fbpx Falske sykepleiere: – Virker som organisert svindel på myndighetsnivå Hopp til hovedinnhold

Falske sykepleiere: – Virker som organisert svindel på myndighetsnivå

Fylkesleder i Akershus Ragnhild Hegg og fylkesleder i Oslo Line Orlund
SVINDEL: – Det er veldig synd for alle de ekte rumenske sykepleierne som sikkert gjør en kjempejobb, men som på grunn av at noen driver med juks, også setter dem i er mistenkelig lys. Foto: Marit Fonn

Fylkesleder i Oslo, Line Orlund, skjønner rett og slett ikke at det er mulig å slippe unna med slikt juks.

I fjor avslørte fire svenske journalister fra SVTs Uppdrag granskning at det jobbet falske sykepleiere fra Romania i svensk helsevesen. Tre av dem hadde i tillegg norsk autorisasjon. Nå – ett år etter – viser det seg at verken norske eller svenske myndigheter har tilbakekalt autorisasjonen til de falske sykepleierne.

Så, er det slik at helsepersonell går rundt og undrer seg over sine kollegers kompetanse eller mangel på den? Melder de i så fall fra om sine bekymringer?

Hva finnes av dokumentasjon?

Sykepleien har kontaktet en rekke sykehus og bedt om innsyn i avvik eller bekymringsmeldinger som dreier seg om kollegers kompetanse. Formålet var å finne ut om det er vanlig at helsepersonell undrer seg over enkelte kollegers kunnskapsnivå i forhold til den autorisasjonen de har.

Noen av helseforetakene avslo innsynskravet, mens andre tok kontakt for å høre hva det var Sykepleien konkret var på jakt etter.

Flere sykehus svarer at slike meldinger ikke nødvendigvis vil finnes i avvikssystemet. Det er eventuelt HR-avdelingene som behandler slike meldinger, som personalsaker. Tre sykehus, Ahus, Sørlandet sykehus og Helse Bergen, har sjekket med HR-avdelingene for å høre om de har behandlet slike saker. Svaret var nei.

Betyr tilbakemeldingene fra helseforetakene at helsepersonell aldri mistenker sine kolleger for å ikke kunne jobben de er autorisert for, eller betyr det at dette ikke meldes?

Skylte veneflon med sterilt vann

Selv om innsynskravet til sykehusene ikke førte til noen historier om falske sykepleiere, har Sykepleien vært i kontakt med to sykepleiere fra kommunehelsetjenesten. Begge har opplevd å ha kolleger de har bekymret seg over når det gjelder kompetanse. Det er imidlertid ikke avdekket at noen av kollegene de omtaler, har jukset til seg autorisasjon.

En historie handler om en sykepleier som ikke kunne ta blodprøver, sette en perifer venekanyle, gi insulin eller annen type subcutan eller intravenøs behandling. «Sykepleieren» kunne heller ikke slå opp i felleskatalogen. En annen historie som Sykepleien får fortalt, handler om såkalte sykepleiere som skyller pasientens veneflon med sterilt vann.

– Alle sykepleiere vet at det skal man ikke gjøre. Veneflon skal skylles med saltvannsoppløsning, forteller sykepleieren på telefon.

– Virker som organisert svindel på myndighetsnivå

Line Orlund er fylkesleder i NSF Oslo. Hun har opp igjennom årene opplevd å få mange henvendelser fra medlemmer som er bekymret over kollegers kompetansenivå.

– Men jeg har aldri mistenkt at det dreier som personer som ikke er sykepleiere, sier Orlund.

Hun ble svært overrasket over det de svenske journalistene avslørte om rumenske sykepleierutdanninger som selger ekte eksamensbevis til personer som ikke har tatt utdanningen.

– Det virker jo som organisert svindel på myndighetsnivå. Det er svært alvorlig, sier hun og legger til:

– Det er veldig synd for alle de ekte rumenske sykepleierne, som sikkert gjør en kjempejobb – men som på grunn av at noen driver med juks, også blir satt i et mistenkelig lys.

Orlund skjønner rett og slett ikke at det er mulig å slippe unna med det.

– Jeg tenker at en falsk sykepleier ville blitt avslørt ganske raskt. For det første har vi et eget stammespråk. Det er det vanskelig å lære seg om du ikke har tatt utdanningen. Om en sykepleier ikke kan slå opp i felleskatalogen, eller sette medisin subcutant, ville jeg stusset fælt, sier fylkeslederen.

Hun sier at de bekymringsmeldingene hun får, stort sett handler om kollegers «hull» i kompetanse.

– Vi har mange sykepleiere som har tatt utdanning i utlandet. Det er store forskjeller på hva som vektlegges og regnes som god sykepleie i de forskjellige landene. Det betyr ikke nødvendigvis at utdanningen er dårligere, bare annerledes, sier Orlund.

Pasientsikkerhet først

Sykepleiere som opplever at kolleger ikke mestrer enkelte oppgaver, må gi beskjed til sin leder.

– Vi skal tenke pasientsikkerhet. Pasientene må være trygge på at vi sykepleiere vet hva vi gjør, sier Orlund.

 Ved å melde bekymringer om en kollegas manglende kompetanse, sikrer du pasienten, og du hjelper kollegaen.

– Kanskje det bare er et kurs eller litt opplæring som skal til. Andre ganger må leder kanskje omplassere sykepleieren, sier Orlund.

Hun legger til at alle sykepleiere ikke nødvendigvis kan utføre alle oppgaver.

– Helsevesenet blir stadig mer spesialisert. En sykepleier som for eksempel har jobbet på en øyeavdeling, kan ikke jobbe på en legevakt uten grundig opplæring først. Opplæring er stikkordet. Vi sykepleiere har en grunnkunnskap, men når vi skal jobbe på spesialiserte avdelinger, må arbeidsplassen ha gode rutiner for opplæring, sier hun.

Orlund mener falske sykepleiere ville blitt avslørt om arbeidsplassene hadde gode opplæringsprogram ved nyansettelser.

– Hvis du ikke kan ta blodtrykk, gjøre observasjoner og foreslå tiltak, ville ekte sykepleiere reagert, sier hun.

Krav til internkontroll

Alle sykehus, sykehjem og andre helseinstitusjoner skal ha et internkontrollsystem. Disse systemene skal håndtere varsler og bekymringsmeldinger fra ansatte om forhold på arbeidsplassen.

Det er forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten som regulerer dette. 

Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder til forskriften hvor det er nærmere redegjort for hvordan de enkelte bestemmelsene skal forstås.

– Stilles det noen krav til hvordan disse systemene skal være bygd opp slik at man enkelt kan hente ut varsler og bekymringsmeldinger fra systemet?

– I forskriftens paragraf seks bokstav g, fremgår det at virksomheten skal ha oversikt over avvik. Det inkluderer uønskede hendelser, evalueringer, klager, brukererfaringer, statistikk, informasjon og annet som sier noe om virksomheten overholder helse- og omsorgslovgivningen, inkludert om tjenestene er faglig forsvarlige og om virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, opplyser juridisk avdeling i Helsedirektoratet i en e-post.

Tips oss!

Har du opplevd liknende kolleger på din arbeidsplass? Send en mail til: kari.anne.dolonen@sykepleien.no

Jobber det falske sykepleiere ute i norsk helsevesen?

Uklart bilde av en gruppe sykepleiere på sykehus.
KORUPSJON: Tre av sykepleierne som de svenske journalistene avslørte hadde norsk autorisasjon. (Illustrasjonsfoto.) Foto: Mostphotos

De har ikke sykepleierutdanning, men har ekte eksamensbevis og norsk autorisasjon. 

I fjor avslørte fire svenske journalister fra SVTs Uppdrag granskning at det jobbet falske sykepleiere fra Romania i svensk helsevesen. Tre av dem hadde i tillegg norsk autorisasjon.

Journalistene Anna Engholm, Jazz Munteanu, Karin Mattisson og Åsa Erlandsson sto bak avsløringen.

Her kan du se se hvordan SVTs avslørte de falske sykepleierne.

Helsemyndighetene ble informert

Sykepleien laget to saker på bakgrunn av de svenske journalistenes avsløringer: «Svenske journalister fant tre falske sykepleiere med norsk autorisasjon » og «Falske sykepleiere: Åpner for språk- og ferdighetstest »

Da Sykepleien skrev om saken i fjor, fikk vi opplyst av Helsedirektoratet at sykepleiere som opererer under falskt flagg, blir fratatt autorisasjon og politianmeldt.

De svenske journalistene hadde informert det svenske Helsedirektoratet om hvilke falske sykepleiere som hadde svensk autorisasjon. På den måten fikk svenske myndighetene også vite hvilke sykepleiere som i tillegg hadde norsk autorisasjon.

På bakgrunn av dette var det derfor naturlig å tenke at de avslørte sykepleierne ville blitt fratatt både sin norske og svenske autorisasjon.

Svindelen

Det som er uvanlig i denne saken, er at eksamenspapirene de falske sykepleierne har fra Romania, er ekte. De svenske journalistene klarte å avsløre jukset fordi sykepleierne som studerte sykepleie på heltid i Romania, samtidig var i jobb i Sverige.

Dette klarte de å finne ut ved å kople skatteopplysninger fra Sverige opp mot tiden sykepleierne angivelig skulle studert i Romania. Som kjent kan man ikke være to steder samtidig.

Les historien om «Alex» lenger nede i saken.

Ifølge SVTs avsløringer har private rumenske sykepleierutdanninger over 40 000 registrerte studenter.

Lovet å rydde opp

I Romania fikk SVTs Uppdrag granskning stor oppmerksomhet. Utdanningsmyndighetene sa de tok saken på alvor og iverksatte en storstilt granskning som skulle undersøke private sykepleierutdanningene i Romania.

Svenske myndigheter lovet også å gå igjennom sakene. Fem falske sykepleiere som hevdet å ha tatt utdanningen i Romania, ble politianmeldt.

Både de svenske gravejournalistene og rumenske medier har i over ett år ventet på resultatet av rumenske myndigheters granskningsrapport.

Hva har skjedd i Sverige?

22. januar kom SVTs oppfølging. Hva hadde skjedd med de falske sykepleierne, og hva hadde rumenske myndigheter funnet ut etter sin granskning av sykepleierutdanningene?

Det korte svaret er: Ingenting.

Det svenske Helsedepartementet anmeldte saken til IVO, som kan sammenliknes med det norske Helsetilsynet. Men siden arbeidsgiverne til sykepleierne mente de falske sykepleiernes ikke hadde truet pasientsikkerheten, ble sakene henlagt. Også politiet henla sakene fordi de var foreldet.

Resultatet av Uppdrag gransknings avsløringer er at av de fem politianmeldte sykepleierne, har fire av de dem fremdeles sin svenske autorisasjon.

Den femte sykepleieren valgte selv å be om at autorisasjonen ble tilbakekalt. Ikke alle jobber i det svenske helsevesenet i dag, men alle kan når som helst søke jobb som sykepleier.

Svenske myndigheter har altså ikke trukket tilbake de falske sykepleiernes autorisasjon og rett til å jobbe i helsevesenet. De har valgt å forholde seg til at eksamenspapirene til fra Romania er ekte.

Granskningen som rumenske utdanningsmyndigheter lovet å gjennomføre, er forkastet. Når SVTs journalister snakker med den nye kunnskapsministeren, forklarer hun at hun ikke kunne gå god for en granskning hun ikke selv har initiert og anser innholdet i rapporten som innholdsløs. Hun lover imidlertid å starte en granskning av mer enn 300 sykepleierutdanninger.

Du kan se SVTs oppfølging ett år etter avsløringene her.

Hva har skjedd i Norge?

Så er spørsmålet hva norske myndigheter har gjort med autorisasjonen til de tre sykepleierne som også har norsk autorisasjon?

Det er Helsetilsynet som tilbakekaller autorisasjoner. Ifølge dem har de ikke tilbakekalt noen autorisasjoner fra sykepleiere som har utdannet seg i Romania de siste tre årene.

Betyr det at de tre falske sykepleierne fremdeles har sin norske autorisasjon?

Helsetilsynet ber Sykepleien om å kontakte Helsedirektoratet, siden det er de som deler ut autorisasjoner.

Anne Farseth er direktør for avdeling autorisasjon. Hun sier til Sykepleien at ettersom de aktuelle sykepleierne har korrekt utdanningsdokumentasjon, har de også sin norske autorisasjon i behold.

Farseth sier til Sykepleien at de tar saken alvorlig.

– Dokumentasjonen er bekreftet både av rumenske myndigheter gjennom systemet Internal Market Information System (IMI) og gjennom den norske ambassaden i Romania. Siden det er i Sverige de jobber, er det også svenske myndigheter som må følge opp mistanken om juks. Svenske utdanningsmyndigheter har ikke konkludert med at utdanningsdokumentasjonen ikke er ekte. Siden den norske autorisasjonen deres er gitt på grunn av den svenske, har ikke Helsedirektoratet noe grunnlag for å tilbakekalle autorisasjonen eller å politianmelde dem i Norge, svarer Farseth i en e-post.

De tre sykepleierne som de svenske journalistene tipset norske myndigheter om, har altså ikke mistet sin autorisasjon og de er heller ikke politianmeldt.

Karin Mattisson og Anna Engholm

SVENSKE GRANSKERE: Karin Mattisson og Anna Engholm er gravejournalister i SVTs Uppdrag granskning. De har avslørt at falske sykepleiere jobber ute i det svenske helsevesenet. (Bildet over foto:SVT/Uppdrag granskning)

Litt om de falske med norsk autorisasjon

Sykepleien har fått oversendt opplysninger fra SVTs journalister om de tre falske sykepleierne som har norsk autorisasjon. Selv om alle per i dag bor og jobber i Sverige, kan de når som helst søke jobb i Norge.

Kvinne 1: Jobbet heltid som sjef for en finansinstitusjon i Romania mens hun sa at hun gikk heltid på sykepleierskolen. Det var en kollega på arbeidsplassen på sykehuset hun jobbet ved, som sjekket om hun virkelig var sykepleier hos det svenske Helsetilsynet. Etter SVTs avsløring ble hun rapportert til Helsetilsynet av kollegaen for å ha gjort flere feil som sykepleier. Lederne forsvarte henne imidlertid, og hun jobber i dag på et stort svensk sykehus.

Mann 2: Sykepleier som for tiden jobber på et sykehus i Stockholm. Han søkte norsk autorisasjon da han ble nektet svensk, på grunn av språkkravet. Etter at han fikk norsk autorisasjon, fikk han automatisk svensk autorisasjon. Sykepleieren var i arbeid da han ifølge sine papirer tok sykepleierutdanning.

Mann 3: Mannen jobbet som bygningsarbeider i Stockholm samtidig som han tok sykepleierutdanning. Han har søkt om svensk autorisasjon, men venter fortsatt på en melding fra Socialstyrelsen. Han har altså norsk autorisasjon, men i skrivende stund er det usikkert om han også får svensk autorisasjon. Mens han tok sykepleierutdanningen i Romania, var han oppført med følgende inntekt:

  • 2014: 302 000 kroner
  • 2015: 357 000 kroner
  • 2016: 313000 kroner

Skolen han gikk på, blir nå undersøkt av påtalemyndigheter i Romania på grunn av Uppdrag gransknings reportasjer.

1. februar 2020 ble avtalen mellom de nordiske landene om gjensidig godkjenning av helsepersonell avviklet. Autorisasjons- og spesialistgodkjenningssøknader fra nordiske søkere vil fra 1. februar behandles etter EØS-regelverket på linje med søkere fra andre land i EU, EØS og Sveits.

Har innført bedre rutiner

I fjor sa Farseth at Helsedirektoratet har gått igjennom alle norske autorisasjoner som er gitt til rumenske sykepleiere de siste årene. De kontrollsjekket at dokumentene var godkjente. I tillegg har de sjekket rumenske sykepleiere, ved å benytte arbeidsgiver-/arbeidstakerregisteret. Det har de gjort for å sikre at ingen med rumensk sykepleierutdanning har jobbet i Norge mens de skulle vært under utdanning i hjemlandet.

– Sjekker dere fremdeles rumenske sykepleiere på denne måten?

– Ja, vi har opprettholdt disse kontrollene, sier Farseth.

– Hvor mange rumenske sykepleiere har fått norsk godkjenning det siste året?

– I 2019 har 27 sykepleiere med utdanning fra Romania fått innvilget autorisasjon, sier Farseth.

 Særskilt kontroll

– Er det andre land dere er ekstra oppmerksomme på når det gjelder juks med vitnemål?

– Søknader fra søkere med utdanning fra EU, verifiseres gjennom IMI, sier Farseth.

Det er Kunnskapsdepartementet som er koordinator for IMI. Dette er et system i EU hvor de enkelte godkjenningsmyndighetene i EU og EØS kan sende spørsmål og svar om yrkesutøvere, for eksempel sykepleiere, til hverandre.

– For søkere fra andre land benyttes ulike kanaler for verifikasjon og kontroll, og Helsedirektoratet er generelt nøye med å kontrollere innsendt dokumentasjon. For enkelte land er det særskilt kontroll, og behovet for det vurderes fortløpende, sier Farseth.

– Hvilke land følges særskilt opp?

– Helsedirektoratet følger særlig opp dokumentasjon fra søkere med utdanning fra en del land hvor vi ikke får en sikker verifisering av dokumenter. Det gjelder for tiden Afghanistan, Den demokratiske republikken Kongo, Irak, Liberia, Sierra Leone og Somalia. Slike vurderinger gjøres fortløpende, slik vi har gjort for Romania, dersom vi får tips eller annen informasjon som tilsier behov for ekstra oppfølging.

– Har du snakket med helseminister Bent Høie om saken?

– Etter at den første dokumentaren rettet søkelys på dette problemet i fjor, har vi tatt opp oppfølgingen av søkere med rumensk utdanningsbakgrunn i vår faglige dialog med Helse og omsorgsdepartementet (HOD), sier hun.

– Hva kom ut av samtalene med HOD?

– Det må du spørre HOD om.

– Har dere fulgt opp saken på andre måter?

– Vi har hatt dialog med autorisasjonsmyndighetene i de andre nordiske landene om utveksling av informasjon og tiltak for å oppdage eventuelt juks, sier Farseth og legger til at dette er en sak som Helsedirektoratet tar på alvor.

Bent Høie er fornøyd

Sykepleien prøver å få Bent Høie til å svare på noen konkrete spørsmål i saken. Det vil han ikke før han selv har snakket med svenske myndigheter om SVTs avsløringer. Han sender likevel et overordnet svar på mail.

I svaret bekrefter han at departementet har blitt informert om direktoratets oppfølging etter fjorårets program på svensk tv om rumenske sykepleiere som har ekte diplomer, men som ikke har gjennomført utdannelsen. 

– For at pasienter skal få god hjelp og ha tillit til helsetjenesten må vi føre nøye kontroll med at helsepersonell har riktig kompetanse. I Norge er dette Helsedirektoratets oppgave. Vi er fornøyd med at direktoratet har sørget for kontroller og grundige vurderinger av helsepersonell med rumensk utdanning. At direktoratet har tatt kontakt med andre nordiske land for å avdekke denne typen juks, er også viktig. Vi vil ta kontakt med svenske myndigheter for å høre deres vurdering av situasjonen og hva de gjør videre for å følge opp disse problemstillingene, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

«Alex» ble avslørt – jobber fremdeles som sykepleier

Uppdrag granskning vant journalistprisen «Guldspaden» for sine avsløringer. Journalistene intervjuet flere av de falske sykepleierne – blant andre «Alex».

Kollegaene til «Alex» hadde i forkant av avsløringene sendt flere bekymringsmeldinger til ledelsen om hans faglige nivå. En av varslerne skriver:

«Vi har lenge mistenkt at han ikke kan være en ekte sykepleier. Da han begynte, visste han ikke hva paracetamol (Alvedon) var, han visste ikke hvordan han skulle ta blodprøver.»

Etter avsløringen ble «Alex» undersøkt av Sahlgrenska sykehus. Sykehuset ringte skolen, som innrømmet at han delvis var fraværende, men hevdet at han hadde tatt opp både undervisning og praksis våren 2012. Da hadde han ifølge Uppdrag granskning flyttet til Sverige og lest svensk for innvandrere ved ABF.

Konklusjonen på Sahlgrenska sin etterforskning var at han kunne fortsette å jobbe. I sommer fikk han i tillegg en ny og mer avansert jobb – på nevrokirurgisk klinikk.

Også her har kolleger reagert. Flere av dem som Uppdrag granskning har snakket med, sier at «Alex» gir et uvitende og uerfarent inntrykk, selv om han nå har jobbet i flere år.

Etter at Uppdrag granskning igjen har intervjuet ledelsen ved Sahlgrenska sykehus, har «Alex» sagt opp jobben og begynt i ny jobb i hjemmesykepleien.

TIPS OSS: Har du opplevd å stusse over kompetansen til en kollega, eller selv sendt inn bekymringsmelding? Send en mail til: kari.anne.dolonen@sykepleien.no

– Uhørt naivt

– Hva tenker dere om Norske myndigheters håndtering av saken?

– Vi mener det uhørt naivt å si at man kan stole på dokumentasjonen ettersom det vi avslørte, var nettopp at det er de ekte dokumentene som er problemet, sier SVTs journalist Anna Engholm til Sykepleien.

– Sykepleierutdanningene er en del av bedrageriet og korrupsjonen. Vi synes det er merkelig at ingen benytter seg av mulighetene til å innføre kunnskapstester. Det ville avslørt falske sykepleiere, sier Engholm.

Hun mener det er svært alvorlig for pasientsikkerheten at disse sykepleierne får fortsette å jobbe i helsevesenet.

Engholm har heller ikke særlig tro på at rumenske myndigheter kommer til å bli ferdig med sin granskningsrapport. Men de svenske journalistene kommer til å fortsette å følge opp saken.

– Vi har fått flere tips fra helsevesenet om helsepersonell som mistenker at enkelte kolleger ikke har gjennomført sin utdanning.