100 nye utdanningsstillinger for intensivsykepleiere er fordelt

Helseregionene har nå fått fordelt de 100 nye utdanningsstillingene for intensivsykepleiere.

Det var i desember helseminister Bent Høie kom med nyheten om oppdraget han ville gi. Da var ikke fordelingen klar.

Les også: Oppdrag fra Høie: Utdann 100 ekstra intensiv­sykepleiere!

Slik blir de 100 utdanningsstillingene fordelt på helseregionene:

• Helse Sør-Øst: 54
• Helse Vest: 19
• Helse Midt-Norge: 14
• Helse Nord: 13

Utdanningsstilling vil si at sykepleierne får lønn under utdanningen.

Disse utdanningsstillingene skal opprettes i tillegg til eksisterende utdanningsstillinger i intensivsykepleie. Det står det i oppdragsdokumentene som de fire regionale helseforetakene fikk fra Helsedepartementet i januar.

I jobb om et par år, men uten erfaring

– Hva syns du om fordelingen?

– Jeg antar den er laget ut fra lokale behov og utdanningskapasitet. Men behovet for intensivsykepleiere er nok større, i hvert fall i Helse Sør-Øst, sier Paula Lykke, leder for intensivsykepleiernes faggruppe.

Lykke føyer til:

– Dette er jo i tillegg til de planlagte utdanningsstillingene, så kanskje det likevel er tilstrekkelig med tanke på kapasiteten for praksisplasser?

– Hvor lang tid tar det før de blir operative?

– De kan jobbe etter et og et halvt år hvis de tar videreutdanning, og etter to år hvis de tar master. Da er de ferdigutdannet, men mangler erfaring. De må ha opplæring i seks–sju uker, etter det må de bygge opp egen erfaring, sier Paula Lykke.

– Må beholde de allerede utdannede

– Vi får håpe det ikke fortsatt er koronapandemi da …?

– Det viktige nå er å beholde de allerede utdannede intensivsykepleierne, slik at de kan være god støtte for de nye. Skal du ha lyst til å jobbe et sted, må det være et godt arbeidsmiljø. Det er ikke godt hvis det bare er nye. Kollegene må ha ulik fartstid, sier Lykke.

– I det siste har intensivsykepleierne hatt nok med å med å være vikarer for hverandre, de har ikke hatt tid til å oppdatere seg. Det har ikke vært kurs det siste året.

Trondheim: – Men det er jo litt seint, da

Helse Midt-Norge har altså fått fordelt 14 slike utdanningsstillinger. Torunn Hansen er faggruppeleder for intensivsykepleiere i Sør-Trøndelag:

– I tillegg til de eksisterende, ja, da blir det vel i overkant av 50 ved NTNU Trondheim, sier hun, og legger til:

– Det kommer an på hvor mange av de 14 som tildeles Møre og Romsdal.

Hansen forteller at de er bra dekket med utdanningsstillinger fra før.

– Av de 46 eksisterende i Trondheim, tror jeg nesten alle har fått utdanningsstilling. Det var i alle fall godt dekket i kullet før. Jeg tror vi er noen av dem som har best dekning på utdanningsstillinger.

– Hva syns du om å oppgradere?

– Det blir jo utfordrende i praksis. Vi må tenke nytt og finne løsninger for å gi best mulig praksisutbytte. Det er et veldig trykk på klinikkene med så mange studenter i intensivavdelingene. Det har vi sett i mange år, sier Hansen, som har jobbet på Hovedintensiv på St. Olavs hospital i 20 år.

– Så det er litt både og?

– Det er bra å bli tilført flere, vi ser jo behovet for intensivsykepleiere veldig godt. Men det er jo litt seint da, det har vært varslet lenge, sier den lokale faggruppelederen.

Bergen: – Lønnen under utdanning har gått opp, så det kan lokke flere søkere

Kristin Naustdal jobber på intensivmedisinsk seksjon på Haukeland universitetssykehus. Hun er faggruppeleder i Hordaland.

Helse Vest har fått 19 av de 100 utdanningsstillingene.

– Jeg er usikker på søkertallene til utdanningen for tiden. Men lønnen under utdanning har gått opp, så det kan lokke flere søkere, håper jeg, sier hun.

Fra høsten 2021 får sykepleiere som tar videreutdanning, bedre avlønning. Satsen øker fra 80 prosent til 90 prosent av lønnen til den enkelte. Det vil si lønnen man ellers ville hatt i 100 prosent stilling ut fra ansiennitet.

Også Naustdal viser til at det kan bli vanskelig å skaffe nok praksisplasser.

– Men at vi mangler folk, er det ingen tvil om. Intensivkapasiteten vår i vest er veldig lav sett opp mot befolkningstallet. Pandemien viser tydelig at det er for liten andel intensivsykepleiere. Når sykehuset skal prøve å øke sin intensivkapasitet, så er det sykepleiere det butter på.

– Det er flott å få flere i vest, men det er fornuftig å øke gradvis så studentene får en god praksis. Og dermed en god nok utdanning.

Mange er for tiden sykmeldte på avdelingen:

– Om det har sammenheng med belastningen over tid, vet jeg ikke. Men de fast ansatte er sårbare når mange er syke, sier Kristin Naustdal.

Les også: UIT utdanner et ekstra kull med intensivsykepleiere

Skal analysere behovet for intensivsykepleiere

Helseregionene skal også analysere behovet og lage en plan for å sikre tilstrekkelig tilgang til intensivsykepleiere på kort, mellomlang og lang sikt.

– Jeg håper og tror vi skal være med i planleggingen, sier faggruppeleder Paula Lykke.

– Vi har allerede gjort en del for å finne ut av behovet, for eksempel ved å se på ulike behandlingsnivåer.

Intensivmedisinsk behandling på sykehus har tre nivå. Faggruppen har beregnet behovet for intensivsykepleie slik:

• På avdelinger med avansert intensivmedisinsk behandling, som for eksempel ECMO-maskin, bør alle være intensivsykepleiere.
• Ved respiratorbehandling bør 80 prosent være intensivsykepleiere.
• På overvåkningsavdeling, der pasientene ikke er så syke, kan det være en miks.

– Intensivbehandling er kjempedyrt

– Vi har lært at det er behov for beredskap i mer enn en akuttfase, det kan være et behov over lang tid, sier Lykke.

– Intensivbehandling er kjempedyrt. Settingen innebærer dessuten masse lidelse, og komplikasjoner kan oppstå. Både pårørende og pasient kan få posttraumatisk stressyndrom etterpå. E ferdigbehandlet intensivpasient er muskelsvak og trenger rehabilitering. Det er ikke bare å redde et liv og så skal personen klare seg selv. Dette er det satt søkelys på nå, med de mange post-korona-pasientene.

– Planlagt oppfølging og rehabilitering etter intensivbehandling har vært fraværende i Norge. Det som er bra med pandemien, er at behovet for rehabilitering etter intensivopphold er blitt synlig.

Helseforetakene bør ha en felles plan for beredskap, mener Lykke.

– For eksempel kan det være en beredskapstropp som kan flytte på seg raskt, dit det er behov. Slik militæret fungerer.

Ser gjerne en tiårsplan

Det er også viktig å samhandle internt på sykehuset om hvilke spesialsykepleiere man skal satse på, påpeker hun:

– Legg en plan, gjerne for ti år. Spesialsykepleiere forsvinner jo av ulike grunner, noen blir syke, noen bare slutter, og noen blir pensjonister.

Pandemien viser også sårbarheten når flere sykehus har gjort seg avhengige av utenlandske spesialsykepleiere.

Lykke forteller at hun nettopp har møtt nordiske kolleger.

– «Dere har organisert dere så rart, og baserer dere på vikarer», sa de og lurte på hvorfor.

– Trenger de ikke intensivsykepleierne sine selv? Eller har de i overflod?

– Jeg vet ikke. Men de som jobber i vikarbyrå, har kanskje en uke fri, og da kan de jobbe i Norge. Dessuten har alle hele stillinger, våre naboland har ikke basert seg på vikarbruk. Derfor stusser de over at vi har gjort det her, sier Lykke.

Oppdraget fra Bent Høie

Dette står også i oppdragsdokumentene fra Helsedepartementet:

• Samarbeid med UH-institusjonene skal vektlegges i gjennomføringen av oppdraget.
• Det regionale helseforetaket skal utarbeide en behovsanalyse og plan for å sikre tilstrekkelig tilgang til intensivsykepleiere på kort, mellomlang og lang sikt.
• Planarbeidet skal også inkludere en vurdering av sammensetning av kompetanse. Relevante aktører skal involveres i arbeidet.
• Planen skal bidra til å ivareta behovet for å utdanne, rekruttere og beholde intensivsykepleiere og deres kompetanse i spesialisthelsetjenesten.
• Metodene som brukes i planleggingen skal kunne overføres til planlegging for andre spesialsykepleiegrupper, inkludert jordmødre.