fbpx Sykepleieren ble oppsagt og fikk begrenset autorisasjon – advokat kaller det «en drittpakke» Hopp til hovedinnhold

Sykepleieren ble oppsagt og fikk begrenset autorisasjon – advokat kaller det «en drittpakke» fra kommunen

bildet viser Ida Schrøder

– Det har vært ekstremt krevende.

Den tidligere sykehjemssykepleieren og verneombudet Ida Schrøder (57) legger inn enda en vedkubbe i ovnen i stua på Nesodden. 

De siste årenes mentale tankekjør har tatt på. Hun oppsøkte psykiater i august 2021 og er fortsatt under behandling. 

Hun blir fortere sliten. Nattesøvnen og gleden over små og store ting er borte. Matlysten likeså.

15 kilo kroppsmasse har forsvunnet. Kroner i millionklassen har rent ut av kontoen. 

Fakta
Konflikten mellom Nesoddtunet og Ida Schrøder
  • Ida Schrøder ble ansatt som sykepleier på Nesoddtunet sykehjem i 2014. Etter hvert ble hun valgt til verneombud i to omganger.
  • Hun mener problemene startet i 2017. Som følge av dem varslet hun kommunens varslingsutvalg om trakassering, fryktbasert ledelse og brudd på lovverket og etiske normer. 
  • Hun varslet om trusler om konsekvenser for utført arbeid som verneombud, trakassering av seg som person og utøvende sykepleier samt lovbrudd hun mente ledelsen hadde begått ved å overvåke ansatte gjennom pasientjournalsystemet CosDoc.
  • Kommunens varslingsutvalg mente hun ikke var en varsler, men at dette var en personalsak.
  • Senere varslet hun som verneombud også om brudd på hovedtariffavtalen og underbemanning på sykepleiersiden.
  • I en periode da problemene skrudde seg til med arbeidsgiver, var hun eneste sykepleier i 80 prosent stilling på en avdeling som skulle hatt 2,5 sykepleierårsverk. Det vi si at det var 68 prosent underbemanning på sykepleiersiden.
  • Kommunen mener at problemene begynte i 2016, og at det handler om samarbeidsproblemer, manglende innordning, mangelfull utførelse av oppgaver, dårlig behandling av kolleger, aggressiv væremåte mot ledere og manipulering av dokumentasjon i CosDoc pasientjournalsystem.
  • Ida Schrøder mener at det eksisterer ingen møter der påstandene er tatt opp med henne, på en slik måte at det foreligger en reell mulighet til kontradiksjon. Hun peker også på at utredningsplikten som kommunen har, er fraværende.
  • Les mer om denne og andre konflikter mellom sykepleiere og Nesodden kommune i Sykepleien fra 2020.
Fakta
Rettssakene
  • Ida Schrøder ble oppsagt sommeren 2020. Da saksøkte hun Nesodden kommune for usaklig oppsigelse, ugyldig advarsel og gjengjeldelse mot varsler.
  • Kommunen hyrte inn den høyprofilerte arbeidsrettsadvokaten Jan Fougner og advokatfullmektig Oda Indset fra advokatfirmaet Wiersholm.
  • Schrøder hyrte privat inn advokat Kari Breirem fra Hallgren & Hallgren advokatfirma, da hun ikke hørte noe fra advokat gjennom NSF, slik hun hadde forstått at hun skulle.
  • Rettssakene gikk i Follo tingrett i 2021 og i Borgarting lagmannsrett i 2022.
  • Schrøder tapte i begge rettsinstanser.
Fakta
Tilsynssaken og autorisasjonen
  • Kommunen sendte bekymringsmelding som angikk Ida Schrøder, til Statsforvalteren i mars 2020.
  • Statsforvalteren oversendte tilsynssak til Statens helsetilsyn i juli 2021. Den gjaldt mistanke om manipulasjon av pasientopplysninger og svikt i yrkesutøvelsen som sykepleier.
  • Først i 2022 fikk Ida Schrøder advokat hyret inn fra Norsk Sykepleierforbund: Marius Eugen Nielsen.
  • I oktober 2023 vedtok Helsetilsynet en begrensning av hennes autorisasjon som sykepleier for brudd på Helsepersonellovens paragraf 4 og 40. 
  • I desember 2023 klaget Ida Schrøder og advokat Nielsen på vedtaket til Statens helsepersonellnemnd. Nemnda har opptil ett års saksbehandlingstid.

Bankerott

Schrøder og mannen har måttet ta lån for å klare å betale alle saksomkostningene og advokatutgiftene etter at hun tapte både i tingretten i 2021 og lagmannsretten i 2022, da hun saksøkte Nesodden kommune for usaklig oppsigelse, ugyldig advarsel og gjengjeldelse mot varsler.

– Jeg er oppe i to og en halv million kroner nå. Det er fem ganger årsinntekten jeg hadde som sykepleier i 80 prosent stilling ved Nesoddtunet sykehjem.

– Du hyret deg en privat advokat i stedet for å ta imot en gratis fra Norsk Sykepleierforbund (NSF)?

– Jeg fikk ikke advokat fra NSF, selv om jeg ble lovet dette.

Schrøder var tidligere medlem av Fagforbundet, men meldte seg inn i NSF i 2019. 

Hun forteller at hun en gang etter drøftelsesmøtet med arbeidsgiver den 15. juni 2020, hvor det ble klart at det gikk mot oppsigelse, sa ifra til NSFs rådgiver som hadde vært til stede under møtet, om at hun kom til å trenge advokat.

– Han svarte at jeg ville bli kontaktet av advokat i løpet av tre dager. Men jeg hørte aldri noe. 

– Purret du ikke hos noen i NSF?

– Jeg forsøkte å ringe forhandlingsavdelingen, men kom aldri igjennom. Jeg var satt ut, ikke bare etter drøftelsesmøtet, men etter lang tid med trakassering og mobbing fra arbeidsgiver, så jeg visste ikke min arme råd. Det burde vært en selvfølge at jeg fikk kompetent bistand. 

NSF betaler ikke for privat advokat

Etter at Schrøder ble lovet advokat fra NSF, ble hun innkalt til samtale med en ekstern advokat som kommunen hadde hyret inn for å foreta en såkalt faktagranskning. 

– Jeg måtte ha advokat med meg i dette møtet og kontaktet derfor advokat Kari Breirem. Jeg henvendte meg på e-post til rådgiveren i NSF og sa jeg hadde snakket med Breirem. Jeg måtte jo snakke med noen. 

Hun ba om at NSF støttet dette økonomisk og fikk vite at NSF ikke støttet eksterne advokater.

– Men det betyr vel ikke at advokat fra NSF ikke skulle ha kontaktet meg, innvender Schrøder og minner om det som står på NSFs nettsider: «Du kan få juridisk bistand fra oss i forbindelse med saker som oppsigelse, avskjed, erstatning og yrkesskade.» 

Videre står det: «Dersom enighet ikke oppnås lokalt, vurderer forhandlingsavdelingen hvorvidt søksmål for domstolene skal reises.»

BIldet viser Rune Hallingstad

Forhandlingsavdelingen ville ikke ta saken

Før det ble en oppsigelsessak, hadde tidligere fylkesleder hos Akershus NSF, Ragnhild Hegg, meldt inn Schrøders sak til forhandlingsavdelingen i NSF. 

– Jeg fikk svar om at dette var en sak de ikke tok, sier Hegg til Sykepleien.

Schrøder nevner også en erstatningssak som gikk for tingretten mot Nesodden kommune i 2023.

– Heller ikke denne sykepleieren fikk advokathjelp fra NSF, sier Schrøder, som kjenner saken godt fordi hun var sykepleierens tillitsperson i møter med kommunen.

NSFs generalsekretær Rune Hallingstad svarer dette på kritikken fra Schrøder:

– Vi ønsker alltid å bistå våre medlemmer best mulig og synes det er beklagelig når noen opplever de ikke får den hjelpen de ønsker. Uten å gå for detaljert inn i denne enkeltsaken er det likevel noen prinsipper vi må følge ved bistand:

– Dersom medlemmet benytter seg av rådgiver/jurist utenfor NSF, som alle står fritt til å gjøre, vil ikke vi bistå medlemmet videre. Og vi har heller ingen ordning der de som velger å gå utenfor NSF, eller går videre med en sak mot våre råd, får direkte økonomisk støtte. 

– Vi går alltid inn i en sak med det formål å gi våre medlemmer så gode råd vi kan i de konkrete sakene. Det er ikke alltid medlemmene er enige i disse rådene, og det blir da til syvende og sist den enkeltes valg om en ønsker å ta saken videre på egen hånd.

Drøftelsesmøte

Sykepleien har hørt lydopptak av hele drøftelsesmøtet i juni i 2020, som er et møte arbeidsgiver er pliktig å holde før en eventuell oppsigelse, i henhold til arbeidsmiljølovens paragraf 15,1.

Det er ikke mye drøfting som skjer på det over en time lange opptaket. Redegjørelsen fra den tidligere advokaten hos kommuneadvokaten blir som en lang monolog og har tidvis karakter som aggressive beskyldninger. Ida Schrøder blir avbrutt gang på gang og får bare unntaksvis komme ordentlig til orde. 

Beskyldningene går på samarbeidsproblemer, manglende utførelse av oppgaver, og at hun er truende overfor ledere og ansatte. Hun skal også ha manipulert helsedata i pasientjournalsystemet.

Noen spesielt grove beskyldninger har hun ikke hørt om før. Blant annet at hun skal ha tatt noen i skuldrene og ristet dem. Hun får ikke vite hvem eller hvor mange det gjelder eller når dette skal ha skjedd. Den tidligere advokaten hos kommuneadvokaten sier det er observert av andre som er villige til å vitne om saken.

Det kom aldri noen og vitnet om dette i retten.

På opptaket hører man Schrøder si til rådgiveren fra NSF når de mot slutten er alene i møterommet:

«Altså, dette synes jeg er så grovt. Jeg har selvfølgelig ikke ristet. Altså det er jo helt, åh, fy faen, det er til å kaste opp av. Hva i all verden? Kjære vene!»

bildet viser kommuneadvokat Aslak H. Jakobsen

Skuffet over NSF

Ida Schrøder og rådgiveren blir enige om at rådgiveren skal be om å få oversendt all dokumentasjon, men Schrøder sier til Sykepleien at hun ikke hørte noe mer fra ham om dette.

– Jeg er skuffet over NSF. Det virker som om NSF og Unio ikke ønsker å gå ordentlig inn i varsler- og oppsigelsessaker. LO-forbundene er mye tøffere der. Rådgiveren til NSF sa nesten ingen ting under drøftelsesmøtet. 

– Han skulle jo be om dokumentasjon, og den tidligere advokaten fra kommunen sa under møtet at noe av dokumentasjonen var under utarbeidelse. Hva mer skulle han ha gjort?

– Han kunne ha bedt om dokumentasjon for alle påstandene. Når kommunen ikke kunne fremlagt det og dermed ikke oppfyller sin utredningsplikt, skulle han ha bedt dem kalle oss inn på nytt når de kunne legge frem bevis. Så skulle han bare ha sagt «kom, Ida, så går vi».

Schrøder legger til:

– De verste beskyldningene om rasisme og risting var så grove at det burde ha vært dokumentasjon på at forholdene var tatt opp med meg tidligere eller hadde blitt meldt til politiet hvis de hadde skjedd. 

Dommerne hørte på lederne

Schrøder tapte mot kommunen i to rettsinstanser, og begge dommene legger mest vekt på kommunens vitner, som blant annet var nåværende og tidligere ledere fra ulike nivåer, kommunens systemansvarlige, tillitsvalgte fra Fagforbundet og tidligere tillitsvalgt fra NSF.

– Ser du at det kan virke nesten konspiratorisk når du hevder at en haug med ledere og flere tillitsvalgte er ute etter deg?

– Jeg har aldri hevdet at noen er ute etter meg. Anklagene som rettes mot meg som yrkesutøver og person, er verken saksbehandlet eller bevist. Påstander bli ikke sannere selv om flere sier det samme. Samtlige tillitsvalgte som vitnet, var det man kaller «hearsay».

– Hearsay?

– Når tre tidligere tillitsvalgte som jeg aldri har jobbet med, legger frem grove rasismepåstander på vegne av andre jeg ikke vet hvem er, og det blir tillagt like stor vekt som førstehånds vitneprov, blir det spesielt. Såkalte «hearsay»-vitner kan ikke krysseksamineres og er derfor forbudt å føre i retten i en rekke demokratiske land. Adgang til å krysseksaminere vitner er nedfelt i EMK, den europeiske menneskerettskonvensjonen, i artikkel 6 og 3.

Schrøders vitner ble ikke tillagt samme vekt.

– De ble ikke tillagt vekt i det hele tatt, sier Schrøder.

Hennes vitner var tidligere kolleger, en student hun veiledet så sent som våren 2020, pårørende til pasienter, daværende hovedtillitsvalgt for NSF, tidligere fylkesleder for NSF, tidligere lokal tillitsvalgt fra Fagforbundet, ekspertvitne i datasikkerhet, tidligere leder for kontrollutvalget i Nesodden kommune og professor emeritus i informatikk ved Universitetet i Oslo, behandlende psykiater samt professor og tidligere klinikkleder for Oslo universitetssykehus.

bildet viser Ida Schrøder
Fakta
Sykepleiens saker fra rettssakene

Begrensning i autorisasjonen

Etter rettssakene måtte Schrøder mobilisere nye krefter for å imøtegå Helsetilsynets behandling av tilsynssaken hennes som begynte i 2021, etter at kommunen sendte bekymringsmelding til statsforvalteren i 2020.

I oktober i 2023 vedtok Helsetilsynet at Ida Schrøder måtte få begrensning i sin autorisasjon som sykepleier. 

Det innebærer blant annet en times oppfølgingssamtaler med arbeidsgiver hver 14. dag, og at arbeidsgiver må rapportere skriftlig til Statens helsetilsyn om hennes virksomhet som sykepleier hver 6. måned.

Helsetilsynet begrunnet vedtaket med at hun har handlet i strid med helsepersonellovens paragraf 4 og 40:

  • Helsetilsynet mener hun er vanskelig å samarbeide med og ikke tar til seg veiledning og korreksjon fra ledere. 
  • De fant det sannsynliggjort at hun skal ha ført inn fiktive vektmålinger i en pasients journal og manipulert det elektroniske datasystemet. 
  • Videre mener de at hun har nedtegnet data i journalen for sent etter at helsehjelpen er gitt. 

På bakgrunn av sine mange motbevis ber advokat Marius Eugen Nielsen om at tilsynssaken i sin helhet bortfaller. Klagen er nå oversendt Statens helsepersonellnemnd.

– Kommunen har laget en drittpakke til Ida Schrøder

– Jeg har en rekke tilsynssaker fra NSF, men denne er spesielt stor og kompleks, sier advokat Nielsen.

Han ble hyret inn av NSF i 2022 for å bistå Ida Schrøder i kontakten med Helsetilsynet.

– Det hender at arbeidsgivere bruker tilsynsmyndighetene når de vil bli kvitt arbeidstaker. Det er ikke uvanlig, sier Nielsen og fortsetter:

– I denne saken er det ingen tvil om at Nesodden kommune har laget en drittpakke til Ida Schrøder. De har samlet sammen kreti og pleti, og dommen fra lagmannsretten var drepende. Men det hele krymper gjennom sakens gang når Helsetilsynet har sett på saken.

Nielsen forklarer at Nesodden kommune innledningsvis påsto at Schrøder skulle ha endret pasientjournalene administrativt 1206 ganger. Det skulle videre ha blitt foretatt 582 endringer av opplysninger i journalene. Kommunen presenterte deretter 25 eksempler de mente viste at Schrøder endret journalene for å skjule noe.

– Jeg påviste at i ni av tilfellene var tiltak i pleieplanen og endringen av tiltaket ført inn samme dag, og at de fleste av de tekstendringene som var gjort, var helt prosaiske. Helsetilsynet kjøpte ikke arbeidsgivers overdrivelser og gikk tilbake på varselet om å frata min klient sykepleierautorisasjonen. Kommunen hadde feilkonfigurert CosDoc.

bildet viser advokat Marius Eugen Nielsen

En sårvurdering og en vektmåling igjen

– Hva koker det ned til?

– Slik tilsynssaken i dag står for Statens helsepersonellnemnd, så mener Helsetilsynet at Schrøder har vært forsinket med å journalføre én sårvurdering av en pasient med 13 dager. Vi mener at loggføringene i databasen til journalsystemet viser at Helsetilsynet tar feil, og vi kritiserer Helsetilsynet for ikke å ha hentet inn IT-faglig kompetanse. 

Helsetilsynet mener også at Schrøder skal ha funnet på tre vektmålinger for en pasient og ført dette i ernæringsjournalen. 

– Schrøder forklarer at hun fikk vektene inn fra de helsefagarbeiderne som hadde veid pasienten, og at vektene er reelle, sier Nielsen og summerer opp:

– Saken er av et betydelig mindre omfang nå enn det kommunen presenterte for tilsynsmyndighetene, men det handler om bevisvurdering. Helsetilsynet har bevisbyrden for at vilkårene for å begrense autorisasjonen er til stede, sier Nielsen.

 – Hva med påstandene om samarbeidsproblemer?

– I bevisførselen her skal man legge det mest sannsynlige til grunn, så det ramler ned på synsing: «Når så mange ledere har sagt noe stygt om deg, må det være noe i det.» Men alt det svarer vi ut i brevene til Helsetilsynet og Helsepersonellnemda.

CosDoc-påstandene fra kommunen

En vesentlig del av anklagen mot Schrøder handler om at hun skal ha brukt feil knapp ved registreringer i pasientjournalsystemet CosDoc. På drøftelsesmøtet i juni 2020 sier den tidligere advokaten hos kommuneadvokaten at kommunen har funnet 1206 eksempler på at hun har manipulert helseopplysninger i pasientjournalsystemet i CosDoc. I januar 2021 hadde dette krympet til en rapport med 25 eksempler der kommunen mener Ida Schrøder bevisst har brukt feil knapp når hun skal registrere tiltak og pleieplaner i CosDoc. 

Hun brukte knappen «endre administrative opplysninger», men skulle ha brukt knappen «seponer og kopier registreringer», mener kommunen. «Seponer og kopier registreringer» blir hevdet å være standardvalget. Videre hevdes det at knappen Schrøder brukte, gjør at tidligere tiltak ikke bli synlig for kollegene, kun systemansvarlig. 

Hun skal ha brukt denne knappen i mye større grad enn sine kolleger. Kommunen mener Schrøder måtte forstå at hun brukte feil knapp fordi hun er utdannet og har jobbet innen data og IT.

Helsetilsynet støtter kommunen i dette synet, selv om de mener det var kommunens ansvar at feil funksjonsknapp var tilgjengelig.

Tilbakevises av advokaten

– Min gjennomgang av de 25 eksemplene viser at oppfatningen om manipulering ikke har rot i virkeligheten, sier advokat Nielsen. 

Han viser at de to knappene er likeverdige radioknapper, ingen av dem er standardvalg. De to knappene får opp identiske vinduer, og datobehandlingen i de to ulike funksjonene fungerer likt.

– Det er dermed ikke riktig at det ikke kommer frem når tiltaket ved bruk av funksjonen «endre administrative opplysninger» sist er endret, sier Nielsen. 

Dessuten får alle registreringene et eget løpenummer, som viser at hun ikke kan ha gått inn i ettertid og tilbakedatert, slik kommunen hevder. 

Schrøders datautdanning er for øvrig to år fra slutten av 80-tallet. Hun jobbet et par år med dataprogrammering for 32 år siden, i et helt annet programmeringsspråk.

Opplæringen i systemet var dessuten mangelfull, og andre sykepleiere har også brukt «feil» knapp. To av dem har skrevet erklæring om dette som vedlegg til klagen til Helsepersonellnemda. En av dem var hovedtillitsvalgt og sier til Sykepleien at de var rundt ti sykepleiere som brukte denne knappen:

Brukte riktig knapp, ble enig med leder om å bytte

Carina Eva David var hovedtillitsvalgt for NSF i Nesodden kommune og jobbet ved Nesoddtunet til januar 2022. Hun brukte først den riktige «seponer og kopier registreringer»-funksjonen i en måneds tid da hun begynte i 2020. 

I mars 2020 ble hun innkalt på møte med fagleder og kolleger på avdelingen. Det kom frem at rapportene til kollegene forsvant ved bruk av denne funksjonsknappen.

– Vi ble enige om at jeg skulle skifte knapp og heller bruke den som Ida Schrøder senere fikk vite var feil: Altså «endre administrative opplysninger». Da ble nemlig rapportene synlige. 

– Alle sykepleiere som gikk på toppen, brukte denne funksjonen. Det var opptil ti stykker av oss, sier hun.

– Forsvant tidligere tiltak ved bruk av denne funksjonen?

– Nei, da måtte du fysisk fjerne tiltakene, men det kunne du også gjøre i den andre funksjonen «seponer og kopier registreringer».

Bildet viser Carina David

Bare tre måneder senere sendte fagsykepleier ut en e-post til alle ansatte (unntatt Ida Schrøder) om at de måtte slutte å bruke «endre administrative opplysninger»- knappen.

David og flere sykepleiere på toppen fortsatte likevel å bruke den, siden e-posten ikke ga noen begrunnelse om hvorfor de ikke kunne bruke denne funksjonen.

– Denne «fy-fy»-knappen var mer nyttig for oss sykepleiere siden rapportene ble stående. Vi kunne gå inn igjen og rette på skrivefeil. For eksempel gjorde jeg det ofte i forbindelse med alle de spanske sykepleierne som jobbet der. De skrev en del spanske ord som jeg rettet til norsk, så det ble mer forståelig for alle som skulle lese.

– Lederne på Nesoddtunet hadde det enkelt

Carina David sier hun ble sjokkert da hun etter hvert forsto hva kommunen anklaget Ida Schrøder for. 

– Lederne på Nesoddtunet hadde det enkelt. De nedprioriterte å ta vare på de ansatte og hadde liten eller ingen respekt for oss på gulvet.

– Hvorfor sluttet du på sykehjemmet?

– Idas sak åpnet øynene mine for hvor fort ting kan snu seg til det gale. Jeg hadde flere ting som ikke var på stell i arbeidsforholdet: blant annet at privatlivet mitt ble lite respektert. Jeg ble pålagt mye overtidsarbeid og ble bedt om å møte opp, selv når jeg var syk. Jeg måtte vente på å ta videreutdanning, og det var uenighet om håndtering av hendelser og saker på arbeidsplassen. Det var en konstant kamp hvor jeg ga mye av meg selv og fikk lite tilbake.

Hun søkte seg til Sunnaas sykehus, hvor hun stortrives. 

– Her blir jeg mer respektert, får bedre lønn og kan utøve yrket mitt på en mer forsvarlig måte. De er opptatt av kunnskap, innovasjon og forskning. Nå tar jeg en master i avansert klinisk allmennsykepleie.

David understreker at det forhåpentligvis er annerledes ved Nesoddtunet nå, etter at det kom ny virksomhetsleder som har tatt tak i mye for å bedre arbeidsforholdene. Sykehjemmet har også sluttet med CosDoc. Nå er det Profil som brukes.

– Helsetilsynet kunne ha innhentet en egen IT-faglig utredning

– Helsetilsynets forklaring på at nettopp Schrøder skulle forstå at hun brukte feil knapp, når andre sviktet, står ikke til troende, mener advokat Nielsen. 

Ellers er ikke Nielsen veldig kritisk til Helsetilsynets jobb med Schrøders sak. Han synes stort sett de har gjort en egen vurdering og ikke bare basert seg på rettsdokumentene. Hun er tross alt ikke fratatt autorisasjonen.

– Men de bommer på hvordan databaser fungerer og kunne ha innhentet en egen IT-faglig utredning. Helsetilsynet har en utredningsplikt etter forvaltningsloven. Tar en sykepleier opiater på jobb, er det ikke så mye mer for Helsetilsynet å gjøre enn å lese det de får fra begge sider. Men i en stor og tung sak som dette kunne Helsetilsynet vært mer fremoverlent.

Helsetilsynet sier de ikke kan kommentere denne saken siden den er sendt over til Helsepersonellnemnda for klagebehandling.

– Sykepleiere bør kunne grunnleggende forvaltningsrett

Ida Schrøder har lært mye i løpet av alle de årene hun har stått i denne arbeidskonflikten. Blant annet om forvaltningslovens paragraf 17, som handler om forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt ved enkeltvedtak. Paragraf 17 sier at «forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes». 

– En advarsel, tilrettevisning, oppsigelse eller begrensning i autorisasjonen er et slikt vedtak som krever en god utredning først. Det vil si dokumentasjon og bevis, sier Schrøder og fortsetter: 

– Så er det jo slik at elektronisk dokumentasjon og tidsnære bevis bør telle mer enn håndskrevne notater. I min sak har det ikke gjort det, noe advokat Nielsen viser flere eksempler på. Saken er snudd på hodet slik at jeg er den som ender opp med å måtte motbevise.

Schrøder mener sykepleiere bør kunne grunnleggende forvaltningsrett, og at det burde vært pensum i utdanningen.

– Vi er jo pålagt å dokumentere og kan risikere å dokumentere feil eller få beskyldninger om å dokumentere feil og dermed få en tilsyns- eller oppsigelsessak mot oss. Det bør ikke være en risikosport å utøve sin lovpålagte dokumentasjonsplikt i et elektronisk pasientjournalsystem.

bildet viser Ida Schrøder

Alarm

Schrøder lever på arbeidsavklaringspenger. Det kan man få i opptil fire år før det eventuelt blir uføretrygd.

– Har du lyst å jobbe som sykepleier igjen?

– Det handler ikke om lyst. Saken gjennom mange år har vært så belastende at jeg ikke er i stand til det.

– Hvorfor må du ha den autorisasjonen hvis du ikke kommer til å jobbe som sykepleier igjen?

– Det handler ikke om autorisasjonen i seg selv, men om menneskeverd og grunnleggende menneskerettigheter. Blir man fratatt eller får sin autorisasjon begrenset, betyr det at man har gjort noe galt eller straffbart. Det har ikke jeg gjort.

– Hva er den viktigste lærdommen du tar med deg videre i livet fra denne saken?

– Det er et veldig stort spørsmål. Men i det store og hele må det vel være at rettsprinsippene i Norge ikke fungerer. Jeg frykter for rettssikkerheten til sykepleiere. Når historiefortellinger som mangler forankring i virkeligheten, trumfer tidsnære bevis, og sykepleiere i oppsigelsessaker ikke får advokatstøtte fra NSF, er det alarm.

Kommunen svarer

Nesodden kommune har fått saken til gjennomlesing, men har ingen kommentarer til de nye momentene som fremkommer, verken rundt tilsynssaken, advokat Nielsens eller tidligere hovedtillitsvalgt Carina Davids utsagn. Kommuneadvokat Aslak H. Jakobsen skriver på e-post:

– Nesodden kommune anser at man verken kan eller bør kommentere spesifikke forhold knyttet til en sak som er under behandling hos tilsynsmyndigheten. 

Han viser til følgende passasje i dommen fra Borgarting lagmannsrett, som gir kommunen full støtte til oppsigelsen av Schrøder:

«Etter lagmannsrettens syn er det klart at Schrøders manglende innordning, opptreden mot sine overordnede, utfordringer i samhandlingen med øvrige kollegaer og negative påvirkning på arbeidsmiljøet, mangelfulle arbeidsutførelse og påviste uregelmessigheter ved journalføring, herunder manipulering av ernæringsjournalen – både samlet og hver for seg – utgjør en tilstrekkelig tungtveiende saklig grunn til å si henne opp.» 

Så legger han til:

– Kommunen anser denne saken som avsluttet, og med et riktig resultat. Saken er grundig behandlet i to rettsinstanser med samme utfall begge ganger. Kommunen anser at domstolene ved begge behandlinger til fulle har forstått hva saken gjaldt, og at sakens faktum er fullstendig opplyst, og kan ikke se at det er grunnlag for å hevde noe annet. Vi vil legge til at vi syns det er trist at denne saken ikke får ro, da den i lang tid har vært en betydelig belastning for de berørte parter, inkludert en rekke av kommunens nåværende og tidligere ansatte.

– Men hadde kommunen hatt rett i alle sine alvorlige påstander, skulle vel Helsetilsynet tatt fra Ida Schrøder autorisasjonen. Det har de ikke gjort. Hvilken kommentar har kommunen til det?

Det er ikke kommunens oppgave å avgjøre hva som skal til for å få begrenset autorisasjon eller miste autorisasjonen, svarer kommuneadvokaten.

2 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Marcela

4 months 1 week siden

Det er direkteuforsvarlig hva NSF driver med, de bistår ikke sine egne medlemmer i ganske komplekse saker som man må selv stå i. Jeg var selv vitne til at NSF velger hvem de vil bistå og hvem de prøver å lure. selve NSF og ansatte i NSF lager sine egne regler, tolker lovverk på en måte som kan ende med skade for selve medlem.

NSF bør endre sim være måte og bistår alle sine medlemmene likt, skam.

Anne

4 months 1 week siden

Sjokkerande opptreden av NSF både sentralt som nektar advokatbistand, og lokale tillitsvalgte som dolkar i ryggen. Sjokkerande opptreden av leiarane på Nesoddtunet.
Kvar er etikken og moralen hos kolleger, kan vi stole på tillitsvalgte og NSF, vi betaler dyrt for lønene deira?

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse