfordringer for beredskap og transport i regionen.

Stortinget har vedtatt en ny lov som skal styrke arbeidet med å avdekke systemfeil når barn utsettes for drap, vold, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt.

– Endelig har vi vedtatt barnevoldsundersøkelsesloven, som vil bidra til å gjøre offentlige virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke disse grusomhetene, sier barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) i en pressemelding.

Den nye loven gir Helsetilsynet adgang til taushetsbelagte opplysninger.

I tillegg får politiet og statsforvalterne ansvar for å melde alvorlige saker til Helsetilsynet, som nå får adgang til å ta opp saker på eget initiativ.

– Min viktigste oppgave er å gi barn en trygg oppvekst. Ingen skal bli utsatt for vold og overgrep, særlig har vi et ansvar for å beskytte barna. Loven vil styrke barnas rett til beskyttelse, sier Vågslid.

Fem kvinner og én mann med sykepleiefaglig bakgrunn er valgt inn i Folketinget etter valget i Danmark. 

Til sammen stilte 26 kandidater med sykepleiefaglig bakgrunn til valg. Seks av dem ble valgt inn, og de representerer fem av Danmarks ti valgkretser. På Nordsjælland ble to sykepleiere valgt.

Partifordelingen er tre fra Socialdemokratiet, to fra Socialistisk Folkeparti og én fra Danmarksdemokraterne. Den største personlige stemmesankeren blant sykepleierne kom fra Socialistisk Folkeparti, med 13 806 personlige stemmer i Vestjyllands storkrets. Hun heter Signe Munk.

(NTB): Norge har forlenget tilbudet om medisinsk flytransport av ukrainske pasienter til ut 2027 etter ønske fra EU.

Pasienter behandles både i Norge og Europa. Siden 2022 har det blitt gjennomført nesten 200 flygninger med til sammen 2850 pasienter. 512 av pasientene har fått behandling ved norske sykehus, resten ved andre sykehus i Europa.

Pasientene blir først transportert ut av Ukraina av ukrainske myndigheter til et medisinsk knutepunkt i Polen. Derfra evakueres de videre, hovedsakelig av SAS-flyet som Forsvaret har en beredskapsavtale om å benytte.

Krigsskader og kreft utgjør de største diagnosegruppene, men det er også pasienter med andre tilstander.

(NTB): Norges Bank varsler nye renteøkninger dersom energiprisene fortsetter å stige. Det skaper bekymring hos LO, som advarer mot

– Det er allerede dyrtid på mange av de varene vi trenger mest. På dagligvarer, på strøm, på drivstoff, og trusler om økte renter kan gjøre situasjonen enda verre i dagens situasjon, sier LO-leder Kine Asper Vistnes.

LO-lederen advarer Norges Bank mot å legge mer vekt på inflasjonsmålet enn sysselsettingsmålet og mener arbeidsledighet aldri må brukes som et politisk verktøy i den økonomiske politikken.

– I motsetning til landene rundt oss så har vi i Norge tidligere klart å holde folk i arbeid og arbeidsledigheten lav. Men nå ser vi at ledigheten kryper oppover. Det kan aldri LO akseptere. Arbeid til alle er jobb nummer en. Også Norges Bank skal styre etter det, sier Asper Vistnes.

(NTB): Norges Bank holder styringsrenta uendret på 4 prosent og anslår renteheving fremover. Eksperter tror på to hevinger i år.

– Komiteen besluttet å holde renten uendret på dette møtet. Det er stor usikkerhet om utsiktene, men dersom økonomien utvikler seg om lag slik vi nå ser for oss, settes renten trolig opp på et av de nærmeste rentemøtene, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache i en pressemelding torsdag.

Uendret rente og især en ny rentebane som peker på rentekutt senere i år, står i stor kontrast til rentebanen fra tampen av fjoråret. Da anslo Norges Bank ett eller to rentekutt i løpet av 2026.

Nå har altså situasjonen snudd betydelig.

Norge, Sverige, Finland og Danmark går sammen om å utvikle en felles utdanning for militære flyleger.

Det melder Forsvaret.

I dag utdannes nordiske flyleger i USA. Men nå bygger de nordiske landene opp en utdanning som er bedre tilpasset nordiske forhold. I tillegg skal samarbeidet med USA videreføres.

Oberstløytnant og Sjef flymedisinsk institutt, Gaute Størdal, sier at felles utdanning vil gjøre det enklere å avlaste hverandre i perioder med lav bemanning eller ved internasjonale operasjoner.

– Vi kan slippe å sende fire flyleger når Finland, Sverige, Danmark og Norge skal til samme plass. Vi kan heller rullere flylegene, forklarer han.