fbpx NSF-lederen om kriseberedskapen: – Sjukt alvorlig Hopp til hovedinnhold

NSF-lederen om krise­beredskapen: – Sjukt alvorlig

Forsvarssjefen sjokkerte enkelte tilhørere på NSFs debattmøte på Arendalsuka om beredskapen til å takle fremtidige kriser. – Sjukt alvorlig, sa NSF-lederen om situasjonen.

Debattmøtet på Strand kafé på Arendalsuka tirsdag «På vakt for Norge – er vi rustet for neste krise?» trakk fullt hus på en regntung dag i sørlandsbyen. 

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen holdt en svært lite lystig innledning.

– Jeg mener vi må være forberedt på krig, ikke bare kriser, sa forsvarssjefen.

Pandemien, unge som har levd nær ti prosent av livet i isolasjon og krigen i Ukraina, gjør at han mener vi må være forberedt på det utenkelige.

– Vi lever i historiske tider. Vi skal ikke bli overrasket igjen. Aldri mer niende april. Totalforsvaret skal være så sterkt at ingen utfordrer vårt demokrati og vår fred, sa forsvarssjefen.

– Fra lite godt til mindre godt

– Vi har ikke noen store forsvarssykehus. Vi har bare ett helsevesen. Her må vi være mer konkret i vår beredskap. Hvordan det står til i Forsvaret informeres Stortinget om hele tiden. I fjor gikk vi fra lite godt til mindre godt – en forbedring, sa Kristoffersen.

– Vi må være forberedt på det verste. Norge har bare ett helsevesen, er helsevesenet slik det er i dag godt nok rustet, spurte han. Han mener vi må få tall på plass.

Debatten om hvorvidt vi er rustet til å takle fremtidige kriser overtok debattleder Anne Hafstad, redaktør i Sykepleien. Deltakerne var helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap), leder i Stortingets helse- og omsorgskomité, Tone W. Trøen (H) og NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

Lederen for NSF trakk frem gårsdagens rapport om økt bruk av ufaglært arbeidskraft.

– Rapporten avslutter med behov for konkrete tall. Vi har samlet dem i årevis. Det er en negativ trend i nord, på Møre og Innlandet, sa Larsen. 

Gapet mellom tilgjengelige ressurser og behovet for bemanning i kriser beskriver Larsen som «sjukt alvorlig», fortsatte Larsen.

Helseministeren er enig. Hun mener at sykepleiere er den faggruppen hvor vi har størst utfordringer i årene som kommer. Kjerkol vil utdanne flere, rekruttere og beholde sykepleiere i arbeid.

Helseministeren ønsker seg også flere tall på hvor sykepleierne tar veien og hva som er årsaken.

– Lønn er løsningen, svarte Larsen.

– Det er litt mer komplisert, men helsekommisjonen skal svare på dette i mars neste år. Heltidskultur er også viktig, svarte Kjerkol.

Lederen i helse- og omsorgskomiteen, Tone W. Trøen mener det er kommet gode tall og statistikker fra NSF de siste årene.

– Helsetjenestene er forberedt på krig og kriser hele tiden, hver dag, sa Trøen. Hun mener samøving med forsvaret er interessant.

Helseministeren sa også at vi har en nordisk beredskapsavtale, undertegnet i mars. Og spesialisthelsetjenesten er i gang med et nordisk samarbeid.

– Under pandemien brukte vi forsvaret til vaksinering og nå under evakuering av skadde fra Ukraina. Dette skal vi lære av underveis, sa hun.

Samle data

– Hvem bør skaffe bedre data på antall sykepleiere, spurte debattlederen, Sykepleien-redaktør, Anne Hafstad.

– Statsforvalteren kan være en, Statistisk sentralbyrå vet mye, NSF vet mye, kommunene vet mye, men vi må få samlet dette, svarte Trøen.

– Regjereringen har ansvaret. Mange samler data. Under pandemien fikk vi behov bedre oversikt, i den kommunale helsetjenesten er det vanskeligere. Men vi vil videreutvikle dette. Dette kommer i helseberedskapsmeldingen, sa Kjerkol.

– Høy og robust grunnbemanning i nord

– Hva gjør vi med helsetjenesten i nord, som forsvarssjefen etterlyste, spurte debattlederen panelet.

– Vi må håndtere utfordringene, vi står overfor en stor endring med én million pensjonister. Det er den største utfordringen, og det må håndteres. Det har slått til først i nord. Vi må jobbe med rekruttering i nord, høy og robust grunnbemanning, svarte Kjerkol.

– Heltid i kommunene er et problem. Men det er et langt større problem for helsefagarbeiderne. Distriktsløft er en annen sak, for forsvaret er det viktig at folk vil bo i nord. Reduser studielån, lag egne stipendordninger, mentorer, karriereveier, gratis barnehager – lag en pakke, sa Lill Sverresdatter Larsen.

Det er mye de tre er enige om.

Så mye, at de på oppfordring fra debattlederen, avsluttet med at de skal treffes igjen snart.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse