Sverige: Leger med utdanning fra utlandet vurderes stadig oftere som uskikket
– Vi ser nøyaktig det samme problemet blant sykepleiere. Noen kan nesten ikke gjøre noe. Ikke engang det grunnleggende, sier Susanne Billum i Den svenske Hälso- og sjukvårdens ansvarsnemnd.
Dette sier Susanne Billum til Läkartidningen, som melder at leger med utdanning fra utlandet stadig oftere dukker opp i svenske tilsynssaker som gjelder faglig skikkethet.
Et eksempel
I artikkelen vises det til følgende eksempel:
En lege med utdanning fra et østeuropeisk land fikk svensk autorisasjon for noen år tilbake. I Sverige har han for det meste jobbet som vikar i såkalte helsesentre, eller det svenskene kaller vårdcentraler. Han har hatt én fast jobb, men etter kort tid fikk han sparken.
Også noen av vikaroppdragene legen påtok seg, ble avsluttet før vikarperioden var over. Flere pleiere sier at de har prøvd å snakke med legen om hans manglende medisinske ferdigheter. Ifølge pleierne har han stilt seg uforstående til kritikken og mener selv han er en god lege.
Siden 2014 har to pasienter sendt inn klage på legen. Det er i tillegg registrert fem anmeldelser på ham i det svenske lex Maria (kan sammenliknes med den norske meldeordningen som nå er avviklet). I tillegg har det svenske Helsetilsynet – Ivo -mottatt tre anonyme bekymringsmeldinger om legen.
Uforsvarlig
Ivo har undersøkt saken og funnet at legen har handlet grovt uforsvarlig i behandlingen av minst 11 pasienter, og uforsvarlig i behandlingen av minst 33 pasienter. Han overså blant annet at en av pasientene hadde akutt tarmbetennelse, og at en annen pasient utviklet symptomrelatert og laboratoriepåvist alvorlig nyresvikt.
Ivo har meldt inn legen til Den svenske Hälso- og sjukvårdens ansvarsnemnd (HSAN). Det er en domstolsliknende myndighet som utfører reaksjoner og tilbakekalling av autorisasjoner i Sverige.
31 svenske leger mistet autorisasjonen
Totalt fikk 31 leger i Sverige tilbakekalt sin autorisasjon i fjor. Det er land i Øst-Europa som er overrepresentert i sakene. I fjor var det leger fra Romania som skilte seg særlig negativt ut i statistikken.
HSANs styreleder, Susanne Billum, sier til Läkartidningen at hun følger nøye med på utviklingen.
– Vi ser nøyaktig det samme problemet blant sykepleiere. Noen kan nesten ikke gjøre noe. Ikke engang det grunnleggende. Det er altfor lett å få autorisasjon i enkelte land. Andre ganger mistenker vi at de ikke har gjennomført noen utdanning, eller i så fall bare deler av den, sier Billum og fortsetter:
– De kommer direkte inn i svensk helsevesen gjennom EU-direktivet. Og det er umulig å gjøre noe med det før Ivo har gjort en større etterforskning, så disse legene og sykepleierne rekker å gjøre mye galt.
Norge har ikke oversikt
Helsetilsynet her i Norge har ikke oversikt om leger og sykepleiere med utenlandsk utdanning er overrepresentert i deres saker.
Årsaken er at hvor helsepersonellet har sin utdanning fra, ikke er tatt med i metadataene. Utdanningssted kan være nevnt i den enkelte tilsynssak, men det er ikke mulig for Helsetilsynet å hente ut statistikk på dette.
Helsetilsynet i Norge har imidlertid statistikk på hvor mange som har mistet sin autorisasjon eller fått en advarsel. I 2019 ga Helsetilsynet 269 reaksjoner til helsepersonell. 112 var rettet mot leger, 74 mot sykepleiere og 43 mot helsefagarbeidere.
40 leger mistet sin autorisasjon, og 52 fikk advarsel. Sju av legene mistet autorisasjonen på grunn av helsefaglig svikt i yrkesutøvelsen. 11 leger mistet autorisasjonen fordi de mistet autorisasjonen i et annet land.
49 sykepleiere og 33 helsefagarbeidere mistet autorisasjonen i fjor.
0 Kommentarer