fbpx Sykepleier saksøkte Nesodden: Fortsatt ord mot ord i ankesaken Hopp til hovedinnhold

Sykepleier saksøkte Nesodden: Fortsatt ord mot ord i ankesaken

bildet viser Nesoddtunet

Den oppsagte sykepleieren som saksøkte Nesodden kommune, la frem sin sak på en overbevisende måte i Borgarting lagmannsrett. Det samme gjorde flere av lederne hennes på motpartens side. For tilhørere som ikke har adgang til rettsdokumentene er det umulig å vite hvem som snakker sannest.

Fakta
​​​​​​​Dette er saken:
  • En oppsagt sykepleier ved Nesoddtunet sykehjem på Nesodden saksøkte kommunen for usaklig oppsigelse, gjengjeldelse etter varsling og ugyldige advarsler i 2020.
  • Nesodden kommune vant saken i Follo og Nordre Østfold tingrett i 2021 og sykepleieren anket til Borgarting lagmannsrett.
  • Ifølge hennes advokat Kari Breirem anket hun blant annet fordi dokument- og vitnebevis fra arbeidstakers side ikke er omtalt i tingrettsdommen.

Er det slik?

Er problemene oppstått fordi:

  • Det er sykepleiermangel ved Nesoddtunet sykehjem?
  • Hun var eneste sykepleier i 80 prosent stilling, der det skulle være 2,5 sykepleierårsverk, og derfor lå på etterskudd med registreringer i pasientjournalsystemet?
  • Kommunen ikke hadde instruert de ansatte tilstrekkelig i hvordan de skulle registrere i journalsystemet CosDoc og hadde en funksjon tilgjengelig i systemet som ikke skulle vært tilgjengelig?
  • Hun som verneombud ble bedt av kollegene å undersøke påstander fra ledelsen etter at hun og kolleger ble beskyldt for å ødelegge øyet til en pasient fordi de ikke dryppet det som de skulle?
  • Hun reagerte da hun ble satt opp med åtte kveldsvakter etter hverandre?
  • Hun som verneombud var tillitsperson for kolleger i oppvaskmøter med ledelsen?

Eller slik?

Eller er problemene oppstått fordi:

  • Sykepleieren forsvant fra avdelingen og satt opptatt i telefonsamtaler så kollegene ikke fikk tak i henne og måtte gjøre oppgavene hennes?
  • Hun ikke gjorde sykepleieroppgavene slik hun skulle, så det gikk ut over forsvarligheten og pasientsikkerheten?
  • Hun gikk ut over sitt mandat som verneombud da hun ringte sykehuslegen om pasientens øye?
  • Hun har brukt journalsystemet CosDoc bevisst feil for å etterregistrere og skjule at hun ikke har gjort oppgavene sine i tide, og har snoket i pasientjournalene?
  • Hun ikke tålte å bli irettesatt av ledelsen og ikke ville ta imot veiledning og hjelp?
  • Hun var truende og rasistisk mot enkelte av kollegene sine?

Ord mot ord

Sykepleieren og hennes advokater Kari Breirem og Geir Johnny Berg mener det er de første punktene som er riktige, mens kommunen og dens advokat Jan Fougner og advokatfullmektig Oda Indset mener det er de siste.

Og bare så det er klart: Punktene er bare et utvalg av det som ble fremlagt i retten, hvor påstandene fra partene sto flere ganger ord mot ord. Her er to eksempler:

Om den første advarselen

Sykepleieren har fått to advarsler. Den første i 2016, sier kommunen, og hevder at hun skulle ha skjelt ut daværende avdelingsleder på vaktrommet.

Sykepleieren hevder at han skjelte på henne og at hun ikke fikk denne advarselen. Hun hørte først om den på et møte i 2017.

Hun fikk støtte for det fra et nytt vitne: En tidligere lokaltillitsvalgt hun hadde hatt med seg i møtet.

Den tillitsvalgte sa også i retten at det var kjente samarbeidsproblemer med denne avdelingslederen og at virksomhetsleder hadde sagt i møtet at advarselen skulle frafalles.

Om CosDoc:

Sykepleieren hevder hun aldri fikk beskjed om ikke å bruke funksjonen «endre administrative opplysninger» i journalsystemet CosDoc. Funksjonen gjør at opprinnelig tekst kan strykes og endres uten at det er synlig for kollegene, kun for systemansvarlig. Hun skulle i stedet ha brukt valget «seponer og kopier».

– Jeg er 100 prosent sikker på at hun har fått beskjed både muntlig og skriftlig av meg om ikke å bruke funksjonen «endre administrative opplysninger», sa avdelingslederen når hun vitnet, uten at det ble lagt frem noe skriftlig bevis.

Flere andre sykepleiere ved Nesoddtunet har vitnet om at de også har brukt denne funksjonen. Men ifølge kommunens systemansvarlige har ingen brukt den i så stor grad som denne sykepleieren.

Carina David

Hovedtillitsvalgte støttet sykepleieren

Nytt siden forrige runde i retten, er at Norsk Sykepleierforbunds hovedtillitsvalgte Carina David har sluttet ved Nesoddtunet sykehjem. Hun ble kalt inn på teppet til ledelsen og fikk forbud mot å snakke med Sykepleien om bemanningssituasjonen da vi skrev om saken i 2020.

David fortalte i retten at det er en ekstrem sykepleiermangel ved sykehjemmet, og at hun har meldt flere avvik. Men hun opplever at det stopper opp på virksomhetsledernivå og at det ikke fører til mer ressurser.

– Jeg har til og med anmeldt meg selv for å sovne etter at jeg hadde gått flere doble vakter, sa hun.

 I begynnelsen hadde Carina David unngått å engasjere seg i saken til den oppsagte sykepleieren fordi lederne hadde snakket negativt om henne.

– Jeg fikk høre at hun skapte uro og hun ble sett på som en vanskelig person.

David trodde sykepleieren hadde gjort noe uetisk i pasientjournalsystemet.

– Men i et møte forsto jeg at det var på systemnivå feilen lå.

I etterkant av møtet var hun i en sjokkfase og følte seg utrygg på arbeidsgiver. Hun begynte da å ta vakter ved Sunnaas sykehus hvor hun nå er ansatt.

Avslutningsord fra advokatene

Etter sju dager i retten, kom partene med sine sluttprosedyrer den 7. april.

Sykepleiens advokat Kari Breirem minnet om at sykepleieren har støtteerklæringer fra 14 kolleger som vitner om at de ikke har hatt samarbeidsproblemer med henne. Videre sa hun om alle møtene som er holdt mellom sykepleieren og ledelsen og hvor sykepleieren gjennomgående ikke kjenner seg igjen i referatene:

– Av elleve referater er det kun ett som er undertegnet av samtlige møtedeltakere, slik det skal gjøres.

Kommunens advokat Jan Fougner minnet i sin prosedyre om at tidligere avdelingsleder og virksomhetsleder mente det var uforsvarlig å ha sykepleieren ansatt, mens en annen tidligere virksomhetsleder ikke hadde tillit til sykepleieren.

Henvendt til dommerne sa han:

– Det krever veldig mye av dere hvis dere skal overprøve den medisinskfaglige vurderingen til disse.

Videre karakteriserte han sykepleieren på følgende måte: «Da står vi overfor en ganske sånn uhyrlig person».

Ankesaken i Borgarting lagmannsrett ble avsluttet torsdag 7. april. Dom ventes om en måneds tid.

Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse