fbpx UiT utdanner et ekstra kull med intensivsykepleiere Hopp til hovedinnhold

UiT utdanner et ekstra kull med intensivsykepleiere

Sykepleier og pasient på intensivavdeling
NY MULIGHET: Dersom du som ønsker plass i det nye kullet innen intensivsykepleie ved UiT, må du søke innen 1. mars. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Et skrikende behov for flere intensivsykepleiere bidrar til at Universitetet i Tromsø i år tar opp et helt ekstra kull. Masterstudiet kan kombineres med lønnet utdanningsstilling ved UNN eller Finnmarkssykehuset.

Intensivberedskapen ved norske sykehus er under sterkt press, ikke minst i nord.

Onsdag kunne avisa Nordlys [for abonnenter] melde at 43 vakter sto ledig på intensivmedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) i Tromsø, bare for inneværende uke.

Vi ønsker å gjøre en ekstra innsats for å styrke intensivfeltet

Randi Børresen, studieleder for master i sykepleie ved UIT

For øyeblikket skaper karanteneregler for personell bosatt i utlandet ekstra store problemer i Tromsø, men bemanningsutfordringer på intensivavdelinger er verken unikt for UNN eller noe som har oppstått utelukkende i pandemiens kjølvann.

Les også: 100 nye utdanningsstillinger for intensivsykepleiere er fordelt

– Vi ønsker å gjøre en ekstra innsats for å styrke intensivfeltet, forteller studieleder for master i sykepleie ved Universitetet i Tromsø (UiT), Randi Børresen, til Sykepleien.

UiT øker derfor nå utdanningskapasiteten sin ved å tilby 20 nye studieplasser for intensivsykepleie med oppstart høsten 2021. Søknadsfristen er satt til 1. mars.

– Nå har vi en slik mulighet, etter at UIT har fått tildelt flere studieplasser som følge av pandemien, sier Børresen.

Randi Børresen, studieleder for master i sykepleie ved UIT
20 EKSTRA: Studieleder for master i sykepleie ved Universitetet i Tromsø, Randi Børresen, samarbeider med flere sykehus for at 20 ekstra studenter skal kunne ta master i intensivsykepleie fra høsten av. Foto: UIT

Behov for veiledning

Et masterstudium i intensivsykepleie innebærer totalt 30 uker ute i praksis, med behov for veiledning og oppfølging ved de aktuelle, og allerede sterkt pressede, sykehusavdelingene.

Børresen sier hun har hatt tett dialog med UNN og Finnmarkssykehuset for å få praksiskabalene til å gå opp.

Les også: Fagmiljøet ønsker en master i anestesi- og intensivsykepleie

– Vi har satt opp en studiestruktur slik at nåværende kull til høsten kun vil ha fem ukers praksis som overlapper med ekstrakullet. Våren 2022 er det kun de 20 nye studentene som skal ut i praksis.

Ved UiT er det for tiden 27 studenter som tar master i intensivsykepleie. Disse vil være ferdig utdannet våren 2022. Høsten 2022 planlegges et nytt opptak av 30 studenter, som vil få noen uker i praksis samtidig med ekstrakullet.

UiT ser også på mulighetene for at masterstudentene kan ha praksis ved andre avdelinger og eventuelt innlede et samarbeid med Nordlandssykehuset.

Lønnet utdanningsstilling

Tøffe arbeidsforhold og kapasitetsutfordringene ved intensivavdelinger i nord har fått en del medieoppmerksomhet under pandemiåret, men Børresen er ikke engstelig for at UiT vil ha problemer med å fylle de ekstra studieplassene.

Søknadsfristen er som nevnt 1. mars. Allerede nå har 30 søkt.

Les også: – Et studium i samisk sykepleie har vært etterlengtet

Det nye kullet ved UiT vil kunne søke lønnet utdanningsstilling ved UNN eller Finnmarkssykehuset.

– Alle vil få mulighet til dette, men erfaringsmessig vet vi at enkelte avstår, da utdanningsstillinger forutsetter 2,5 års bindingstid ved det aktuelle sykehuset.

Beholde, mobilisere og rekruttere

Helseminister Bent Høie ga før jul de regionale helseforetakene i oppdrag å opprette minst 100 nye utdanningsstillinger for intensivsykepleiere.

Høies tiltak beskrives som «en god start» i et innlegg i Dagens Næringsliv 9. februar, skrevet av forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen, og Paula Lykke som leder NSFs landsgruppe av intensivsykepleiere.

Vi vet alle at intensivsykepleier har hatt en krevende periode, og å utdanne flere er også en utfordring

Randi Børresen, studieleder for master i sykepleie ved UIT

De påpeker samtidig at det tar langt tid å videreutdanne sykepleiere, og at rundt 500 intensivsykepleiere gå av med pensjon i løpet av de neste fem årene. Som strakstiltak etterlyser Larsen og Lykke derfor bedre arbeidsvilkår for å beholde aktive intensivsykepleierne, mobilisere det som finnes av reservekapasitet og rekruttere nye.

– Vi vet alle at intensivsykepleier har hatt en krevende periode, og å utdanne flere er også en utfordring, sier Børresen ved UIT.

– Vi må jo ha kapasitet til å ta vare på dem, men jeg tror det går an å finne gode løsninger gjennom planlegging og samarbeid.

Les også:

– Jeg liker ikke at praksis blir redusert til en turistattraksjon

Bildet viser sykepleier Anne Isabella L. Helgadóttir. Hun poserer ut i sykepleieruniform.
ETTERLYSER RETNINGSLINJER: – Å dra på utveksling en fantastisk mulighet hvis man er bevisst sine holdninger og intensjoner. Hvis ikke, kan utvekslingen få motsatt effekt. Jeg håper høyskoler og universiteter kan utforme et bedre utvekslingstilbud, skriver Helgadóttir.

– De siste årene har jeg grublet mye over et fenomen som plager meg veldig: Fattigdomsturisme, eller fattigdomsporno som det også kalles, skriver sykepleieren.

Det er privilegerte mennesker fra velstående land som legger ut selfier med småbarn på barnehjem i Afrika. De hylles av vennene sine i kommentarfeltet.

De er så «tøffe» som reiser ut til et så «eksotisk» sted for å jobbe som frivillig. Der får de oppgaver som de ikke hadde fått gjøre i Norge, fordi de egentlig ikke er kvalifisert til det.

Forkledd heltemot

Det er en farlig form for rasisme forkledd som heltemot og godhet som får direkte konsekvenser for menneskers liv, helse og sikkerhet.

Men jeg har innsett at fattigdomsporno ikke bare foregår i turist- og bistandsindustrien, men også blant studenter på utveksling.

Jeg har selv sett det gjennom alle studentpresentasjonene fra de ulike utvekslingstilbudene ved skolen min – VID vitenskapelige høyskole.

Ingen av studentene som har vært på utveksling i vestlige land – som England og USA  brukte bilder av pasienter. I land som Filippinene og Cuba, derimot, brukte flere studenter bilder av pasienter som tydelig var i strid med vår taushetsplikt.

Vi bør være forsiktige

Jeg dro selv på utveksling til Cuba for å utforske dette. Jeg ble lei meg av over å se at sykehuset der vi hadde praksis ble redusert til en turistattraksjon.

Taushetsplikten og pasientenes rett til verdighet og privatliv ble tilsidesatt. Babyene på nyfødtavdelingen ble brukt som rekvisitter i studentenes photoshoots i diverse sosiale medier.

Man skal aldri ta bilder av barn uten å spørre foresatte.

Små barn har ikke samtykkekompetanse når det gjelder bildetaking. Man skal aldri ta bilder av barn uten å spørre foresatte.

Mange brukte «de har ikke taushetsplikt på Cuba» som unnskyldning. Men det er ikke helt riktig. Det gir oss uansett ikke rett til å utnytte de cubanske pasientenes mangel på rettigheter.

Tvert imot burde vi være ekstra forsiktig når vi vet at disse pasientene kanskje har begrensede muligheter til å si ifra. Det er gjerne akkurat derfor mange kan være fristet til å ta bilder som om man befinner seg i en dyrehage.

Bevisst på maktforholdet

Av og til spurte studentene om det var greit å ta bilder av pasientene. Men har pasientene et reelt valg? Eller følte de at de måtte si ja i frykt for å ikke få den behandlingen de hadde krav på?

Det var tydelig at flere syntes det var ubehagelig å bli tatt bilder av. Som helsearbeidere, er det vårt ansvar å være bevisst på maktforholdet mellom oss og pasientene.

Jeg skriver ikke dette innlegget bare for å kritisere enkeltstudenter som mangler selvinnsikt og dømmekraft.

Jeg skriver dette også for å kritisere høyskoler og universiteter som lar studentene slippe unna med slikt. Enten skjer det fordi skolene ikke har gode nok retningslinjer for bruk av sosiale medier ved utveksling, eller fordi brudd sjelden blir fulgt opp og får konsekvenser.

Skolene har et ansvar

Ved å ikke ta tak i problemet, lærer VID studentene sine at ikke-vestlige pasienters rettigheter og verdighet ikke er like viktig som hos våre vestlige pasienter. Hadde en slik ukritisk bildetaking og bildedeling funnet sted i Norge, hadde de aktuelle studentene ikke bestått praksisen. Kanskje hadde de ikke fått autorisasjon som sykepleier. 

Jeg kritiserer skolene med utvekslingstilbud.

Jeg kritiserer skolene med utvekslingstilbud som i stedet for å gi interkulturell kompetanse, forsterker skadelige holdninger som studentene har fra før.

Jeg har sett og hørt at denne ukulturen finnes på flere studier som innebærer menneskenært arbeid, ikke bare på sykepleierutdanningen.

Utveksling kan få motsatt effekt

Å dra på utveksling er en fantastisk mulighet hvis man er bevisst sine holdninger og intensjoner. Hvis ikke, kan utvekslingen få motsatt effekt.

Ved å dele unyanserte historier og bilder, reduserer man menneskene man møter til en stereotypi.

Vi viderefører den kolonialistiske og paternalistiske tankegangen om at mennesker fra ikke-vestlige land er underlegne og passive ofre som må reddes av vesten.

På grunn av koronapandemien er det – for mange – uaktuelt å dra på utveksling i nærmeste fremtid.

Jeg håper høyskolene og universitetene bruker denne tiden på å utforme bedre utvekslingstilbud. Et tilbud som ikke skader lokalbefolkningene i de aktuelle landene og som gir et bedre læringsutbytte for studentene.

Jeg håper også at vi andre som gleder oss til å få reise og utforske verden igjen bruker denne tiden til å reflektere over holdninger og oppførsel.

Innspillet ble først publisert på nrk.no.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.