Sykepleier Ingri (45) lærer opp soldater i akuttmedisin

– Først dro vi opp til Rena leir og underviste i en uke, forteller Ingri Seip.

Til daglig jobber hun på akuttmottaket på Drammen sykehus. Nå hadde hun altså havnet på Hærens hovedbase i Sør-Norge for å lære opp sanitetssoldater.

Sammen med henne var også sykepleierkollegene Eva Tanqueiro og Mikael Larsen Ørnfjord.

«En av de mest komplette og moderne garnisoner for militær utdanning og trening i Europa», kan man lese om Rena leir på nettsiden.

Ingen militær erfaring

Nå var det altså helseutdanning som sto på tapetet.

– Vi har ingen erfaring med militæret, men laget et eget undervisningsopplegg om sykdom og lette skader, sier Ingri Seip.

Nærmere bestemt i systematisk klinisk undersøkelse og vurdering (Skuv).

Ingri Seip er avansert klinisk allmennsykepleier, såkalt AKS-sykepleier.

Makkeren Eva Tanqueiro er jordmor og gipstekniker og jobber på frakturklinikken.

«Det er krig, helsevesenet er overbelastet»

I august var det en ny uke på Rena. Denne gangen en storstilt øvelse, og soldatene de hadde undervist – altså medicene – hadde eksamen. Blant annet i det de hadde lært av sykepleierne.

– De hadde godt grunnlag. Særlig kunne de mye om store traumer, og det å holde på de skadde over tid. I de fem dagene ble medicene kjørt i mange «caser» samtidig, forteller Seip.

Scenarioet var slik: Nå er det krig og helsevesenet er overbelastet. Medicene må ta over en helsestasjon, med det utstyret som fins der og det de har med seg.

Hvor farlig er magesmerter?

– En forutsetning var: Du får ikke etterforsyninger. Du må finne ut hva du skal ha med når du reiser dit kampene pågår, forteller Seip.

Medicene var sju menn og to damer. De ble testet i all slags skader. Fra overflatiske sår til store traumer.

En hadde vondt i magen. En hadde tråkket over. Noen hadde sår. Andre hadde kjørt på en veibombe.

– De fikk ikke evakuert, men måtte ha pasientene over tid. Samtidig kom befal, medsoldater og befolkningen i området med sine plager, sånt som vi hadde lært dem om, sier Ingri Seip.

Hun oppsummerer:

– Det gjelder å prioritere, vurdere og behandle – samtidig. Smerter i magen kan være alt fra kjempefarlig til absolutt ikke. For eksempel.

– Vi fikk utføre oppdraget ganske fritt

– Medicene ble kjørt fryktelig hardt døgnet rundt. Men vi fikk heldigvis sove om natten, sier Seip.

Markørene, som de skadde kalles, var soldater fra Garden.

– Hvordan ble dere plukket ut til oppdraget?

– Seksjonsoverlegen vår, Jørn Rasmussen, er også sjeflege i Hæren. Vi sykepleiere har spesialkompetanse, både gjennom utdanning og arbeidserfaring, sier hun.

– Hvordan var det for deg som sivil å gå inn og serve militæret?

– Vi fikk utføre oppdraget ganske fritt. Oppgaven var å lære dem om sykdom og lettere skader i muskler og skjellet.

– De er bedre enn oss på store traumer

– Medicene er drevne i å behandle voldsomme skader. De trener masse på eksplosjoner og andre store traumer. Der er de bedre enn oss.

Mange av medicene har hatt militære oppdrag i utlandet.

– De har sett hvor det skorter på kunnskap. De er fryktelig gode, men ikke i det de får mest spørsmål om: Vondt i magen. Sand i øynene. Besvimelser. Mange på oppdrag jobber for mye og svimer plutselig av. Er det farlig eller ikke farlig?

Ofte beslutter man ut fra erfaringsgrunnlaget man har, påpeker Seip:

– Har du en fetter som besvimte en gang, og det gikk bra, konkluderer du: Å besvime er ikke farlig.

– Slik er vi jo alle. Vi baserer konklusjonene på det grunnlaget man har, om det er formelt eller uformelt.

Medicene jobber ved frontlinjen

– Med vår undervisning kunne soldatene øke kunnskapen sin, for eksempel om hva magesmerter skyldes. Det kan være alt fra luft, til noe kjempealvorlig som må opereres. Før sendte medicene disse tilfellene bakover til sykepleier eller lege.

– Bakover …?

– Ja, når du er medic i en krigssone, jobber du ved frontlinjen. Da kan du sende pasienter bakover, som de sier, til hjelpeplass, som er tilsvarende legevakt i vår verden. Eller til sykehus, tilsvarende vårt akuttmottak, sier Seip.

Altså på tryggere avstand fra der kampene pågår.

«Jeg hører tarmlyder på alle kvadranter»

Med økt klinisk kunnskap, kan medicene undersøke pasienten før de kontakter legen.

– Tilsvarende slik sivilt ambulansepersonell gjør før de kontakter sykehuset. De kan si: «Jeg hører tarmlyder på alle kvadranter, ikke peritonittisk buk, sier Seip.

– Som betyr?

– Buken er ikke stram. Og de kan si: «Han har vas fire i nedre venstre kvadrant.»

Altså: Pasienten skårer 4 på smerteskalaen VAS (visuell analog skala).

Legen får dermed et mye bedre grunnlag for å vurdere hvor pasienten skal: Kan medicen beholde pasienten hos seg og sjekke utviklingen om et døgn?

– Du sender de som er relevant å sende, og behandler de du kan behandle selv på stedet. Det er som ellers i helsevesenet: Behandle på riktig måte på riktig sted.

– Alle må vite hva ordene betyr

Seip understreker:

– Når helsevesenet og militæret møtes, er det viktig å ha et felles språk. Alle må vite hva ordene betyr, så man legger det samme i det, sier hun.

Dokumentasjon var også et tema i undervisningen deres.

Et eksempel: «Vi har lyttet på lungene og hører knatrelyder basalt på høyre lunge. Og pasienten har feber.»

– Med denne informasjonen er det lettere for legen å forordne riktig antibiotika.

(Saken fortsetter under bildet.)

Hva skjer egentlig i buken?

– Hva syns du om oppdraget?

– Veldig gøy. Noe nytt, helt annerledes enn det jeg har undervist om før. Da har det vært med folk som snakker mitt stammespråk, forteller Ingri Seip.

– Men selv om soldatene ikke har formell kompetanse, har de masse medisinsk kunnskap.

De kan for eksempel utføre sekundærgjennomgang av buk etter et stort traume.

– Vi utvidet kunnskapen deres litt – hva er det faktisk vi undersøker i buken. De ser mest etter skudd eller indre blødninger, sier hun.

– Vi lærte dem blant annet å sjekke tarmenes motilitet (bevegelighet). Når du skjønner hva du faktisk undersøker, vil det øke kunnskapsnivået drastisk. Da blir det ikke bare en drill.

Lærte dem madrassutur

Ingri Seip konkluderer:

– Som lærer gjelder det å finne ut hva elevene kan fra før. Og så øke litt. Det var litt skummelt, vi ante ikke om vi traff. Men med litt tilpasninger traff vi overraskende godt.

Kollega Eva Tanqueiro lærte dem å undersøke muskler og skjelett.

– Hun skulle også lære dem å sy akutte overflatiske sår. Det viste seg at flere var flinke til å sy fra før. Da lærte hun dem madrassutur som brukes for å sy dypere sår, forteller Seip.

Lårbrudd på vidda – hva gjør du?

Seips elever jobber i ulike militærleirer i Hæren. Mange har hatt oppdrag i utlandet.

– Noen er på en tilnærmet ambulanse. Noen har kun en sekk og en snøscooter og det kan lett gå tolv timer før de når helsepersonell.

Da gjelder det å være snarrådig:

– Et lårbrudd kan innebære ekstremt blodtap, derfor er det lurt å sette på spjelk.

– Men den som kjører snøscooter, kan ikke drasse på en svær, tung metallspjelk. Da vi underviste, ble det diskusjoner rundt dette. Det var veldig givende.

– Hva var svaret?

– Type: Bruk pinner! Det du har tilgjengelig. Poenget er å støtte opp.

Måtte takle samtidskonflikter i fem døgn

– Fikk du lyst til å begynne i militæret?

– Nå er jeg altfor gammel, som ung var jeg altfor raddis! Ha-ha-ha.

– Men det har gitt utrolig synergieffekt og har vært veldig lærerikt for oss også. Gøy å se at soldatene var så entusiastiske. Det er imponerende hva de fikk til, for eksempel når det er samtidskonflikter.

– Som er?

– Det skjer masse på en gang, det er ikke nok armer og bein til å rekke alt. Jeg fikk et nytt perspektiv da jeg så hvordan disse holdt på, sier Seip.

– Hva da?

– Vi stønner når vi har samtidskonflikter i to timer. Her holdt de på i fem døgn.

– Gir ikke studiepoeng

Ingri Seip skyter inn:

– Et siste poeng! Det er viktig å huske på at mye kompetanse ikke er formell.

– Men de har jo tatt eksamen nå?

– Ja, men den gir ikke studiepoeng. I det sivile liv ville de ikke fått uttelling for all kompetansen de har, sier Seip.

(Saken fortsetter under bildet.)

– Det er lovpålagt å trene på tvers av etater

Jørn Rasmussen er seksjonsoverlege på akuttmottaket på Drammen sykehus og sjeflege i Hæren.

– Vi har vært tidlig ute med å utdanne AKS-sykepleiere og ser gevinsten av det. Å bidra i samvirke er i tiden. Og det er lovpålagt å trene på tvers av etater, sier han.

– Må trene når det er fred

– Alle samfunnskritiske institusjoner, som helse, politi og forsvar, er forpliktet til å trene sammen for å kunne håndtere kriser og krig. Da må vi faktisk trene mens det er dyp fred, sier Rasmussen, som også er utdannet sykepleier.

Som oberstløytnant har han vært på oppdrag både i Irak, Afghanistan og Ukraina.

– Kommuniserer nå lettere på samband

Nå berømmer han Drammen sykehus og Hæren fordi de samtrener på mange områder. Og han skryter av sykepleierne som hadde oppdrag i Rena leir.

– Medicene var veldig fornøyde, ikke minst med å lære sivile begreper. Stammespråkene våre er ganske forskjellige. De lærte å kommunisere lettere når de skal kontakte lege eller sykepleier på samband.

Rasmussen nevner typiske medisinske stammeord: Medial, lateral, distalt og proksimalt. I.V. og IM.

– Må trene sammen for å være forberedt

– Blir dette arbeidet aktualisert når krigen nå er tettere på oss?

– Absolutt. Det får mer allmenninteresse når vi vet hva som skjer i nærområdet. En nabo er mer aggressiv enn vi trodde.

– Det gjør noe med vår holdning til totalforsvaret. Vi må trene sammen for å være forberedt, sier Jørn Rasmussen.

– Midt i blinken for det medicene trenger

Bengt Haraldstad, som også er AKS-sykepleier, jobber nå i Hærens våpenskole og på sanitetsskolen. Der har han hovedansvaret for medicenes utdanning, som altså inkluderer undervisningen av sykepleierne.

– Det de sivile medarbeidere bidro med, var midt i blinken for det medicene trenger når de skal håndtere pasienter i felt, sier han.

– De har støtte i helsepersonell lenger bak og på telefon, men har nå lært å bli mer selvgående. De kan gjøre undersøkelser og målinger der framme, og de kjenner helsepersonellet litt bedre.

– Det er morsomt at den sivile og den militære kompetansen fungerer så godt sammen når vi klarer å samarbeide og snakke samme språk.

– Ikke for alle

Haraldstad forteller at medicene var særlig fornøyde med at teorien ble kombinert med praktiske eksempler.

Øvelsen i Rena leir var noe de trengte for å fullføre utdanningen og kunne kalle seg «Army combat medic».

Haraldstad forteller at de startet med 36 i kullet, og endte med ni.

– Det har vært både naturlig frafall og noen som nådde sitt kompetansenivå før mål. Dette er ikke for alle, sier han.

– Begrepet «totalansvar» er tatt opp fra skuffen

Han mener spesielt AKS-sykepleiere (avansert klinisk allmennsykepleier) er de rette for å bidra i totalforsvaret.

– Totalforsvar er blitt et vanlig begrep?

– Ja, det har lagt brakk i mange år. Nå er det tatt opp fra skuffen av politikere og andre. Hele nasjonen må være med på å forsvare seg.

– Hæren ønsker AKS-sykepleiere

Hæren ønsker seg flere sykepleiere med AKS-utdanning for å styrke kapasiteten både der og i totalforsvaret, ifølge Bengt Haraldstad.

– De er selvstendige og egner seg i den prehospitale tjenesten. Andre spesialsykepleiere, anestesi og liknende, er mer spisset og kommer bedre til sin rett på feltsykehus.

– Småskader er dominerende

– Både i krise, krig og fred er det sykdom og småskader som er dominerende. Det begynner krigen i Ukraina å vise også. De fleste får ikke skuddskader, sier Bengt Haraldstad.

– På slike øvelser som vi her har gjennomført, stilles det store krav til kompetanse hos både sivile og militære veiledere. Her er sykepleierne komplementære til de militære, sier han.