Lilly fikk syreforgiftning

Den dagen datteren forsøkte å drikke klorvann i svømmehallen, syntes May Rita Lyche Johansen det var litt merkelig.

Men ellers var datteren helt normal. Uredd i vannet, glad i å bade.

Dagen etter sutret hun litt.

– Hun pleide å være den gladeste babyen man kan tenke seg, sier moren.

– Så det var ikke helt vanlig.

Men siden Lilly var snørrete, tenkte hun at man kan bli litt irritabel av å være småforkjølet.

Slo seg ikke til ro

«Som hun drikker», kommenterte en som var på besøk senere på kvelden.

Men det avvek heller ikke helt fra normalen. Lilly pleide å elske vann. Det hadde hun alltid gjort.

Da det ble natt, sov hun dårlig.

Hun våknet hver time, fikk trøst og kos, men slo seg ikke til ro. 

Da pappaen tok henne opp om morgenen, var hun slapp. 

Nå hadde hun også lett feber på rundt 38 grader.

– Hun ble veldig glad for å få en flaske melk da hun skulle ta en hvil, husker Johansen.

– Men hun slet med å holde øynene åpne og virket syk.

Tenkte hun var syk

Johansen og samboeren var i tvil om hva de skulle gjøre. Det var første gang Lilly var dårlig, og de visste at barn kan bli sjabre av infeksjoner.

– Det er vanskelig å vurdere syke barn, sier hun i dag.

Også for henne, som er utdannet sykepleier og den gangen jobbet på medisinsk sengepost.

– Lilly hadde ikke høy feber, og hun drakk melk.

Men rundt klokken ett syntes de hun ble tregere i bevegelsene. Og hun slet med å feste blikket.

Johansen søkte råd hos familie og venner som jobber i helsevesenet.

En legevenninne sa: «Vi har begge jobbet på barneavdeling. Hva ville du tenkt hvis du var på jobb»?

«Jeg ville tenkt at dette barnet var veldig sykt», svarte hun.

Her kan du lese flere artikler fra Sykepleiens temautgave om diabetes: 

Ble ikke beroliget

De fikk time hos lege og kjørte dit med Lilly.

– Det ble tatt crp og bemerket at Lilly ikke reagerte på å bli stukket, forteller hun.

Da de ble spurt om hun spiste, svarte de «nei, men hun drikker».

På spørsmål om hun hadde våte bleier, svarte de «ja, veldig våte».

Da Lilly ble undersøkt, strittet hun litt imot. Så ble hun så sliten at øynene rullet bakover, og hun så medtatt ut.

– Legen mente hun var sliten etter undersøkelsen og at vi skulle ta henne hjem for hvile, mat og drikke, sier Johansen.

Da de satte seg i bilen, så de på hverandre. Samboeren spurte «Ble du beroliget?»

«Nei».

«Ikke jeg heller», sa han.

Lånte apparat

Hjemme igjen fortsatte Lilly å drikke. Og tisse.

Hun var fremdeles slapp.

Uroen slapp ikke taket i foreldrene.

Svigermoren, som er anestesisykepleier, foreslo at May Rita kunne dra på jobb og låne blodsukkerapparat. Hun kjørte den korte turen bort til sykehuset, men følte seg litt flau.

– Jeg var redd for å være en hysterisk mor. Jeg hadde jo googlet og lest at babyer ikke får diabetes.

Men da hun stakk teststrimmelen med Lillys blod inn i apparatet, kvitterte det med «High».

– Da skjønte jeg at det var diabetes, sier hun.

«Men hun har jo drukket melk og smoothie i hele dag», sa samboeren. «Kanskje det er derfor?»

Eller kanskje hadde det vært melk på fingeren akkurat der de stakk, og det var derfor blodsukkeret var høyt?

Men ny prøve viste samme resultat.

Ville sette opp time

De ringte legevakten.

– Sykepleieren i meg var veldig rolig, forteller May Rita Lyche Johansen.

– Jeg fortalte saklig om symptomene. Og fikk til svar at de skulle sette opp en time.

Da sa jeg nei.

Dette var ikke noe som kunne vente. Lilly var begynt å bli sløv, og de følte de holdt på å miste kontakten med henne.

Da fikk hun ny beskjed: «Kom med en gang. Barneteamet står klart».

Da de kom til akuttmottaket, hørte Johansen en turnuslege bemerke at Lilly så fin ut.

– «Nei, det gjør hun ikke», husker hun en sykepleier sa.

– «Hun reagerer ikke på at mor legger henne fra seg, og hun reagerer ikke på stikk. Denne ungen er ikke fin».

Da barnelegen kom, reagerte ikke Lilly på noe.

Mistet bevisstheten

Med ett var hun omkranset av mye personell. Anestesipersonell, to barneleger, sykepleiere. De slet med å legge inn nåler, strevde med å få tatt blodsukker og måtte tynne ut prøven for å analysert den.

Nå begynte Lilly å kaste opp og mistet så bevisstheten.

– Jeg var så redd, forteller May Rita Lyche Johansen.

– Akkurat der tenkte jeg at dette klarer ikke den lille kroppen. Jeg trodde hun skulle dø.

Blodsukker på 58,6

Hun vet ennå ikke hvor lenge akuttsituasjonen varte eller hvilke vitale verdier datteren hadde. Hun har ikke turt å lese journalen fordi hun er redd for hvordan hun vil reagere.

Hun vet bare at blodsukkeret ble målt til 58,6.

Og hun vet at da de fikk inn venekanyle og fikk gitt væske og insulin, begynte situasjonen å stabilisere seg.

Det første døgnet sov datteren mye, men allerede dagen etter klarte hun å sitte i sengen.

– Hun ble veldig fort seg selv igjen, sier May Rita Lyche Johansen.

Men hun blir fremdeles skremt av å tenke på hvor fort Lilly gikk fra å være frisk til alvorlig syk.

Fra hun forsøkte å drikke klorvannet i svømmehallen, til hun mistet bevisstheten på sykehuset, gikk det bare to døgn.

Nederst i artikkelen kan du også lese historiene til Maren (18), Jenny (21), Katrine (25) og Sindre (71).

Bryter ned proteiner og fett

At hun ble så syk, skyldtes at hun utviklet syreforgiftning som følge av diabetes type 1. Det er en tilstand som skyldes mangel på insulin.

Lars Krogvold, barneendokrinolog på Oslo universitetssykehus, forklarer hva som skjer:

– Når kroppen ikke har nok insulin, klarer den ikke å frakte sukker fra blodet og inn i cellene, sier han.

– Og da må cellene skaffe seg energi på annet vis.

Det gjør de ved å bryte ned proteiner og fett. På den måten får cellene energien de trenger. Men i prosessen dannes det syrer som kroppen må kvitte seg med. 

Og det gjør den på to måter:

– Den tisser dem ut eller puster dem ut, forklarer Krogvold.

På pusten kan man da ane syrene i form av acetonlukt.

Hoper seg opp i blodet

Dette er i utgangspunktet helt normale, fysiologiske prosesser. Det er den måten kroppen tærer på lagrene av energi når man for eksempel går lenge uten å spise.

Men ved insulinmangel klarer ikke kroppen å kvitte seg med alle syrene som dannes.

– De hoper seg opp i blodet slik at det blir surere. Ph synker, og det oppstår syreforgiftning, forklarer overlegen.

Det gir symptomer som kvalme, oppkast, tørste og slapphet.

– Hvis det gir mening, så kan det beskrives som omgangssyke uten feber, eller influensa uten feber, sier Krogvold.

Får syreforgiftningen utvikle seg, vil den lede til redusert bevissthetsnivå og dyp hyperventilering. Kroppen vil gjøre alt den kan for å puste ut syrene, men klarer det ikke.

– Uten behandling vil blodet bli surere og surere, og i ytterste konsekvens kan tilstanden føre til tap av bevissthet og død.

Diabetes hos barn er ø-hjelp

Heldigvis er det svært lav dødelighet knyttet til syreforgiftning i Norge. Men det er en bekymring at såpass mange barn som får diabetes type 1, utvikler slik forgiftning før de får stilt diabetesdiagnosen. En syreforgiftning er en potensielt livstruende tilstand.

28 prosent, eller nesten 1 av 3, barn som fikk diabetes i 2020, hadde slik forgiftning ved diagnose.

Hvor forsinkelsen er, om det er foreldre som ikke går til lege ved symptomer, eller legen som ikke tenker diabetes, vet man ifølge Krogvold ikke.

Ved symptomene som økt urinproduksjon og tørste, tenker man ikke alltid diabetes.

– Men når man først tenker tanken, er det ikke vanskelig å stille diagnosen.

Han er tydelig på dette: Mistenkes det diabetes hos et barn, skal det regnes som øyeblikkelig hjelp, og barnet skal legges inn på sykehus.

– Det er fordi sykdomsutviklingen går mye raskere enn hos voksne, og risikoen for syreforgiftning derfor er høyere, sier han.

– Det trenger ikke være et veldig høyt blodsukker ved syreforgiftning. 

For:

– Ved denne tilstanden er det overskuddet av syre som er problemet, ikke overskuddet av sukker.

Ikke alltid bra å drikke og tisse

Lilly er i dag en glad og blid fireåring. Hun vet lite om de dramatiske døgnene da hun var åtte måneder gammel. Men diabetes type 1 er noe hun og familien må leve med og håndtere, dag som natt.

Når May Rita Lyche Johansen ser tilbake, er det noe hun håper historien kan lære andre: At man ikke automatisk slår seg til ro med at et sykt barn drikker og tisser.

– Det er jo mange ganger et godt tegn, men det kan også tyde på diabetes, sier hun.

– I hvert fall når barnet samtidig er tørr på leppene, innhul i øynene og bærer preg av å være dehydrert.

Det som nok kompliserte bildet av datterens tilstand, var at hun også var litt forkjølet.

May Rita Lycke Johansen har fremdeles flashbacks av at datteren ligger på benken i akuttmottaket. 

– Det rommet vil alltid være litt vondt for meg, sier hun.

– Det jeg husker best, er perioden da hun lå der livløs. Den opplevelsen skulle jeg gjerne sluppet.