Juks skader faget

Når en forsker tas for juks, sliter fagfeltet med både sitering og penger i etterkant, viser en amerikansk studie.

Forskere ved National Bureau of Economic Research (NBER) i Boston i USA, laget en studie på følgeeffektene av forskningsjuks.

Forskerne undersøkte totalt 1037 tilbaketrekninger og deres effekt på nesten 2000 relaterte artikler på flere forskjellige fagfelt.


Nedgang i siteringer

Etter en tilbaketrekning på et fagfelt faller siteringer også til nærliggende artikler – om de siterer den tilbaketrukne studien eller ikke – med fem prosents. I tillegg har forskerne funnet ut at det også blir vanskeligere å få penger til forskning innen fagfeltene hvor det er avdekket juks.


Enig

– Ting jeg var med på ble ikke sitert i det hele tatt, og blir fortsatt ikke det, istemmer Magne Bryne, en tidligere kollega av Jon Sudbø, den norske kreftforskeren som ble tatt for juks da det viste seg at han hadde funnet opp 900 pasienthistorier, til forskning.no.


Nyttig å vite

Sykepleien Forskning har en egen side som er viet til nyttestoff. Her kan du finne artikler om metodevalg, hvordan du skal skrive et konferanseabstrakt, hvordan du skal bygge opp en forskningsartikkel, erklæring om interesskonflikter og etikk i forskning for å nevne noe.


Erik Tunstads 10 bud

Biolog, høgskolelektor, forfatter og forskningsjournalist Erik Tunstad har blant annet skrevet boken: Juks: hvordan forskere svindler- og hvorfor det ikke er så farlig.

Han har også laget en liste med 10 bud til kritisk tenkning:

1) Ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis.

2) Hvor ligger bevisbyrden? (Hvis en homoeopat påstår at fortynning in absurdia virkelig endrer vannet og gir helbredelse, så er det vedkommendes ansvar å føre beviset på dette flagrante brudd på Avogadros tall og samtidig bevise at plasebo IKKE har noe med homoeopati å gjøre.)

3) Anekdoter er ikke vitenskap.

4) Forsiktig med argumenter fra “autoriteter”. En professortittel eller doktorgrad eller vitenskapelig pris borger ikke alltid for sunn fornuft. Vær heller skeptisk hvis vedkommende smykker seg med titler.

5) Store ord og fine vendinger gjør ikke vitenskap.

6) Ikke-sammenheng er ikke sammenheng. At to fenomen opptrer sammen, kan være en stokastisk hendelse, ikke bevis på sammenheng. (At Rekdal spiller bedre fotball i rød skjorte, skyldes i beste fall plasebo. Inn her kommer også beretninger om synske og sannsigere. Vi hører oftest om når de får rett, ikke når de tar feil.)

7) Verden er ikke svart-hvitt. Nyanser fins. (Om en kreasjonist eller ID-tilhenger pirker fram en feil eller unøyaktighet i en avhandling om evolusjon, så mener det at de har vunnet! Påstander i pressen om at Darwin tok feil, dreier seg oftest om små nyanser og avvik i eksperimenter og observasjoner om evolusjon. Ikke at evolusjonslæren er feil. Og Darwin tok faktisk feil, f.eks. om genetikk, i synet på kjønn osv.)

8) Påstander som “uløst mysterium” betyr vanligvis at vi er litt fjernere løsningen enn for de vanlige mysteriene.

9) Sjøl forfulgte genier kan ta feil!

10) Hva sier resten av vitenskapen?

Kilde: blogg til biologiforeningen