Svenske journalister fant tre falske sykepleiere med norsk autorisasjon

SVT-programmet «Uppdrag granskning» har totalt avslørt 27 falske sykepleiere som har lurt seg inn i det svenske helsevesenet på ulike måter. Flere av disse er personer som har skaffet seg ekte vitnemål fra læresteder i Romania, uten å ha gjennomført studier. Nå i januar ble det klart at alle de rundt 100 sykepleierutdanningene i Romania skal etterforskes av rumenske myndigheter.

Saken har forgreninger til Norge: 

– Av de falske rumenske sykepleierne vi har avslørt, fant vi at tre av dem hadde norsk autorisasjon, sier «Uppdrag granskning»-journalist Karin Mattisson til Sykepleien.

Fikk avslag i Sverige, men autorisasjon i Norge

Sammen med kollega Anna Engholm og Jazz Munteanu kunne Mattisson i november i fjor avsløre at rumenske sykepleierutdanninger skrev ut ekte eksamensbevis til rumenere som ikke hadde tilbrakt en eneste dag på sykepleierutdanningen (se faktaboks under).

En av disse tre sykepleierne som hadde norsk autorisasjon, hadde søkt om autorisasjon i Sverige og fått avslag.

– I Sverige må søkere fra EU bestå en språktest før de får autorisasjon som sykepleier. Rumeneren strøk på språktesten og fikk ikke autorisasjon. Det han da gjorde, var å søke om norsk autorisasjon. Det fikk han. Med norsk sykepleierautorisasjon fikk han automatisk svensk autorisasjon, forteller Mattisson.

Denne sykepleieren jobber nå i Sverige.

– Men han er under etterforskning av det svenske Helsedirektoratet på grunn av avsløringene. Det er også flere av de andre falske sykepleierne, sier Mattisson.

De to andre falske sykepleierne med norsk autorisasjon, jobber også i Sverige.

– Det er imidlertid ingen grunn til å tro at det ikke finnes falske sykepleiere fra Romania også ute i det norske helsevesenet, sier SVT-journalisten.

Toppen av isfjellet

– Hvordan klarte dere å avsløre jukset?

– I motsetning til i Norge er dokumentene som følger en autorisasjonssøknad, offentlig tilgjengelig. Vi kan se hvilke skoler sykepleiere har gått på, hvilken eksamener de har tatt og hvilke karakterer de har fått. Vi har så sjekket informasjonen opp mot andre svenske offentlige registre, som for eksempel Lånekassen, skatteregister og trygderegistre, sier Mattisson.

Ut fra informasjonen fant journalistene at flere av sykepleierne hadde hatt full jobb i Sverige mens de angivelig skulle studert sykepleie på heltid i Romania. 

– Slik fikk vi bevis og kunne konfrontere de falske sykepleierne, sier hun.

Mattisson tror avsløringene de har gjort, bare er toppen av det berømte isfjellet.

– Rumenske sykepleiere som ikke har jobbet i Sverige, har vi ingen mulighet til å avsløre. Jeg har aldri vært borti et mer raffinert og gjennomført svindelopplegg, sier den erfarne gravejournalisten.

Mattisson har selv vært i Romania og besøkt skoler som de falske sykepleierne har fått vitnemål fra.

– Selv om vi har bevist at de har jobbet i Sverige mens de skulle tatt utdanning, står det i skolens papirer at de har vært til stede i undervisningen, de har tatt eksamener og fått karakterer. Når en svindel er så gjennomført, er det umulig å avsløre, sier hun.

Ifølge Mattisson var det få rumenere de møtte som ble sjokkert over avsløringene.

– Det rumenske systemet er korrupt. Lærerne tjener så dårlig at de ser på dette som en mulighet til å tjene litt mer. Det virker som om alle kjenner til ryktene om at eksamensbevis er til salgs, men at for å få gjort noe med det, trengs bevis. Det har vi gitt dem.

På grunn av de svenske journalistene skal de rumenske myndighetene nå granske de vel 100 sykepleierutdanningene i landet.

– Men når landet er så korrupt, kan vi stole på resultatet av granskningen?

– Jeg har vanskelig å se at det er mulig. Jeg ser rett og slett ikke for meg hvordan granskningen skal skje. Skolenes dokumenter viser jo at alle har deltatt i undervisningen og fått karakterer og eksamensbevis. Så hvordan skal de klare det? undrer Mattisson.

Ferdighetstest

– Burde svenske og norske arbeidsgivere unngå å ansette rumenske sykepleiere?

– Nei. Det er viktig å understreke at dette ikke er et problem som kun forekommer i Romania. Vi ser at det samme skjer både i Polen og Bulgaria.

Dette er grunnen til at Mattisson mener sykepleiere som har tatt utdanning i et annet land, bør gå gjennom en ferdighetstest før de får autorisasjon.

– Sånn er det for sykepleiere med utdanning utenfor EU. Det bør også innføres for land innenfor EU. Dersom du ikke har satt dine ben innenfor sykepleierutdanningen, blir du fort avslørt gjennom en slik test, mener hun.

– Det finnes mange flinke rumenske sykepleiere. Det er synd at slike saker også mistenkeliggjør dem. Jeg tror en ferdighetstest vil komme alle til gode. De som virkelig er sykepleiere, får bevist at de behersker faget, og de råtne eplene blir lettere å luke bort, sier hun.

– Det er ofte kolleger som fatter mistanke. De stusser ved at den rumenske sykepleieren ikke kan utføre helt enkle oppgaver.

Mattisson mener derfor det også er viktig at kolleger melder fra om de har mistanke om at det jobber sykepleiere ute i helsetjenesten som ikke har riktig kompetanse.

Helsedirektoratet ble kontaktet

– Vi visste ingenting om jukset med rumenske vitnemål før vi ble kontaktet av SVT da de jobbet med denne saken i fjor, sier avdelingsdirektør i avdeling for autorisasjon i Helsedirektoratet, Anne Farseth.

Hun sier til Sykepleien at Helsedirektoratet de siste tre årene har gitt rundt 90 rumenske sykepleiere norsk autorisasjon som sykepleiere. Farseth sier at etter at SVT kontaktet direktoratet, har de gått igjennom egne saker.

– Hva tenkte du da du fikk vite om avsløringen?

– Vi har gått igjennom alle norske autorisasjoner som er gitt til rumenske sykepleiere de siste årene og kontrollsjekket om de har godkjente dokumenter. Utdanningsdokumentasjonen i sakene var allerede sjekket med rumenske myndigheter. Det gjør vi rutinemessig ved å bruke en EU-database som heter IMI, sier hun.

– Fant dere noen «falske» rumenske sykepleiere?

– I alle sakene vi har ettergått, har søkerne utdanningsdokumentasjon som er verifisert av rumenske myndigheter, men problemet i disse sakene er at våre undersøkelser ikke avslører dette jukset, fordi dokumentene er ekte.

Som følge av denne saken har direktoratet innført ytterligere kontrollrutiner ved å benytte Arbeidsgiver/arbeidstaker- registeret for å sjekke at ingen med rumensk sykepleierutdanning, har jobbet i Norge mens de skulle vært under utdanning i hjemlandet.

– Problemet i denne saken er at det ikke er snakk om forfalskede dokumenter. Eksamensbevisene er sendt ut fra statlig godkjente sykepleierutdanninger i Romania. Vi har derfor ingen mulighet til å avdekke om de faktisk har tatt sykepleierutdanningen. Vi er nødt til å stole på papirene utdanningene har gitt dem, sier Farseth.

Hun sier til Sykepleien at Helsedirektoratet vet hvem de tre falske sykepleierne med norsk autorisasjon er.

– Når dere avslører falske sykepleiere, hvilken konsekvens får det?

– Autorisasjonen tilbakekalles og den falske sykepleieren vil bli politianmeldt.

Kan ikke utelukke falske sykepleiere

– Betyr det at det kan finnes «falske» rumenske sykepleiere i Norge?

– Vi kan ikke utelukke det, sier hun.

Farseth kan med andre ord ikke være sikker på at falske rumenske sykepleiere også kan ha fått norsk autorisasjon og jobb. Avdelingsdirektøren har heller ingen mulighet til å avsløre dem, siden papirene er ekte.

– Så hvordan kan de avsløres?

– Arbeidsgivere bør være påpasselige med å sjekke at de sykepleierne de ansetter, utfører jobben som forventet av en sykepleier. Jeg håper at dersom en falsk sykepleier blir ansatt, så vil arbeidsgiver eller kolleger avsløre at de ikke kan faget.

En av de tre falske sykepleierne med norsk autorisasjon fikk avslag på sin autorisasjonssøknad fordi han strøk på språktesten som kreves i Sverige. Han søkte da om autorisasjon i Norge – og fikk den. Ettersom norsk autorisasjon automatisk gir svensk autorisasjon, jobber han nå i Sverige.

– Burde Norge innføre språkkrav?

– For søkere fra EU eller EØS har Helsedirektoratet ikke anledning til å stille språkkrav. Det er arbeidsgivers ansvar å sikre at arbeidstakere har nødvendige språkferdigheter, sier Farseth.

– Bør arbeidsgivere som har ansatt rumenske sykepleiere be dem om å gjennomføre en praktisk test?

– Det har jeg ingen kommentar til. Det er fint at dere skriver om dette, slik at arbeidsgivere der ute er oppmerksom på saken, sier hun.

Arbeidsgivere må følge med

Farseth er klar over at en slik sak kan føre til stigmatisering.

– Det er beklagelig om det skjer. Samtidig er det viktig å gjøre arbeidsgivere oppmerksom på saken. Jeg håper likevel ikke at SVTs avsløringer fører til at rumenske sykepleiere blir stigmatisert som gruppe.

Journalist Karin Mattisson sier at en slik form for juks ikke bare foregår i Romania, men også i land som Polen og Bulgaria. Helsedirektoratet har imidlertid ikke vært borti tilsvarende saker fra disse landene.

– Vi er ikke kjent med at slik korrupsjon foregår andre steder, men dette er uansett meget alvorlig, og vi er glade for at saken kommer frem. Det er avgjørende at norske autorisasjons- og godkjenningsmyndigheter kan ha tillit til informasjonsutvekslingen med europeiske myndigheter. Dette viser samtidig viktigheten av at arbeidsgivere er oppmerksomme og følger opp at personellet faktisk har den kompetansen de er legitimert til, sier Farseth.

Kunnskapsdepartementet følger opp

Rundt 100 rumenske sykepleierutdanninger skal nå granskes av de rumenske myndighetene.

– Følger dere med på saken?

– Ja. Det er imidlertid Kunnskapsdepartementet som har koordinatoransvaret for informasjonsutvekslingen (IMI) med europeiske myndigheter og er den instansen som følger opp dette på myndighetsnivå.