Falske sykepleiere: Åpner for språk- og ferdighetstest

Sykepleien skrev nylig om SVT-journalistene som avslørte at det jobber falske rumenske sykepleiere ute i helsevesenet. Papirene de har fra forskjellige rumenske sykepleierutdanninger, er imidlertid ekte. Det er derfor tilnærmet umulig å oppdage autorisasjonsjukset. De svenske journalistene fant også at tre av de falske sykepleierne som de avslørte, hadde norsk autorisasjon.

– Det er imidlertid ingen grunn til å tro at det ikke finnes falske sykepleiere fra Romania også ute i det norske helsevesenet, sa «Uppdrag granskning»-journalist Karin Mattisson i intervjuet med Sykepleien.

LES: Svenske journaliser fant tre falske sykepleiere med norsk autorisasjon

– Det er rett og slett farlig

Leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Geir Jørgen Bekkevold, mener det rett og slett er farlig dersom det finnes falske sykepleiere i norsk helsetjeneste.

– Sykepleiere tar hånd om pasienter med alvorlige sykdommer. Vi er i en svært alvorlig situasjon dersom falske sykepleiere jobber ute i helsevesenet uten å ha tatt utdanningen. Det er rett og slett farlig. I verste fall kan liv gå tapt, sier Bekkevold.

Jukset er, som flere kilder har påpekt, nesten umulig å oppdage.

– Dersom dagens system ikke klarer å avsløre slikt juks, må vi endre systemet, slik at vi klarer å oppdage det i fremtiden, sier han.

Akkurat hvordan det skal gjøres, har ikke Bekkevold et klart svar på. Å innføre språktest og ferdighetstest, mener han kan være en god idé.

Vil ta saken opp med Bent Høie

Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Anne Farseth, sa i et tidligere intervju med Sykepleien at det ikke er mulig for Norge å stille språkkrav til sykepleiere som har tatt utdanningen i EU eller EØS, og at det er arbeidsgivers ansvar å sikre at arbeidstakere har nødvendige språkferdigheter.

– Hvis svenskene kan stille språkkrav, må vi også kunne gjøre det. Det burde også være mulig å stille krav om en ferdighetstest, sier Bekkevold.

– Vil du gå videre med saken?

– Dette er en så alvorlig sak at den hører hjemme på helseministerens bord. Jeg kommer til å be om en prat med Bent Høie om saken.

Skader vårt omdømme

Bekkevold sier til Sykepleien at han håper saken ikke fører til mistenkeliggjøring av sykepleiere som kommer fra Romania.

– Samtidig er det helt essensielt for tilliten til helsevesenet at juksere lukes ut. Pasienter skal være helt trygge på at helsepersonellet som behandler dem, har den kompetansen de skal ha.

– Jeg synes rett og slett det er flaut å lese at Norge har gitt autorisasjon til en falsk sykepleier som nå jobber i Sverige. Det skader vårt omdømme, sier Bekkevold.

Da de svenske journalistene jobbet med saken om falske sykepleiere, avslørte de i tillegg to polske leger som hadde eksamensbevis uten å ha tatt legeutdanning. Begge jobbet som leger i Sverige. Den ene mistet sin autorisasjon, den andre er nylig avslørt som falsk lege.

– Jeg har jo hørt om saker hvor sykepleiere og leger har forfalsket vitnemål. Men jeg har aldri hørt om et så systematisk juks. At personer kan kjøpe seg ekte vitnemål som sykepleiere og leger, er helt uhørt. Dette må stoppes, sier han.

En trussel for pasientsikkerheten

NSFs forbundsleder Eli Gunhild By mener avsløringene er svært alvorlige og sier at dette er nytt for henne.

– Dette er en problemstilling som ikke har nådd oss. Det er en alvorlig trussel for pasientsikkerheten og for tilliten til profesjonen, sier hun.

At autorisasjonsmyndigheten ikke fanger dette opp, betegner forbundslederen som svært alvorlig.

– Nå må autorisasjonsmyndighetene følge opp og iverksette tiltak som tetter dette hullet. Vi vil også bringe denne problemstillingen med oss til European Federation of Nurses Associations (EFN), hvor vi er medlem. Dette er jo et europeisk problem som også må ses i den sammenhengen.

– Dette understreker behovet for en tydelig sykepleiefaglig ledelse i alle deler av helsetjenesten, som eventuelt må følge opp problemstillingen ute i tjenesten nå. Her må våre tillitsvalgte bli tatt med, sier By.

SVTs siste sak om dette:Rumänien granskar över 100 vårdskolor – efter avslöjandet om falska sjuksköterskor

– Uakseptabelt

Sykepleien prøvde å få et intervju med helseminister Bent Høie om SVTs avsløringer. Det lot seg ikke gjøre, men statssekretær i Helsedepartementet, Anne Grethe Erlandsen, har sendt svar på spørsmål via mail.

– Hva tenker du om at sykepleierutdanninger i Romania driver med systematisk juks?

– Korrupsjon og juks er selvfølgelig helt uakseptabelt, skriver Erlandsen

– Problematisk

Potensielt kan det jobbe rumenske sykepleiere ute i den norske helsetjenesten som ikke har tilbrakt en eneste dag på sykepleierutdanning. 

– Systemet og lovverket vi har etablert med krav om autorisasjon for mange helsepersonellgrupper, er nettopp av hensyn til pasientsikkerhet og at folk skal ha tillit til helsetjenestene. Det er problematisk om noen institusjoner eller personer tyr til kriminelle handlinger for å komme rundt kravene, skriver Erlandsen.

De svenske journalistene fant tre falske sykepleiere med norsk autorisasjon. Disse er under etterforskning, men det kan være toppen av isfjellet.

– Hva kan gjøres for å avsløre falske sykepleiere?

– Viktige virkemidler er gode rutiner ved tilsetting av helsepersonell og god oppfølging i arbeidslivet og av tilsynsmyndigheter. Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder i gode tilsettinger av helsepersonell, «Gode rutiner – gode tilsettinger», som kan gi god hjelp. Det å skaffe seg autorisasjon med falske eller uriktige dokumenter, er ulovlig og mulig politisak, skriver hun.

Kan ikke stille språkkrav

– Burde det innføres ferdighetstester?

– Dette er noe vi eventuelt må se på sammen med våre partnere i EU, da dette er knyttet opp til regelverket der, svarer Erlandsen.

– Burde vi innføre språkkrav?

– For øyeblikket er ikke språkkrav noe som vurderes innført for EØS-utdannet helsepersonell. Det vil i seg selv heller ikke være løsningen på problemer som det de har avdekket i Sverige. Det er ikke utelukket at også personer som snakker norsk eller andre skandinaviske språk, kan skaffe seg falsk dokumentasjon på gjennomført utdanning. Samtidig har arbeidsgivere i helse- og omsorgstjenesten et ansvar for at tjenestene som ytes av personellet er forsvarlige, skriver hun. 

Positivt at juks blir avdekket

Erlandsen er klar på at slike saker er alvorlige.

– Denne type avsløringer er svært alvorlig med tanke på pasientsikkerhet og tillit til helsetjenesten. Også helsepersonell kan bli berørt om de opplever usikkerhet i forhold til kolleger. Det er uansett positivt at forholdene blir oppdaget og avdekket.

– Vil du følge opp saken?

– Vi følger med på om det kommer flere opplysninger om sakskomplekset og hvordan de følger opp dette i Sverige.