– Norske helsemyndigheter kan ikke frata autorisasjon på bakgrunn av oppslag i mediene

I fjor avslørte fire svenske journalister fra SVTs Uppdrag granskning at det jobbet falske sykepleiere fra Romania i svensk helsevesen. Tre av dem hadde i tillegg norsk autorisasjon.

De svenske journalistene avslørte at sykepleierne hadde kjøpt ekte vitnemål fra rumenske sykepleierutdanninger, uten å ha gjennomført studiet. Journalistene klarte å avsløre jukset fordi personene som etter sigende studerte sykepleie på heltid i Romania, samtidig var i jobb i Sverige ifølge svenske skatteopplysninger. Som kjent kan man ikke være to steder samtidig.

Nå – ett år etter – viser det seg at verken norske eller svenske myndigheter har tilbakekalt autorisasjonen til de falske sykepleierne.

Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Anne Farseth, har tidligere sagt til Sykepleien at siden sykepleierne har korrekt utdanningsdokumentasjon, har de også sin norske autorisasjon i behold.

Dokumentasjonen er ifølge Farseth bekreftet, både av rumenske myndigheter gjennom systemet Internal Market Information System (IMI), og gjennom den norske ambassaden i Romania.

– Siden det er i Sverige de jobber, er det også svenske myndigheter som må følge opp mistanken om juks. Svenske utdanningsmyndigheter har ikke konkludert med at utdanningsdokumentasjonen ikke er ekte. Siden den norske autorisasjonen deres er gitt på grunn av den svenske, har ikke Helsedirektoratet noe grunnlag for å tilbakekalle autorisasjonen eller å politianmelde dem i Norge, sier Farseth.

Har dialog med Sverige

Kan det være at Helsedirektoratet gjør seg skyldig i lovbrudd, såkalt tjenestefeil, ved at de ikke har fratatt de falske sykepleierne norsk autorisasjon?

Anne Farseth i Helsedirektoratet gir følgende svar på spørsmålet:

– De aktuelle sykepleierne har korrekt utdanningsdokumentasjon, bekreftet av rumenske myndigheter. Norge er da forpliktet i henhold til internasjonal avtale (Yrkeskvalifikasjonsdirektivet) til å gi autorisasjon. Norske helsemyndigheter kan ikke frata autorisasjon på bakgrunn av oppslag i mediene, men har dialog med svenske godkjenningsmyndigheter om hvordan saken følges opp i Sverige. Vi vil også sende et brev til Socialstyrelsen å be om en nærmere redegjørelse for status i saken.

– Betyr dette at Helsedirektoratet ikke stoler på de svenske journalistenes avsløringer?

 – Autorisasjonsbestemmelsen er en rettighetsbestemmelse. Det er søker som har bevisbyrden når det gjelder å dokumentere at vilkårene for autorisasjon er oppfylt. Når det gjelder søkere fra EU/EØS, ber vi om bekreftelse fra myndighetene i utdanningslandet på søkerens utdanning og rett til å utøve yrket i utdanningslandet. Når vi fra søkere utdannet i Romania i tillegg mottar utdanningsdokumenter direkte fra utdanningsinstitusjonen som verifiseres av rett myndighet i Romania, har søker rett på autorisasjon etter yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Godkjenningsmyndigheten må ha grunnlagsdokumentasjon som viser at diplomene til søkerne ikke er reelle for å omgjøre en innvilget godkjenning. Slikt grunnlag har foreløpig ikke svenske godkjenningsmyndigheter vurdert at man har, og norske godkjenningsmyndigheter deler denne oppfatningen, svarer Farseth.

Arbeidsgivers ansvar

Norske arbeidsgivere i helseinstitusjoner risikerer å ansette disse sykepleierne. 

– Hvis noe skulle gå galt, hvilke parter ville i så fall være rettslig ansvarlig – Helsedirektoratet, arbeidsgiver eller den falske sykepleieren?

– Det er som kjent arbeidsgiver som har ansvar for å påse at helsepersonellet har nødvendig kompetanse, og at de tjenestene som ytes, er forsvarlige. En forutsetning for å tilby forsvarlige tjenester er at personell som tilsettes for å yte helsehjelp, er egnet ut fra stillingens art og har de kvalifikasjoner og kompetanse som kreves for stillingen, sier Farseth.

Farseth sier Helsedirektoratet har gjort det klart for helsetjenesten at dette er viktig å følge opp på det enkelte arbeidssted og overfor alt personell. Hun viser også til at Helsedirektoratet har gitt ut en egen veileder for gode ansettelser.

– Det er altså arbeidsgiver, og det enkelte helsepersonell, som har ansvar for at helsetjenestene som gis, er forsvarlige, sier hun.

Helsedirektoratet forholder seg til EØS-avtalen

– Er ikke svaret du gir en måte for Helsedirektoratet å fraskrive seg ansvar på?

– Nei, det er det ikke. For å kunne avslå en søknad om autorisasjon eller omgjøre en eventuell autorisasjon som er gitt, trenger vi holdepunkter for at dokumentasjonen vi har fått er uriktig. Når dokumentene sendes fra skolen og bekreftes av myndighetsorganet i utdanningslandet, og søker ikke er registrert som arbeidstaker i Norge for samme periode, hvilket vi i disse sakene kontrollerer særskilt, mangler vi holdepunkter for å avslå eller omgjøre autorisasjonen, sier Farseth.

Hun viser også til Norges forpliktelser i henhold til EØS-avtalen.

– Vi må følge det regelverket som gjelder for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner mellom landene, sier hun.

Farseth viser til direktivet Annex V punkt 5.2.2, som også er vedlegg II til EØS-forskriften som implementerer yrkeskvalifikasjonsdirektivet i norsk rett.

– Når søker fremlegger dokumentasjon som er verifisert av rett myndighet i Romania, har de rett til autorisasjon i andre EU-/EØS-land, forklarer hun.

Det er Helsedirektoratet som deler ut autorisasjoner. Ved ansettelse burde arbeidsgivere kunne stole på at når Helsedirektoratet har gitt noen en autorisasjon, så er det nettopp for at direktoratet går god for at vedkommende har den kompetansen som trengs for å utøve yrket.

– Kan de det?

– Autorisasjonsprosessen er papirbasert ved at godkjenningsmyndighetene verifiserer søkerens innsendte dokumenter. Dette skjer blant annet gjennom det indre markeds informasjonssystem (IMI). De europeiske landene er ansvarlige for å bekrefte hvorvidt dokumentasjon utstedt nasjonalt, er korrekt og gyldig, sier hun.

Farseth gjentar at det er arbeidsgiver som har ansvaret for å sjekke at personell har den faktiske fag- og språkkompetansen som er påkrevd for forsvarlig yrkesutøvelse.

– Dette skjer i forbindelse med tilsettingsprosess og løpende gjennom oppfølging av yrkesutøvelsen, sier hun.

Hva sier jussen?

Så hva mener professor i offentlig rett ved det juridiske fakultet ved UiO, Alf Petter Høgberg?

– Er det ulovlig for disse sykepleierne å kalle seg sykepleiere?

– Det å operere uten lisens er straffbart. Å dele ut lisens til en som ikke skulle hatt det, kan være straffbar tjenestefeil. Det å dele ut villedende vitnemål, kan også være straffbart, sier professor i offentlig rett ved det juridiske fakultet ved UiO, Alf Petter Høgberg.

– Betyr det at de har lov til å kalle seg sykepleiere, eller ikke?

– Jeg kjenner ikke saken godt nok til å kunne avkrefte eller bekrefte dette, sier Høgberg.

Det er helsepersonellovens paragraf 48 som regulerer dette. (se faktaboks)

Helsepersonelloven har ifølge Høgberg en tre måneders strafferamme, mens straffelovens bestemmelse om tjenestefeil, har to års strafferamme.

Kan være tjenestefeil 

De svenske journalistene avslørte svindelen med de falske sykepleierne for ett år siden, likevel har verken norske eller svenske myndigheter tilbakekalt autorisasjonen til de falske sykepleierne.

– Bryter norske helsemyndighetene noen lover når de vet at disse personene ikke har den utdanningen de har fått autorisasjon for å utøve?

– Det er godt mulig at denne saken burde vært fulgt opp. Slik manglende oppfølging kan representere en type tjenestefeil, sier Høgberg.

– Finnes det rettslige skritt norske myndigheter eventuelt kan ta overfor de rumenske skolene som selger ekte vitnemål til falske studenter?

– Norske myndigheter kan ta kontakt med rumenske utdanningsmyndigheter og be dem rydde opp, eventuelt en EU-institusjon med overordnet ansvar for utdanningsfeltet, sier Høgberg.

Helseministeren har snakket med svensk kollega

Bent Høie ønsket ikke å kommentere saken om de falske sykepleierne før han hadde snakket med sin svenske kollega om SVTs avsløringer. Det har han nå gjort. Han ønsker imidlertid ikke å avsløre innholdet i samtalen, men skriver følgende i en e-post til Sykepleien:

«Jeg hadde en god samtale med min svenske kollega. Vi fant sammen ut at det er riktig at Helsedirektoratet nå tar den videre kontakten med Socialstyrelsen i Sverige for å få vite mer i detalj om deres vurdering og oppfølging av påstandene i Uppdrag Granskning. Det er Helsedirektoratet som har ansvar for autorisasjoner og å føre kontroll med at helsepersonell har riktig kompetanse, og derfor naturlig at de følger opp dialogen med svenske myndigheter. Når det er sagt, er jeg trygg på at norske arbeidsgivere som ansetter helsepersonell, er bevisst arbeidsgiveransvaret sitt, og at de vurderer om helsepersonell, uansett nasjonalitet og utdannelsesbakgrunn, kan utføre de oppgavene de oppgavene de er satt til.»

Har du opplevd situasjoner på jobb som har fått deg til å stusse over om kollegaer virkelig har autorisasjon? Tips oss på mail.