fbpx Første dose insulin i Norge ble gitt i 1923 Hopp til hovedinnhold

Første dose insulin i Norge ble gitt i 1923

Bildet viser en liten beholder med insulin.
NY MEDISIN, NYTT HÅP: Med insulin kunne man behandle diabetes. Og mennene bak oppdagelsen, ville at hele verden skulle dra nytte av den. Foto: Novo Nordisk

Opphavsmenn som ikke tenkte profitt, var én av årsakene til at Norge raskt fikk tilgang på den nye vidundermedisinen.

I januar i 1922 ble den 14 år gamle Leonard Thompson den første som fikk injisert insulin. Det skjedde på et sykehus i Toronto i Canada, der to leger gjorde forsøk med ekstrakt av insulin fra dyr.

Allerede i mai i 1923 ble den første sprøyten med insulin satt i Norge.

Etter sigende skal det ha vært på en ung gutt, som fremdeles skal ha vært i live på midten av 1960-tallet.

At den nye medisinen så raskt ble tatt i bruk her, var blant annet på grunn av det danske fysiologparet August og Marie Krogh.

Fikk patent

I 1922 var de i USA, og Marie, som selv var blitt diagnostisert med diabetes, ivret for å legge turen innom Toronto. Her fikk August Krogh rettighetene til å produsere og distribuere insulin i Skandinavia.

Betingelsen var at insulin skulle gjøres vidt tilgjengelig, og overskuddet fra salg skulle gå til vitenskapelige og humanitære formål. Tilbake i København etablerte han Nordisk insulinlaboratorium, hvorfra man begynte å tilby medisinen til alle indremedisinske avdelinger i Skandinavia.

Nordisk insulinlaboratorium var sammen med Nordisk Insulinfond begynnelsen på det som i dag heter Novo Nordisk AS og Novo Nordisk Fonden.

Den første danske pasienten fikk insulin i mars 1923, den første norske i mai.

Frem til januar i 1924 hadde 18 norske pasienter fått behandling med det man kalte «det vidunderlige stoff».

Bildet viser August og Marie Krogh.
AUGUST OG MARIE KROGH: Han vant Nobelprisen i fysiologi i 1920, og var i 1922 på en forsinket turné i Amerika for å holde Nobelforelesninger. Hun overtalte han til å legge turen innom Toronto, der han fikk patent på å fremstille og distribuere insulin i Skandinavia. Foto: Novo Nordisk

Et paradoks

I Norge i dag er insulin en selvsagt behandling for alle med diabetes type 1 og noen med type 2.

Men slik er det ikke i alle deler av verden.

Det skyldes, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO), høye priser, dårlig tilgang på humant insulin, få aktører som dominerer markedet, og dårlig fungerende helsetjenester.

WHO-direktør Tedros Adhanom Ghebreyesus peker på paradokset i at de som oppdaget insulinet for hundre år siden, avsto fra å profittere på det. Mens i dag gjør business i multimilliardklassen insulin til noe som mange ikke har tilgang til.

Kilder: Tidsskrift for Den norske legeforeningNovo Nordisk FondenVerdens helseorganisasjon

Sindre Børke har levd i over 60 år med diabetes type 1: – Jeg vil være klar i toppen så lenge jeg kan Forrige artikkel Hun ble den første diabetessykepleieren Neste artikkel