fbpx 100 nye utdanningsstillinger for intensivsykepleiere er fordelt Hopp til hovedinnhold

100 nye utdanningsstillinger for intensivsykepleiere er fordelt

Intensivsykepleie
PRAKSIS: Klarer klinikkene å gi god praksis til studentene i intensivsykepleie? Det lurer lokale faggruppeledere på. Men de er glade for at flere skal utdannes.  Arkivfoto: Erik. M. Sundt

Flest i sør, færrest i nord. 100 ekstra utdanningsstillinger er blitt fordelt på fire helseregioner. Praksisplasser kan bli bøygen.

Helseregionene har nå fått fordelt de 100 nye utdanningsstillingene for intensivsykepleiere.

Det var i desember helseminister Bent Høie kom med nyheten om oppdraget han ville gi. Da var ikke fordelingen klar.

Les også: Oppdrag fra Høie: Utdann 100 ekstra intensiv­sykepleiere!

Slik blir de 100 utdanningsstillingene fordelt på helseregionene:

  • Helse Sør-Øst: 54
  • Helse Vest: 19
  • Helse Midt-Norge: 14
  • Helse Nord: 13

Utdanningsstilling vil si at sykepleierne får lønn under utdanningen.

Disse utdanningsstillingene skal opprettes i tillegg til eksisterende utdanningsstillinger i intensivsykepleie. Det står det i oppdragsdokumentene som de fire regionale helseforetakene fikk fra Helsedepartementet i januar.

I jobb om et par år, men uten erfaring

– Hva syns du om fordelingen?

– Jeg antar den er laget ut fra lokale behov og utdanningskapasitet. Men behovet for intensivsykepleiere er nok større, i hvert fall i Helse Sør-Øst, sier Paula Lykke, leder for intensivsykepleiernes faggruppe.

Lykke føyer til:

– Dette er jo i tillegg til de planlagte utdanningsstillingene, så kanskje det likevel er tilstrekkelig med tanke på kapasiteten for praksisplasser?

– Hvor lang tid tar det før de blir operative?

– De kan jobbe etter et og et halvt år hvis de tar videreutdanning, og etter to år hvis de tar master. Da er de ferdigutdannet, men mangler erfaring. De må ha opplæring i seks–sju uker, etter det må de bygge opp egen erfaring, sier Paula Lykke.

– Må beholde de allerede utdannede

– Vi får håpe det ikke fortsatt er koronapandemi da …?

– Det viktige nå er å beholde de allerede utdannede intensivsykepleierne, slik at de kan være god støtte for de nye. Skal du ha lyst til å jobbe et sted, må det være et godt arbeidsmiljø. Det er ikke godt hvis det bare er nye. Kollegene må ha ulik fartstid, sier Lykke.

– I det siste har intensivsykepleierne hatt nok med å med å være vikarer for hverandre, de har ikke hatt tid til å oppdatere seg. Det har ikke vært kurs det siste året.

Trondheim: – Men det er jo litt seint, da

Helse Midt-Norge har altså fått fordelt 14 slike utdanningsstillinger. Torunn Hansen er faggruppeleder for intensivsykepleiere i Sør-Trøndelag:

– I tillegg til de eksisterende, ja, da blir det vel i overkant av 50 ved NTNU Trondheim, sier hun, og legger til:

– Det kommer an på hvor mange av de 14 som tildeles Møre og Romsdal.

Hansen forteller at de er bra dekket med utdanningsstillinger fra før.

– Av de 46 eksisterende i Trondheim, tror jeg nesten alle har fått utdanningsstilling. Det var i alle fall godt dekket i kullet før. Jeg tror vi er noen av dem som har best dekning på utdanningsstillinger.

– Hva syns du om å oppgradere?

– Det blir jo utfordrende i praksis. Vi må tenke nytt og finne løsninger for å gi best mulig praksisutbytte. Det er et veldig trykk på klinikkene med så mange studenter i intensivavdelingene. Det har vi sett i mange år, sier Hansen, som har jobbet på Hovedintensiv på St. Olavs hospital i 20 år.

– Så det er litt både og?

– Det er bra å bli tilført flere, vi ser jo behovet for intensivsykepleiere veldig godt. Men det er jo litt seint da, det har vært varslet lenge, sier den lokale faggruppelederen.

Bergen: – Lønnen under utdanning har gått opp, så det kan lokke flere søkere

Kristin Naustdal jobber på intensivmedisinsk seksjon på Haukeland universitetssykehus. Hun er faggruppeleder i Hordaland.

Helse Vest har fått 19 av de 100 utdanningsstillingene.

– Jeg er usikker på søkertallene til utdanningen for tiden. Men lønnen under utdanning har gått opp, så det kan lokke flere søkere, håper jeg, sier hun.

Fra høsten 2021 får sykepleiere som tar videreutdanning, bedre avlønning. Satsen øker fra 80 prosent til 90 prosent av lønnen til den enkelte. Det vil si lønnen man ellers ville hatt i 100 prosent stilling ut fra ansiennitet.

Også Naustdal viser til at det kan bli vanskelig å skaffe nok praksisplasser.

– Men at vi mangler folk, er det ingen tvil om. Intensivkapasiteten vår i vest er veldig lav sett opp mot befolkningstallet. Pandemien viser tydelig at det er for liten andel intensivsykepleiere. Når sykehuset skal prøve å øke sin intensivkapasitet, så er det sykepleiere det butter på.

– Det er flott å få flere i vest, men det er fornuftig å øke gradvis så studentene får en god praksis. Og dermed en god nok utdanning.

Mange er for tiden sykmeldte på avdelingen:

– Om det har sammenheng med belastningen over tid, vet jeg ikke. Men de fast ansatte er sårbare når mange er syke, sier Kristin Naustdal.

Les også: UIT utdanner et ekstra kull med intensivsykepleiere

Skal analysere behovet for intensivsykepleiere

Helseregionene skal også analysere behovet og lage en plan for å sikre tilstrekkelig tilgang til intensivsykepleiere på kort, mellomlang og lang sikt.

– Jeg håper og tror vi skal være med i planleggingen, sier faggruppeleder Paula Lykke.

– Vi har allerede gjort en del for å finne ut av behovet, for eksempel ved å se på ulike behandlingsnivåer.

Intensivmedisinsk behandling på sykehus har tre nivå. Faggruppen har beregnet behovet for intensivsykepleie slik:

  • På avdelinger med avansert intensivmedisinsk behandling, som for eksempel ECMO-maskin, bør alle være intensivsykepleiere.
  • Ved respiratorbehandling bør 80 prosent være intensivsykepleiere.
  • På overvåkningsavdeling, der pasientene ikke er så syke, kan det være en miks.

– Intensivbehandling er kjempedyrt

– Vi har lært at det er behov for beredskap i mer enn en akuttfase, det kan være et behov over lang tid, sier Lykke.

– Intensivbehandling er kjempedyrt. Settingen innebærer dessuten masse lidelse, og komplikasjoner kan oppstå. Både pårørende og pasient kan få posttraumatisk stressyndrom etterpå. E ferdigbehandlet intensivpasient er muskelsvak og trenger rehabilitering. Det er ikke bare å redde et liv og så skal personen klare seg selv. Dette er det satt søkelys på nå, med de mange post-korona-pasientene.

– Planlagt oppfølging og rehabilitering etter intensivbehandling har vært fraværende i Norge. Det som er bra med pandemien, er at behovet for rehabilitering etter intensivopphold er blitt synlig.

Helseforetakene bør ha en felles plan for beredskap, mener Lykke.

– For eksempel kan det være en beredskapstropp som kan flytte på seg raskt, dit det er behov. Slik militæret fungerer.

Ser gjerne en tiårsplan

Det er også viktig å samhandle internt på sykehuset om hvilke spesialsykepleiere man skal satse på, påpeker hun:

– Legg en plan, gjerne for ti år. Spesialsykepleiere forsvinner jo av ulike grunner, noen blir syke, noen bare slutter, og noen blir pensjonister.

Pandemien viser også sårbarheten når flere sykehus har gjort seg avhengige av utenlandske spesialsykepleiere.

Lykke forteller at hun nettopp har møtt nordiske kolleger.

– «Dere har organisert dere så rart, og baserer dere på vikarer», sa de og lurte på hvorfor.

– Trenger de ikke intensivsykepleierne sine selv? Eller har de i overflod?

– Jeg vet ikke. Men de som jobber i vikarbyrå, har kanskje en uke fri, og da kan de jobbe i Norge. Dessuten har alle hele stillinger, våre naboland har ikke basert seg på vikarbruk. Derfor stusser de over at vi har gjort det her, sier Lykke.

Oppdraget fra Bent Høie

Dette står også i oppdragsdokumentene fra Helsedepartementet:

  • Samarbeid med UH-institusjonene skal vektlegges i gjennomføringen av oppdraget.
  • Det regionale helseforetaket skal utarbeide en behovsanalyse og plan for å sikre tilstrekkelig tilgang til intensivsykepleiere på kort, mellomlang og lang sikt.
  • Planarbeidet skal også inkludere en vurdering av sammensetning av kompetanse. Relevante aktører skal involveres i arbeidet.
  • Planen skal bidra til å ivareta behovet for å utdanne, rekruttere og beholde intensivsykepleiere og deres kompetanse i spesialisthelsetjenesten.
  • Metodene som brukes i planleggingen skal kunne overføres til planlegging for andre spesialsykepleiegrupper, inkludert jordmødre.
Les også:

UiT utdanner et ekstra kull med intensivsykepleiere

Sykepleier og pasient på intensivavdeling
NY MULIGHET: Dersom du som ønsker plass i det nye kullet innen intensivsykepleie ved UiT, må du søke innen 1. mars. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Et skrikende behov for flere intensivsykepleiere bidrar til at Universitetet i Tromsø i år tar opp et helt ekstra kull. Masterstudiet kan kombineres med lønnet utdanningsstilling ved UNN eller Finnmarkssykehuset.

Intensivberedskapen ved norske sykehus er under sterkt press, ikke minst i nord.

Onsdag kunne avisa Nordlys [for abonnenter] melde at 43 vakter sto ledig på intensivmedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) i Tromsø, bare for inneværende uke.

Vi ønsker å gjøre en ekstra innsats for å styrke intensivfeltet

Randi Børresen, studieleder for master i sykepleie ved UIT

For øyeblikket skaper karanteneregler for personell bosatt i utlandet ekstra store problemer i Tromsø, men bemanningsutfordringer på intensivavdelinger er verken unikt for UNN eller noe som har oppstått utelukkende i pandemiens kjølvann.

Les også: 100 nye utdanningsstillinger for intensivsykepleiere er fordelt

– Vi ønsker å gjøre en ekstra innsats for å styrke intensivfeltet, forteller studieleder for master i sykepleie ved Universitetet i Tromsø (UiT), Randi Børresen, til Sykepleien.

UiT øker derfor nå utdanningskapasiteten sin ved å tilby 20 nye studieplasser for intensivsykepleie med oppstart høsten 2021. Søknadsfristen er satt til 1. mars.

– Nå har vi en slik mulighet, etter at UIT har fått tildelt flere studieplasser som følge av pandemien, sier Børresen.

Randi Børresen, studieleder for master i sykepleie ved UIT
20 EKSTRA: Studieleder for master i sykepleie ved Universitetet i Tromsø, Randi Børresen, samarbeider med flere sykehus for at 20 ekstra studenter skal kunne ta master i intensivsykepleie fra høsten av. Foto: UIT

Behov for veiledning

Et masterstudium i intensivsykepleie innebærer totalt 30 uker ute i praksis, med behov for veiledning og oppfølging ved de aktuelle, og allerede sterkt pressede, sykehusavdelingene.

Børresen sier hun har hatt tett dialog med UNN og Finnmarkssykehuset for å få praksiskabalene til å gå opp.

Les også: Fagmiljøet ønsker en master i anestesi- og intensivsykepleie

– Vi har satt opp en studiestruktur slik at nåværende kull til høsten kun vil ha fem ukers praksis som overlapper med ekstrakullet. Våren 2022 er det kun de 20 nye studentene som skal ut i praksis.

Ved UiT er det for tiden 27 studenter som tar master i intensivsykepleie. Disse vil være ferdig utdannet våren 2022. Høsten 2022 planlegges et nytt opptak av 30 studenter, som vil få noen uker i praksis samtidig med ekstrakullet.

UiT ser også på mulighetene for at masterstudentene kan ha praksis ved andre avdelinger og eventuelt innlede et samarbeid med Nordlandssykehuset.

Lønnet utdanningsstilling

Tøffe arbeidsforhold og kapasitetsutfordringene ved intensivavdelinger i nord har fått en del medieoppmerksomhet under pandemiåret, men Børresen er ikke engstelig for at UiT vil ha problemer med å fylle de ekstra studieplassene.

Søknadsfristen er som nevnt 1. mars. Allerede nå har 30 søkt.

Les også: – Et studium i samisk sykepleie har vært etterlengtet

Det nye kullet ved UiT vil kunne søke lønnet utdanningsstilling ved UNN eller Finnmarkssykehuset.

– Alle vil få mulighet til dette, men erfaringsmessig vet vi at enkelte avstår, da utdanningsstillinger forutsetter 2,5 års bindingstid ved det aktuelle sykehuset.

Beholde, mobilisere og rekruttere

Helseminister Bent Høie ga før jul de regionale helseforetakene i oppdrag å opprette minst 100 nye utdanningsstillinger for intensivsykepleiere.

Høies tiltak beskrives som «en god start» i et innlegg i Dagens Næringsliv 9. februar, skrevet av forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen, og Paula Lykke som leder NSFs landsgruppe av intensivsykepleiere.

Vi vet alle at intensivsykepleier har hatt en krevende periode, og å utdanne flere er også en utfordring

Randi Børresen, studieleder for master i sykepleie ved UIT

De påpeker samtidig at det tar langt tid å videreutdanne sykepleiere, og at rundt 500 intensivsykepleiere gå av med pensjon i løpet av de neste fem årene. Som strakstiltak etterlyser Larsen og Lykke derfor bedre arbeidsvilkår for å beholde aktive intensivsykepleierne, mobilisere det som finnes av reservekapasitet og rekruttere nye.

– Vi vet alle at intensivsykepleier har hatt en krevende periode, og å utdanne flere er også en utfordring, sier Børresen ved UIT.

– Vi må jo ha kapasitet til å ta vare på dem, men jeg tror det går an å finne gode løsninger gjennom planlegging og samarbeid.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.