fbpx Ord mot ord i varslersaken fra Nesodden Hopp til hovedinnhold

Ord mot ord i varslersaken fra Nesodden

bildet viser Nesoddtunet sykehjem
DOM KOMMER: Saken mellom sykepleieren som varslet, og Nesodden kommune blir avgjort med dom fra Follo tingrett innen 21. mai. (Foto: Siv Seglem)

En oppsagt sykehjemssykepleier saksøkte i fjor Nesodden kommune. Onsdag ble rettssaken avsluttet etter åtte dager med to vidt forskjellige virkelighetsbeskrivelser fra de to partenes vitner.

Nesodden kommune har leid inn advokat Jan Fougner og advokatfullmektig Oda Indset fra advokatfirmaet Wiersholm for å ta seg av søksmålet fra sykepleieren ved Nesoddtunet sykehjem.

Sykepleieren har saksøkt kommunen for usaklig oppsigelse, ugyldig advarsel og gjengjeldelse mot varsler, og hun har selv hyret inn advokat Kari Breirem fra Hallgren & Hallgren advokatfirma.

Sykepleien omtalte saken i et temanummer om ytringsfrihet som kom i fjor.

Offerrolle versus Kafkas Prosessen

– Hun går inn i en offerrolle og betegner seg som en varsler, sa Jan Fougner i innledningsforedraget i rettssaken.

Han fremholdt i sluttprosedyren at det var tre hovedgrunner til oppsigelsen:

– Hun gjør ikke jobben sin, hun tar ikke kritikk fra ledelsen, og hun behandler folk dårlig.

Kari Breirem sa derimot i sin sluttprosedyre:

 – Det er ikke tvil om at hun har varslet etter lovens rette forstand. Det hun har vært gjennom, likner det hovedpersonen i Kafkas bok Prosessen ble utsatt for.

Høyt konfliktnivå

Dommeren og de to meddommerne har en omfattende jobb foran seg når de snart skal avsi dom i den kompliserte saken som ifølge kommunen har pågått siden 2016, og ifølge saksøker har pågått siden 2017.

Partene har totalt forskjellige virkelighetsbeskrivelser, og det hele har et så høyt konfliktnivå at dommeren etter fem dagers rettsforhandlinger ba partene om å forsøke å komme hverandre i møte med et forlik.

Det skjedde ikke, og om ettermiddagen 21. april var åttende dag av rettsforhandlingene ferdige.

Dom i saken skal foreligge innen 21. mai.

Varslet i 2017

Sykepleieren hadde jobbet på Nesoddtunet siden 2014. Kommunen hevder problemene startet med en advarsel sykepleieren fikk i 2016, etter at hun skal ha skjelt ut sin daværende avdelingsleder på vaktrommet.

Sykepleieren avviser at hun mottok noen advarsel, og hevder det var kjente samarbeidsproblemer med denne avdelingslederen. Hun forklarte at hun sa til lederen at han ikke kan gjøre det, da hun fikk se turnusen han hadde satt opp på henne. Den inneholdt blant annet åtte kveldsvakter etter hverandre.

Sykepleieren mener problemene startet i 2017, det året hun varslet som verneombud, etter råd fra daværende hovedtillitsvalgte fra Fagforbundet. Varselet ble av kommunens varslingsutvalg definert som en personalsak, etter at utvalget intervjuet to ledere, ikke kolleger eller varsleren selv.

– Hun har blitt trakassert av ledelsen fordi hun har sagt det som er sant, sa en tidligere kollega som vitnet i rettssaken.

Vitnet fortalte også at hun selv sluttet ved Nesoddtunet i 2017, fordi hun ikke følte seg trygg og fordi hun hadde revmatisme, men ikke fikk tilrettelagt turnus for det.

Ledere følte seg truet

Kommunen hadde innkalt flere tidligere og nåværende ledere ved Nesoddtunet som vitner. Både lederne, nåværende hovedtillitsvalgt for Fagforbundet, hovedverneombudet og tidligere hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i kommunen beskrev sykepleieren som både truende og sint hvis man ikke var enig med henne.

Kommunalsjef for helse- og omsorg, Anita Nilsen, var den som la frem partsforklaringen på vegne av kommunen.

– Det hevdes hun lager splitt og hersk i miljøet. Og så er det dette med gjentakende konflikter med alle lederne. Jeg tenker at det er spesielt at det alltid er noe feil med ledere og andre fagpersoner, sa Nilsen.

Av alle lederne som vitnet, var det en tidligere avdelingsleder som opplevde én episode der sykepleieren ble rasende, da lederen ville ha en lavterskelsamtale med henne om at kolleger hadde klaget på at hun kom for seint og satt mye i telefonen.

Etterpå hadde de hatt en god tone, fortalte vitnet. Før avdelingslederen sluttet, hadde hun tilbudt seg å være referanse for sykepleieren hvis hun skulle søke seg jobb et annet sted.

Rasismeanklager

Den tidligere hovedtillitsvalgte fra NSF hevdet sykepleieren var diskriminerende på grensen til rasistisk i sin omtale og behandling av enkelte kolleger fra utlandet. Fem kolleger hadde varslet anonymt mot sykepleieren. To av dem hadde også uttalt til den tidligere hovedtillitsvalgte at de ville slutte hvis sykepleieren kom tilbake til Nesoddtunet.

Dette sto i kontrast til uttalelser fra vitnene til sykepleieren: blant annet en tidligere student av utenlandsk opprinnelse, som hadde hatt sykepleieren som sin veileder i åtte uker, og en pårørende som hadde hatt sin mor fra Trinidad boende på avdelingen hvor sykepleieren jobbet.

Sykepleieren har også vært tillitsperson for en utenlandsk sykepleier som vitnet. Vitnet fortalte at hun selv hadde blitt fysisk angrepet av daværende virksomhetsleder i 2018.

Journalsystemtrøbbel

Kommunen mener at sykepleieren har brukt pasientjournalsystemet Cosdoc feil. Arbeidsgiver hevder å ha funnet store avvik i hennes brukerprofil.

Det var flere vitner fra begge parter som snakket om dette, og spørsmålet koker ned til om sykepleieren har brukt systemet i den hensikt å skjule manglende rapportering i systemet eller tilegne seg opplysninger hun ikke skulle ha adgang til, og/eller om det har hatt følger for pasientsikkerheten og faglig forsvarlighet.

Dommerne må også ta stilling til om kommunen som systemansvarlig kan lastes for å ha hatt tilgjengelig en funksjon som brukerne av systemet ikke skulle ha adgang til.

Sykepleieren sier hun har brukt systemet i god tro på samme måte siden 2017, at hun har etterregistrert for å komme à jour med sine oppgaver, og at hun hele tiden har etterspurt hva det er hun skal ha gjort feil i Cosdoc, men har bare fått vage svar om at de mistenker at hun har manipulert journalene.

Dette bestrider kommunens advokat Fougner.

­– Hun har fått beskjed. Hun vet utmerket godt hva hun har gjort, sa han.

Kommunen hadde lagt frem 25 eksempler på feilføringer.

– Disse 25 eksemplene har ingen verdi som bevismateriale. Kommunen har kokt sammen et sammensurium av påstander, sa advokat Breirem.

­­– Gode og dårlige dager

Sykepleien har spurt advokat Breirem og Fougner om de har en overordnet kommentar etter åtte dager i Follo tingrett:

Advokat Breirem svarer:

– Det har vært både gode og dårlige dager i retten. Det har vært vondt for min klient å høre påstandene fra dem som vitnet for arbeidsgiver om at hun ikke har utført sine arbeidsoppgaver, at hun er truende og rasistisk. Det er spesielt vanskelig når hun ikke får vite hvilke arbeidsoppgaver hun ikke har utført, konkret når hun skal ha opptrådt truende og rasistisk og hva hun da skal ha sagt og gjort. Hun kjenner seg overhodet ikke igjen i disse beskyldningene, og hennes vitner tegnet et helt annet og begrunnet bilde av henne som person. Hun har svart ut alle de påstander som fremsettes mot henne på en grundig og troverdig måte. Nå er det opp til domstolen å vurdere saken og avsi dom.

– En renselseseffekt

Advokat Fougner ønsker ikke å uttale seg. Men i retten sa han blant annet i sluttprosedyren:

– Denne saken har fått enorm oppmerksomhet, og den har vært dominert av én stemme. Alle som har hørt og fulgt dette (rettssaken red.anm.), har sett at historien er en annen. Rettssaken har hatt en slags renselseseffekt.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.