(NTB): Enkelte sykehus i Libanon kan slippe opp for livreddende utstyr i løpet av få dager, advarer Verdens helseorganisasjon (WHO).

På grunn av mange døde og hardt sårede i israelske angrep mot Libanon de siste dagene, holder enkelte sykehus på å gå tomme for livreddende traumeutstyr, ifølge WHO.

– Det er mangel ved noen av forsyningene til traumehåndtering, og vi kan gå tom i løpet av noen dager, sier WHOs Libanon-representant Abdinasir Abubakar til nyhetsbyrået Reuters.

Settene med traumeutstyr inneholder bandasjer, antibiotika og anestesiutstyr for å behandle pasienter med krigsskader, sier han.

Han spår at flere kommer til å dø av skadene fordi sykehusene ikke har nok utstyr til å behandle dem.

Torsdag har Israel angrepet flere mål i Libanon, etter at de onsdag drepte over 250 personer og såret over tusen i omfattende angrep.

Du kan nå se statistikk over reseptfritt salg av legemidler i Norge fra 1999 til 2025 i statistikkbanken FHI Statistikk.

Statistikken viser utviklingen i salget av utvalgte reseptfrie legemiddelgrupper fra legemiddelgrossister til både apotek og dagligvarehandel.

Statistikken er tilgjengelig for følgende reseptfrie legemiddelgrupper:

• Nesespray ved forkjølelse
• Ibuprofen
• Paracetamol
• Nødprevensjon
• Potensmidler
• Midler mot nikotinavhengighet
• Allergimidler
• Legemidler mot forkjølelsessår
• Melatonin

Kilde: Folkehelseinstituttet

Sivilombudet kritiserer Sykehuset i Vestfold etter funn av ulovlig bruk av belter i psykiatrien, melder NRK. Ifølge statskanalen var en pasient fastspent i 18 døgn, uten at lovens vilkår var oppfylt. I perioden januar–november 2025 ble pasienter i ti tilfeller liggende i belter i over 48 timer.

Rapporten viser at pasienter flere ganger ble holdt fastspent etter at akutte faresituasjoner var over. I flere saker manglet det dokumentasjon og begrunnelse for fortsatt bruk av tvang. Journaler beskriver også pasienter som sov eller samarbeidet, uten at beltene ble fjernet.

Sivilombudet peker på økt risiko for umenneskelig behandling ved langvarig beltebruk. I ett tilfelle ble et håndkle brukt foran en pasients munn for å hindre spytting, noe ombudet advarer mot på grunn av kvelningsfare.

Sykehuset har foreløpig ikke kommentert saken, skriver NRK.

(NTB): Tross en urolig verden og utsikter om rentehevinger er sentralbanksjef Ida Wolden Bache fortsatt optimistisk på vegne av norske lommebøker.

Forrige rentemøte holdt Norges Bank styringsrenta uendret på 4 prosent og anslo opptil to rentehevinger i år. 

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache mener prognosen hun kom med i november, om at folk flest ville få mer å rutte med, fortsatt står seg.

– Det bildet er ikke endret. Vi venter fortsatt, også medregnet den utviklingen vi skisserte før påske, at lønningene vil stige raskere enn prisene, sier Bache, ifølge E24.

En ny og omfattende studie fra Australia er dårlig nytt for alle som vaper.

«Det er sannsynlig at e-sigaretter fører til kreft», sier Bernard Stewart, som har ledet studien i en pressemelding.

Funnene er knyttet til kreft i lunger og munnhule.

Forskerne gikk gjennom et stort antall studier og undersøkte dem fra ulike vitenskapelige perspektiver.

Fra før regnes e-sigaretter å være en inngangsport til røyking og dermed gi risiko for kreft. Men den nye studien peker på at e-sigaretter i seg selv kan gi kreft.

Det vekker bekymring hos Norges astma- og allergiforbund (NAAF).

«NAAF er bekymret for den fremtidige helsen til oppvoksende generasjoner og ser med stort alvor på disse funnene», sier fagsjef Kent Hart på deres nettsider.

Marit Lieng (60) blir ny administrerende direktør i Helse Bergen.

– Dette gleder jeg meg veldig til. Det er en stor og spennende oppgave, sier Lieng til Bergensavisen.

Hun tar over etter Eivind Hansen, som i desember varslet at han gir seg etter rundt ti år i stillingen.

Lieng kommer fra Oslo universitetssykehus, der hun har hatt flere lederroller. Hun er lege, spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer og professor II ved Universitetet i Oslo.

Helse Bergen har rundt 14 000 ansatte.

(NTB): De siste tre årene er over 1000 humanitære hjelpearbeidere drept, opplyser FN. Det er nesten tre ganger så mange som i de foregående årene.

I perioden 2023–2025 ble minst 1010 hjelpearbeidere drept i hele verden. For 2020–2022 var tallet 377.

– Dette er ikke en bevisst eskalering – det er et sammenbrudd i beskyttelsen, sa FNs nødhjelpssjef Tom Fletcher til FNs sikkerhetsråd onsdag.

I 2024 ble 383 personer drept i forbindelse med blant annet utdeling av fornødenheter, noe som er rekord i denne sammenhengen.

– De døde i tydelig merkede kolonner og på oppdrag som var koordinert med lokale myndigheter, sier Fletcher.

Over halvparten dødsfallene har skjedd i Gaza, der 560 hjelpearbeidere er drept de siste tre årene.

(NTB): Over 70 saker om kjønnslemlestelse har vært anmeldt i Norge siden 2005, men ingen er dømt, ifølge NRK.

Kjønnslemlestelse kan straffes med opptil 15 års fengsel i Norge, men loven har aldri ført til domfellelse siden den ble innført i 1995, melder NRK.

En dybdeanalyse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress slår fast at politiet tar sakene alvorlig, men alle de 54 anmeldte sakene fra 2005 til 2016 ble henlagt. Rapporten viser til på en nærmest umulig bevissituasjon.

Advokat Cecilia Dinardi, som har jobbet med barns rettigheter i over ti år, mener hovedproblemet ikke er lovverket.

– Det handler mer om hvordan vi skal håndheve loven, sier hun.

Ifølge NRK er sakene vanskelige å avdekke fordi kjønnslemlestelsen ofte har skjedd i et annet land, fordi det kan ha gått lang tid før overgrepet blir oppdaget og fordi skadene er vanskelige å tidfeste medisinsk.

– Jeg skal starte opp en hudpleieklinikk, sier Mariann Hansen Thue til Akershus Amtstidende.

51-åringen har vært sykepleier i 28 år. Hun har jobbet på Rikshospitalet, vært helsesykepleier i Frogn kommune og har siden 2018 vært enhetsleder for jordmor- og helsesykepleiertjenesten i Vestby.

Nå tar hun videreutdanning i kosmetisk dermatologisk sykepleie.

– Jeg har tenkt på det lenge, men har ikke turt å ta steget før nå. Det kan være litt skummelt å hoppe i det når man har en jobb man trives i, sier hun til avisen.

I starten skal hun fortsette i jobben i Vestby, men målet er å jobbe fulltid i egen klinikk.

En kvinne i 40-årene fra Nordre Follo har tapt et søksmål mot staten etter komplikasjoner fra en operasjon i 2018. Hun må betale statens sakskostnader på 88 385 kroner, melder Østlandets Blad.

Kvinnen fikk fjernet livmor og eggledere ved en kikkhullsoperasjon. Kort tid etter inngrepet utviklet hun en infeksjon i bukhinnen og bekkenet, og ble behandlet med antibiotika. Senere måtte hun opereres på nytt og opplyser at hun fortsatt har smerter.

I retten hevdet kvinnen at sykehuset hadde gjort feil, blant annet at utstyr ikke var sterilt og at oppfølgingen var mangelfull. Retten fant ikke grunnlag for påstandene og konkluderte med at behandlingen var forsvarlig.

Ifølge retten var infeksjonen en kjent risiko ved slike inngrep, og prøver viste at bakteriene stammet fra kvinnen selv. Det ble heller ikke funnet sammenheng mellom operasjonen og hennes vedvarende plager.

Kvinnen og hennes advokat ønsker ikke å kommentere dommen.

Fra torsdag står Sørlandet sykehus i Arendal uten overlege ved gastroseksjonen. Sykehuset arbeider med å skaffe vikarer, og vaktlistene er foreløpig fylt fram til søndag, skriver Agderposten.

Situasjonen var tema på et ekstraordinært styremøte i Sørlandet sykehus HF, der traumeberedskap i Arendal var eneste sak. Ledelsen peker på rekruttering som det viktigste tiltaket etter et år med uro og lederskifter.

Seksjonsoverlegen ved gastro slutter 10. april, uten at en erstatter er på plass. Samtidig vurderer sykehuset løsninger der pasienter kan bli overført til Kristiansand eller eventuelt Telemark ved behov.

Foretaket opplyser at det jobbes kontinuerlig med å skaffe vikarer for å opprettholde tilbudet i Arendal.

Norge sier fortsatt nei til å innføre CAR-T-behandlingen Carvykti for beinmargskreft. Behandlingen er godkjent i Sverige og Danmark, men Beslutningsforum mener prisen er for høy i forhold til dokumentert nytte, melder NRK.

CAR-T gis én gang og er anslått å kunne holde sykdommen i sjakk i flere år. Ifølge Kreftforeningen kan rundt 150 pasienter i Norge ha behov for behandlingen.

Beslutningsforum har bedt om nye prisforhandlinger. Leder Jan Frich opplyser at de ønsker å ta i bruk behandlingen, men at kostnaden må ned.

Fagmiljøer og pasienter reagerer på avslaget og etterlyser raskere avklaring. Samtidig avviser Direktoratet for medisinske produkter kritikk om manglende faglig involvering.

Det er foreløpig uklart når saken kan bli vurdert på nytt.

(NTB): Pollenspredningen starter trolig mot slutten av neste uke på Østlandet og Sørlandet, varsler NAAF.

Spredningen av or- og hasselpollen er allerede i gang, og salix (selje, pil og vier) starter i disse dager flere steder i landet, ifølge Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF).

De er ansvarlige for den nasjonale pollenvarslingen.

Var du plaget av bjørkepollen i fjor, må du belage deg på en enda verre sesong i år, er den nedslående beskjeden fra NAAF. Produksjonen av bjørkepollen antas nemlig å være betydelig større enn i fjor, ifølge seniorforsker Hallvard Ramfjord ved NAAF.

– Dette tilsier høyere pollentetthet i lufta under blomstringsfasen, varierende med endringer i værforholdene, sier han.

Om lag 1,5 million nordmenn har pollenallergi. Ramfjord oppfordrer allergikere til å starte med allergimedisin nå dersom de ikke allerede er i gang.

En kvinne fra Rogaland er i tingretten dømt for å ha tappet over 100.000 kroner fra en sykehjemsbeboers konto.
Det melder randaberg24.no. 

Kvinnen skal ha forklart at hun fikk mannens bankkort og kode for å gjøre innkjøp for ham. Hun skal da også ha fått vipps-koden til mannen.

Kvinnen innrømmet å ha overført og tatt ut 111.250 kroner fra mannens bankkonto over flere måneder i 2023. 

Kvinnen dømmes til 90 timer samfunnsstraff, med en gjennomføringstid på 120 dager. Hun må også betale tilbake de 111.250 kronene til mannens dødsbo, skriver randaberg24.no. Til avisen sier forsvarer Hans Marius Thorsnæs at han og kvinnen er fornøyde med dommen og at kvinnen nå ser frem til å starte samfunnsstraffen.

Etter at Nina Mevold gikk på dagen som administrerende direktør for Sørlandet sykehus, er Torhild Einstabland konstituert i rollen frem til 11. juni.

Einstabland kommer fra stillingen som økonomidirektør ved sykehuset. Den jobben har hun hatt siden 2020.

– Det er mange som står i en vanskelig situasjon i foretaket, og vi må dra lasset sammen. Det var derfor naturlig for meg å påta meg denne oppgaven, sier den nykonstituerte direktøren i en pressemelding.

Intensivsykepleierne i Norsk Sykepleierforbund Trøndelag inviterer til faglunsj 23. april.

Det er tre tema. Ett: Samarbeid med politi på intensiv når pasienten er offer eller mistenkt. To: Smertebehandling av pasienter med høyt forbruk av opiater, inkludert rus og LAR. Tre: Oppfølging av førstehjelpere.

Lunsjen er gratis for medlemmer og koster 100 kroner for ikke-medlemmer.

(NTB): En underleverandør av tjenester til Verdens helseorganisasjon (WHO) er drept på Gaza, og WHOs evakuering av syke og sårede er midlertidig stanset.

WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus skriver på X at en person som jobbet på kontrakt for organisasjonen, ble drept i en «sikkerhetshendelse» mandag.

– Etter hendelsen har WHO i dag satt medisinsk evakuering av pasienter fra Gaza via Rafah til Egypt på pause inntil videre, sier Tedros.

Han opplyser at to WHO-ansatte var til stede under hendelsen, men slapp uskadet fra den. Han kommer ikke med noen nærmere opplysninger om hendelsen, men sier den skal gjennomgås.

(NTB): Gjester på tre DNT-hytter i høyfjellsområdet Skarvheimen er rammet av omgangssyke. Noen har måttet bli hentet av Røde Kors, imens andre er isolert på rom.

DNT Oslo og Omegn har hatt flere beredskapsmøter med Røde Kors og kommunelegen i Hol.

– Det er mange tusen mennesker i fjellet nå, og at noen ender opp med noe omgangssyke, det er i tråd med statistikken og situasjonen i samfunnet ellers, sier daglig leder Henning Hoff Wikborg til NRK.

Det er lite som tyder på norovirus, ifølge DNT. De anslår at det er 5 til 6 personer som har vært skikkelig dårlig, og som har fått hjelp ut av området.

13. mars dispouterte Charlotte Nilsen med avhandlingen Hospital-to-home transitions of patients with lung cancer: A qualitative study of healthcare professionals’ practices.

I sin doktorgradsavhandling har hun undersøkt hvordan helsepersonell erfarer selve praksisen med å overføre pasienter med lungekreft fra sykehus til hjemmet, og hva som ligger til grunn for organiseringen av pasientforløp og pasientoverføringer. I arbeidet har Nilsen intervjuet både fastleger og sykepleiere i hjemmetjenesten og lungeleger og sykepleiere på sykehus.

– En stor utfordring er at sykehus og hjemmetjenester ofte har ulike prioriteringer og arbeidsmåter. Det kan føre til misforståelser, forsinkelser og at viktige behov hos pasientene ikke blir fanget opp, sier Nilsen på VIDs hjemmesider.

Elin Høyvik disputerte 17. mars med avhandlingen De beste overgangene skjer sammen – erfaringer og preferanser hos omsorgsutøvere og mottakere ved overganger mellom sykehjem og akuttmottak».

– Forskningen min viser at overflyttingen fra sykehjem til akuttmottak ofte preges av dårlig kommunikasjon, uklare roller og manglende kontinuitet i omsorgen, sier Elin Høyvik på VIDs hjemmesider. Hun mener overgangen mellom sykehjem og akuttmottak er et svakt punkt i eldreomsorgen.

Avhandlingen konkluderer med at det som skiller gode og dårlige overganger mellom sykehjem og akuttmottak, ikke bare handler om de medisinske rutinene. Det har også stor betydning hvordan mennesker møtes i prosessen.

Mandag 13. april forsvarer Anne Helene Mortensen sin avhandling Nudging i sykepleie; En hermeneutisk fortolkende studie av nudging i en sykehjemskontekst for doktorgraden i helsevitenskap.

Studien viser blant annet at beboerne gjerne aksepterer at pleierne tar avgjørelser for dem, så lenge de føler seg inkluderte og aksepterte. Pårørende mente oftest at pleierne ikke burde prioritere beboernes valg dersom det gikk ut over helse og sikkerhet. Studien viser at det ikke alltid er en motsetning mellom å respektere friheten til beboerne og å ta kontrollen når det er nødvendig.

Tittel på prøveforelesningen er Etisk påvirkning i omsorg: Hvor går grensen mellom rettledning, støtte, manipulering og ivaretakelse av verdighet i sykehjemspraksis?

Eldbjørg Utheim døde 104 år gammel 21. februar i år.

Etter sykepleierutdanning og praksis havnet Utheim i Larvik, hvor hun ledet den nye operasjonsavdelingen ved sykehuset. Hun jobbet i ved sykehuset til hun ble pensjonist.

Utheim vokste opp i en søskenflokk på ti på et småbruk i Hyen i Nordfjord, skriver Østlandsposten i et minneord.

Onsdag 8. april går AMK Trondheim over til IKT-systemet Locus Energency. Systemet skal etterhvert sørge for samhandling mellom alle nasjonale akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK). Helse Bergen har vært pilot for systemet, og var i gang i februar i år. 

Den nye løsningen gir en tilgangsstyrt felles nasjonal løsning for alle de 16 AMK-sentralene i landet. Det betyr at AMK-sentraler kan samhandle i sanntid om akuttmedisinske hendelser, skriver Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) på sine nettsider.

– AMK Trondheim har lært opp egne instruktører og hatt egne ansatte inn i prosjektet. Vi er alle mann til pumpene og ønsker å bli best i denne overgangen, skriver Marit Johanne Sundset ved AMK Trondheim til Sykepleien.
 

(NTB) Det over 100 år gamle Pasteur-instituttet i den iranske hovedstaden Teheran er rammet i et angrep, ifølge helsedepartementet i landet.

Det tradisjonsrike medisinske forskningssenteret, som ble etablert i samarbeid med det franske Pasteur-instituttet i 1920, har ifølge departementet fått omfattende skader i angrepet.

Det er ikke meldt om drepte eller sårede.

Det iranske helsedepartementet beskriver instituttet som «en bærebjelke innen global helse og medlem av det internasjonale Pasteur-nettverket».

(NTB) Nye regler som gjør det mulig å stanse deling av helsedata av hensyn til samfunnssikkerheten, trer i kraft 15. april.

Lovendringene skal redusere risikoen for at store helsedatasett eller sårbare digitale løsninger kan svekke viktige samfunnsfunksjoner, skriver regjeringen i en pressemelding.

– Vi skal fortsatt bruke helsedata til forskning, analyse og utvikling av bedre tjenester. Men i en tid med større digital risiko, må vi også kunne skjerme data når deling kan true samfunnssikkerheten, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Loven skjerper også kravene til sikkerhetstiltak i pasientjournalsystemer og helseregistre.